• Velkommen til blogg.brr.no, Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg!

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

    foto.brr.no

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 19.09.2017.


Valg 2017

(Artikkel sist oppdatert: 17.09.2017).

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre «halv-politiske» innlegg i bloggens kategori politikk.

To aktuelle scenarier før valget 11. september 2017, hvor alternativ 1 gikk av med seieren:

Alternativ 1: Huff. Det blir blåmandag etter at valgseieren går til blåblått. Det blir fire nye år (status quo) med Erna & CO, håpløs blå-politikk blir videreført, FrP får fortsette med sin umenneskelige og usosiale politikk, og den generelle samfunnsutviklingen går i feil retning. Det blir et kaldere samfunn, mer motsetninger, mer hat, tøffere arbeidsmarked, økt fremmedfrykt og et tøffere debattklima.

Alternativ 2: Hurra! Det ble rødgrønn seier! Endelig kan vi slippe flere år med den blåblå regjeringen som vanskjøtter vårt land. Et bedre samfunn for folk flest kan bygges, hvor det er like muligheter for alle og ikke bare de rike prioriteres. Et mer inkluderende og varmere Norge kan skapes, og distrikt-Norge kan få blomstre. Privatiseringsiveren og salg av Norge kan bremses ned.

Uansett utfall håper jeg at både Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK) oppnår dårlige resultater.

Oppdatering/resultat etter valget: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Selv er jeg pr. dags dato ikke medlem av noe parti, og jeg har heller ingen planer om å engasjere meg politisk gjennom å stille som folkevalgt. «Partipisken» skremmer meg fra å engasjere meg. Jeg kan ikke 100 % gå god for alle meninger og beslutninger til et bestemt parti. Å stemme mot egen personlig overbevisning hadde jeg neppe klart å leve med.

Når man skal stemme er det en del partier å velge blant. Mellom 20-25 ulike partier stiller lister til Stortingsvalget 2017, men noen av dem stiller riktignok ikke i alle fylker. Jeg vil nå likevel anta at det er tilnærmet bortkastet stemme å velge de minste partiene. De har neppe sjansen til å få noen inn på Stortinget. Minst 15 av partiene vil neppe ha noen sjanse til å få realisert sin politikk i praksis.

Ellers er jeg nok også en for utålmodig sjel til å kunne engasjere meg partipolitisk. Demokrati tar tid. Det er ofte en lang vei å gå (i tid) fra en sak første gang drøftes til vedtaket blir realisert. Dessuten må man kunne akseptere kompromisser og diverse «hestehandler» og ikke minst en del lobbyvirksomhet. Mange interesseorganisasjoner står på sidelinjen og prøver å påvirke politiske vedtak.

Jeg tror TV2 sin partitest gir et tålig greit bilde av mitt grunnleggende politiske ståsted:

Resultat Partitesten på TV2.no

Lenke til testen: Partitesten på TV2.no

Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) er greit nok. Imidlertid kunne jeg ALDRI i praksis ha stemt Sosialistisk Venstreparti (SV). Sistnevnte parti blir litt vel rødt og kommunistisk/sosialistisk for meg.

Tilsvarende resultat fikk jeg hos VGs superenkle valgomat:

Resultat hos VGs superenkle valgomat

Når det gjelder politikk er jeg interessert i saker slik som:

  • Alle i arbeid og trygghet i arbeidslivet. (Mye bruk av midlertidige ansettelser er en uting!)
  • Satsing på skole, utdanning, forskning og barnehage, hovedsakelig i offentlig regi.
  • Satsing på eldreomsorg, hovedsakelig i offentlig regi.
  • God helsetjeneste for alle uavhengig av økonomi, i hovedsak i offentlig regi.
  • Beholde velferdsstaten og velferdsgodene. Like muligheter for alle.
  • Unngå økte forskjeller mellom fattig og rik.
  • Skattekutt mindre viktig for meg.
  • Fornuftig distriktspolitikk, gjøre det levbart for oss som bor ute i distrikts-Norge når det gjelder tilgang på tilbud og tjenester.
  • Innvandringspolitikk som er streng, men rettferdig. De som virkelig trenger opphold bør få det.
  • Fornuftig forvaltning av naturen og miljøvern. (Men noen miljøaktivist er jeg IKKE!)
  • Beholde og verne allemannsretten.
  • Virkelige og viktige saker, ikke tullesaker slik som mange av dem FrP har frontet i inneværende periode.

