English please!
|
Informasjonen i dette dokumentet har for lengst gått ut på dato. Ingen av oss jobber pr. dags dato med EDI og vi har dermed ingen oversikt over dagens EDI – status i Norge. Oppgaven har blitt mange år gammel, og etter at vi skrev oppgaven har det skjedd en revolusjonerende teknologisk utvikling (digitalisering) innenfor området. Dessuten har det funnet sted mange omstruktureringer og konsolideringer innenfor dagligvarebransjen. Statusen er nok en helt annen pr. dags dato enn da oppgaven ble skrevet. |
Denne WWW-siden består av følgende deler:
Vi er to hovedfagsstudenter ved Høgskolen i Buskerud som har valgt å ha EDI (Elektronisk Data Utveksling) som tema for vår hovedfagsavhandling. Vår interesse for denne teknologien ble vekket tidlig i våre studier. Vi så at EDI var en teknologi som kunne forenkle utvekslingen av handelsdokumenter betraktelig. Store innsparelser kunne finne sted hvis dokumentutvekslingen ble utført på mer rasjonelle måter.
Da EDI er et veldig omfattende tema, har vi blitt nødt til å foreta enkelte avgrensninger i våre studier. Etter å ha studert tilgjengelig litteratur erfarte vi at det fantes en del teori på følgende områder:
Da det fantes en del litteratur og forskning på de ovennevnte punktene, valgte vi å anlegge en litt annen vinkling. Vi hadde hørt mye fint om EDI-teknologien fra tilgjengelig litteratur, men vi hadde i liten grad fått svar på følgende spørsmål:
Da dette også var en litt for vid problemstilling, fant vi det hensiktsmessig å begrense våre studier til en bestemt bransje. Den bransjen vi valgte å se litt nærmere på ble dagligvarebransjen. Denne bransjen er særdeles interessant pga. de store mengdene med handelsdokumenter som blir utvekslet mellom detaljister, grossister og produsenter. Ifølge forskning vil det bare være lønnsomt å innføre EDI i bedrifter som hyppig utveksler store mengder med standarddokumenter.
Bransjens kompleksitet (stadig nye og tettere samarbeidsformer) gjorde det også interessant å se litt nærmere på denne bransjen. For å muliggjøre det samarbeidet en slik organisering krever kan EDI benyttes som et hjelpemiddel.
Vår endelige problemstilling ble til slutt:
Å jobbe med EDI som tema har vært interessant. Etter å ha lest IT-blader i noen år har vi fått se at EDI absolutt er et dagsaktuelt tema. Flere og flere tar teknologien i bruk, og mange mener at bruk av EDI vil bli en betingelse for å overleve i morgendagens tøffe konkurranse.
Studenter ved HiBu, avdeling Ringerike.
(Høgskolen i Buskerud avd. Ringerike har senere skiftet navn til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) – campus Ringerike.)
Vi vil ta utgangspunkt i følgende definisjon av EDI:
En EDI-melding er ikke det samme som en E-mail. En E-mail er ustrukturert i sin oppbygning, og den må dermed tolkes og behandles av et menneske. En EDI-melding er derimot så strukturert oppbygd at den kan bli behandlet automatisk av en datamaskin.
Teknologien EDI har sitt utspring i transportbransjen. Da bransjen for ca. 30 år siden hadde et overveldende papirarbeid, prøvde man å finne måter å rasjonalisere dette arbeidet på. Løsningen på problemene ble EDI. Etter denne tid har bruken av EDI spredt seg til mange ulike bransjer.
Dette er i samsvar med EDIFACT-standarden utviklet av FN. EDIFACT (Electronic Data Interchange For Administration Commerce and Transport) er en EDI-standard tenkt brukt innenfor administrasjon, handel og transport. Hensikten med å utvikle en slik felles standard er å unngå de problemene man tidligere hadde med inkompatible standarder som førte til store handelshindringer mellom ulike bedrifter, bransjer og land.
