Denne siden er sist oppdatert 27.10.96 av Bjørn Roger Rasmussen.
Diverse "døde" linker fjernet 12. mars 2001. Mars 2024: Oppdatert lenker til skole og hovedfagsoppgave.

English please!

Foreldet informasjon fra 1996.

Informasjonen i dette dokumentet har for lengst gått ut på dato. Ingen av oss jobber pr. dags dato med EDI og vi har dermed ingen oversikt over dagens EDI – status i Norge.

Oppgaven har blitt mange år gammel, og etter at vi skrev oppgaven har det skjedd en revolusjonerende teknologisk utvikling (digitalisering) innenfor området. Dessuten har det funnet sted mange omstruktureringer og konsolideringer innenfor dagligvarebransjen. Statusen er nok en helt annen pr. dags dato enn da oppgaven ble skrevet.

Innhold

Denne WWW-siden består av følgende deler:

Del 1: Innledende del

______________________________________________________________

Forord

Vi er to hovedfagsstudenter ved Høgskolen i Buskerud som har valgt å ha EDI (Elektronisk Data Utveksling) som tema for vår hovedfagsavhandling. Vår interesse for denne teknologien ble vekket tidlig i våre studier. Vi så at EDI var en teknologi som kunne forenkle utvekslingen av handelsdokumenter betraktelig. Store innsparelser kunne finne sted hvis dokumentutvekslingen ble utført på mer rasjonelle måter.

Da EDI er et veldig omfattende tema, har vi blitt nødt til å foreta enkelte avgrensninger i våre studier. Etter å ha studert tilgjengelig litteratur erfarte vi at det fantes en del teori på følgende områder:

Da det fantes en del litteratur og forskning på de ovennevnte punktene, valgte vi å anlegge en litt annen vinkling. Vi hadde hørt mye fint om EDI-teknologien fra tilgjengelig litteratur, men vi hadde i liten grad fått svar på følgende spørsmål:

Da dette også var en litt for vid problemstilling, fant vi det hensiktsmessig å begrense våre studier til en bestemt bransje. Den bransjen vi valgte å se litt nærmere på ble dagligvarebransjen. Denne bransjen er særdeles interessant pga. de store mengdene med handelsdokumenter som blir utvekslet mellom detaljister, grossister og produsenter. Ifølge forskning vil det bare være lønnsomt å innføre EDI i bedrifter som hyppig utveksler store mengder med standarddokumenter.

Bransjens kompleksitet (stadig nye og tettere samarbeidsformer) gjorde det også interessant å se litt nærmere på denne bransjen. For å muliggjøre det samarbeidet en slik organisering krever kan EDI benyttes som et hjelpemiddel.

Vår endelige problemstilling ble til slutt:

Å jobbe med EDI som tema har vært interessant. Etter å ha lest IT-blader i noen år har vi fått se at EDI absolutt er et dagsaktuelt tema. Flere og flere tar teknologien i bruk, og mange mener at bruk av EDI vil bli en betingelse for å overleve i morgendagens tøffe konkurranse.

Hovedfagsstudentene Bjørn Roger Rasmussen og Henrik Risøy

Studenter ved HiBu, avdeling Ringerike.
(Høgskolen i Buskerud avd. Ringerike har senere skiftet navn til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) – campus Ringerike.)

Egersund, våren 1996

Tilbake til begynnelsen.

Del 2: Teori om EDI

______________________________________________________________

Hva er EDI

Vi vil ta utgangspunkt i følgende definisjon av EDI:

Det vi legger i EDI er altså:

EDI innebærer med andre ord en elektronisk utveksling av handelsdokumenter/meldinger mellom ulike handelspartneres datasystemer. Meldingene er strukturert slik at de kan behandles automatisk av den mottakene maskinen med minimal eller ingen menneskelig innsats. For å overføre meldingene benyttes et nettverkssystem av en eller annen type (telenettet, X.400, Internett eller andre typer datanettverk).

En EDI-melding er ikke det samme som en E-mail. En E-mail er ustrukturert i sin oppbygning, og den må dermed tolkes og behandles av et menneske. En EDI-melding er derimot så strukturert oppbygd at den kan bli behandlet automatisk av en datamaskin.

Teknologien EDI har sitt utspring i transportbransjen. Da bransjen for ca. 30 år siden hadde et overveldende papirarbeid, prøvde man å finne måter å rasjonalisere dette arbeidet på. Løsningen på problemene ble EDI. Etter denne tid har bruken av EDI spredt seg til mange ulike bransjer.

______________________________________________________________

Hva kan EDI benyttes til

EDI kan benyttes til å utveksle standard formatterte meldinger innenfor:

Dette er i samsvar med EDIFACT-standarden utviklet av FN. EDIFACT (Electronic Data Interchange For Administration Commerce and Transport) er en EDI-standard tenkt brukt innenfor administrasjon, handel og transport. Hensikten med å utvikle en slik felles standard er å unngå de problemene man tidligere hadde med inkompatible standarder som førte til store handelshindringer mellom ulike bedrifter, bransjer og land.