Jeg er ikke interessert i og har ikke tro på:

  • Frislippet rundt vannscootere, reptiler, lakrispiper og Segway.
  • Egoistisk blåpolitikk.
  • Søndagsåpne butikker.
  • Frislipp rundt salg og servering av alkohol.
  • FrP sin ekstreme satsing på veier.
  • Enda mer innstramming i asylpolitikken, som om den ikke var inhuman nok allerede.
  • Fjerning av avgifter og skattelettelser generelt, og spesielt skattelettelser for de rike.
  • Troen på at privatisering løser alle problemer.
  • Klokketroen på stordriftsfordeler, sammenslåinger og kapitalismens innebygde «gode» egenskaper til å styre alt.
  • Det kan bli for mye satsing på lov og orden (politi og og militæret, grensekontroll). Som pasifist er jeg noe skeptisk mot slike ting, og da spesielt bevæpningen.

Noen kommunist (stor-sosialist) er jeg ikke, men politisk sett heller jeg absolutt over mot rød og grønn side i politikken. Blå og gul politikk har jeg «allergi» imot. I den livssituasjon og status jeg og mine rundt meg er i, er det lite gagn i blå politikk. Vi er mer tjent med rødgrønn politikk enn blå konservativ/borgerlig politikk. Til syvende og sist kan jeg vel kalle meg en sosialdemokrat og tilhenger av sosialdemokratiet.

Dagens regjering (perioden 2013-2017, og sikkert også i fortsettelsen i perioden 2017-2031) er en mindretallsregjering (og koalisjonsregjering, H og FrP), med parlamentarisk støtte fra to partier (KrF og V). Etter Stortingsvalget 2017 vil det eller de partiene med størst støtte i Stortinget (sannsynligvis) danne regjering. Jeg krysset fingrene for en stor rødgrønn blokk (flertall) på Stortinget, men slik ble det ikke. Den nye regjeringen blir blåblå med Erna & Co bak roret.

Enkelte bruker sosialist og sosialisme som skjellsord. Realiteten pr. dags dato er den at neppe noen av dagens toneangivende partier kan beskyldes for å være «ekte» sosialistiske og/eller kommunistiske. Muligens finnes det noen rester av sosialisme og/eller kommunisme hos småpartiene Rødt (R) og Norges Kommunistiske Part (NKP). Arbeiderpartiet, Senterpartiet og til og med Sosialistisk Venstreparti er langt fra skikkelig sosialistiske. Sosialisme og kommunisme i ren form har heller ikke jeg noen tro på.

Det blir neppe en ettpartiregjering etter valget, da ingen partier på egen hånd er så store. Det mest sannsynlige er vel en regjeringsløsning ca. lik dagens, men jeg håpet som sagt på at det skulle gå fra blått (blåblått) til rødgrønt når det gjelder regjering.

Lånt fra Facebook: «Hjertet er på venstresiden, blindtarmen er på høyresiden.»

 

Jeg skrev for en tid tilbake: Nå gjenstår det å se hvordan valgkampen blir. Jeg er ikke interessert i drittkastingen partiene imellom samt fokus på uvesentlige detaljer og fillesaker/symbolsaker. Det sentrale er de store politiske linjene og de sentrale sakene. Jeg håper vi får et litt mer seriøst nivå på valgkampen enn under presidentvalget i USA hvor det bare var personlig drittkasting og ikke politikk. Beklageligvis har resultatet blitt som jeg fryktet: Mange avsporinger, små-skitne triks og uvesentligheter preget valgkampen.

Valg 2017

FrP-politikk av typen billigere alkohol appellerer ikke til meg som velger. Det finnes mye mer sentrale saker enn dette. Med FrP i regjering har det vel heller ikke akkurat blitt så mye av deres løfter rundt avskaffelse av bompenger. FrP er ikke partiet for folk flest! Det passer bedre med «Folk flest MOT FRP» eller «Fremskrittspartiet – En hardere hverdag for folk flest».