Følgende dokumenttyper kan bli utvekslet ved bruk av EDI:
Innenfor varehandel kan EDI-systemet knyttes opp mot butikkdatasystemet. Når kundene kjøper et bestemt produkt, blir dette registrert av skanneren (som leser EAN-koden) i kassaapparatet. Opplysninger om antall solgte enheter av de ulike produktene blir overført til lagersystemet, som automatisk regner ut ny lagerbeholdning. Når lagerbeholdningen kommer under en viss grense, sender EDI-systemet automatisk en bestilling til leverandøren. Den menneskelige faktor må først settes inn når varen skal finnes fram fra lager og pakkes for transport.
På samme måte kan EDI benyttes for å forenkle papirarbeidet i forbindelse med transport og tollbehandling. I stedet for å registrere de samme data flere ganger i ulike systemer, blir data kun registrert en gang og så overført elektronisk over et datanettverk. Elektronisk utveksling har blant annet følgende fordeler:
Bruk av EDI gir blant annet følgende fordeler og ulemper:
Fordeler:
Ulemper:
Tidligere forskning på EDI-området har vist oss følgende:
Utbredelsen av EDI:
Bedriftsstørrelse og bruk av EDI:
Bransje og EDI-bruk:
Konkurransesituasjon og EDI-bruk:
Geografisk bedriftsplassering og EDI-bruk:
Organisatoriske forhold og benyttelse av EDI:
Trender i årene som kommer:
I vår undersøkelse har vi valgt å se på bruken av EDI og på hva som påvirker denne bruken innenfor dagligvarebransjens verdikjede. For å kartlegge dette har vi utarbeidet to spørreskjemaer:
Dagligvarebransjen er en bransje i vekst. Hard konkurranse hersker i bransjen, og i de senere år har store kjeder og innkjøpsgrupper tatt over kontrollen av det meste av markedet.
Spørreskjemaene ble sendt ut til respondentene 6. februar 1996. Da vi mottok alt for få svar etter denne utsendelsen, fant vi det hensiktsmessig å sende ut en påminnelse i slutten av februar. For å øke svarprosenten enda et hakk, foretok vi også en påminnelse pr. telefon i begynnelsen av mars.
Vår undersøkelse har resultert i følgende antall svar:
Spørreskjemaene som vi har fått inn viser at det hersker stor usikkerhet om hva begrepet EDI innebærer. Noen setter likhetstegn mellom EDIFACT og EDI. Andre vet at de har et EDI-system i bruk, men hvilken standard det er basert på har de ingen formeninger om.
Manglende EDI-kunnskaper og kronglete kjedeorganisering har gjort det umulig for enkelte å besvare hele spørreskjemaet. Pga. vårt lille og mangelfulle tallmateriale er våre funn for usikre til at vi uten videre kan generalisere våre resultater til å gjelde hele dagligvarebransjen under ett.
Vi sendte ut spørreskjema til de mest sentrale kjedene innenfor dagligvarehandel. Denne utsendelsen frambrakte følgende svar:
Totalt 19 kjeder av de 30 som har svart bruker EDI.
Demografi:
I små dagligvarebutikker (omsetning under 15 millioner pr. år) er bruken av EDI på ca. 41 %. Innenfor mellomstore og store butikker er bruken på ca. 73 %. Vi ser altså at EDI-bruken er større blant de store og mellomstore enn blant de små butikkene.
Vi fant ingen store geografiske forskjeller i EDI-bruken mellom landets ulike regioner.
Datamodenhet og EDI-teknologiens modenhet:
Kjeder som bruker EDI har gjennomsnittlig en høyere IT-kompetanse enn de som ikke bruker EDI. Det viser seg at kjeder med høy IT-kompetanse oftere har innført EDI enn kjeder som selv oppfatter sin kompetanse på IT-området som lav.
På forhånd hadde vi trodd at de fleste kjeder hadde innført EDI i løpet av de siste fire årene (etter 1992). Det viste seg imidlertid at gjennomsnittlig innføringstidspunkt for EDI hos kjedene var på ca. 1988. Flere kjeder har altså benyttet seg av EDI i en årrekke. Det viser seg også at kjedene er ganske avhengige av sine EDI-systemer i den daglige driften. Hvis EDI-systemene stopper opp, får kjedene fort problemer.