Følgende dokumenttyper kan bli utvekslet ved bruk av EDI:

Innenfor varehandel kan EDI-systemet knyttes opp mot butikkdatasystemet. Når kundene kjøper et bestemt produkt, blir dette registrert av skanneren (som leser EAN-koden) i kassaapparatet. Opplysninger om antall solgte enheter av de ulike produktene blir overført til lagersystemet, som automatisk regner ut ny lagerbeholdning. Når lagerbeholdningen kommer under en viss grense, sender EDI-systemet automatisk en bestilling til leverandøren. Den menneskelige faktor må først settes inn når varen skal finnes fram fra lager og pakkes for transport.

På samme måte kan EDI benyttes for å forenkle papirarbeidet i forbindelse med transport og tollbehandling. I stedet for å registrere de samme data flere ganger i ulike systemer, blir data kun registrert en gang og så overført elektronisk over et datanettverk. Elektronisk utveksling har blant annet følgende fordeler:

______________________________________________________________

Fordeler og ulemper

Bruk av EDI gir blant annet følgende fordeler og ulemper:

Fordeler:

Ulemper:

______________________________________________________________

Tidligere forskning

Tidligere forskning på EDI-området har vist oss følgende:

Utbredelsen av EDI:

Bedriftsstørrelse og bruk av EDI:

Bransje og EDI-bruk:

Konkurransesituasjon og EDI-bruk:

Geografisk bedriftsplassering og EDI-bruk:

Organisatoriske forhold og benyttelse av EDI:

Trender i årene som kommer:

Tilbake til begynnelsen.

Del 3: Presentasjon av vår undersøkelse

______________________________________________________________

Innledning

I vår undersøkelse har vi valgt å se på bruken av EDI og på hva som påvirker denne bruken innenfor dagligvarebransjens verdikjede. For å kartlegge dette har vi utarbeidet to spørreskjemaer:

Totalt har vi sendt ut 78 spørreskjemaer, og disse ble sendt ut i uke 6. Spørreskjemaene har blitt utarbeidet på bakgrunn av oppstilte hypoteser. Vi har hypoteser som sier at det finnes en sammenheng mellom utnyttelsesgraden av EDI og faktorene nevnt nedenfor:

Dagligvarebransjen er en bransje i vekst. Hard konkurranse hersker i bransjen, og i de senere år har store kjeder og innkjøpsgrupper tatt over kontrollen av det meste av markedet.

Spørreskjemaene ble sendt ut til respondentene 6. februar 1996. Da vi mottok alt for få svar etter denne utsendelsen, fant vi det hensiktsmessig å sende ut en påminnelse i slutten av februar. For å øke svarprosenten enda et hakk, foretok vi også en påminnelse pr. telefon i begynnelsen av mars.

______________________________________________________________

Kommentarer til mottatte svar

Vår undersøkelse har resultert i følgende antall svar:

Spørreskjemaene som vi har fått inn viser at det hersker stor usikkerhet om hva begrepet EDI innebærer. Noen setter likhetstegn mellom EDIFACT og EDI. Andre vet at de har et EDI-system i bruk, men hvilken standard det er basert på har de ingen formeninger om.

Manglende EDI-kunnskaper og kronglete kjedeorganisering har gjort det umulig for enkelte å besvare hele spørreskjemaet. Pga. vårt lille og mangelfulle tallmateriale er våre funn for usikre til at vi uten videre kan generalisere våre resultater til å gjelde hele dagligvarebransjen under ett.

______________________________________________________________

Resultater

Vi sendte ut spørreskjema til de mest sentrale kjedene innenfor dagligvarehandel. Denne utsendelsen frambrakte følgende svar:

Resultater - Kjedeleddet

De kjedene som har svart oss har til sammen 2 490 butikker innenfor dagligvarehandel. Av disse butikkene har 1 366 butikker (ca. 55 %) butikkdatasystemer, mens 1 656 (ca. 67 %) butikker bruker EDI. Det er verdt å merke seg at bruken av EDI er større enn bruken av butikkdatasystemer. Vi har tidligere argumentert for at dette ikke ville være tilfelle.

Totalt 19 kjeder av de 30 som har svart bruker EDI.

Demografi:

I små dagligvarebutikker (omsetning under 15 millioner pr. år) er bruken av EDI på ca. 41 %. Innenfor mellomstore og store butikker er bruken på ca. 73 %. Vi ser altså at EDI-bruken er større blant de store og mellomstore enn blant de små butikkene.

Vi fant ingen store geografiske forskjeller i EDI-bruken mellom landets ulike regioner.

Datamodenhet og EDI-teknologiens modenhet:

Kjeder som bruker EDI har gjennomsnittlig en høyere IT-kompetanse enn de som ikke bruker EDI. Det viser seg at kjeder med høy IT-kompetanse oftere har innført EDI enn kjeder som selv oppfatter sin kompetanse på IT-området som lav.