FrP ja. Leste et sted noen som kalte deler av FrP sin politikk for en politikk som appellerer til panserhjerter. Det ble da tenkt på den strenge asylpolitikken som blant annet Sylvi Listhaug fronter. Bare innvandrings- og integreringspolitikk blir streng nok vil norske verdier og kristne verdier visstnok overleve. Lenge leve vår egoisme! FrP påstår at de vil ha en streng politikk på asylområdet for å beskytte vår framtid. Samtidig er det lite opptatt av miljøet som også vil ha stor betydning for kommende generasjoner.

Som det stod så treffende i en Aftenposten-kommentar: «Erna Solberg leder en regjering med en privatpraktiserende polariseringsminister.», dvs. Sylvi Listhaug. Regjeringen og Høyre drar rundt med en Frp-nisse på lasset, og Høyre lar henne bare ture på med sin egenrådige partipolitikk. Jeg skulle gjerne ha sett at Listhaug hadde blitt skiftet ut med en noe mer støyfri minister.

Stortingsvalget 2017 kan betegnes som et sentralt verdi- og veivalg. Spesielt bør man se på og vurdere FrP sin rolle i regjeringen. Skal man akseptere et parti som driver med klimafornektelser, skaper splid og sprer rasisme? Ønsker man at et parti med regjeringsmakt skal få drive med mistenkeliggjøring av etniske og religiøse grupper, noe som kan være farlig for Norges framtid?

Norske verdier og kristne verdier har virkelig vært i fokus i starten av valgkampen i forbindelse med valg 2017. Kristne og verdiopptatte velgere skal «fanges» eller «kuppes». Det kappes partiene imellom å være best på bevaring av norske og kristne verdier.

Under valg 2017 har det vært en del fokus på å kapre kristne velgere. Partiene har helst overgått hverandre i å tekkes denne velgergruppa. Det slenges ut på påstander rundt hvor flinke de enkelte partier er til å ha fokus på kristne verdier.

Jan Hanvold er en norsk kjent predikant, mediemisjonær og forretningsmann. Han er grunder og leder av TV Visjon Norge. I forbindelse med valget har han også blitt svært politiske av seg. Han prøver med sine utspill via Facebook og TV å påvirke sine disipler til å stemme gult eller blåblått. Hanvold har visstnok bedt over saken og fått dette i svar fra det høyeste.

Hans klare oppfordring til sine følgere er å stemme KrF, H eller FrP, med mål om fire nye år med Erna Solberg som statsminister og minister-heltinnen Sylvi Listhaug.  Ut ifra sunn fornuft og realisme ser han liten vits i å stemme Partiet De Kristne (PDK), utenom i Hordaland der de har en sjanse til å få en person inn på Stortinget.

I hans verden er det visstnok utenkelig at noen kristne kan stemme rødgrønt. Han har flere ganger rakket ned på Arbeiderpartiet og bruker sosialisme som et skjellsord.

I enkelte kristne miljøer er det visstnok «mer kristelig» å stemme blåblått og gult enn rødgrønt. Slikt tull og vas tar jeg sterkt avstand fra. Kristne er ulike personer og personlighetstyper, og det er naturlig at det finnes kristne innenfor samtlige politiske partier. Jeg bruker på nytt teksten og bildet nedenfor for å få fram hva jeg mener rundt dette:

Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside (nettsiden er nå fjernet fra nettet):

«Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.»

Jeg registrerer at enkelte såkalte kristne påstår at en sosialistisk eller rødgrønn regjering vil bidra til å rive ned våre kristne verdier, angripe familien, motarbeide de kristne skolene, hindre ytringsfriheten, bidra til økt innvandring og islamisering av Norge og ikke minst motarbeide Israel. Ifølge slike personligheter har Norge fram til nå blitt ekstra velsignet for sin støtte til Israel, og Gud har sett i nåde til Norge. Dessuten er selvsagt alle sentrale media venstrevridde. Huff og huff hvis en rødgrønn regjering skulle komme til makta og ødelegge alt (IRONI!).

Jeg har i artikkelen «Konservativ kristendom, nei takk!» skrevet litt om blant annet Oslo Symposium. Det kan virke som om konservative kristne i dette miljøet mener at det er mer «kristelig» å stemme blått/mørkeblått enn f. eks. rødgrønt. Israel er ofte en svært viktig sak for enkelte kristne miljøer, og likeså kampen mot sekularisering og «umoral».