Vi hadde trodd at en hindring for å innføre EDI kunne være mangel på aksepterte standarder. De kjedene som har svart oss, er ikke enige i dette. Mangel på EDI-standarder er ikke noe stort problem!
Følgende meldinger utveksles ofte elektronisk:
De fleste kjeder bruker i dag systemer delvis basert på EDIFACT. Dette vil også være tilfelle i mange år framover. Få kjeder vil i løpet av de nærmeste årene gå over til rene EDIFACT-systemer.
Konkurransesituasjon:
Tallmaterialet på dette punktet er noe mangelfullt. Likevel ser det ut for at de fleste innfører EDI ut fra eget initiativ. Konkurrentene eller andre i bransjen har ingen stor påvirkning på EDI-innføringene.
Forventninger om gevinster og hindringer:
EDI blir ofte innført for å oppnå:
Sentrale hindringer:
Oppnådde gevinster fører til at våre EDI-brukende kjeder planlegger å ta EDI i bruk i enda større grad i framtiden.
Hvor vellykkede tidligere EDI-prosjekter har vært påvirker framtidige EDI-innføringer. Tidligere EDI-systemer som ikke har vært suksessfulle, kan føre til at kjeden vil være forsiktig med å sette i gang nye prosjekter. Hvis tidligere prosjekter i stedet har gitt stor suksess, vil kjeden gjerne velge å starte med nye EDI-prosjekter.
Fra å se på de svarene vi har mottatt fra kjedeleddet, skal vi gå over til å se på de svarene innkjøpsgruppene har gitt oss:
Alle de tre innkjøpsgruppene som har svart oss bruker EDI. Innføringstidspunktene for EDI varierer mellom midten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Systemene er delvis basert på EDIFACT. Alle innkjøpsgrupper planlegger nye EDI-prosjekter i årene som kommer.
Kun få produsenter som er tilknyttet innkjøpsgruppene benytter seg av EDI (under 10 %). Vi spår at bruken av EDI overfor produsentleddet vil øke i årene framover.
Vi har nå kommet til slutten i vår WWW-presentasjon. Ovenfor har vi sett på:
Selv om forventningene til EDI-systemer ofte er litt overdrevne, har vi sett at EDI-innføringer medfører positive gevinster. Oppnådde gevinster blant våre EDI-brukende kjeder har vært så store at kjedene planlegger å igangsette nye EDI-prosjekter i årene som kommer.
På forhånd hadde vi trodd at hindringer slik som juridisk usikkerhet kunne ha ført til at EDI ikke blir innført, men vi har fått se at dette ikke er tilfelle. Mangel på aksepterte standarder er heller ikke et stort problem. Det største problemet er mangel på IT-kompetanse!
Å jobbe med EDI som tema har vært interessant. Nå er vårt ønske at andre må få glede av de arbeider vi har utført!
Linkene som tidligere lå her var ikke lengre aktuelle (virket ikke) og har blitt fjernet.
Hvilke litteraturkilder som har blitt benyttet for å lage framstillingen ovenfor framgår av vår hovedfagsavhandling. Denne avhandlingen kan fra høsten 1996 lånes fra skolebiblioteket på Høgskolen i Buskerud - Ringerike (jf. BibSys). (Oppdatering: Nå via biblioteket til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) – campus Hønefoss (Ringerike) - Informasjon om og utlån av papiroppgaven via USN Oria. Oppgaven foreligger ikke i digitalt / elektronisk format.)
Avhandlingen ble skrevet i forbindelse med hovedfagsstudier, for å oppnå hovedfagsgrad / hovedfagskandidat. Normert studietid for hovedfagsgraden var på 6 år, men graden har nå blitt erstattet av mastergrad / mastergradsstudier som har en normert studietid på 5 år. Se ellers Bjørn Roger sin CV, hjemmeside eller blogg for mer informasjon.