På forhånd hadde vi trodd at de fleste kjeder hadde innført EDI i løpet av de siste fire årene (etter 1992). Det viste seg imidlertid at gjennomsnittlig innføringstidspunkt for EDI hos kjedene var på ca. 1988. Flere kjeder har altså benyttet seg av EDI i en årrekke. Det viser seg også at kjedene er ganske avhengige av sine EDI-systemer i den daglige driften. Hvis EDI-systemene stopper opp, får kjedene fort problemer.

Vi hadde trodd at en hindring for å innføre EDI kunne være mangel på aksepterte standarder. De kjedene som har svart oss, er ikke enige i dette. Mangel på EDI-standarder er ikke noe stort problem!

Følgende meldinger utveksles ofte elektronisk:

De fleste kjeder bruker i dag systemer delvis basert på EDIFACT. Dette vil også være tilfelle i mange år framover. Få kjeder vil i løpet av de nærmeste årene gå over til rene EDIFACT-systemer.

Konkurransesituasjon:

Tallmaterialet på dette punktet er noe mangelfullt. Likevel ser det ut for at de fleste innfører EDI ut fra eget initiativ. Konkurrentene eller andre i bransjen har ingen stor påvirkning på EDI-innføringene.

Forventninger om gevinster og hindringer:

EDI blir ofte innført for å oppnå:

Forventningene til en EDI-innføring er ofte noe høyere enn de resultater kjeden faktisk klarer å oppnå. De forventninger kjedene har til EDI-systemet blir altså ikke innfridd fullt ut. Forventninger om gevinster kan føre til at EDI blir innført, mens ulike hindringer kan motvirke at EDI blir innført.

Sentrale hindringer:

Oppnådde gevinster fører til at våre EDI-brukende kjeder planlegger å ta EDI i bruk i enda større grad i framtiden.

Hvor vellykkede tidligere EDI-prosjekter har vært påvirker framtidige EDI-innføringer. Tidligere EDI-systemer som ikke har vært suksessfulle, kan føre til at kjeden vil være forsiktig med å sette i gang nye prosjekter. Hvis tidligere prosjekter i stedet har gitt stor suksess, vil kjeden gjerne velge å starte med nye EDI-prosjekter.

Fra å se på de svarene vi har mottatt fra kjedeleddet, skal vi gå over til å se på de svarene innkjøpsgruppene har gitt oss:

Resultater - Innkjøpsgruppene

Av fire utsendte spørreskjema har vi mottatt svar på tre. Dette gir oss en svarprosent på 75 %. Spørreskjemaene fra innkjøpsgruppene frambringer i liten grad ny kunnskap i forhold til de svar kjedene har gitt oss.

Alle de tre innkjøpsgruppene som har svart oss bruker EDI. Innføringstidspunktene for EDI varierer mellom midten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Systemene er delvis basert på EDIFACT. Alle innkjøpsgrupper planlegger nye EDI-prosjekter i årene som kommer.

Kun få produsenter som er tilknyttet innkjøpsgruppene benytter seg av EDI (under 10 %). Vi spår at bruken av EDI overfor produsentleddet vil øke i årene framover.

Tilbake til begynnelsen.

Del 4: Konklusjoner og avsluttende betraktninger

______________________________________________________________

Vi har nå kommet til slutten i vår WWW-presentasjon. Ovenfor har vi sett på:

Vi har sett at EDI er en teknologi som i høyest grad er dagsaktuell. Over 66 % av dagligvarebutikkene i vår undersøkelse har tatt teknologien i bruk, og særlig stor er bruken innenfor store og mellomstore butikker. Vi har også sett at mange bedrifter i stor grad har gjort seg avhengig av EDI-systemet i den daglige driften. Et uventet funn, var dette at bruken av EDI var større enn bruken av butikkdatasystemer.

Selv om forventningene til EDI-systemer ofte er litt overdrevne, har vi sett at EDI-innføringer medfører positive gevinster. Oppnådde gevinster blant våre EDI-brukende kjeder har vært så store at kjedene planlegger å igangsette nye EDI-prosjekter i årene som kommer.

På forhånd hadde vi trodd at hindringer slik som juridisk usikkerhet kunne ha ført til at EDI ikke blir innført, men vi har fått se at dette ikke er tilfelle. Mangel på aksepterte standarder er heller ikke et stort problem. Det største problemet er mangel på IT-kompetanse!

Å jobbe med EDI som tema har vært interessant. Nå er vårt ønske at andre må få glede av de arbeider vi har utført!

Tilbake til begynnelsen.

Linker og referanser

______________________________________________________________

WWW-dokumenter

Linkene som tidligere lå her var ikke lengre aktuelle (virket ikke) og har blitt fjernet.

Litteraturkilder

Hvilke litteraturkilder som har blitt benyttet for å lage framstillingen ovenfor framgår av vår hovedfagsavhandling. Denne avhandlingen kan fra høsten 1996 lånes fra skolebiblioteket på Høgskolen i Buskerud - Ringerike (jf. BibSys). (Oppdatering: Nå via biblioteket til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) – campus Ringerike - Informasjon om og utlån av papiroppgaven via USN Oria. Oppgaven foreligger ikke i digitalt / elektronisk format.)

Tilbake til begynnelsen.