Ellers hadde jeg satt pris på at kvasipartiet «Partiet De Kristne» holdt sine løfter etter Stortingsvalget 2013 og la ned sin virksomhet:

De Kristne – Løftebrudd

Selv er jeg meget skeptisk til alle partier som kaller seg noe med «kristne» eller «kristent» i navnet sitt. Både partiet KrF og Partiet De Kristne står ikke høyt på min liste. La politikk være politikk og la bedehus være bedehus.

Kristne partier, nei takk!

Det var vel nok om kristne verdier og kristne velgere. Nå over til andre tema relatert til valget:

En ting som det snakkes alt for lite om i forbindelse med valget er TISA (Trade in Services Agreement). TISA er som kjent en internasjonal avtale som er på trappene rundt handel med tjenester, hvor blant annet store utenlandske kommersielle aktører vil få svært stor makt og markedstilgang også her i Norge.

Etter valget blir det opp til de folkevalgte å levere det de lovet i sine valgløfter (valgflesk) i forbindelse med valgkampen. Politikk er mye kompromisser og en del hestehandel, så en del løftebrudd blir det nok uansett hvilken side som vinner.

Av og til snakkes det om at enkelte har fått politikerforakt. Slik forakt kan oppstå pga. mye valgflesk, løftebrudd, tåkeprat/uklare svar, lang saksbehandlingstid, lite handling osv. Politikerspråket er en historie for seg selv. I den forbindelse likte jeg denne morsomheten (lenke) om hvordan det hadde blitt hvis vanlige folk snakket som politikere.

Det kan hevdes at min blogg politisk sett er preget av en fordømmende holdning mot blåblå politikk og politiske partier. Dette kan nok i en viss grad stemme. Personlig anser jeg FrP som et uaktuelt og vemmelig populistisk egoist- og opportunist-parti for de rike. Høyre har jeg litt mindre «problemer» med, men også dette partiet tilbyr en politikk utenfor min komfortsone. Og til slutt liker jeg ikke gul politikk pga. uheldig samrøre mellom tro og politikk.

FrP, Nei takk!

Så langt har valgkampen vært som forventet. Det drives med skittkasting partiene imellom, formidling av faktafeil, usannheter presenteres, andre partiers politikk latterliggjøres og det rettes hovedsakelig fokus mot mindre vesentlige saker.

Jeg savner en politikk for slike som meg, en helt standard norsk tilsatt arbeidstaker (for min del offentlig tilsatt). Jeg er ingen grunder, og jeg er heller ingen næringslivstopp eller leder. Det er alt for mye fokus på de rike sine (unødvendige) skatte- og avgiftskutt. Hva med oss vanlige arbeidstakere, uføre og trygdede? Det er mange av oss, og hva med å gi oss litt oppmerksomhet i stedet for å bare smiske for kapitalkreftene og toppene?

Et aldri så lite dilemma med de som velges inn til Stortinget er den høye andelen av politiske broilere. Dette er representanter som har politikk eller interesseorganisasjoner som eneste arbeidslivserfaring. De har liten eller ingen erfaring fra «vanlig» arbeidsliv. Stortinget skal i utgangspunktet representere deg og mer, og da er det uheldig at det er såpass mange representanter som ikke har hatt et «normalt liv» før de havnet på tinget.

Jeg orker ikke å følge med på politiske TV-debatter i forbindelse med valgkampen. Det blir for mye løse valgløfter, drittkasting og avbrytelser av hverandres innlegg. Blir bare irritert, oppgitt og mindre klok av slike sendinger. Det får være bra nok at jeg følger med på nyheter via nettet (det skrevne ord, ikke video). Hva med litt mer fokus på egne politiske saker i stedet for bare å kritisere, lyve og angripe konkurrentene?

Det konstrueres og serveres drittpakker for å ramme andre partier. Ofte er disse drittpakkene basert på gamle halvsannheter som blåses helt ut av proporsjon. Slike halvløgner og framgangsmåter etter idé fra USA står jeg gladelig over. Nei takk til slikt tull!

Et annet begrep som av og til blir brukt er politikk av og for Oslo-eliten. Jeg kan si meg enig i at en stor del av politikken er laget med tanke for storbyen Oslo. Av og til kan vi i distrikts-Norge føle oss noe glemt av politikerne og de politiske beslutningene som tas. Litt vel mye makt og offentlige/statlige arbeidsplasser havner i Oslo, og mange store investeringer gjøres også samme sted. Distrikts-Norge får «smulene».

I valgkamp blir det gjerne alt for mye fokus på uvesentligheter og smådetaljer i stedet for de store linjene. Det skjer også mange avsporinger i form av presentasjon av konspirasjonsteorier, påstander om at media er venstrevridde, Norge er i ferd med å bli islamisert, krisemaksimering osv. Det er gode tider for falske nyheter og ubegrunnede angrep på meningsmotstandere.

Nordmenn er flinke til å klage, syte og sutre over smådetaljer, bagateller og småproblemer. Debattklimaet og frontene har også blitt vesentlig tøffere og steilere i løpet av de siste årene. Personlig er jeg noe småskeptisk til denne utviklingen.

Utenrikspolitikk har ikke vært en viktig valgkampsak i valget 2017, da det enkelt og greit har vært svært lite fokus på slike forhold. Globale utfordringer slik som klimakrisen, mennesker på flukt, terror, krig, truede menneskerettigheter i enkelte land og globalisering har fått lite fokus og plass.

I nyhetene snakkes det om Nord-Korea, IS og krig. Politikerne på sin side har vært mest opptatt av norske forhold og verdier. Enkeltsaker har også medført lite plass for ideologi og ideologiske forskjeller partiene imellom.

Bruk for all del din stemmerett for å være med på å bestemme utviklingen i samfunnet vårt! Demokratiet vårt og ytringsfriheten er det verdt å kjempe for og å sette pris på! Det er bedre å bruke sin stemmerett enn å støtte sofapartiet som ikke klarer å få utrettet noe for landets ve og vel. Det er kjempedumt for vårt land hvis seieren skulle gå til sofapartiet.

Jeg har vel alltid benyttet meg av stemmeretten min. Det eneste unntaket er folkeavstemningen rundt kommunereformen (Selje kommune), der jeg syntes det var alt for lite informasjon tilgjengelig og for lite realistiske alternativer å stemme over.

Angående resultater valg 2017: Når det gjelder valgresultatene under stortingsvalget 2017 gjorde f. eks. Senterpartiet (Sp) et bra valg. Både Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) gikk noe tilbake. Den største skuffelsen for meg var imidlertid Arbeiderpartiet (Ap) sitt dårlige resultat. Alt i alt fikk den rødgrønne siden flest stemmer, men pga. vår valgordning med sperregrenser og utjevningsmandater ble det likevel seier til blå blokk.

Valgkampen til Arbeiderpartiet (Ap) var alt annet enn god. Jeg er ikke særlig imponert over de kommunikasjonsrådgiverne som har kommet opp med gjennomførte valgstrategi. Greit nok at partiet vil øke skattene noe, men når de ikke klarer å få tydelig fram budskapet om hvem skatteøkningene vil ramme og hva pengene skal benyttes til blir det ganske så feil. Partiets kritikk av dagens styring av landet og andre partier førte heller ikke fram, da det bare ble surmaget ubegrunnet klaging med ikke-holdbar argumentasjon. Partiet fikk i liten grad fram hva deres særegne politikk var.

Før valget skrev jeg:

Det er ikke tvil om hva min ønskedrøm er på det politiske området for tiden: Våkne opp til morgennyhetene etter valget hvor hovednyheten lyder: «Rødgrønt flertall sikret i Stortingsvalget 2017, ny rødgrønn regjering vil bli dannet». Selvsagt er jeg innstilt at det likeså godt kan bli blåmandag, hvor nok en ikke-dugende blåblå regjering blir resultatet.

La de beste vinne valget, som jeg oppriktig håper på blir de rødgrønne.

Resultatet ble beklageligvis blåblå seier.

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

En kommentar til Valg 2017

  1. Seir Voem sier:

    Man kan ikke stemme i Norge. Senest i går så jeg Terje Søviknes i avisen, han snakket politikk. Det ser ut som om hele landet har glemt at Terje Søviknes er en dømt pedofil som ble straffet for å ha knullet en ung jente. Han gjorde det i smug mens kona var ute.

    Derfor stemmer man ikke i Norge. Når jeg må velge mellom møkk og pedofil møkk, så gir jeg faan og ser på tv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *