Typisk norsk og norske verdier

(Sist oppdatert 16.03.2024 @ 11:19 av Bjørn Roger Rasmussen.)

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Fedrelandet og Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Aktuelle saker

➡️ Snart påske🐣🥚➡️ Ser vi i starten av 2024 enden eller slutten på alle de hyppige hevingene av styringsrenta (lånerenta)? ➡️Fortsatt: Godt nytt år! Hjertelig velkommen til år 2024! ➡️ Nordlys-sesong! ➡️ Krigen som brøt ut mellom Hamas (palestinerne) 🇵🇸 og Israel (jødene) 🇮🇱 oktober 2023 opptar også oss i Norge. ➡️ Strømpris- og drivstoff-prissjokket: Vi stønner og oier vi oss for tida – med god grunn – over ekstremt høye strømpriser, halvdårlige ordninger for strømstøtte og omleggingen av beregningsmodellen for nettleie. ➡️ Dyrtider: Også prisene på drivstoff (bensin og diesel), bompenger, matvarer / dagligvarer, klær og lånerenta er kraftig stigende (kraftig økende konsumprisindeks – inkludert inflasjon og etter hvert lavkonjunktur (?) – og til tider svak krone). Kjøpekraften har blitt svekket for nordmenn flest, i og med at lønningene ikke holder tritt med utviklingen.

➡️ “Alle” nordmenn har over natta blitt opptatt av krigsfare og beredskap (prepping), jf. neste punkt: ➡️ Sannelig heldige vi nordmenn som bor i fredfylte Norge, når man mot slutten av februar 2022 og videre utover året 2022 og over i år 2023 ser grufulle videoer fra de russiske (🇷🇺) krigshandlingene / krigsforbrytelsene i Ukraina (🇺🇦). En del krigsflyktninger har ankommet og vil ankomme Norge i tiden framover. I Norge er vi relativt trygge og utenfor krigsfare (utenfor dødsfare), men vi vil nok merke “bagateller” slik som økte priser på enkelte varer. ➡️ Krig og fare for krig: Er det tid for dommedag, endetid og verdens undergang? Ny kald krig mellom øst og vest, med økt fare for bruk av atomvåpen?

År 2024 velkommen – og takk til år 2023

Innlegget “Hjertelig velkommen til år 2024!” har blitt publisert desember 2023.

Skuespilleren, musikeren og komikeren Jon Niklas Rønning har oppsummert år 2023 på en bra og humoristisk måte:

År 2023

Den norske skuespilleren, musikeren og komikeren Jon Niklas Rønning kommer her med en liten og grei oppsummering av år 2022, året som for lengst har gått over i historien:


År 2022 var et ganske så “bratt” år, og det må vel være lov til å si at år 2023 ikke ble bedre. Krig, uroligheter og økonomiske utfordringer har preget året.

🇳🇴🇳🇴🇳🇴 17. mai 2023 – Norges grunnlovsdag og nasjonaldag / landets bursdag – har blitt flott feiret:

Toget på Flatraket 17. mai 2023.

 

Tidligere tidsaktuelle saker

Tidligere aktuelle saker: ➡️Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 er over/har blitt gjennomført. ➡️ Ekstremværet “Hans” herjet med deler av Norge august 2023. ➡️ Vi minnes terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 (terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUF (Ap / A) på Utøya). ➡️ 🌈 Juni hvert år er Pride-måneden. 🏳️‍🌈 Ja til kjærligheten uavhengig av legning! (Hat, hets, mobbing og terroraksjoner mot de “skjeve” miljøene er totalt uakseptabelt!) ➡️ Rikingene innenfor havbruk vil nødig bidra til fellesskapet.

PRIDE, LHBTI+ og fargene fra regnbueflagget: Viktigst og størst av alt er kjærligheten!

 

Nå gammelt nytt: ➡️ Fra 1. februar 2022 kl. 23.00: Lettinger i mange av de midlertidige korona-tiltakene. Vi går i retning av “normalen”. Og fra 12. februar oppheving av siste rest av smitteverntiltak. ➡️ Pandemien er langt fra over, men likevel: Gjenåpningen av Norge etter korona-nedstengningen (Covid-19) fant sted lørdag 26. september 2021. Etter 1 ½ år (561 dager) ble det fjerning av de aller fleste smittevernstiltak / restriksjoner. På-an igjen desember 2021.

Personlig liker jeg ikke kongehuset og monarkiet, men kongens uttalelse i 2016 gav ham likevel et stort kryss i boka:

Illustrasjon av kongen tegnet av Frida Marie Grande (@frida.tegner), med det kjente kongesitatet fra 2016: “Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.”

 

Aktuelt 🇳🇴🙂 for tiden i større eller i mindre grad, med henvisning til tidligere innlegg blogget av meg: ➡️ Igjen litt lokalpolitisk opptatt (bygdenivå, Flatraket)➡️ “Alle” utenom meg skal ha elbiler nå “plutselig”. ➡️ Stortingsvalget 2021 har for lengst blitt gjennomført, og etter mitt syn med et bra og ønskelig resultat. ➡️ Miljøvern og klimakamp. ➡️ Klimahysteri anno 2022. ➡️ Mye unødvendig og uakseptabelt hets og hat (nett-troll) innenfor norske nettdebatter. ➡️ Organisasjoner som spiller på og misbruker det norske, f. eks. TV Visjon Norge. ➡️ Mye rart finner sted innenfor såkalte kristne miljøer, som også har en del snåle forkynnere i sitt “mannskap”. ➡️ Nettvett og bekjempelse av digital mobbing – barn og unge. ➡️ Mer om korona-pandemien / krisen i eget avsnitt (“Jubileum” mars 2021: Ett år med stort korona-fokus og positive smittetall i Norge!).

Mange ting blir tatt på kornet i musikkvideoen nedenfor (Covid-19 blues, Jon Niklas Rønning) om tiden vi nå lever i her i Norge (starten av år 2022). Vi er lei av korona, strømprisene er urimelig høye for mange, renta stiger og tullete utsagn fra enkelte kjendiser / influensere framsettes:

 

 

➡️ Flere aktuelle saker (annet): – Et lite oppgjør med Egersund. – Ellers er det masse små-bagateller – uvesentlige i-landsproblemer – man kan irritere seg over, kritikk av den (snart tidligere) blå regjeringen kan framsettes samt man kan irritere seg over dobbeltmoralen i landet vårt. – Globaliseringen, handelsavtaler og EU/EØS kan diskuteres. – Det gode mennesket – finnes det? – Hva kan gjøres for å stoppe hets og hat? – Dyrkingen av konspirasjonsteorier – også i vårt land – er noe skremmende.

Gammelt nytt: STEIKEN ER OVER pr. 20.04.2023, etter at enighet ble oppnådd mellom LO, YS og NHO! Økt / opprettholdt kjøpekraft er sikret for “frontfagene”. Innenfor “min sektor” – dvs. kommunal sektor – kom man til enighet i lønnsoppgjøret 2023 (mellomoppgjøret 2023) uten streik.

Norge april 2023: Streik! Streik! Streik! Den relativt korte streiken medførte blant annet at folk hamstret snacks, brus / mineralvann og øl, noe som dekkes / omtales helt glimrende i denne sangen:


 

Tidligere aktuelle saker: – Vi minnes terrorangrepene 22. juli 2011 (10 år siden!), hvor hets og hat ble til handling i form av to blodige massakrer. – Lokalpolitisk innspill – Flatraket. – Heldigvis bor vi ikke i det dypt splittede kaos-USA (Bananrepublikk)! – Hage er oppskrytt! – og unødvendig! Stadig er det diverse rare og lite gjennomtenkte beslutninger og uttalelser fra regjeringshold (den blå Erna Solberg-regjeringen, som snart er historie). – Miljø- og klimaengasjement er “inn i tiden”, hvor vi skal overgå hverandre i å være mest mulig grønne. – Helsehysteriet og statusjaget.

Pre-forord eller post-ingress

År 2020 var et spesielt, utfordrende, asosialt / usosialt og vanskelig år pga. korona-pandemien. Et år som mange ønsker å fortrenge fra hukommelsen fortest mulig. Imidlertid har også store deler av år 2021 vært et unntaksår (forhåpentligvis ikke den nye normalen). Vaksinasjonen er godt påbegynt, og pr. november 2021 er over 70 % av oss nordmenn ferdig vaksinerte (2 doser). Imidlertid er det ennå et stykke igjen til at vaksinasjonen og andre smittevernstiltak har bidratt til full “utryddelse” av koronaen. Mars 2021 var det ett års “jubileum” for korona og korona-tiltak i Norge.

År 2022 er for lengst over, og nå er det år 2023 som gjelder. Hjertelig velkommen, du nye år. Så spørs det hva resten av år 2023 vil bringe for landet Norge og det norske. Akkurat den fortsatt pågående krigen i Ukraina var vel ikke av det positive, og heller ikke alle ringvirkningene av krigen. Økonomien og de økonomiske utsiktene for oss nordmenn skremmer også noe.

Det som presenteres i dette innlegget er i høyeste grad subjektivt. Alt er basert på mine personlige erfaringer, fortolkninger og opplevelser av og rundt det norske samfunnet.

Forord

Dyrkingen av Norge og det norske blir innimellom litt kvalmende. Det er ikke måte på hvor bra, perfekt og unikt det norske er i enkeltes øyne. Nasjonalismen og patriotismen kan i enkelte tilfeller bli litt ekstrem. Spesielt galt blir det når ting går over i rasisme, diskriminering, egoisme, grådighet og tråkking på andre. Videre kan nasjonalkonservativ tankegang med å sette norske interesser i høysetet eller først til tider gå alt for langt.

Det ideelle Norge eller mine ønskedrømmer for landet vårt: Avgangen til blå-regjeringen (lenge leve rød-grønn rettferdighetspolitikk! Og dette ønsket fikk jeg innfridd etter Stortingsvalget 2021!), et land uten rom for TV Visjon Norge (og liknende), ekstrem-karismatisk kristentro forsvinner for godt, konservativ kristendom (mørkemannskristendom) dør ut, kristenhatet (hatet mellom kristne) fordufter sammen med misforstått Bibeltroskap, dagens nesegrus beundring av USA tar slutt og KrF legges ned. Et litt mer realistisk syn på det norske skader heller ikke.

Til syvende og sist: Det viktigste er vel å gjøre landet vårt til et bedre sted – for oss selv og for kommende generasjoner.

Denne artikkelen om Norge og det norske er bloggens desidert mest besøkte – uten tvil og med god margin! Det er også den artikkelen som har vekket mest negativt engasjement når det gjelder kommentar-innhold. Tydeligvis er det en norsk verdi å være opptatt av nettopp norske verdier og det norske.


🇳🇴 🇳🇴 🇳🇴

Temaet engasjerer på godt og vondt, og er til dels noe polariserende og splittende! Det norske og norske verdier er åpenbart for enkelte hellige verdier som det ikke er “lov” til å reise spørsmål rundt. Ikke “kødd” med det norske og nordmenns nasjonalfølelse! Den usunne nasjonalismen gis fotfeste av enkelte med den største selvfølge.

Som blogger er jeg selvsagt glad for å bo i Norge, da landets utstrakte ytringsfrihet gjør det fullt lovlig at jeg driver på med min kritiske blogg. Jeg ser ikke ned på det norske, og jeg er stolt over å være nordmann. Her på berget har vi det godt! Å være stolt over å være norsk må selvsagt være fullt ut lovlig!

Artikkelen har blitt lang, og stadig foretas det justeringer og tilføyelser. Litt gjentakelser blir det, og ikke alt er like sammenhengende med en rød tråd. Innlegget har blitt justert og redigert over en lang tidsperiode, som kan bidra til en litt “hakkete” framstilling. Temaet er meget interessant sett med mine øyne, og spesielt dette med sunn kontra usunn nasjonalisme / patriotisme.

Popularitet: Denne artikkelen – “Typisk norsk og norske verdier” – er altså pr. dags dato (mars 2022) den mest besøkte / leste innlegget i min blogg (bloggen tilhører Bjørn Roger Rasmussen). Imidlertid kan det tenkes etter hvert at innlegget “Prepping og preppere + beredskap” vil ta ledelsen. Andre populære innlegg er “Kommunikasjonsmodellen” og “Nei til TV Visjon Norge!“. Av sider er “Protest kristendom” mest besøkt.

 

Ordsky, Norge og det norske. Tjeneste benyttet: WordClouds.com.

 

Innledning

Hva er strengt tatt norske verdier (eventuelt nordiske, skandinaviske og/eller felles europeiske verdier)? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur, livsstil og verdier er dynamiske størrelser, og begreper slik som autentisk norsk kultur blir bare tull. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer og impulser utenfra i verdier og verdigrunnlag. Forandring fryder heter det seg! Konservatisme er ikke alltid tingen, og vi kan ikke bare leve på gammel storhet, gamle glansbilder og kulturhistorie.

Jeg hater og forakter på ingen måte Norge og det norske, men jeg vil heller ikke overdrive med overromantisering og dyrking. Selvsagt er jeg fullt klar over at vi har det fantastisk godt som innbyggere av kongeriket Norge. Det er masse positivt med det norske, Norge og å vokse opp i dette landet, men å dyrke det norske nesten som en gud i form av ekstrem nasjonalisme tar jeg sterkt avstand fra. Slik jeg selv ser det er jeg til tross for mine spørsmålsstillinger mer enn lojal nok mot landet Norge. Artikkelen representerer kun et ufarlig lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og det norske.

Fagert er landet vårt:

Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.

 

 

Selv er jeg født og oppvokst i Norge, og jeg har bodd hele mitt liv i landet. Jeg er på alle måter en typisk etnisk norsk, og jeg er en hvit nordmann. Jeg kommer fra Egersund i Sør-Rogaland, under studietiden bodde jeg 5 år i Hønefoss på Østlandet og jeg bor nå i bygda Flatraket (Stad kommune) nord i Vestland fylke.

Til tross for min kritikk: Jeg framstår vel selv alt i alt som noe nasjonalistisk og nasjonalromantisk gjennom mitt utvalg av bilder i denne artikkelen (noen selvfotograferte, andre hentet fra Pixabay).

Norge, mitt Norge! Mitt og vårt lille, stolte og dyrebare fedreland.

 

Norsk flagg i gammeldags ryggsekk. CC-BY-NC-4.0 Fotograf: Berit Roald (NTB scanpix).

 

Hvilke verdier er de riktige og viktige?

Tradisjonelt og klassisk norsk benyttes som plussord. Er alle gode norske tradisjoner og verdier så gode, og er de så unike, suverene og tradisjonelle som vi liker å gi inntrykk av? Mitt klare svar: NEI!

Jeg får helst “fnatt” når rikspolitikere står fram og lirer av sitt budskap om at kristne og/eller norske verdier må vernes eller beskyttes. Ofte har de sin subjektive liste og syn på hva de vil bevare, som slettes ikke nødvendigvis samsvare med mange av oss andres verdilister. Hele argumentasjonen er maktspråk og det spilles på frykten for det ukjente, og alt dette finner sted for å score eller samle noen lettkjøpte politiske poeng. Ofte sauses det sammen til en smørje av kristne og norske verdier, om hverandre, hvor også politikk og religion blandes sterkt inn. Blandingen av religion og politikk i en betasuppe- eller lapskaus-liknende setting fører ingenting bra med seg.

Fra hvilken tidsperiode eller epoke (eventuelt paradigme) ønsker vi bevare og å videreføre verdier fra? Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingetiden, middelalderen før eller etter kristningen av Norge, etter- eller førindustriell tidsalder, mellomkrigstiden, etterkrigstiden, nyere tid, oljealderen, eller?

Landet vårt har opplevd skiftende tider, med både fattigdom og rikdom, vi har gått fra selvberging i form av jordbruk, fiske og fangst til utstrakt handel og tjenesteyting, vi har hatt perioder med mer autoritært styresett til dagens demokratiske system osv. osv. Skal vi velge en sterk eller svak velferdsstat, proteksjonisme eller globalisering, relativt fri kapitalisme eller sterk statlig styring, skal nazismens arv ha en plass i samfunnet, hva med kristenkonservativt tankegods osv. Mange spørsmål kan stilles.

Norge har stadig endret og utviklet seg på mange områder, inkludert på verdiområdet. Enkelte verdier og valg kan man i stor grad enes om tilhører den historiske skraphaugen. Andre verdier kan det være mer uenighet rundt. Verdivalg er alt annet en objektiv vitenskap og omforente beslutninger. Det er mange delvis motstridende verdisett å velge blant, og både motefenomener og personlig ståsted (politisk ståsted og ideologi) kan spille en ganske stor rolle i utvelgelsen av “viktige” verdier.

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords)

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords).

Det norske og dets opprinnelse 🇳🇴

Look to Norway! Det er typisk norsk å være god!

En viktig poengtering før kritikken begynner for fullt fra dere som leser dette innlegget: Norge er et kjempebra land å vokse opp i og å leve og å bo i. Landet har mange gode kvaliteter, og jeg har for min del ingen ønsker om å bo et annet sted enn i Norge. I forhold til mange andre land er Norge i de senere tider en svært fredelig plett uten krig, stabile styringsforhold, lite fattigdom, høy velferd, stor frihet, lav kriminalitet, lite korrupsjon, lite terror eller andre alvorlige negative hendelser i det daglige. Til tross for de spørsmål jeg stiller i denne artikkelen er jeg stolt over landet vårt, og Norge er og forblir hjemlandet mitt.

Til tross for mine kritiske kommentarer er jeg i all hovedsak enig med slik Norge og det norske presenteres i NRK TV-serien “Sånn er Norge” ved Harald Eia. Så langt tilgjengelig i to sesonger, hvor spesielt episode 1 i sesong 2 med tittelen “Ulikhet” fikk meg til å tenke litt. Økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge er et tankekors, og kan på sikt gi vårt land alvorlige problemer. Alt i alt får man gjennom denne seriene inntrykk av at Norge – tross alt – er et godt land å bo i (vi ligger bra an i en del statistikker og kåringer).

Slutten av episode 7 – sesong 2 – i serien “Sånn er Norge” med tittelen “Trusler” kan også nevnes. Blant annet inneholder programmet en hyllest til velferdsstaten og fagforeningene. Vårt samfunnssystem – velferdsstaten – i Norge har tålt flere kriser ganske bra. Modellen eller det norske samfunnet er laget for “ruskevær”, og vil derfor tåle en ny runde med “ruskevær” (eldrebølgen og relativt mange på trygd, oljesektorens betydning reduseres).

For å “styrke skuta” vi seiler i – Norge – kommer imidlertid programlederen med en oppfordring og anbefaling om at alle bør melde seg inn i en fagforening, Fagorganiseringen og antallet medlemmer i fagforeninger svekkes i Norge, og dermed holder enkelte jobber på å bli veldig dårlig betalt. Til slutt sier programlederen at han har svært mye å takke det norske samfunnet for, relatert til selvopplevde velferdsgoder. Han framsetter tilnærmet en lovprisning av Norge, hvor han helst blir litt smårørt selv.

Noen klager og syter over alt byråkratiet og regelverket vi har i vårt land, og enkelte liker heller ikke at vi har en stor og sterk offentlig sektor. Selv ser jeg behovet for og gevinstene med å ha det slikt. Jeg tror en del offentlige reguleringer og styring bidrar til at Norge er et så godt land å bo i. Rett og slett er alle de offentlige tiltakene en del av suksessfaktoren til nasjonen Norge.

Norske verdier og kultur har en viss sammenheng. Kultur kan f. eks. defineres som ideer, verdier og normer overført fra en generasjon til neste, gjerne i en noe forandret form. Verdier kan inngå som en del av kulturbegrepet. Den norske folkesjel eller den norske folkeånd kan også nevnes. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, dvs. nok en gang i krysningsfeltet med norske verdier.

Elgskilt, fareskilt

Elgskilt, fareskilt

 

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier (litt stopp i dette i forbindelse med korona). Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag.

Oppigjennom historien har absolutt nordmenn latt seg påvirke av andre kulturer og land. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk. Blant annet ser vi tydelig innenfor arkitekturen og de kulturelle uttrykkene at mye inspirasjon har blitt hentet fra den store verden.

Avsporing: Mye kjedelig, lite kreativ, upassende og upersonlig arkitektur har blitt presentert i Norge i de senere år. Dette innebærer også kjedelige fargevalg, f. eks. betonggrått, hvitt, svart og brunt (jordfarger). Ikke akkurat de mest kreative en del av landets arkitekter (men hederlige unntak finnes!).

Enkelte verdier som vi liker å tro er norske kan likevel være universelle eller globale verdier. Eksempler på dette er ønsket om å verne om menneskerettigheter, som settes høyt av mange nordmenn. Andre verdier deler vi med tilnærmet alle “vestlige” land, mens det også kan hevdes å finnes enkelte verdier som er nordiske.

“Det er typisk norsk å være god” (Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister for Arbeiderpartiet, sitat fra nyttårstale 1. januar 1992.)

 

Et sitat til fra landsmoderen Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet):

“– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no)

 

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

  • Demokrati
  • Rettssikkerhet
  • Menneskerettigheter
  • Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene) + feminisme (inkludert “rødstrømper”)
  • Likeverd og lav grad av diskriminering (?)
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet/trosfrihet
  • Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken
  • Toleranse
  • Gjensidighet og respekt
  • Like muligheter og rettferdighet for alle
  • Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet
  • Plass til alle i samfunnet
  • Solidaritet
  • Snillhet
  • Ærlighet
  • Kjærlighet, håp og fellesskap
  • Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
  • Uavhengighet (inkludert relativt stor frihet og uavhengighet fra foreldre, sjefen, familien og partneren – individualisme)
  • Stor frihet
  • Fred og fredsnasjonen Norge
  • Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet
  • Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk
  • Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front
  • Sosialdemokratisk folkesjel
  • Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.
  • Naturopplevelser, natur og friluftsliv står sentralt for mange (fjellturer, gå tur, ski osv.), inkludert den norske villmarka. Friluftsorganisasjonen Den Norske Turistforening (DNT) står sterkt i Norge, med sine lokale turlag, merkede stier og turisthytter.
  • Livet på bygda (levende bygder), fin og vill natur med fjorder og fjell (fjellheimen), havet, snø og uberørt natur.
  • Diverse spektakulære nasjonale turistveier (fjelloverganger osv.).
  • Nordlys og midnattssol (nord for “moralsirkelen”, eller polarsirkelen).
  • Jæren: Det ganske flate landskapet fra hav til hei på Jæren, som har blitt dyrket opp til landbruksformål (kulturlandskap) til tross for masse stein. Grønnsaker og korn m. m. dyrkes på Jæren. En god del av steinen har blitt brukt til å bygge steingjerder. Lange sandstrender, store landbruksarealer, himmel, hav og til tider forblåst.
  • Fin natur gir også mange flotte fotomotiver og natur til nytelse.
  • Hytteliv med hyttekos på fjellet eller ved havet, båt- og sjøliv, på tur med og/eller overnatting/ferie i campingvogn/bobil
  • Enkelte nordmenn simpelthen elsker campinglivet i sine campingvogner og bobiler, som mer eller mindre er “kamuflerte” hytter
  • Muligens er det (nesten) typisk norsk å eie bobil, hytte og/eller båt, i hvert fall nå etter korona
  • Bruken av “hjemmekontor” og videomøter – den hybride arbeidsdagen – har nok kommet for å bli (etter korona)
  • Norge er et dyrt ferieland, hvor prisnivå, standard, service og kvalitet til en del norske hoteller også er så som så
  • Allemannsretten (fri ferdsel og bruk av naturen rundt oss) har stått sterkt, men er i ferd med å bli noe uthult spesielt i enkelte strandsoner
  • Værsyke og klager på været, samt snakker om og er opptatt av været. Stikker av til Syden for å få sol, varme og fint vær.
  • Barskt og røft klima/værforhold (mye vær!) i deler av landet vårt.
  • Det norske språket (både bokmål, nynorsk, dialekt og samisk)
  • Særnorske matretter (fårikål, pinnekjøtt og/eller ribbe med sprø svor til jul, kjøttkaker i brun saus, mye fiskemat osv.)
  • Fellesskolen/enhetsskolen
  • Dusjing etter gym i fellesdusjer, fellesundervisning kroppsøving og svømming for gutter og jenter (ikke kjønnsdelt)
  • Felles gutte- og jenteklasser på skolene
  • Sterk offentlig sektor og en godt fungerende velferdsstat
  • Bra skole- og helsetilbud til alle, uavhengig av økonomi
  • Liten / lav korrupsjon og bruk av bestikkelser
  • Sterk fagbevegelse (fagforeninger og fagforbund med høy oppslutning, f. eks. hovedsammenslutning av arbeidstakere, Landsorganisasjonen i Norge – LO – med venner)
  • Gjennomregulert arbeidsliv og gode arbeidsrettigheter
  • Forholdsvis lav kriminalitet
  • Personlig uavhengighet
  • Dypt ønske om selvråderett og motstand mot overstyring (overnasjonal) fra utlandet
  • Nordmenn flest vil påstå at de er opptatt av miljøvern og kildesortering, selv om engasjementet ikke stikker så veldig dypt.
  • Mye av kraftproduksjonen til Norge er miljøvennlig vannkraft.
  • I mange år var landbruk og fiske (primærnæringer) viktige næringer for landet, hvor faktisk fiskeindustrien inkludert oppdrettsnæringen fortsatt er en stor næring.
  • Tidligere og til dels ennå sjøfartsnasjonen Norge, nå vel så mye en forurensende, dobbeltmoralsk og pengegrisk oljenasjon.
  • Hvalfangst og pelsdyrnæringen har vært utbredt i Norge, hvor i hvert fall sistnevnte beklageligvis har en dyster framtid (blir forbudt/nedlagt).
  • Søndag som annerledesdag. Fridag for de fleste, i hovedsak stengte butikker.
  • “Sykt” opptatt av salg, gode tilbud og lavpris, spesielt innenfor dagligvare.
  • Fredfylt folkeslag i de senere år, muligens vi raste fra oss i vikingtiden?
  • Beskytte etniske og religiøse minoriteter mot hat, hets og vold.
  • I tidligere tider: Nøkternhet og nøysomhet.
  • Ta vare på verneverdige/bevaringsverdige historiske bygninger og kulturminner.
  • Å beskytte kulturminner kan være av lokal, nasjonal eller internasjonal interesse. Kulturminner kan enten være materielle (bygninger, steingjerder, gravhauger, kulturlandskap, gjenstander osv.) eller immaterielle (tradisjoner, dialekter, stedsnavn, foreningsliv osv.).
  • Vi harselerer litt med svenskene (og danskene) gjennom blant annet svenskevitser. Nordmennene er selvsagt mye smartere enn svenskene!
  • Og så klart: Det ekte og virkelige Norge befinner seg (KUN!) på Vestlandet! (Oslo og Østlandet forøvrig er det ingen grunn til å rope hurra for!)

Og lista fortsetter:

  • Norsk (særnorsk) sang og musikk, norske folketoner/folkemusikk, hardingfele, folkeviser, folkeeventyr, litteratur, filmer, norskproduserte TV-serier og norsk folkedans. Sangskatten og de andre nevnte uttrykksformene kan fungere som nasjonens felleseie.
  • Norsk humor, hvor i hvert fall jeg mener at noe av den norske humoren er relativt dårlig.
  • Nordmenn liker svenskevitser (Söta bror får til tider gjennomgå!)
  • Meningsløse barnesanger (se eventuelt egen artikkel)
  • Norske kunstnere og norsk kunst har muligens en særpreget stil?
  • Noen vil si at Norge fram til nå har vært et “kristent land” (kristen nasjon) og har en kristenarv å ta vare på.
  • Humanisme og humanistiske verdier har også sin plass.
  • Gode oppvekstvilkår for barn og unge, og et barnevern som fungerer bra. Stort sett er jeg oppriktig stolt av den jobben som norsk barnevern gjør.
  • Mange er opptatt av dyrevern.
  • Vår egen valuta, betalingsmiddelet norske kroner (NOK). Norges Bank som vår egen sentralbank. I tillegg et rikholdig utvalg med “vanlige” banker og finansinstitusjoner, for ikke å glemme Oslo Børs (markedsplass for aksjer m. m.).
  • Bokstavene ÆØÅ og æøå, særnorske tegn – eller i hvert fall særnordiske tegn – som fortsatt skaper IKT-trøbbel.
  • Nordmenn er glad i tradisjoner og høytid.
  • Norsk livssynskultur og kristne verdier.
  • Enkelte kristne setter nok “Jesus som Herre” / “Jesus er Herre” på toppen av verdihierarkiet sitt.
  • Norsk flora (plantelivet) og fauna (dyrelivet), og spesielt sammensetningen og kombinasjonen som er tålig særnorsk.
  • Norsk dyr: Typisk kan dyr slik som elg, bjørn, reinsdyr, moskus, norske hesteraser slik som fjording, norske kuraser, norske saueraser osv. nevnes. Fossekallen regnes som Norges nasjonalfugl, selv om den også har sin utbredelse langt utenfor landets grenser.
  • Norsk arkitektur, om enn i stor grad sterkt inspirert av utenlandske impulser. Spesielt har vi mange spennende kirkebygg av eldre opprinnelse, inkludert stavkirkene.
  • Grunnloven, Eidsvoll, det norske flagget, den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”, kongehuset, parlamentarismen og Stortinget/ Løvebakken.
  • Vi har forholdsvis mange politiske partier i vårt politiske system, hvorav en del småpartier med liten eller ingen innflytelse. Vi har pr. nå to politiske (hoved)blokker, hvor partiene enten tilhører rød side (venstresiden, “sosialistisk”, sosialdemokratiet) eller blå side (høyresiden, borgerlig, konservativ side, ikke-sosialistisk). Sentrumsalternativet er tilnærmet dødt og historisk.
  • Maktfordelingsprinsippet etterleves og fungerer i form av skille mellom lovgivende myndighet (Stortinget), utøvende myndighet (Regjeringen) og dømmende myndighet (domstoler).
  • Vi kjemper mot fundamentalisme og ekstremisme, uten å inngå kompromisser.
  • NRK, Norsk rikskringkasting AS: Norsk statseid og lisensfinansiert allmennkringkaster / kringkastingsselskap (radio, fjernsyn og nye medier).
  • Norske (etablerte) medier er tross alt relativt seriøse – i den store globale sammenheng.
  • Enkelte påstår at det norskeste av det norske er Peer Gynt (dikt/skuespill) skrevet av Henrik Ibsen. Litt rart hvis dette er tilfelle, da stykket tross alt mer eller mindre er satire over det å “være seg selv nok”.
  • I Norge håndhilser man på hverandre uavhengig av kjønn (?), og man følger vanlig folkeskikk/kutyme (uskrevne regler) og utviser sunt bondevett.
  • Det har blitt tilnærmet en norsk verdi å leve over evne, jf. stor kredittkortgjeld og dyre forbrukslån helt ute av kontroll blant enkelte. Luksusfellen neste.
  • Fordom, myte eller sannhet? Norge er et land som flommer over av melk, honning, penger og velferd.
  • Nordmenn – i annerledeslandet Norge – er ifølge enkelte utlendinger selvopptatte, selvgode moralister, bortskjemte og enkelte har lav arbeidsmoral.
  • Med vår navlebeskuende selvopptatthet er vi rett og slett oss selv nok, vil enkelte hevde.
  • Landet vårt har i den store sammenheng små byer og små forhold, med lavt innbyggertall i forhold til mange andre land.
  • Dyrking av USA og det amerikanske: Enkelte nordmenn er USA-fanatikere, og de mer eller mindre dyrker en rar USA-fanatisme og har USA som forbilde. (Typisk norsk å digge USA?)
  • På godt og vondt: Vestlig kultur og vestlige verdier (vestlig tankesett / tankegods) forfektes av nordmenn – hvor mye har sitt opphav i USA – er slettes ikke alltid bare av det gode. Å påtvinge andre dette kan fort bære galt av sted, og det vestlige har også sine svakheter og feil.
  • Per Fugelli (døde 13. september 2017) nevnte blant annet følgende verdier: Rettferdighet, tillit og frihet. Videre var han opptatt av at vi har et fredelig og rettferdig samfunn og Velferdsstaten Norge. Norge er ifølge ham verdens beste land å leve i og å dø i. Å bli født i Norge er det samme som å vinne i historiens og geografiens lotteri.
  • Norge er et rikt og velstående land.
  • Isbjørn i gatene. (Selvsagt ikke sant for fastlands-Norge, da! Svalbard derimot..). Bjørn og elg derimot er vel typisk norske dyr.
  • Vel mye hverdagsrasisme i landet vårt. Litt fremmedfrykt – inkludert rasisme – og redsel for det ukjente bor blant oss.
  • Vi nordmenn i Norge legger vår ære og prestisje i å ha en av Europas strengeste asyl- og flyktningpolitikk (innvandringspolitikk).
  • Ikke-eksisterende distriktspolitikk.
  • I enkelte sammenhenger er nordmenn en tanke lettlurte, naive, blåøyde, godtroende og rike, noe som medfører fare for å bli svindlet m. m.
  • Køkulturen, eller mangelen på den.
  • Smaken av Norge: Pizza Grandiosa.
  • Bekledning og klær: Mange nordmenn går i det daglige hverdagslivet ganske uformelt antrukket. Imidlertid kan vi – når det kreves – kle oss opp til fest med ballkjoler, bunader (tradisjon av nyere dato) eller dresser.
  • Utskjemte pappagutter fra Bærum (Blærum), Asker og fiffen på den beste vestkant i Oslo. (Også en del fiffe-tendenser / overklasse i andre byer i Norge, f. eks. i Stavanger og i Bergen.) Egentlig: Den typiske nordmann er vel noe utskjemt.
  • Enkelte opplever Norge som et moraliserende og “trangt” land (trange rammer).
  • Nasjonen Norge som fredsmeglere og fredsforhandlere i diverse internasjonale konflikter (kriger / borgerkriger), med heller labre langsiktige resultater.
  • Vi elsker klær av ull (ull fra sau), og vi liker å spise lammekjøtt (eventuelt sauekjøtt).

På tide med et lite avbrekk, før lista igjen fortsetter:

  • Lykkelandet Norge, som vasser i penger og har høy velstand – ikke minst takket være oljen og oljesektoren?
  • Tradisjonell 17. mai-feiring (Norges grunnlovsdag / nasjonaldag) med korpsmusikk, folketog, taler, leker, mat og bunader.
  • Det norske oljeeventyret og oljerikdommen har vel både vært til velsignelse og forbannelse for landet vårt. Vi har også i en noe for stor grad gjort oss avhengig av oljebransjen / oljeindustrien.
  • Nordmenn går i fredelige demonstrasjonstog for ulike protest-/demonstrasjons- og sympatisaker, hvor togene kan ha form som rosetog og/eller fakkeltog. Ellers tennes det lys og legges ned blomster på steder hvor ulykker har funnet sted.
  • Ja til ulv og pelsoppdrett: Ulv eller ikke ulv i norsk natur skaper masse debatt. Pelsoppdrett har også skapt en del diskusjon.
  • Vi liker å tøye reglene, f. eks. innenfor svart arbeid, boplikt, byggetillatelser, sjøboder som hytter, campingvogner som hytter, kjøp av piratprodukter (inkludert medisin) fra utlandet osv.
  • Enkelte holder skjult og lurer unna formue, investeringer, penger og eiendommer i utlandet (skatteparadiser) for norske skattemyndigheter. Moralen er ikke så høy blant enkelte på slike områder.
  • Nordmenn – et ærlig folkeslag tross alt?
  • Norge har sin andel av bedrevitere (“Besserwisser”), inkludert politikere som i egne øyne har bedre peiling i mange saker enn det eksperter og spesialister har.
  • Jakten på det gode liv står sterkt blant enkelte nordmenn.
  • I hovedsak en tolerant og inkluderende befolkning.
  • Vi ser på oss selv som et opplyst og kunnskapsrikt folk, men likevel har vi troa på feilaktige “kjerringråd”, myter og overtro.
  • Alternativt: All slags alternativ behandling, helse, teknikker, kurs og medisin som sniker seg inn i samfunnet er jeg dypt skeptisk til.
  • Alskens støttegrupper (protestgrupper) vokser opp som viltvoksende ugress, hvor argumentasjonen for saken er ensidig og syltynn.
  • Vi har kommet et stykke på vei i Norge med å godta og anerkjenne likekjønnet kjærlighet.
  • Heldigvis er det fullt lovlig å ha sine sterke meninger / ytringer om makter og myndigheter uten å bli kneblet, sensurert eller forfulgt for sine ytringer.
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil? Er “normalitet” og relativt streng konformitet det eneste godkjente?
  • For å nesten slå i hel forrige punkt: I tidligere tider var Norge i høy grad preget av konformitet og kollektiv tenkning, men nå i nyere tid har vi nok blitt et ganske så individualistisk samfunn.
  • Å holde på den “perfekte” ytre fasaden er viktig for en god del nordmenn + leve et “perfekt” A4-liv.
  • Kirkeasylordningen.
  • NAV-systemet og NAVere.
  • Nei, alle i Norge lever ikke på sosialhjelp eller andre trygdestønader. Vi er ikke alle NAVere.
  • Bra fungerende og effektive redningstjenester, når uhellene først er ute. Også ved behov (f. eks. større skader / uhell under fjellturer) gratis å få redningshjelp.
  • Relativt liten forskjell mellom fattig og rik i vårt land.
  • Sjefen i et arbeidsforhold har mindre makt over sine arbeidere i Norge enn i mange andre land.
  • Vi er relativt teknologikåte og liker dingser (gadgets). I utgangspunktet elsker nordmenn altså teknologi, men enkelte er skeptiske til noen former for ny teknologi (AMS, 5G, Wi-Fi).
  • Vi elsker hjemmesalg / nettverkssalg (home parties), hvor noe går over grensa til uetiske pyramidespill.
  • Bompenger: Norge, bompengelandet / bompenger-landet med stor B? I det minste samordning via AutoPASS-systemet (bompengeinnkreving primært via felles brikke gyldig i hele landet).
  • En relativt liberal abortlov, som kan ses på som et gode for landet vårt.
  • Vi selger sjela vår for å tillate forurensende cruisetrafikk og turisme (gir køer, dårlige opplevelser, slitasje på naturen osv.) i våre fjorder og i vår natur?
  • Norgesferie for nordmenn sommeren 2020 pga. Korona: I feriemodus blir nordmenn ganske så like som de irriterende turistene fra utlandet (utenlandsk masseturisme i Norge).
  • Det har NESTEN blitt en folkerett å kunne eie sin egen bolig eller eventuelt leilighet, og likeså dette å kunne ha friheten med eie og kjøre sin egen personbil (eie bil og bedrive bilkjøring, inkludert uvettig kjøring) der en selv måtte ønske. Bilkjøring og tilgang på egen bil gir frihetsfølelse. Kollektivtransport, hva er det? Selvsagt inngår dette å klage på dårlige veier og høye priser på bilhold. Litt bøllete oppførsel i trafikken inngår også.
  • En elsket biltype i Norge har vært stasjonsvognen, men etter hvert har den i stor grad blitt avløst av SUV-er. Og nå er det elbiler som gjelder for alle penger her i Norge.
  • Særegen norsk russefeiring for å feire fullført videregående skolegang (opprinnelig for feiring av fullført examen artium fra gymnas / gymnasium, senere utvidet til andre studieretninger). Russefeiringen kan beklageligvis omfatte en litt vel utagerende festing, ekskludering, press og mobbing.
  • Vi er vel relativt tradisjonelle når det gjelder navn på barna våre.
  • Tradisjoner holdes høyt! Motstand mot enkelte ting som oppfattes som unorske og utradisjonelle. (Riktignok er vi nordmenn ikke helt konsekvente der.)
  • Særegent det norske lynnet og den norske mentaliteten?
  • På vei ut (?): Tilgivelse, velvilje, sjenerøsitet og nestekjærlighet. Mer og mer på vei inn (?): Smålighet, mistenksomhet og hat.
  • Ola Nordmann (Ola Dunk) og Kari Nordmann, den typisk norsk mann og kvinne, kallenavnene på gjennomsnittsnordmennene og personifikasjoner av det norske folk.
  • Er vi litt vel naive i møte med storkapitalen? Vi logrer for og lar oss forføre (nikkedukker?) av EU/EØS, USA, Kina og store multinasjonale selskaper. Norge selges og gis bort til kapitalkreftene.
  • Er vi litt pessimister, hvor fokus på det negative i mediene vinner vår oppmerksomhet?
  • Nei, alt var ikke bedre før! Mye har gått i riktig retning, til tross for at samfunnsutviklingen til tider snakkes ned.
  • Enkelte vil hevde at det er typisk norsk å betale mye i skatt og avgifter, uten å samtidig få med seg de positive effektene omfordelingen av midler og goder gir.
  • Muligens gjør norske politikere og det norske systemet Norge til europamestere i innkreving av skatter og avgifter til fellesskapet. Men du verden hvor mye bra velferd man får i retur, så ja takk til Norges relativt høye skatte- og avgiftsnivå.
  • Mye felles arv og historie med våre skandinaviske naboland (Danmark og Sverige).
  • Vennskapelig “mobber” våre naboer, og forteller (nedlatende) vitser om svenskene og danskene.
  • Svenske tilstander” på diverse områder (rasistiske opptøyer, alvorlig voldsbruk, våpenbruk osv.) vil vi ikke ha i Norge.
  • Å ha tilgang på bredbånd og Internett til enhver tid har nesten blitt en menneskerettighet, livsnødvendighet eller i hvert fall et grunnleggende behov for den moderne nordmann.
  • Nordmenn er muligens et folkeslag med generelt stort mot og pågangsmot – og sterk viljestyrke og disiplin. (Skriver muligens, da det er litt ulike oppfatninger rundt dette.)
  • Universell utforming er et særnorsk begrep. Riktignok er universell utforming basert på det internasjonale begrepet “universal design”, hvor FN sin konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne inngår.
  • In i tiden: Økt motstand mot vindmøller og vindkraft (både på lands og til havs), pga. naturødeleggelser.
  • Ulvejakt og hvalfangst skaper litt debatt.
  • Typisk norsk å være hvit (hudfarge).
  • Jaget etter lykke, selvrealisering og meningen med livet opptar mange nordmenn.
  • Det har vel beklageligvis blitt typisk norsk å være rund og god, dvs. ha en kropp med overvekt og fedme (for høy BMI).
  • Til tider typisk norsk å gå sine egne veier. (Liten villighet til å høre på eller å lære av andres feil. Imidlertid har de i de senere år blitt mer og mer “logring” for EU og USA.)
  • Norsk Standard (NS) og Standard Norge.
  • Vi regner vel oss selv som flinke (nesten flinkest i “klassen”?) med støtte til bistand, u-hjelp og nødhjelp til fattige land og til land utsatt for katastrofer.
  • Tilnærmet “alle” har en diagnose eller et syndrom – er noe utenfor “normalen”. Muligens en del overdiagnostisering, og da spesielt av ADHD?
  • Idealistiske nordmenn som driver med verdensdiplomati, og som får stridende partier i konflikter og krig til å slutte fred.
  • Norsk selvgodhet, bedrevitende holdning, overlegenhet og arroganse kan være noe slitsomme for andre land og nasjoner, og da spesielt for danskene og svenskene. Vi skal liksom ikke høre på eller å ta lærdom av våre naboland.
  • Den rake motsetning til ekte norske verdier: Fremskrittspartiet (FrP), deres politikk og deres politikere?
  • Det “nye” nå: Støtt og stadig å bli klimaskremt / pådra seg klimaangst. (Og muligens en porsjon klimahysteri også?)
  • Vi nordmenn blir lett preget av panikk og redsel (“angst”) når det er snakk om kriser. Vi hamstrer på jod-tabletter, dopapir, mel, gjær osv.
  • Enkelte ser nok på Norge som et molboland hvor det føres molbopolitikk. (Jeg støtter ikke et slikt syn på Norge!)
  • Beklageligvis diverse triste skjebner hvor rike Norge ikke har “råd” til å kjøpe inn livsnødvendig / livsforlengende medisin til kronisk syke (gjerne sjeldne syndromer som bare noen få har). “Beslutningsforum for nye metoder” er mer opptatt av å spare penger (økonomi) enn av liv og helse.
  • Kulturkollisjoner kan fort oppstå mellom norske verdier og nordmenn overfor utlendinger og det store utlandet.
  • Vi har i Norge hatt mange år med (tilnærmet) sammenhengende økonomisk vekst og økt velstand, hvor vi stadig har fått det bedre og bedre materielt sett (økt materialisme). Muligens er det slutt på dette pr. år 2022?
  • Nordmenn liker å kose seg med god mat og drikke, og gjerne med en fest eller med en tilsvarende sosial sammenkomst innimellom. Og så får man dårlig samvittighet, og helsehysteriet er i gang!
  • Noen vil si at Norge er et ekstremt dyrt land å bo i, med høye priser, skatt og avgifter.
  • Enkelte nordmenn er livredde for å være til bry for andre.
  • Norge er et relativt lite land målt i antall innbyggere, med en befolkning pr. 29.03.2023 på ca. 5 539 292 mennesker. Det er kun ca. 0,069 % av verdens befolkning som bor i Norge.
  • Er nordmenn nyskapende, endringsvillige, tilpasningsdyktige og innovative, eller er vi mer trygghetssøkende og lite risikovillige? De lærde strides, men oljen har vel på mange måter vært en hvilepute som ikke har gjort det nødvendig med så mye nyskapning og endringer i Norge.
  • Til tider har nasjonen Norge alt for høy tiltro til seg selv og sitt / for høye på seg selv! I diverse mesterskap innenfor idrett samt f. eks. i Eurovision Song Contest har vi ofte vunnet konkurransene på forhånd ifølge media, mens sannheten er at vi ofte går tapende ut.
  • Når det kreves kan det norske folket stå opp og protestere og demonstrere mot urimeligheter, jf. strømopprøret 2022/2023.
  • Egoisme og opportunisme får dessverre alt for god plass hos enkelte nordmenn.
  • Også onde mennesker med dårlige verdier (vold, kriminalitet, svindel, korrupsjon osv.) finnes i Norge.
  • Enkelte “dårlige nordmenn” dyrker hets, hat, mobbing, krenkelser og vold mot sine medmennesker.
  • Nordmenn liker nostalgi! Alt var så mye bedre før, f. eks. på 1950-, 1960-, 1970- og/eller 1980-tallet.

Nye punkter relatert til dyrtider med strømkrise (høye strømpriser) og sterk prisøkning (inflasjon) på mange produkter:

  • I en årrekke har vi nordmenn vært privilegerte med lave strømpriser (billig strøm / elektrisitet). Brått og brutalt ble det slutt på dette i slutten av år 2021.
  • År 2022 har det blitt typisk norsk med høye strømpriser, hvor strømprisene innimellom har vært mye høyere i Norge enn i andre europeiske land.
  • Norge er et land langt mot nord – med mye vær og lave vintertemperaturer – som igjen medfører behov for mye og billig strøm til oppvarming m. m.
  • Har vi strengt tatt et fungerende demokrati der folket virkelig blir hørt, eller er det en maktelite og “gutteklubb” som styrer hele showet? De høye strømprisene med folkekrav om varige tiltak (makspris strøm) – som i stor grad blir ignorert av rikspolitikerne – har fått meg til å lure litt.
  • Hvem inngår i begrepet “vanlige folks tur” som visse rikspolitikere har lovet å kjempe for i sine festtaler? Økte strømpriser, kraftig økte priser på varer og tjenester, dyrere bensin, renteøkninger (styringsrenten til Norges Bank, som igjen påvirker rentesatsene i bankene), økte medisinpriser osv. gagner ikke folk flest.
  • Har rikspolitikere flest – på kryss og tvers av politiske skillelinjer – mistet gangsynet overfor vanlige folks livssituasjon, utfordringer og problemer?
  • De høye strømprisene er en stor avgifts- og skatteøkning svært få vanlige mennesker setter pris på.
  • Folk flest sløser ikke med strømmen, og mange kan ikke med enkle midler spare inn noe særlig av strømforbruket sitt.
  • ENØK-tiltak som virkelig monner koster det masse penger (som man ikke nødvendigvis har) å iverksette.
  • Tull å alene skylde på det grønne skiftet, miljøet, været, markedet, utenlandskabler og EU/EØS/ACER. Mange dårlige unnskyldninger for de høye strømprisene har blitt framlagt, men primært er det myndighetenes og energibransjen sin griskhet og manglende reguleringer som har skylda.
  • Strømstøtte-ordningene som har blitt lansert er maksimalt kun halvgode og halv-dekkende.
  • Kraftressursene tilhører folket og fellesskapet. Slik det forvaltes nå er uakseptabelt.
  • Ja, jeg har blitt med i Den norske klageklubben (™).
  • Litt på siden: Har vi Europas dårligste strømnett, kun slått av Albania og Romania? (Noen hevder så!)
  • Utenom løpske strømpriser opplever vi også samtidig stor prisstigning – eller galopperende prisstigning / prisutvikling – på andre varer og tjenester (matvarer, byggevarer osv.), dyr bensin, økt lånerente og generelt sett økt inflasjon og redusert kjøpekraft.
  • Økonomisk stress kan være uheldig for psyken til folket.
  • Årets ord i 2022: Krympflasjon. Krympflasjon “rammer” primært matvarer, hvor mengden innhold i forpakningen krymper samtidig med at prisen stiger eller i hvert fall ikke blir satt ned.
  • Økende fattigdom og økonomiske problemer blant vanlige folk.
  • En del mennesker må be om hjelp, og de blir ufrivillig helt avhengig av veldedighet og økonomisk hjelp i form av matutdelinger etc. i regi av frivillige organisasjoner.
  • Vår framtid er muligens: Typisk norsk å være fattig og blakk! (Og hvor alle “mega-rikinger” har flagget ut av landet.)
  • Vanlige folks tur” har tydeligvis blitt satt på vent.
  • Enkelte folk eller mennesker lever langt over evne i disse økonomisk utfordrende tidene. Noen setter seg i dyp gjeld med dyre forbrukslån for å dekke feriereiser, fritidsaktiviteter og andre unødvendige luksusgoder.
  • Via media hører vi om økende konsumprisindeks, høyere inflasjon, kraftige prisstigninger og ikke minst økt lånerente.
  • Norges Bank er ikke riktig kloke med alle sine renteøkninger i styringsrenta (som igjen gir dyrere boliglån). De store og hyppige renteøkningene fører mange vanlige mennesker inn i et økonomisk uføre.
  • I et rent økonomisk perspektiv (samfunnsøkonomi, makroøkonomi) er nok økt styringsrente fra Norges Bank en effektiv medisin eller virkemiddel for å roe ned inflasjonen og få til en styrket norsk krone.
  • Fortsettelse på forrige punkt: Likevel er virkemiddelbruken noe umenneskelig og etisk tvilsom overfor samfunnets svake grupper (fattige, dem i etableringsfasen, lavinntektsgrupper osv.). Liten grad av empati og sympati utvises overfor dem som nå begynner å slite økonomisk.
  • I denne dyrtiden vi er inni (på det økonomiske området) virker det som om dagligvarekjeder, storbanker og andre bedrifter har blitt helt grepet av grådighetsinflasjon og/eller griskflasjon.
  • Muligens er den økonomiske gullalderen for vanlige nordmenn over for godt?
  • Annet sted i dette innlegget er Maslows behovspyramide nevnt, og det “dumme” med de store prisstigningene er at det går ut over enkeltes muligheter for å få dekket helt nødvendige fysiologiske behov.
  • Økende fattigdom – og spesielt alvorlig med den økende barnefattigdommen.
  • Tilliten til velferdsstaten og velferdssamfunnet vårt kan bli svekket pga. det økonomiske uføret en god del nordmenn befinner seg i.
  • Økonomiske problemer, gjeldsproblemer, betalingsproblemer, mislighold av lån, stor økning i forbrukslån og økende inkassogjeld for en del mennesker her i landet, blant annet pga. “dårlig” politikk og dyrtider.
  • Min ærlige mening: Etter mitt syn er det en stor skam for nasjonen Norge at vi har økende fattigdom, og at såpass mange familier er helt avhengig av veldedighet i form av matutdelinger utført av frivillige organisasjoner for å få mat på bordet. Ingen tvil om at NAV-systemet og velferdsstaten for øvrig svikter mange – og i en viss grad har spilt falitt.
  • Økt polarisering og lavere tillit til – og konspirasjonsteorier retter mot – myndighetene og rikspolitikken (regjering og storting).

Vi bor i et relativt kaldt land temperaturmessig, men vi har vært heldige (velsignet?) i mange år med god og billig tilgang på strøm produsert via fellesgodet og arvesølvet vannkraft. Nå har dette med billig strøm – og medfølgende fordeler og konkurransefortrinn – forsvunnet mer eller mindre over natta. Prisene presses opp pga. markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren, hvor alt skal styres av markedet og samkjøres med resten av EU/Europa. Norge har i utgangspunktet kraftoverskudd mens store deler av Europa har kraftunderskudd (større etterspørsel enn tilbud).

17. mai med norske flagg

Masse fine honnørord og gode verdier – utenom noen negative momenter – har blitt nevnt ovenfor. Så er det om teori og praksis henger i hop. Mange av de fine ordene lever vi ikke nødvendigvis opp til i praksis.

En god del av momentene ovenfor er ikke “oppfunnet” av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene. Politisk sett setter jeg pris på sosialdemokratiets verdier. Demokrati er også en fin ting, selv om demokrati og demokratiske prosesser tar tid.

Demokrati er tidkrevende og ikke alltid like effektivt, men det er likevel den styringsformen eller styresettet som er å anbefale. Dette at mange kan være med på å påvirke de store beslutningene (via frie valg, ulike politiske partier og folkevalgte) – i stedet for at alt bestemmes av en liten selvutnevnt maktelite og ikke av folket innenfor autoritære systemer – er av det gode for den totale samfunnsutviklingen i Norge. Både penger og makt blir normalt sett noe mer jevnt fordelt i demokratiske systemer kontra i autoritære systemer (diktaturer).

Typisk norsk vil for mange være praktiske faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, bunadssølv, samlere av sølvtøy (i hovedsak bestikk), ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, sveler, lefser, jordbær, kaffe, tusser, troll, norske folkeeventyr, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett / vintersport (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) er også født med ski på beina og elsker skigåing + slalåm + skøyter, mens de langs kysten er født med saltvann i blodet. I enkeltes øyne er Norge det reneste “Winter Wonderland”.

Å være en av de få nordmennene som ikke liker sport og idrett kan innimellom være en prøvelse. Alt i alt er vi et folkeslag som er meget glade i idretten og sporten. Rent generelt elsker nordmenn idrett, sport og atleter, og da i hovedsak som tilskuere og bedrevitere. Idretts- og sportsgalskapen (idiotien) tar helt av blant enkelte nordmenn. Av og til framstår idretten og norske idrettsmenn og kvinner som kvalmende selvgod. Til tider har nordmenn et usunt forhold til sport og idrett. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Enkelte har vel ennå ikke helt kommet over vinter-OL på Lillehammer i 1994. Vi fikk vist oss fram til store deler av verden på best tenkelige måte. Riktignok er det lenge siden, faktisk så lenge siden at det var i tidsalderen før sosiale nettverk og før allmuen begynte å henge på Internett eller fordype seg (gå fortapt) i mobiltelefonens verden. Muligens er tiden for å hvile på laurbærene snart over. En siste ting som “må” nevnes rundt Lillehammer 1994 er pins-feberen som oppstod. Ifølge Store norske leksikon (sjekket pr. 24.02.2020): “….Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.”

Den nye “folkesporten” er vel forresten oppussing og stadig kjøp av nytt interiør. Vi er ganske så opptatt av hus, hage og heim (bygge og bo + oppussing) i vårt fedreland, og en del mennesker bruker masse tid og energi på hagestell, hagestyr og hagehysteri + stell av bilen, båten og/eller hytta. Vi vil ha alt på stell. Fokus på sunt kosthold, trening og sunnhet generelt (trenings- og helsehysteri?) er andre viktige tegn i tiden.

På den annen side: Med vårt levesett gjør vi oss selv syke, jf. diverse livsstilssykdommer (diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft (?) osv.). Vi spiser usunn mat og er for lite i bevegelse / for lite med mosjon. Mange plages også med diverse allergier.

Frivillighetslandet Norge: Dugnad må man vel nesten kunne kalle for noe særnorsk eller en særnorsk aktivitet. Norge har vært og er sånt ca. i verdenstoppen når det gjelder dugnad, frivillig arbeidsinnsats og frivillighet. Det er dårlig gjort (mangel på solidaritet) overfor samfunnet når en del “rikinger” prøver å betale seg unna / ut av frivillighetsinnsats. I tillegg til dugnad har det vært mye bruk av loddsalg, utlodninger og basar (inkludert nostalgiske julemesser) innenfor frivillige lag og foreninger / organisasjoner, f. eks. på bedehus og innenfor breddeidretten. I enkelte miljøer er deltakelse på basarer og julemesser helt naturlig del av årshjulet.

Nordmenn er et “ryddig” folkeslag. Mange bidrar i dugnader og aksjoner med å rydde søppel inkludert plast i felles uteområder, blant annet langs strendene våre. Ellers resirkulerer vi flittig, og kjører elbil. Vi liker å tro at vi er gode i miljøvern, men litt dobbeltmoral står vi også for både når det gjelder klima og miljø og også i andre settinger! Dumme, naive og lettlurte nordmenn som tror at anskaffelse og kjøring av helelektrisk bil og litt kildesortering – og et litt overflatisk miljøengasjement – kan redde hele det globale klimaet og miljøet!

Ikke tull eller kødd med den norske jula og juletradisjonene, da dette lett medfører full storm eller krig. Vi er svært nærtakende og lar oss lett krenke innenfor dette temaområdet. Jeg har delvis skrevet noen ord om dette i min juleartikkel. Helligdagene – mange av dem med en kristen forhistorie – står også ennå (heldigvis!) sterkt i vårt land.

En del allmenne og moderne fellesverdier blir av og til prøvd gjort om til spesifikke norske verdier (eller kristne verdier). Om årsaken er uærlighet eller uvitenhet skal jeg ikke ta noen stilling til her. Alt som kalles for unike norske verdier er ikke nødvendigvis det.

Trollskilt, Trollstigen

Trollskilt, Trollstigen. Hentet fra Wikipedia.

 

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier (delvis) beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn og deler av deres verdisett.

Harry-handel til Sverige er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Folk handler også som galne i taxfree på flyplasser og på danskebåten, og for enkelte er også hjemmebrent og smugling del av det norske. Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare / raggere) blant ungdommer (unge bilentusiaster), inkludert bruk av Wunder-Baum (dufttre). Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) hadde vi ved utgangen av 3. kvartal 2020 en befolkning på (innbyggertall) 5 384 576 mennesker. Forventet levealder ved fødsel var i 2019 på 84,68 for kvinner og 81,19 på menn. Folkeveksten er lav for Norge (under 10 000 mennesker pr. år, hvor innvandringen utgjør mer enn halvparten), men vi har ganske høy levealder.

Våre naboer

Våre naboland som grenser mot Norge er Sverige, Finland og (grøss!) Russland. Danmark kan også tas med, selv om Skagerrak (hav) skiller oss.

Norden består av de nordeuropeiske landene Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island, inkludert de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Skandinavia består av landene Norge, Sverige og Danmark. Som nevnt annet sted her i dette innlegget har vi tidligere i historien både vært i union (underlagt) med Danmark og Sverige, i hver sin tidsepoke.

Vi harselerer spesielt med våre naboer svenskene (“Söta bror”) i form av svenskevitser (noen ganger tas også danskene og finnene med i vitsene). Eksempel på en typisk svenskevits, hentet fra Gåte.no-nettsiden:

  • Tre svensker fant noen spor. – Det er bjørnespor, sa den første. – Nei, det er av hare, sa den andre. Den tredje fikk ikke sagt noe, for akkurat da ble de truffet av toget…

Norsk mat

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag (Tacofredag), lørdagspizza (inkludert pizza Grandiosa/”Grandis”, som har blitt typisk “norsk” mat) og hamburgere/pølser (“junk food”). Pizza Grandiosa, ja. Ifølge produsentens nettside (ikke ment som reklame, kun gjengitt som fakta): “Pizza Grandiosa er Norges favorittpizza og hvert år spises det over 20 millioner enheter av den populære pizzaen.” Selv er jeg ikke noe særlig glad i Grandiosa pizza, da jeg finner smaken noe “kjedelige”.

Vi er stolte over ekte norsk mat og norske mattradisjoner. Fabrikkprodusert mat som angivelig er “hjemmelaget” eller smaker som hjemmelaget er en “gjenganger”. Kortreist mat, lokalproduserte varer og lokalt produsert gårdsmat – samt mikrobryggerier – engasjerer en del nordmenn. Enkelte matprodukter er merket med “Nyt Norge“-merket. Dette skal være et merke forbeholdt norske råvarer og produkter av høy kvalitet tilvirket i samsvar med et strengt norsk regelverk. Merket ser slik ut:

Nyt Norge

 

Mer informasjon om merkeordningen hos Matmerk, Nyt Norge.

Toro laktosefri risgrøt

Toro laktosefri risgrøt – klassisk norsk, laget i Norge.

 

Typisk norsk husmannskost av typen kjøttkaker, grøt og pannekaker er ikke så populært som det var. Andre utenlandske matretter har utdanket typiske norske matretter. Spesielt er det innimellom vanskelig å finne spisesteder langs veiene som selger typisk norske tradisjonelle middagsretter (husmannskost).

Når det er snakk om mat, matvarer og næringsmiddelindustrien i Norge er det naturlig å nevne Orkla ASA, og da spesielt Orkla Foods Norge. Orkla ASA er et av Norges største børsnoterte selskaper, og er ifølge Wikipedia leverandør av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet. Orkla omfatter blant annet varemerkene Sætre, Stabburet, Nidar, Idun, KIMs, TORO, Lilleborg (hygiene og rengjøring) og Borregaard (bioraffineri). TORO posemat (nesten-ferdigmat) har reddet mang en student, hybelboere, single osv.

Nordmenn er litt rare også, når det gjelder hva vi henger oss opp i innenfor området mat. Mai 2019 er det NESTEN katastrofe pga. butikkene er utsolgt for krydderet “Gastromat. Bokser med det norske krydderet selges visstnok for blodpriser på “svartebørsen”. Produksjonen og leveransene har vel nå – oktober 2019 – kommet i gang igjen. Senhøsten og fram mot julen 2021 er den store katastrofen de høye strømprisene Norge opplever.

Nordmenn er rare og rare nordmenn, ja. Et harmløst men treffende sitat fra Den typiske nordmann (@DenTypiskeNordmann) Facebook-siden:

  • “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister…”

Typisk norsk mat er noe “tam” når det gjelder smak. Det er lite med smak og maten er svak (lite krydret), spesielt sammenliknet med en del mat fra andre verdensdeler (Asia, Afrika og deler av Amerika sør for USA). Videre er det etter mitt syn litt vel mye melk og meieriprodukter (“kugift”, inkludert melk, ost, youghurt osv.) i maten og drikken i Norge.

Vi nordmenn er generelt sett glade i meieriprodukter (elsker dem), som også inkluderer brunosten. Noen utvikler laktoseintoleranse, og må holde seg til laktosefrie produkter. Imidlertid setter jeg selv større pris på norske bakevarer enn på melkeprodukter (utenom yoghurt og gulost / hvitost + brunost som jeg faktisk spiser litt av).

Mat- og drikkekultur under påvirkning

Normal og “skikkelig norsk” mat i tidligere tider (norsk tradisjonsmat, husmannskost / bondekost):

  • Kjøttkaker og pølser
  • Komper (kjært barn har mange navn: Klubb, komler, kumler, raspeballer, potetballer, raskekako, ball osv.)
  • Fisk og diverse fiskeretter, også i form av fiskekaker og fiskeboller
  • Torskerogn
  • Klippfisk (tørrfisk)
  • Sild, inkludert tørket/røykt og saltet sild (tørrsild)
  • Fårikål (kåret til Norges nasjonalrett flere ganger)
  • Lever
  • Blodpølser og blodpudding
  • Lapskaus
  • Ertesuppe
  • Svinesteik og svinekoteletter, flesk
  • Lammekjøtt, f. eks. i form av lammefrikassé eller fårikål
  • Sauekjøtt, som det faktisk nå til tider er vanskelig å skaffe til veie
  • Grøt
  • Pannekaker
  • Flatbrød
  • Brødmat (grovt brød) og knekkebrød med pålegg i form av ost, syltetøy og kjøttpålegg
  • Bakervarer
  • Meieriprodukter inkludert melkeprodukter slik som ost
  • Melk, vann, saft og vanlig svart kaffe (opprinnelig fra kaffelars) til drikke
  • Tørket kjøtt, saltet kjøtt, røkt kjøtt (eller fisk)
  • Spekemat
  • Typisk norsk julemat: Pinnekjøtt, fenalår, lutefisk, juletorsk, svineribbe. Risgrøt/risengrynsgrøt og/eller riskrem, juleøl og/eller julebrygg og en liten en med norsk akevitt (brennevin). Julekaker, de 7 slag / 7 sorter.
  • “Sær” norsk mat: Kams (torskehoder), gammalost, smalahove, friterte torsketunger, rakfisk, gravlaks, sursild

Alle middagsretter utenom grøt ble SELVSAGT servert sammen med poteter.

Annen norsk drikke og mat:

  • Norske meieriprodukter (melk, ost inkludert brunosten osv.).
  • Norske bakervarer/bakverk.
  • Den erkenorske / unike hverdagstradisjonen: Den norske matpakken eller nistepakken (på jobb eller skole).
  • Servering av lapper eller sveler, noe som spesielt har vært “varemerket” for enkelte ferjer på vestlandet.
  • “Konditor-mat” med norsk vri (kaker m. m.)
  • Springvann som kan drikkes uten behandling pga. lav forurensning i Norge.
  • Norsk sjokolade (melkesjokoladen f. eks. “Freia melkesjokolade – Et lite stykke Norge”, Kvikk Lunsj, konfekt av f. eks. typen Kong Haakon).
  • Selv om ikke norsk opprinnelse må nesten vafler og pannekaker nevnes.
  • Lefser.
  • Mange nordmenn liker å kose seg med chips / potetchips (potetgull, potetløv eller franske, som var uttrykket jeg vokste opp med), men dette er ikke noe særnorsk fenomen.

Norskeste norske? Freia Melkesjokolade og Freia Kvikk Lunsj, her kombinert i ett produkt.

 

Av pålegg må ikke makrell i tomat glemmes:

Lofoten makrell (filet) i tomat, laget i Norge og med grønt nøkkelhull-merking.

 

Makrell i tomat er et ganske så erkenorsk pålegg. Stabburet sin variant har en litt vel industriell og hermetisert smak for min del. Jeg foretrekker Lofoten sin (avbildet) som er friskere og “ferskere” i smaken.

Nå for tiden er det vel så vanlig med:

  • Taco eller nachos fra Mexico
  • Pizza, spagetti, pasta og lasagne fra Italia
  • Hamburger, cupkakes, Coca Cola, Fanta og Pepsi (Max) fra USA
  • Pommes frites fra Frankrike
  • Ris fra Asia i stedet for poteter
  • Nudler fra Asia
  • Vårruller med opprinnelse fra sørøst-Asia
  • Kinarestauranter (Kinamat), indisk mat, thailandsk mat (thaimat), meksikansk eller italiensk mat.
  • Kebab fra Tyrkia
  • Pitabrød og nanbrød
  • Sushi med opprinnelse i Japan
  • Kaffe latte fra Italia og andre utenlandske kaffedrikker (nå er jo strengt tatt all kaffe – kaffebønner – fra utlandet da..)
  • Bacalao inneholder som oftest klippfisk fra f. eks. Norge, men denne retten har sin opprinnelse fra Portugal
  • Utenlandsk øl og vin

Poteten har stått sterkt i Norge, men den er i ferd med å (delvis) tape sin plass på middagsbordet. Vi spiser visstnok mye mindre poteter nå enn for bare 10-20 år siden.

Spørs om det er noen grunn til å være stolt av norsk mat. I en kåring har norsk mat blitt kåret til verdens verste.

Er det en trussel eller berikelse at typisk norsk mat delvis fortrenges av eller i hvert fall må dele plass med diverse matretter av utenlandsk opprinnelse? Selv anser jeg det vel som en berikelse og som noe positivt.

Inspirasjonskilde: Egersundsbloggen: Er kulturen i Egersund i fare?

Verdt å høre for dem som forstå Haua-dialekt (Sør-Rogaland), en sang som omhandler utenlandsk mat:

Nye norske verdier, næringsliv og en svunnen tid

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften “Made in China”, selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Enkelte frykter at vi er i ferd med å miste den tradisjonelle “norske” identiteten. Kanskje bør deler av denne identiteten og kulturarven bli forsøkt vernet? Det kan hevdes at den norske kulturarven fremdeles kan skape et felles rom der det menneskelig sett er godt å være, og da kan det være grunn til å være stolte av kulturarven, ivareta den og føre den videre. Imidlertid mener jeg at man ikke må lukke seg for helt nye impulser og utvikling.

Noen utvalgte norske oppfinnelser, opprinnelig “Made in Norway”: Ostehøvelen, Tripp Trapp-stolen, H-vinduet (“Husmorvinduet”), panteautomaten (Tomra), GSM, bindersen, sprayboksen, Rottefella skibindinger, røntgenkontrastvæsken, gassturbinen, Troll A-plattformen, kunstgjødsel, hullkortmaskinen og påhengsmotoren. Selvsagt kunne flere ha vært nevnt, men dette var i hvert fall noen.

Noen norske oppfinnelser.

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av dem tatt under folketoget.

 

I tidligere tider var flesteparten av landets innbyggere “sysselsatt” innenfor primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Folket var bønder og fiskere (+ jegere), med selvberging og overlevelse som hovedmål. Tidene har endret seg, og nå er under 2 % sysselsatt her. Tjenesteyting (tertiærnæringer) sysselsetter nå ca. 80 % av de sysselsatte. De “gode tidene” for småbruk og smågårder er nok over.

Fiskerinæringen med diverse fiskeindustri etc. har hatt og har en viss betydning for landet vårt, og likeså oppdrettsnæringen (laks m. m. oppdrettet i merder). Enkelte forbinder vel fort fiskingen med tidligere tiders rike sildefiske eller enda mer med havfiske etter lofottorsken. Lofoten og Lofotfiske har hatt en del betydning oppigjennom historien. Nå minker det på de små sjarkene, og store fabrikktrålere har overtatt mye av fisket.

Selv er jeg tilhenger av norsk hvalfangst på vågehval, og f. eks. hvalbiff smaker godt (gastronomisk opplevelse). Hvalkjøttet skal visstnok også være ganske sunt kjøtt. Som nordmann bør man (vel) spise hvalkjøtt, og dette med god samvittighet!

Hvalkjøtt er flott å ha til middag:

Hvalkjøtt (hvalbiff) til middag er digg!

 

Selvberging i krisesituasjoner (krig m. m.) ikke lenger et viktig mål for landet vårt. Heller ser det ikke ut for at det fra politisk hold er et viktig samfunnsmål å beholde (kritisk) nasjonal kompetanse i landet vårt på mange sentrale områder.

Bønder og industriarbeidere er gårsdagens nyheter, og det kan hevdes at vi har gått fra en industrikultur til kulturindustri. Nå er det kunnskapsarbeideren og tjenesteyting som gjelder. Arbeiderbevegelsen har også gått av moten, og den typiske arbeider finnes nesten ikke lenger i landet vårt pga. de har blitt utkonkurrert av arbeidere i lavkostland (og pga. vi har blitt kresne når det gjelder jobber?).

Status nå for tida er at Norge gror og vokser igjen. Inn- og utmark ligger brakk, og mange gårder har blitt lagt ned. Åpne jorder og enger gror igjen med kratt og trær. Bjørken overtar det meste.

Gruvedrift eller bergverksdrift har betydd og betyr den dag i dag en del for landet vårt, og spesielt for enkelte bygdesamfunn har slik virksomhet vært hjørnesteinsbedriften. På Svalbard har det vært kullgruvedrift, men dette er i ferd med å bli historie. Smelteverk for aluminium og diverse andre metaller har også vært del av industrien i landet, hvor vår gode tilgang på strøm fra vannkraft har gjort det mulig med slik kraftkrevende virksomhet.

Vi har i en årrekke hatt relativt god tilgang på ren og relativt billig elektrisitet (strøm), hovedsakelig produsert ved hjelp av vannkraft. Dette har også ført til at vi i Norge har fått en del kraftkrevende industri lokalisert hos oss. Imidlertid “strir” vi med høye strømpriser rundt juletider 2021 pga. markedssammenkoblingen med Europa (strømkabler fra Norge til utlandet). Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren (fritt europeisk marked) har sin kost og sine ulemper, og deler av denne utviklingen kommer ikke den jevne nordmann til gode.

Jeg var tidligere selv medlem av den offentlige Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm, men jeg kan IKKE anbefale denne gruppa til andre. Meget useriøs tilnærming utvises i denne gruppa, med stygge ubegrunnede angrep i stedet for seriøs argumentasjon. Masse uberettiget “gruff” rettes mot den politiske venstresiden, selv om dagens strømsituasjon er en konsekvens av tidligere vedtak foretatt av et tilnærmet samlet Storting på kryss og tvers av politiske skillelinjer / partier. En slik gruppe har nok begrenset effekt og påvirkningskraft på gjennomført energipolitikk. Dessuten har gruppa en ganske så useriøs gruppe-starter / eier og administrator, som opptrer tilnærmet diktatorisk. Ytringer og meninger som ikke samsvarer med hans egne, kan fort medføre at man blir kastet ut av gruppa eller blir suspendert for å kommentere eller å legge inn innlegg.

En gang i tiden var Norge en stor og stolt industrinasjon (sekundærnæringer). Denne æraen er for lengst over. En god del industribedrifter har lagt inn årene, mens andre har for lengst flagget produksjonen utenlands til lavkostland. Både radioapparater og TV-apparater har blitt produsert i Norge i regi av Tandberg og Radionette, og i en periode ble også datamaskiner/IKT-systemer produsert her i landet av Tiki og Norsk Data. Mye produksjon har blitt flagget ut (utkontraktert) eller overlatt til andre nasjoner / land i jakten på komparative fortrinn, hvor mye av produksjonen av fysiske varer og produkter typisk havner opp i lavkostland i Afrika eller Asia (inkludert Kina). I tillegg finner det sted en utstrakt sammenslåing – fusjonering (og konsolidering) – av norske firmaer / bedrifter, med eller uten utenlandsk “hjelp”. Fortjeneste, aksjeverdier og børsen er det viktigste for mye av næringslivet.

DBS – Den beste sykkel – var noe jeg stiftet bekjentskap med i barne- og ungdomstiden. Jeg har hatt flere sykler av nevnte produsent, hvor de første syklene mine var produsert i Norge. Fortsatt finnes DBS, men all produksjon skjer i utlandet (fra år 2000). Den tidligere norskproduserte mopeden Tempo Corvette kan også nevnes.

En DBS-sykkel som tilhører meg, men som er for ny til å ha blitt produsert i Norge.

 

Jern- og metallindustrien inkludert smelteverk, verftsindustrien, næringsmiddelindustrien og papirindustrien/trevirke har stått sterkt her i landet i tidligere tider. Møbelindustrien har også hatt en viss betydning, spesielt for deler av Vestlandet (Møre og Romsdal). Dagens dystre realitet er at under 10 % av sysselsettingen er innenfor industri. Imidlertid betyr oljeproduksjon og energiproduksjon i form av vannkraft en god del for vårt land, inkludert for sysselsettingen og økonomien. Oljeindustrien har også medført masse offshore-relatert industri i Norge, f. eks. verftsindustri (inkludert dyktige og nyskapende ingeniører) i form av selskaper slik som Aker Solutions. Oljevirksomheten har gitt landet vår stor rikdom og høy velstand.

Flere historisk sentrale firmaer: Hydro (leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter), Elkem (smelteverk m. m.), Yara (gjødsel- og kjemikalieselskap, tidligere del av Hydro) og Statoil / Equinor (opprinnelig helstatlig oljeselskap). Innenfor teknologi har vi / har vi hatt blant annet Tandberg og Norsk Data.

Utvinning av råvarer har vært vår “Made in Norway“. Vi har tjent mye på olje og gass, og ellers er vi eksportør av diverse råvarer (fisk f. eks.). Hvis man ser bort fra olje- og gassindustrien er vel eksporten fra Norge heller lav i forhold til importen, og vi har en negativ handelsbalanse for fastlands-Norge. Å virkelig få til et kunnskapsbasert Norge og utvikling av våre høykompetente ressurser er vi vel neppe helt i mål med, og heller ikke med å planlegge vårt nye liv uten olje eller hvor oljen i hvert fall har mindre betydning. Hva skal vi i framtiden leve av?

Made in Norway (Ikke så mye vi lenger lager eller produserer i Norge..).

 

Muligens har nasjonen Norge sett sine beste dager? Kanskje befinner vi oss som nasjon i tiden for solnedgang, som kan bli etterfulgt av svarteste natta. Olje- og gassutvinningen – og resten av petroleumsindustrien – er i ferd med å bli nedadgående og døende næringer. I disse klima- og miljøverntider jobbes det med å få slutt på utvinning og bruk av fossile energikilder. Norges store inntekter og rikdom basset på petroleumsprodukter vil kraftig avta, og så spørs det hvor flinke vi er til å omstille oss til annen produksjon som kan gi landet nødvendige framtidige inntekter.

Er vindkraft den nye oljen for Norge? For tiden skjer det en “visuell forurensning” med alle vindmølleparkene med masse høye og dominerende vindmøller (vindturbiner) som dukker opp som paddehatter i landet vårt, der mye av strømmen / energien heller ikke kommer nordmenn til gode (eksporteres). Kanskje er vi i ferd med å ødelegge naturen med skjemmende vindmølleparker. Kanskje er det smartere og mindre konfliktfylt (?) å ha en del vindmøller plassert ute i havet? For norsk uberørt natur – og havområder – kan vindmøllene definitivt være en trussel. På samme måte har tidligere vannkraftutbygginger “rasert” mange fine fossefall og elveløp.

Norsk (uberørt) natur selger og imponerer turistene fra utlandet! Vi har masse vill, vakker, uberørt og idyllisk natur til å være stolt over, med fjorder, fjell, vidder, hav, skjærgård, isbreer, snø m. m. å tilby. Midnattssol og nordlys må heller ikke glemmes. En stor takk rettes til den naturlige Golfstrømmen uti Nordsjøen (havstrøm) som gjør landet vårt levelig klimamessig!

Det er / har vært relativt stor egalitet i det norske arbeidslivet. Egalitet innebærer demokrati, jevnhet, likhet og/eller ensartethet. I arbeidslivet kan det innebære relativt flate ledelsesstrukturer i stedet for et strengt hierarki, hvor også “fotfolket” via involvering får være med på å ta / påvirke sentrale beslutninger. Det norske arbeidslivet har vært preget av tillit og medbestemmelse, men beklageligvis kan det se ut for at utviklingen går feil vei i retning av mer bruk av frykt og angst som motivasjonsfaktorer. Maktbruk (maktmisbruk) og blind etterlevelse av ordrer fra overordnet vinner mer og mer innpass. Markering av Arbeidernes dag (1. mai) har til tider stått sterkt i befolkningen, om enn på virkelig dalende hell for tiden.

I det norske arbeidslivet er det i en del tilfeller ikke så stort handlingsrom, frihet og ytringsfrihet som vi liker å tro det er. F. eks. har vi en god del eksempler på saker hvor varslere av kritikkverdige forhold i arbeidslivet har blitt utsatt for gjengjeldelsesaksjoner og hevn. Det er heller ikke greit over alt å være fagorganisert.

I europeisk sammenheng (og i verdenssammenheng) har vi et relativt høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger. I 2018 var BNP-nivået pr. innbygger i Norge ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet i Europa (prisnivåjustert). Pr. år 2020: ABC Nyheter: Norge over fire ganger dyrere enn resten av Europa | Norge ligger fortsatt på fjerdeplass i Europa når det gjelder BNP per innbygger. År 2022 lå vi på verdensbasis på andreplass angående BNP pr. innbygger. (Bruttonasjonalprodukt (BNP) er samlet verdi / sum av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et kalenderår, med fratrekk for de varene / innsatsmidlene som ble brukt under produksjonen.)

Griskhet preger i stor grad enkelte bedriftseiere og storaksjonærer. Produksjon flagges ut av Norge, selv om bedriftene samtidig kan vise til gode resultater. Mye vil ha mer, og enda mer profitt kan henges inn ved å ha produksjonen i et lavkostland. Utkontraktering (på engelsk: outsourcing) til utlandet (Asia f. eks.) har vært et motefenomen i de senere år. Utflaggingen kan medføre at Norge taper eller tappes for realkompetanse.

Flyselskapet Norwegian, hvor norsk er det egentlig? Det mest norske er vel rett og slett navnet? Joda, ledelsen og eierne har (i hovedsak) vært norske. Imidlertid har en god del av virksomheten etter hvert blitt lagt til utlandet. Man har morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA, som igjen har en god del hel- og deleide datterselskaper i diverse land (skandinaviske / nordiske land + Irland, Storbritannia, Spania og Singapore). Lønns- og skattemessige hensyn er nok hovedgrunnen til at mye legges til utlandet. (Oppdatering: I forbindelse med korona har Norwegian redusert sin utenlandske stab / datterselskaper, og hele selskapet står vel i stor fare for å gå konkurs.)

SAS og det virkelig skandinaviske som er kopiert

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines / Scandinavian Airlines System) samt deres valgte reklamebyrå fikk litt av en “storm” mot seg pga. en reklamesnutt (video) februar 2020. Noe av innholdet i reklamen var: Hva er virkelig skandinavisk? Absolutt ingenting. Alt er kopiert. Det såkalte skandinaviske har sin opprinnelse i andre land.

Det hevdes med rette i reklamefilmen at mange tradisjoner, matretter og oppfinnelser – som vi anser som skandinaviske – har sitt opphav helt andre steder og land i verden enn i Skandinavia. Eksempler som gis i reklamefilmen på oppfinnelser og ting vi har tatt med oss fra utlandet: Demokratiet, foreldrepermisjonen, vindmøllene, diverse matretter og bindersen.

SAS-reklame

Vi tar via reiser med oss hjem verdier, inspirasjon, innovasjon, framskritt og ideer fra utlandet. Disse importerte tingene blir videreutviklet, endret og tilpasset våre hjemlige forhold og gjort til våre. Å hevde at en del skandinaviske stoltheter reelt sett ikke er sær-skandinaviske “oppfinnelser” falt tydeligvis ikke i god jord blant enkelte. Enkelte følte nok at deres skandinaviske stolthet ble tråkket på.

Noen lenker om saken:

 

Bergans of Norway heter merket, som i hovedsak spesialiserer seg på turutstyr og turklær. Of Norway høres jo svært norsk ut, men nok en gang er det helst litt lureri. Joda, firmaet har norsk eier, men produksjonen finner sted i utlandet (Asia). Deres norske produksjonsbedrift er for lengst nedlagt. Noe av det samme kunne man si om Moods of Norway før 2017. Etter konkursen og ny-oppstarten er det norske fokuset nedtonet, og “of Norway” er ute av firmanavnet.

Og så har vi transportfirmaet Bring, da. Postens datterselskap Bring driver med tilnærmet sosial dumping, gjennom å ansette sjåfører fra Polen og liknende land til å frakt varer for en billig penge til Skandinavia. Bring er bare et eksempel. Det finnes både mange andre firmaer og privatpersoner som “er med på notene”.

Ja, moderne slaveri og sosial dumping finner sted i kongeriket Norge. Vi går (ofte) ikke av veien for å utnytte andre i vår egoisme, og spesielt går vi langt i å misbruke personer med en annen opprinnelse eller nasjonalitet enn vår egen. (Muligens ser vi på dem fra det tidligere Øst-Europa, Afrika og deler av Asia som mindre verdt enn oss selv?)

Made in Norway” (laget i Norge) har allerede blitt nevnt. Så veldig mye blir ikke laget eller produsert i Norge nå i den moderne tid. Som nevnt finner det sted en del utkontraktering eller utflagging, og som nevnt under Norwegian er det i hovedsak pga. lønns- og skattemessige hensyn, hvor ting legges til “lavkostland” for å sikre lønnsomme drift og store overskudd til eierne / aksjonærene.

En annen ting som finner sted er utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, hvor enkelte av oppkjøpene må kunne karakteriseres som fiendtlige. Man kvitter seg med en brysomme konkurrent, eller er kun interessert i merkevarenavnet, goodwill eller utviklede produkter/teknologi.

Vi har også hatt stolte håndverkstradisjoner her i landet. I en periode hadde vi mange ting innenfor håndverk vi var flinke på, før alt ble satt ut til Asia, Kina og andre lavkostland. Masseproduksjonen har i mange sammenhenger overtatt for ekte og bra manuelt håndverk.

I sin tid var det tøffe tak å bo og å overleve i Norge. Vi var lenge et forholdsvis fattig land med fattige mennesker. Vi slet med karrige forhold og røff natur og tøffe værforhold. Det var arbeidskrevende og tungt å få dyrket opp landbruksareal og å få bygget ut infrastruktur (jernbane og etter hvert veier m. m.). Å være fisker med tidligere tiders dårlige utstyr var farlig, og mange har forlist og druknet på havet. Slettes ikke så rart at en del emigrerte (utvandret) til statene (USA) i perioden +/- 1825-1920.

Til tider har vi drevet med mer eller mindre proteksjonisme i Norge. Spesielt har norske matvarer, og da spesielt landbruksprodukter, vært spart fra konkurranse fra utlandet. Innenlandsk produksjon har blitt beskyttet mot internasjonal konkurranse, blant annet i form av tollsatser på importvarer og diverse reguleringer / restriksjoner. Dagligvarebransjen- og dagligvarehandelen i Norge er preget av dårlig fungerende konkurranse, noe som medfører kunstig høye matvarepriser for oss forbrukere og steinrike bedriftsledere (eiere) på toppen av pyramiden.

Vi har – bank i bordet – vært skånt for store og alvorlige (ekstreme) naturkatastrofer her i Norge. Vi har ikke hatt vulkansk aktivitet eller større jordskjelv i nyere tid. Riktignok rammes innimellom enkelte mindre områder av flom og/eller oversvømmelser, ras og stormskader.

I de senere år har oljen og gassen vært til velsignelse og forbannelse for landet, hvor denne ikke-fornybare naturressursen i hvert fall har bidratt til å gjøre Norge til et velstående land. For tiden har miljøbevegelsen “gått til krig” mot olje- og petroleumsindustrien / bransjen, noe som delvis har medført at man har gått fra stolt oljearbeider og oljenasjon til “oljeskam” og snakk om “skitne oljepenger”. “Alt” skal elektrifiseres, og fornybare energikilder er tingen selv om verden og Norge ikke fullt ut er klare for dette skiftet. En god del av pengene fra vårt olje- og gasseventyr kan ikke fritt bli benyttet pga. den “teite” handlingsregelen (retningslinjer for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland (“oljefondet”) over statsbudsjettet). Noen ønsker også å plante “flyskam” i oss, vi som liker så godt å reise på mange, lange og eksotiske ferier.

Enkelte hevder at det ikke er oljen som har gjort oss uforskammet rike her i Norge. Også Danmark og Sverige som ikke har olje har jo klart seg bra. Noen forklaringer som kan trekkes fram for vår og våre skandinaviske naboers høye velstand: Kapitalismen har blitt holdt litt i ørene gjennom reguleringer (blandingsøkonomi), vi har hatt høy produktivitet, til tider høy grad av innovasjon, stor grad av likhet og relativt bra samarbeid mot felles mål mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Maslows behovspyramide

Denne pyramiden eller hierarkiet er langtifra norsk. Teorien er utarbeidet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Imidlertid er det interessant å dra den inn her likevel, da vi i Norge har det så bra på alle måter at veldig mange befinner seg nesten på toppen av pyramiden. Luksusbehovet selvrealisering er da tingen:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

En “justert versjon” gjengis ovenfor. Tilgang på nett / bredbånd har kommet inn som et meget grunnleggende behov i bunnen av pyramiden. (Selvsagt satt litt på spissen, da man selvsagt trenger å få dekket fysiologiske behov først før man kan tenke på andre ting.)

 

Julenissen er jo definitivt norsk: Julenissen, ja. Nordmenn prøver av og til å ta patent på ham også. Imidlertid er det også mange som hevder at den moderne julenissefiguren kommer fra dagens Tyrkia (helgenen og biskopen St. Nikolas fra Tyrkia/Nikolas av Myra, gavmild hjelper av de fattige).

Julen er en koselig høytid, og da ikke minst for barna. Imidlertid har julefeiringen i de senere år blitt meget kommersiell, noe deler av handelsbransjen tjener gode penger på. Julen med alle presanger, julestæsj og pakkekalendere blir til tider helst en orgie i fråtsing, sløsing og overforbruk. Julen feires til tider over evne, hvor deler av feiringen skjer ved hjelp av kredittkortgjeld.

For mange er også juletreet viktig og sentralt, selv om det og resten av julefeiringen som praktiseres i Norge i liten grad er særlig norsk. En ting jeg ikke klarer å forstå meg på er nasjonalismen enkelte viser gjennom å pynte juletreet med norske flagg. Hva i all verden har de norske flaggene å gjøre på et juletre?

Norges riksvåpen består av fargene rødt og gull, og består blant annet av en kronet løve:

Norges riksvåpen

Norges riksvåpen (illustrasjon)

 

Vi har et fint og flott flagg i nydelige farger og med kors inkludert, selv om jeg personlig ikke akkurat dyrker flagget eller anser det som hellig. Jeg setter stor pris på det norske flagget, og en viss respekt har jeg for det. Imidlertid er det ikke et så “hellig” symbol for meg som det er i militæret. Flagget inkluderer det kristne korset, og det er utformet med bruk av frihetens farger som er rødt, hvitt og blått. Flagget vårt er en del av den norske identiteten. og flagget benyttes til markering av 17. mai og andre festdager. Selv hender det at jeg finner fram balkongflagget på festdager, men noen flaggstang i tilknytning til huset har jeg/vi ikke.

I tillegg til det “vanlige” og “normale” norske flagget har vi både splittflagget (statsflagget / orlogsflagget) og vimpelen. Det er de samme fargene og mønsteret som går igjen, utenom at i den norske vimpelen er ikke korssymbolet med. Offisielle flaggdager, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget m. m. framgår av denne offisielle nettsiden: Regjeringen.no: Norges flagg.

Det norske flagget er tilnærmet “hellig”, og det forventes at man viser respekt for flagget og ikke vanærer det. Det er lite populært hvis man brenner det, soper det i bakken med vilje, spytter på det, tilgriser det med overlegg eller bruker flagget til andre formål enn de tiltenkte. En slik flaggstolthet må være helt innenfor.

Noe som det syndes mye mot er forholdstallene eller proporsjonene i det “normale” norske flagget. Svært få flagg i handelen er i samsvar med fasiten eller malen (6:1:2:1:12 og 6:1:2:1:6):

Proporsjoner det norske flagget

Korrekte proporsjoner (forholdstall) i det norske flagget.

 

Mer om flagget – Flagget bakgrunn og hva symboliserer det norske flagget:

  • Frederik Meltzer tegnet det norske flagget, godkjent/vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.
  • Kors som symbol fra kristendommen, den største religionen i Norge.
  • Fargene symboliserer friheten (frihetens farger), da frie land som USA og Frankrike hadde disse fargene i sine flagg.
  • Blått og rødt/hvitt er også hentet fra våre naboers flagg, respektivt flaggene til Sverige og Danmark.
  • Fargene kan også symbolisere norsk natur og historie: Blå himmel (hav), hvit snø og rødt blod (jf. Hellige Olavs / Olav den hellige – Olav Haraldsson – blod fra slaget på Stiklestad i 1030).

Kilde: ČálliidLágádusHva symboliserer det Norske flagget?

To norske flagg i kryss (17. mai-flagg):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Når det gjelder farger og fargekoder: Jeg har i flaggene ovenfor (to stk. norske flagg i kryss) valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Enkelte varianter av det norske flagget har en noe lysere rødfarge i bruk, og eventuelt en litt annen valør på blåfargen også. Forholdstallene eller proporsjonene er ikke helt korrekte i flaggeksempelet ovenfor.

Heldigvis har jeg ingen flaggstang privat, da dette hadde medført er stort ansvar for å flagge på (offisielle) norske flaggdager (det er vel vanlig kutyme er å respektere disse dagene). For meg hadde det vært svært lite aktuelt å flagge for de kongelige, da jeg ikke har all verdens mye til overs for et monarki der titler går i arv.

Over til rasisme:

“Kjære rasist” (Geir Ove Kvalheim)

Nettavisen hadde i desember 2016 en artikkel med tittelen: “Kjære rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel.” Artikkelen omtaler et Facebook-innlegg publisert av Geir Ove Kvalheim, med lenke etc. til opprinnelig Facebook-innlegg.

Geir Ove skriver i sitt innlegg sånt ca. følgende stikkordsmessig oppsummert:

Jesus ble ikke født i Valdres men i Midtøsten, vikingene led ikke av fremmedfrykt, den ariske “rasen” er fra gamle Persia, julenissen kommer fra Tyrkia, bokstavene og tallene vi bruker kommer fra Romerriket og den arabiske verden, våre felles stamfedre var afrikanere og Grunnloven bygger på verdier fra den franske revolusjonen.

Slutten fra innlegget siterer jeg ordrett: “Sagt på en litt enklere måte – alt vi er stolte av i Norge, har blitt til i konstruktivt møte med andre kulturer. Så kjære rasist – å høre deg blande fremmedfrykt inn i vikingsaga og norskhet, er som å spise sjokoladekake med rekesalat: Det funker bare ikke.”

 

I ca. “samme gate”; Følgende opplisting er “lånt” fra Facebook, men jeg har gjort noen mindre justeringer og tilføyelser:

Opprinnelsen til diverse ting:

  • Bilen din er tysk, eller eventuelt av f. eks. japansk opprinnelse.
  • Din vodka er russisk, og din rødvin er fransk.
  • Pizzaen din er italiensk.
  • Din kebab er tyrkisk.
  • Ditt demokrati er gresk.
  • Kaffen din er brasiliansk.
  • Filmene dine er amerikanske.
  • Din te er tamilsk.
  • Skjorten din er indisk.
  • Din olje er saudiarabisk.
  • Elektronikken er kinesisk produsert.
  • Dine tall er arabiske, og bokstavene er latinske.

Og du klager på at din nabo er en innvandrer eller immigrant? Ta deg sammen!

Styresett

Norge er et demokratisk land med full ytrings- og religionsfrihet. Det finner sted frie valg av folkevalgte (kommunestyre- og fylkestingsvalg + stortingsvalg), og vi har parlamentarisme i landet vårt. Vi i Norge verdsetter høyt demokratiet vårt, hvor vi har et godt fungerende representativt demokrati (indirekte demokrati, folkestyre). Gjennom politiske valg utpeker landets innbyggere med stemmerett politikere som fatter beslutninger på folkets vegne, og heldigvis er samarbeidsklimaet på kryss og tvers av partigrensene ganske så bra her i Norge. Det er et tydelig skille mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt.

Vi har et rikholdig utvalg av politiske partier, spredt utover den politiske skalaen (fra ytterste venstre til ytterste høyre). Vi har over 20 relativt landsdekkende politiske partier, men partistørrelsene og innflytelsen / den reelle makten de har varierer. Som kjent er det kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert 4. år, og likeså er det Stortingsvalg hvert 4. år. Stortinget består av 169 folkevalgte representanter fordelt på de ulike partiene og fra ulike deler av landet. Under valg 2019 var enkeltsakspartier og protestpartier som i stor grad gikk av med seieren.

På “toppen av næringskjeden” har man regjeringen, med statsrådene som leder hver sine departementer og med statsministeren (pr. oktober 2021 Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet) som “big boss”. Stortingspresidenten er også en sentral person.

Diverse interesseorganisasjoner og mektige aktører driver åpenbart med (lovlig) lobbyvirksomhet rettet mot landets politiske miljøer. Som naturlig er finnes det mange særinteresser som enkelte ønsker å kjempe sin sak for. Som skrevet annet sted i denne artikkelen liker jeg svært dårlig når politiske beslutninger fattes av lukkede miljøer, f. eks. ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for utvalgte og håndplukkede medlemmer.

“Gutteklubben Grei” og andre kameraderi-greier – losjer og frimurerordener – hvor beslutninger tas i lukkede og uformelle sammenhenger (maktmisbruk innenfor lukkede nettverk) er jeg ingen tilhenger av. Lukkede og ekskluderende miljøer av typen losjer og ordener burde ikke ha noen plass i et demokratisk land som Norge. Det blir helt feil at slike gutteklubber skal fatte viktige beslutninger og utøve makt (via uoffisielle arenaer) helt på siden av normale demokratiske kanaler og spilleregler.

Å bygge et land på en (halv-) demokratisk styreform har sine fordeler og ulemper. Demokrati tar innimellom mye tid og framstår som veldig byråkratisk (tungrodd), da mange skal involveres og få uttale seg før en beslutning iverksettes. Dessuten er det ikke alltid slik at det demokratiske flertallet foretar beslutninger som er optimale for landet vårt. Flertallet og allmuen (“fotfolket”) har ikke alltid rett! Alt i alt er nok uansett demokratiske prosesser å foretrekke foran mer autoritære tilnærminger.

Vi har et monarki med et kongehus (hans majestet kongen), hvor konge- og dronningtitler og prins-/prinsessetitler går i arv. Kongen i statsråd heter det seg når kongen møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I praksis har kongen / kongehuset liten makt, og på mange måter er kongefamilien mest av alt gallionsfigurer som representerer nasjonen Norge. Også i Norge finnes det krefter som vil erstatte monarkiet med republikk som styreform.

Det norske kongehuset: Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon Magnus, dronning Sonja og kong Harald V, Publisert 15.01.2016, foto Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff. Kilde: www.kongehuset.no

 

Hva jeg personlig EGENTLIG synes om kongehuset og monarkiet? Jo, der låner jeg et sitat fra et innlegg i Agenda Magasin (omhandler det engelske kongehuset, men gjelder i like stor grad for det norske):

  • “Tenk at vi driver med prinser og majesteter fremdeles! Å arve en konstitusjonell tittel hører ikke hjemme i et demokrati. Vi må vekk fra Disney-begreper som konger, prinsesser, hoffdamer og høyheter, og (gå) forlengs inn i virkeligheten.” og “Konger og dronninger hører bare hjemme på sjakkbrettet, mens prinsesser og prinser er, sammen med alver og trollmenn, noe vi kun burde fantasere oss inn i, i eventyrland.”.

Fullstendig enig i sitatene ovenfor! Avskaff kongehuset og monarkiet i Norge, til tross for at vi i hovedsak har vært heldig med en høyst oppegående og respektabel norsk “adel” (kongefamilie)! (Norsk adel offisielt avskaffet gjennom Adelsloven av 1821.) Selv skulle jeg så gjerne ha sett at kongehuset og monarkiet ble avskaffet i vårt land. Arv av titler er ikke noe bra og framtidsrettet i det moderne samfunnet. Selvsagt har styresettet republikk med en demokratisk valgt president også sine ulemper, hvor man i verste tilfelle kan risikere å få et tullehode tilsvarende Donald Trump til president i en periode.

Statlig sektor består av mange ledd og instanser. Blant annet kan følgende nevnes: Departementer, direktorater, etater, tilsyn, fylkesmenn, nemder, komiteer, utvalg, institusjoner, beredskap osv. I tillegg og litt på siden av dette kommer diverse statlig eide selskaper (statsselskaper), og militæret er også del av det statlige apparatet.

I tillegg til staten har man både fylker og kommuner på mer regionalt og lokalt plan. I alle ledd er det et relativt klart skille mellom administrativ og politisk styring / beslutningstaking. Det finnes også på andre nivåer enn statlig nivå en del offentlig eide foretak (kommunale foretok, IKS osv.).

Hovedstaden Oslo, med blant annet slottet, Karl Johans gate, rådhuset, Stortinget, Holmenkollen, operaen, Vigelandsparken, Akershus festning, Aker brygge m. m.

 

Vi har alt i alt en relativt stor offentlig sektor i Norge som driver med en utstrakt tjenesteproduksjon. I år 2018 var ca. 31,68 % av arbeidsstyrken sysselsatte innenfor offentlig sektor. All denne offentlige virksomheten koster noen kroner, og enkelte vil nok hevde at vi har et altfor høyt skattetrykk (og for mye avgifter) i Norge til blant annet i finansiere dette og vår høye velferd. Selv klager jeg ikke på dette (utenom muligens på eiendomsskatten), da man tross alt får mange velferdsgoder igjen for pengene som innbyggere av nasjonen Norge. Jeg er også glad for at vi bor i et såpass gjennomregulert samfunn, og at Norge er et relativt rikt og velstående land med lav grad av korrupsjon.

En sterk og stor offentlig sektor – inkludert staten – anser jeg som et stort gode for landet vårt. Velferdsgodene offentlig sektor gir sine lands innbyggere bidrar til økt frihet og økte / likeverdige muligheter for innbyggerne. Alle kan få nødvendig helsehjelp og skolegang, og hvis man blir syk, pensjonist eller arbeidsledig sikrer trygdeordninger og sosialstønader en viss sum med penger som man kan klare å overleve på. En sterk offentlig sektor er svært ønskelig sett med mine øyne, hvor den offentlige sektoren lar andre forhold enn bare profitt og kommersielle vurderinger telle (f. eks. samfunnsansvar).

Trygdeordningene – del av våre velferdsgoder – fungerer som et sikkerhetsnett og trygghet, selv om det ikke er kjempelukrativt å gå på eller å leve av slike støtteordninger. Noen av ordningene som finnes er: Dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger ved sykdom, uføretrygd for dem som ikke har helse til å jobbe, arbeidsavklaringspenger, barnetrygd, andre trygdeordninger / stønader, sosialhjelp og pensjon (alderspensjon). Studenter kan få studiestipend og gunstige studielån, og for helsetjenester betaler man som oftest kun noen mindre egenandeler. Blå regjering strammer stadig grepet, men enn så lenge har vi fortsatt en god del ok ordninger.

En liten ulempe med alle velferdsgodene og velferdsstaten er at man blir mye mindre avhengig av familien og vennenettverk her i Norge enn i mange andre land. “Staten” med sine støtteordninger kan bli en sovepute for oss, hvor vi kan bli individualister og egoister. Vi trenger ikke hjelp fra andre, og hvis problemer oppstår reddes vi av “staten”.

Alt dette høres svært byråkratisk ut, men i et regulert samfunn trenges alt dette her for å få landet til å gå på “skinner”. Norges suverenitet som nasjon er imidlertid i ferd med å bli noe “truet” av EU, EØS, ESA og andre internasjonale avtaler (handelsavtaler).

Norges lover, eller EUs lover.

 

Privat sektor skal selvsagt heller ikke glemmes. Det er jo selvsagt viktig at vi også har en sterk privat sektor, da det slettes ikke er naturlig at det offentlige gjør alt i samfunnet. Et rent kommunistisk land ønskes ikke. Frivillig sektor og frivillighet – bestående av masse ulike lag og foreninger – er også viktig for å få landet vårt til å gå rundt.

Tidligere ble det sagt at Norge hadde en sosialdemokratisk folkesjel, hvor arbeiderbevegelsen og verdien solidaritet og fellesskap var sentralt. Dette er beklageligvis i høyeste grad på hell. De sosialdemokratiske verdiene landet lenge var tuftet på er nok i ferd med å gå helt i glemmeboka. Sosialdemokratiet står definitivt for fall, og nå satses det alt på markedsliberalisme, det frie marked, EU/EØS, globalisme og å ta fra de fattige for å gi til de rikeste rike. Det er de rikes tur hele tiden som stadig skal få det bedre og bedre, og ikke oss vanlige folk som i stedet skal flås. (Blir nesten kommunist / sosialist av å tenke på dette!)

Når det gjelder samfunnsøkonomisk system eller modell som landet Norge styres etter, er fasitsvaret blandingsøkonomi. Vi har verken ren planøkonomi eller ren markedsøkonomi i Norge, men altså en kombinasjon – blandingsøkonomi – hvor markedet styrer en del og myndighetene regulerer og styrer andre sider. Som historien viser har både planøkonomien og markedsøkonomi sine feil og mangler i sine reneste former. F. eks. er jo kommunismen og sosialismen bygget på planøkonomi-tankesettet, og slike ideologier har jo virkelig feilet i praksis. USA er vel nært opp til å være en nasjon som styres ut fra ren markedsøkonomi, og de har sannelig sine utfordringer og problemer.

Utfordringer, problemer, globalisering og dagens situasjon

Alt er ikke fryd og gammen her i Norge:

En del nordmenn har tendenser til å være noe rasistiske (hverdagsrasister / hverdagsrasisme). Vi har vansker med å integrere våre nye landsmenn på en bra måte, og vi er generelt skeptisk og tilbakeholdne når det gjelder nye ting. Unntaket er innenfor teknologi og elektronikk hvor vi ikke kan få nok av alle slags duppe-dingser. Til og med i skolene satses det hardt på teknologikunnskapen, f. eks. i form av koding.

Kanskje er nordmenn fjøsnisser som bor på et berg av gråstein? Noen vil se på nordmenn som litt naive, godtroende og lettlurte + rike med våre nisseluer godt trukket ned over ører og øyne. Vi tror gjerne det beste om andre etniske nordmenn, selv om man ikke går av veien for litt sladder, baktalelse og nedsnakking. Nordmenn er muligens også noe naive i møte med den store og globaliserte verdenen. Enkelte nordmenn kan blir lurt opp i stry via f. eks. nettsvindel med lovnad om kjappe gevinster, billige produkter, kjærlighet m. m. Nordmenn er lette og attraktive mål for en del digital svindel / nettsvindel / datakriminalitet / identitetstyverier, hvor en del av disse angrepene starter via useriøse e-poster (eller via sosiale medier). Med en mer urolig verden rundt oss øker også farene og truslene for terror, spionasje, sabotasje, svindel, krig, naturkatastrofer osv., noe som igjen betyr at å opprettholde en god beredskap blir ekstra viktig.

Masse tullete – og noen farlige – trender kommet til oss i Norge via sosiale medier (spesielt via “spionasjeverktøyet” TikTok). Radikalisering og annen uheldig påvirkning kan og finne sted via samme kanaler.

Enkelte tilnærmet lever og ånder for – også her i Norge – å spre på hat, hets, sjikane, trusler, utpressing, være nettroll, personangrep, mobbing, utskjellinger osv. hovedsakelig via nettet, etter “oppskrift” fra blant annet USA og Donald Trump samt FrP og Sylvi Listhaug. Slikt kan gå ut over og bidra til å ødelegge både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret i Norge. Baktalelse, dømmende holdninger og bygdetroll-tendenser er også utfordringer enkelte steder.

Ensomhet og/eller psykiske problemer er noen av medaljens bakside her i Norge. Slettes ikke alle føler at de passer inn i samfunnet vårt. Mobbing er også noe enkelte opplever å bli utsatt for. Det er også noe nedslående at relativt mange – spesielt unge jenter – utsettes for nedsettende bemerkninger som går i retning av seksualisert mobbing og trakassering. #metoo nådde tydeligvis ikke fram til norske skolegårder, og kampanjen har vel også ellers i samfunnet snart gått i glemmeboka.

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser, sviktende mental helse og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.” Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er. Digital og analog mobbing, manglende nettvett osv. angår også barn og unge.

Undersøkelser (f. eks. Ung2024) forteller at mange unge har manglende framtidstro, og at de har et pessimistisk syn på og bekymrer seg for sin egen framtid. Spesielt “rammer” dette generasjon Z.

Noen påstår at landet vårt lider av “mastersyken” blant de unge. For mange tar og får seg høyere utdannelse i forhold til behovet i arbeidslivet. “Ingen” vil være en simpel håndlanger, industriarbeider eller håndverker. Imidlertid er det ikke unison enighet om dette.

Enkelte foreldre stiller muligens alt for store krav og forventninger til sine håpefulle, dvs. sine barn. Det kan virke som om de prøver å leve ut sine egne tapte og knuste drømmer gjennom barna. Kjøpepresset og statusjaget blant barn og unge er også stort, og da gjerne mer eller mindre framprovosert via de voksne (foreldrene m. m.).

Det er sannelig ikke alltid lett å passe inn her i Norge. Av og til kan det føles som om alle skal passe inn i et lite frimerkevindu av et A4-liv (trang ramme, lav takhøyde) for å bli aksepterte. Man må “gå med maske” eller spille et falskt spill for å gli inn i det akseptable liv. Det er ikke alltid tilfellet at samfunnet er så raust som man skulle ha ønsket seg med plass for ulikheter, kreativitet, ærlighet og fin oppførsel mot hverandre.

Hva med å “bare” være hverdagsmennesker? Man kan sannsynligvis klare å lære seg å sette pris på det hverdagslige og de små opplevelsene, uten at alt trenger å være stort og spektakulært.

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

 

Vi har NAV-systemet på godt og ondt, som omfatter tilbud og tjenester av typen arbeidsmarkedstiltak (diverse tiltak, tiltaksplasser, opplæring, dagpenger, AAP – arbeidsavklaringspenger m. m.), arbeidsformidling, trygd, stønader, sosialhjelp m. m. NAV kan fungere som et bra sikkerhetsnettverk i et velferdssamfunn som vårt, men slettes ikke alle føler at de får den hjelpen de trenger fra byråkratiet. At mange “for gøy” NAVer har jeg mindre tro på. Noen “morsomme sjeler” hevder at NAV er en forkortelse for: “Naturlig Arbeids Vegring“. Dette verken støtter jeg eller tror på. De som er avhengige av NAV har normalt sett sine gode grunner og behov (er i en vanskelig situasjon).

Bak fasaden: Det er mennesker i Norge som lever på livets skyggeside. Det finnes fattige mennesker, minstepensjonister og det finnes dem som lever på et eksistensminimum via trygdeordninger. Noen er narkomane eller alkoholikere, enkelte er husløse / bostedsløse og en del sliter med ensomhet og/eller depresjoner / angst – eller andre alvorlige psykiske problemer. Alt er ikke rosenrødt i velstandslandet Norge, og noen ramler på utsiden av det gode samfunnet og det gode selskapet.

Vi nordmenn er muligens litt for glade i omorganiseringer og reformer, hvor man i en del tilfeller opplever at før-situasjonen var bedre enn etter-/nå-situasjonen etter at endringer har blitt innført. Omorganiseringer og reformer hvor resultatene kan diskuteres: NAV-etableringen, nærpolitireformen, kommunereformen, diverse skolereformer, diverse feilslåtte større IKT-prosjekter, privatisering av statlig virksomhet hvor samfunnsansvaret glemmes og sentraliseringen (“stordriftsfordeler”) av en del funksjoner / virksomheter.

Av og til snakker vi mer om hverandre (baktaler, sladrer) enn med hverandre. Empatien overfor våre medmennesker overskygges av egoisme og opportunisme. Bygdedyret eller bygdetrollet styrer hverdagen mange plasser i landet. Vi bør ha muligheter for å leve livene våre på en ekte (uten maske) og selvvalgt måte uten å la bygdedyret/trollet styre. I storbyene kan ensomhet og dette å drukne i mengden være problemer. Enkelte ser nok på Norge som et noe traust og kjedelig land.

Spørsmål: Det gode mennesket – nordmann eller annen nasjonalitet – finnes det? Maktmisbruk, korrupsjon, overgrep og hersketeknikker finner sted i lille trygge Norge, også. Nordmenn er i hvert fall ikke alltid gode mennesker / medmennesker!

I verdenssammenheng har vi visstnok ganske så strenge sosiale normer i Norge, vi som liker å tro at vi er et fritt og åpent land. Strenge sosiale normer finnes, som inkluderer streng sosial kontroll, uskrevne regler som nødig må brytes og “krav” om å etterleve den norske konformiteten (relativt strenge konformitetskrav). Det er faktisk ikke stor plass til dem som skiller seg ut fra det “normale” eller som av ulike årsaker ikke ønsker å leve et A4-liv. Det er ikke lov til å skille seg for mye ut, til å være seg selv 100 %. Annerledeshet er truende og det koster, og det blir ikke høyt verdsatt og akseptert. Bygdedyret eller bygdetrollet er på vakt klar til å slå ned på avvik gjennom sanksjoner slik som kritikk, baksnakking, utestenging, dømming osv.

Nå holdt jeg på å glemme noe sentralt: Den store nye norske verdien, i hvert på Østlandet, heter Harryhandel eller Harrytur til Sverige (eventuelt Danmark, via ferje). Det er til tider tilnærmet en norskeinvasjon på Systembolaget av “tørste” nordmenn (alkohol), samt “utsultede” nordmenn som skal handle billig kjøtt, annen mat, brus, alkohol, tobakksprodukter (inkludert snus) og snop på diverse kjøpesentre / butikker. Grensehandelen i Sverige blomstrer pga. nordmennene. Nabolandene Danmark og Sverige har vært viktige samarbeidsland og turistland for nordmenn og Norge i uminnelige tider.

“Stakkars” nordmenn år 2020. Pga. korona har det i lange perioder vært helt stopp i og stengt for grensehandel i Sverige, inkludert stengt for julehandel november og desember 2020. Dette kan det bli sanghumor av:

 

Ærlig talt: Harry-handel – hvis målet er å spare penger – forstår jeg meg i liten grad på. Hvis man ser på alkohol og kjøtt som for dyrt i Norge spiser og drikker man for mye!

Flatraket, mitt bosted! Flatraket er en relativt typisk liten kystbygd på Vestlandet.

 

I tillegg er det mange nordmenn som går tilnærmet berserk hver gang de kommer over en taxfree-butikk på en flyplass eller på danskeferja. Man kan ikke være på tur / reise til utlandet uten å handle kvoten (alkohol og eventuelt tobakksprodukter). Hvis nordmenn kan få noe vi tror er billig går vi helt mann over huse. Salg, kampanjer, lave priser og handel til røverpriser liker vi.

Enkelte nordmenn er i mine øyne noe naive, korttenkte, egoistiske og smådumme. Jeg tenker i denne sammenheng på alle dem som mer eller mindre i fullt alvor mener at lave avgifter på tobakk og alkohol er en viktig sak. Bare usunne produkter blir billige nok blir livet så mye bedre å leve ifølge slike grunne personligheter.

Dumme nordmenn, ja. Innimellom er det nesten flaut å være nordmann – i og med at en del nordmenn framstår som ekstremt dumme apekatter – i stedet for å framstå som opplyste og selvtenkende mennesker. Jeg tenker da spesielt på alle de farlige og tullete trendene folk hiver seg blindt og naivt på, hvor ideene ofte har sin opprinnelse fra sosiale nettverk (ofte fra TikTok). En del av trendene representerer ren dumskap, og andre av dem framstår som helseskadelige / helsefarlige. Naive og dumme nordmenn som lett lar seg forføre!

Vårt handelsmønster har vært i stor endring i de senere år. Netthandel og kjøpesentre har i omfattende grad tatt over for lokale butikker, i likhet med det som er tilfellet i andre vestlige land. Enkelte gågater i vårt land begynner å bli relativt tomme for mindre lokale butikker og nisjebutikker. De store kjedene med tilholdssted på nettet – inkludert internasjonale gigantaktører – og i kjøpesentrene vinner markedsandeler på bekostning av lokale butikker. Selv om vi handler mye på nettet har vi enn så lenge et ganske bra utvalg av lokale butikker i Norge, selv om lokalbutikkenes død på sikt kan inntreffe i hvert fall enkelte steder.

Sykelig materialisme: Nordmenn er noen luksusdyr. Vi ønsker hele tiden å ha det siste nye innenfor teknologiprodukter (mobiltelefoner, TV-apparater osv.) og “gadgets”. Finere bil enn naboen sin, og et mest mulig eksklusivt hus er også sentralt for en god del mennesker. Generelt er det en del som liker å flotte seg med statussymboler. Når det gjelder slike produkter sitter pengene løst selv om produktene kan være dyre i innkjøp og litt av et rotterace for stadig å fornye seg.

Vi er vel rett og slett litt teknologikåte. Nordmenn liker å kunne ta ny, hipp og dyr teknologi i bruk, og vi pleier å ligge ganske langt framme internasjonalt med å ta teknologien i bruk/anvendelse. Enkelte er ikke langt unna å være mobilomaner og/eller lide av nomofobi. Mange selfie-bilder og andre bilder / fotografier blir også tatt med våre mobiltelefoner.

Muligens er det også typisk norsk å satse på “sær” og tildels dårlig teknologi. Jeg tenker da f. eks. på Norges massive satsing på kringkastingsteknologien DAB for radio via eteren. Egenrådige nordmenn som satser alt på en døende / død hest. Når det gjelder AMS-innføringen deler vi skjebne med mange andre land.

Utenom teknologi er det mange som er svært opptatt av sine kjæledyr eller husdyr. Å ha en hund eller katt som familiemedlem har blitt en selvfølge for mange nordmenn.

Annerledeslandet Norge, som ikke er fullverdig medlem av EU i og med at vi “kun” er EØS-medlemmer (B-medlemskap og knapt det). Stoltheten over å kunne bestemme selv har vært et aldri så lite varemerke for Norge. Imidlertid går muligens utviklingen feil vei:

Er vårt land så fritt, godt og demokratisk som er enkelte vil ha det til? Historisk sett har landet vårt turt å ta egne beslutninger og å gå mot strømmen, f. eks. å stå på utsiden av EU – Den europeiske union. Nå derimot: Pengene, kapitalismen, nyliberalismen, internasjonale handelsavtaler/reguleringer, globalisering, grådighet og EU/EØS styrer mer og mer. Norge avstår stadig mer av sin suverenitet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler, hvor mange av dem er relatert til EU/EØS. Denne avståelsen av suverenitet eller maktoverdragelsen er muligens på grensen mot å være lovstridig mot grunnlovens § 1. Vi gir fra oss landets suverenitet bit for bit, og samtidig selger vi ut arvesølvet (selger til utenlandske eiere, privatiserer og globaliserer). Det typisk norske og den norske modellen trues og brytes ned av globalisering, EU/EØS, diverse internasjonale handelsavtaler, nyliberalismen, new public management m. m.

EU & Norge

EU & Norge

 

Vi lever i en global verden som stadig blir mer fragmentert og polarisert (internasjonal trend). Enkelte, gjerne spesielt de unge, er usikre på framtiden og ser for seg dystre framtidsutsikter. Enkelte forenkler den komplekse verdenen gjennom å bli del av ekkokammer og alternative virkeligheter, inkludert alskens konspirasjonsteorier. Enkelte grupperinger har større makt enn andre i vårt samfunn. Den vanlige arbeiders påvirkningskraft er heller lav. Globalist, globalister og globalisme har blitt et skjellsord i enkelte øyne, mens det nasjonale og det norske benyttes som hersketeknikk.

Jeg støtter fullt ut internasjonalt samarbeid, men jeg er skeptisk til overnasjonalt samarbeid eller maktovertakelse. Ting kan absolutt gå for langt. FN / FN-sambandet (De forente nasjoner) støtter jeg imidlertid 100 % opp om. Jeg klarer ikke helt å forstå dem som lar seg provosere av at norske toppolitikere går med en FN-pin i stedet for et nasjonalt symbol på sin skjorte / jakke. Ja til FN og deres viktige jobb!

Slik ser FN-pins-en ut:

FN-pins som symboliserer FNs bærekraftsmål.

Det finnes også muligheter for bilderammer på Facebook for å vise sin sympati og støtte til FN-initiativet om bærekraftsmål:

Bilderamme fra Facebook med mitt profilbilde i midten – Ringen rundt symboliserer FNs bærekraftsmål.

 

Mer informasjon: Regjeringen.no: FNs bærekraftsmål og FN: FNs bærekraftsmål. Flotte mål som Norge absolutt bør støtte opp om. Jeg klarer ikke så noen motsetning mot å støtte og være glad i det norske samtidig med at man tenker litt på andre i denne verdenen.

Hanne Nabintu Herland har høsten 2018 lansert en ny bok med tittelen: “Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet”. Boka omhandler Norges og Vesten sin framtid, kulturens overlevelse og verdier. Det hevdes at mye av dette er truet av globalisering, institusjonalisering, grådighet, materialisme, endret syn på hva som er rett og galt og ensidig vekt på selvrealisering. Blant annet legger hun skylda på “Janteloven” og “De internasjonale elitene”. Hun er nok inne på noe, selv om lite tyder på at jeg er helt enig i “resepten” eller løsningen på problemene som hun skisserer + årsaken til at det har blitt slik.

En trend for tiden er å gi tidligere hel- eller delstatlige virksomheter nye firmanavn / konsernnavn, og da gjerne helt “meningsløse” eller intetsigende nye virksomhetsnavn som ikke sier noe som helst om hva de driver med. Sist ut er NSB (Norges Statsbaner AS) som skal bli Vy. Tidligere eksempler er Statoil som ble til Equinor og deler av Statens vegvesen som ble til Mesta.

Arvesølvet til Norge og deler av vår kulturarv skal på død og liv brytes ned, privatiseres og revolusjoneres / endres. Endringene av navn og omorganiseringene vekker følelser hos mange, og det er slettes ikke alle som er positive til å endre på det som fungerer helt ok i utgangspunktet. Ellers koster slike omprofileringer og ny merkevareoppbygging en formue (og i enkelte tilfeller felles skattekroner), noe som vanskelig kan anses som vel anvendte penger.

Vi har hatt en del statsmonopoler, statsforetak og statlige aksjeselskaper / statlige selskaper, som har vært bra fungerende ordninger. Blant annet kan virksomheter slik som Norsk Tipping, NRK, Vinmonopolet, Posten, Telenor (Televerket), NSB (Vy), Statens Vegvesen, everk, helse og Statoil (nå Equinor) nevnes. Nå skal på død og liv slike ting privatiseres eller del-privatiseres, eventuelt splittes og deles opp. Samfunnsansvaret eller samfunnsoppdraget forlates, og alt skal måles i penger – kroner og øre (profitt).

Tidligere Statoil, som nå heter Equinor, kan godt nevnes litt spesielt. Deres engasjement i “fracking” – hydraulisk oppsprekking – borte i USA har ikke gått helt upåaktet hen. Mer har blitt skrevet om dette i miljøinnlegget. Økonomiske tap på sine utenlandssatsinger har de også gått på, i godt selskap med Telenor.

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, “Mindfulness” og andre former for “New Age” (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Negative trender blant nordmenn er beklageligvis overvekt og faren for livsstilssykdommer, og på den andre siden herjer skjønnhetstyrannietSlanking, ernæring/mat og overdrevent helsehysteri/helsefokus tar tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Noe som irriterer meg ganske mye er ubegrunnet klaging og syting over skatter og avgifter blant landets rikeste. Mye vil ha mer heter det seg. Det virker som enkelte aldri får nok. Mange av sutrekoppene har ingen som helst grunn til å klage, da de tross alt lever på “livets lyse side”. Ufordragelige rikinger som ikke vil bidra til fellesskapet (vil lure seg unna skatter og avgifter) – og som truer med eller virkelig flagger ut seg selv og/eller sin næringsvirksomhet – kan jeg absolutt spare min begeistring for! Nullskatteytere og sutrende rikinger – dvs. rikinger som i liten eller i ingen grad vil bidra til fellesskapet gjennom sin utkrøpne skatteplanlegging – har jeg INGEN sans for. Skulle nesten ha vært skuddpremie på slike personer!

Norge, landet som “elsker” bomstasjoner og bompenger, alt for å få enda bedre veier.

 

Nordmenn, et sutre- og klagefolk: Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage og sutre over / på alt og ingenting, f. eks. for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol, dyr bensin, høy lånerente, høye strømpriser, bompenger, kringkastingsavgift til NRK, regjeringens innsats, stygg arkitektur osv. Masse trivielle og uvesentlige i-landsproblemer (småting av noen irritasjonsmomenter) opptar oss i stedet for de store linjene i verden, men det er SELVSAGT lov til å klage og å ytre sin mening i ytringsfrihetens navn. Vi glemmer rett som det er hvor bra vi har det i Norge med vår høye velstand, levestandard og materialisme. (Materialismen gjør oss nok ikke lykkelige!) Og i tillegg kjører vi på med litt tendenser til dobbeltmoral / dobbelmoralisme og hykleri.

En del av landets befolkning lider av alvorlig narsissisme og selvopptatthet. Jeg i sentrum for enhver pris, det er meg, meg og meg som er det viktige, se på meg!! Det kjøres på med selvutvikling, wellness, egoistisk rosablogging, selfie-kultur, oppnåelse av egen personlig lykke, selvrealisering osv. osv.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske, selvopptatte og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok. Enkelte vil hevde at nordmenn mangler respekt for autoriteter.

Muligens har vi til tider hatt litt for stor tro på evigvarende økonomisk vekst og oppgangstider for landet vårt, uten å se og å ta tilstrekkelig hensyn til de negative sidene ved dette. Den store økonomiske veksten har blant annet gått ut over miljøet vårt. Forhåpentligvis er det på sikt mulig å få til fortsatt økonomisk vekst samtidig med reduserte utslipp og redusert forsøpling, hvis smarte valg foretas. På sikt må den økonomiske veksten komme fra andre kilder enn olje- og gassutvinning, da klimagassutslippene (CO2 m. m.) denne næringen medfører må kuttes.

Boligmarkedet: Det er i ferd med å oppstå klasseskiller og sosiale ulikheter mellom dem som har råd til å kjøpe/bygge sitt eget hus/leilighet, og dem som ikke har råd til dette og blir “forvist” til leiemarkedet. For noen kan det bli en uoppnåelig drøm om å komme seg inn på markedet, da de slettes ikke får innvilget nødvendige boliglån til å realisere husdrømmen sin. Slettes ikke alle har økonomi til å finansiere eget hus/leilighet av normal standard. Hvis de ikke har foreldre og/eller kommer fra rike familier (arv eller eierandeler) som har anledning til å trå støttende til da.

Hus og leiligheter er dyre (spesielt nybygg har høye boligpriser), og i tillegg stilles det egenkapitalkrav som spesielt slår skjevt ut for de unge. Spesielt kan det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet for unge og nyutdannede, som både har store studielån, lite med egenkapital, usikre jobber (vikariater m. m.) og nybegynner-lønninger. Store renteøkninger i framtiden kan også ta knekken på økonomien for mange.

Likevel: En positiv ting med eiendomsmarkedet i Norge er at forholdsvis mange – på tross av kraftige økninger i eiendomsprisene de senere år – (fortsatt) har råd og anledning til å eie sin egen bolig (selveid), det være seg leilighet eller enebolig. Litt utenfor de store byene er også prisene noe lavere enn midt i bykjernene. Vi har en forholdsvis stor andel trehus i Norge, og vi er opptatt av å følge skiftende boligmoter og interiørmoter. Fra tidligere tider har vi en del “husbankhus” (primært fra 1970- og 1980-tallet).

Men, og et stort men! Vi låner oss til fant! Norge er på verdenstoppen når det gjelder personlig / privat gjeld (lån), og mye av dette skyldes at vi bor oss i hel. Hus- og eiendomsprisene er høye i landet vårt, og budrundene kan være harde. Det koster også masse penger å bygge eget hus eller leilighet. Alt dette fører til at nordmenn pådrar seg svært høy gjeld i forhold til vårt innteksnivå.

Byggefeltet Egebakken i Egersund, sett fra Hågåsen høsten 2008.

 

Litt “hummer og kanari” av bebyggelse på dette bildet ovenfor, men en del av husene er opprinnelig “husbankhus” fra 1970- og 1980-tallet. Innimellom er det noen eldre og noen nyere hus som “bryter” med denne stilen. Trehus er vel nesten samtlige hus på bildet. Ganske typisk norsk bebyggelse og byggefelt, for dem som bor på utsiden av de store byene.

Norge

Norge, Noreg, Norway. Bilder hentet fra Pixabay og Wikipedia.

 

Jeg er oppvokst i og bodde mange år i Eigersund kommune, i opplandet rundt Egersund by. Det kan være på sin plass med et bilde derifra også:

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

 

Flott plass (“okka by” Egersund), men jeg er vel nå ganske så ferdige med denne plassen angående dette å være beboer.

Norge er ikke akkurat i tet når det gjelder sjenerøsitet (veldedighet, hjelpsomhet, frivillighet) ifølge CAF World Giving Index 2017. Konfliktfylte land og land med andre alvorlige problemer topper statistikken. Norge havner nede på en 20. plass. Vår tidligere solidaritet med andre mennesker har i de senere år måttet vike plass for mer og mer nasjonalpopulisme.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet.

Forskjellene mellom rik og fattig er økende, og likeså barnefattigdommen. Vi kan se tydelige tegn på økte forskjeller mellom fattig og rik, samt altså økende barnefattigdom i landet vårt. Forskjellene begynner å bli godt synlige.

Vi har fått en rik og maktsterk elite – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer – med masse makt og muligheter for å sette dagsordenen. Likheten mellom de ulike lagene i det norske folket er ikke så framtredende som før. Muligens er ikke forskjellene mellom arbeiderklassen og middelklassen kjempestor, men desto større hopp er det opp til den nye pengeadelen (makteliten, super-borgerklassen) på toppen.

“Landsmoderen” Gro Harlem Brundtland (Ap) har så vidt blitt nevnt. Samtidig er det naturlig å nevne Einar Gerhardsen (Ap) som populært ble kalt for “landsfaderen”, i forbindelse med at han som statsminister og politiker rett etter 2. verdenskrig bidro til oppbygging av det moderne Norge. I hans periode kom framveksten av den norske velferdsstaten, som han var en av hovedarkitektene for.

“In” i tiden er mistro mot etablerte medier (MSM) og deres journalistikk, hvor det “hagler” av beskyldninger om falske nyheter, vinklinger tilpasset eliten, politisk korrekthet og/eller venstrevridde nyheter. Motsatsen eller “redningen” fra falske nyheter og myndighetspåvirking / politisk påvirkning i de etablerte mediene skal visstnok være alternative nettsteder og medier på nettet, f. eks. Document.no, Resett.no, Rights.no og The Herland Report. Slike nye medier / “aviser” skal visstnok være garantister for å fremme norske verdier, kultur og identitet. I realiteten er det mye tull, tøys og løgn de publiserer, og de fungerer mer eller mindre som ekkokamre for likesinnede. Populisme, politiske løgner og “alternative” sannheter er også sentrale tegn i tiden.

Alt i alt er vel norske massemedier stort sett ganske så snille og greie, selv om også disse noen ganger kan ta noen snarveier eller trø i salaten. Noen ganger kan tabloide mediers jakt på sensasjoner medføre at usannheter eller uriktigheter blir publisert. Kildekontrollen blir for dårlig, eller ting settes vel mye på spissen for å få en god nyhet. Noe bruk av klikkagn (clickbait) er det også i norske medier.

Arbeiderbevegelsen (inkludert markering av arbeidernes dag, 1. mai hvert år), Arbeiderpartiet, fagforeninger, sosialdemokratiet og kirka stod i tidligere tider sterkt her i Norge, men dette er ikke så framtredende i dagens Norge. Sosialdemokratiet er nok i høyeste grad på hell i Norge, og også statskirken har mistet mye av sin tidligere storhet. Det kan også bli en del “storm i et vannglass”-tendenser i vårt land for små-bagateller og trivielle i-landsproblemer.

Elite / elitisme og politisk korrekthet har nesten blitt skjellsord her i Norge. Enkelte latterliggjør den politiske venstresiden, og de på venstresiden tillegges gjerne ideer og motiver som ikke er reelle. Sosialdemokratisk politikk likestilles feilaktig av enkelte med ren sosialisme eller kommunisme, som anses som totalt uønsket tankegods i enkelte miljøer.

En god del kan bli sagt om sex, samliv og norsk familiepolitikk. Noen vil nok hevde at den seksuelle moralen i Norge har blitt kraftig endret og dårligere i løpet av de senere årene. Enkelte mennesker skifter ofte partnere, og noen “hopper til sengs” (“løse på tråden”, alle norske jenter er horer?) med nesten hvem som helst. Sex er ikke lenger så tabu. Swingers har vel også blitt en greie. Skilsmisser, mine og dine barn og samboerskap har blitt naturlige deler av den norske hverdagen, men akkurat alt dette her er ikke særnorske fenomener da. Det er en del av samfunnsutviklingen i mange / flere land. Likevel vil i hvert fall jeg ALDRI tilbake til den konservative (“gode gamle”) moralen, familiepolitikken, verdisettet og livsstilen som f. eks. MorFarBarn-stiftelsen kjemper for.

Andre verdenskrig, ja. Historieinnsikt er viktig, da det sies at uten historien i bakhodet vil ting ofte bli gjentatt. Likevel synes jeg snart det er på tide å “glemme” eller i hvert fall tone ned fokuset på selv 2. verdenskrig (krigen, Tyskland og nazismen). Det er jo over 70 år siden den fant sted. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 markeres av enkelte den dag i dag. Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Den kalde krigen mellom øst og vest som vedvarte i mange år fra ca. andre verdenskrig og fram til ca. 1990-tallet kan nevnes. Sovjetunionens fall fant til slutt sted, men man skal heller ikke spøke med dagens Russland. Den russiske bjørnen – vårt naboland mot norskegrensen i nord – bør man ikke tirre unødvendig. De har muskler å vise fram hvis dette oppleves nødvendig.

Nordmenn kan innimellom være noe belærende og høye på seg selv og sin rolle i verden, f. eks. innenfor diplomatiet. Det utvises stor tro på at vi kan delta i og ha en ledende rolle i alskens fredsforhandlinger, hvor man relativt lett takker være nordmenn får løst store verdensproblemer.

Ok. Da blir jeg noe politiske av meg:

I forbindelse med valgkampen rundt Stortingsvalget 2017 besøkte Hadia Tajik (Ap) Trollpikken i Egersund. Det ble under dette besøket en del snakk om norske verdier. Ifølge henne er det en del norske verdier som er under press:

1. Avstanden mellom folk og makt er liten.
2. Vanlige arbeidsfolk er likestilt med arbeidsgiverne.
3. At barna våre lærer av hverandre i fellesskolen.
4. At folket sammen eier og har tilgang på norske naturressurser.
5. At kvinner og menn får de samme mulighetene.
6. At våre kunst- og håndverkstradisjoner overlever.

Lista er ikke uttømmende eller fullstendig. Skylda for presset mot verdiene gir hun den politiske høyresiden.

Det snakkes av og til om den norske modellen (økonomi, arbeidsliv, politisk system, velferdsordninger) eller eventuelt den nordiske modellen. Denne blir “truet” av blåblå egoistisk politikk, spesielt politikken fra FrP. Enkelte vil hevde at det norske folk i utgangspunktet har en sosialdemokratisk folkesjel, hvor fellesløsninger og like muligheter for alle har preget landet.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller.

Rødgrønn politikk er mer i samsvar med norske verdier slik jeg ser det enn blå politikk, hvor FrP sin politikk er spesielt uspiselige.

Populisme (høyrepopulisme) kan true vårt liberale demokrati. Troen på rettsvesenet, medier, menneskerettigheter og markedet er sviktende blant enkelte, og likeså tilliten til myndigheter, politikere og ledere. Den ukontrollerte globaliseringen på sin side går ut over det nasjonale demokratiet, og uten en viss kontroll med markedene kan demokratiet bli undergravd. For mye maktkonsentrasjon på få hender er ikke gunstig for demokratiet.

Velgermisnøyen med det etablerte brer seg i enkelt kretser. Enkelte føler seg ignorert og oversett av “eliten”, og de ønsker endringer hvor deres mening også blir hørt og hvor de får del i samfunnsutviklingen og godene. Minoriteter og mindretallsinteresser må hensynstas og bli hørt, og veksten må bli fordelt på en mer rettferdig og akseptabel måte.

Heldigvis har ikke den verste uthulingen av demokratiet rammet Norge helt ennå. Imidlertid gjelder det å være på vakt og kjempe for å beholde det demokratiske systemet vi har og som fungerer bra. Amerikanske Trump-tendenser er ikke ønskelig i Norge.

Kristendommen og religion generelt

Kristendommen og kristne høytider og markeringer kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet. Høytidene, helligdagene og feiringene bør vi holde hevd på. Imidlertid er det ikke særlig bra når man havner over i kristen nasjonalisme, jf. USA. (La religion og tro være det det er, og ikke bland det for mye sammen med politikk og samfunnsutvikling!) Til tider har mangt og mye blitt stemplet som synd og syndig av kristne, f. eks. trekkspillet, trommene, rockemusikken, farge-TV, kino, dans osv.

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. Miljøer som fokuserer mye på dommedag, endetid og Guds straffedom er det god grunn til å ta avstand fra, og slike miljøer framstår som ganske så unorske. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA, inkludert omstridte og tvilsomme TV- og pengepredikanter slik som Jan Hanvold. At vi lar penge- og mirakelpredikanter “herje på” i Norge både irriterer meg og gjør meg flau. Det er også en del andre tvilsomme forkynnere som har sitt virke innenfor landet Norge sine grenser.

TV-titting – TV Visjon Norge. Andre TV-kanaler enn Visjon Norge anbefales tittet på!

 

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at “alle” var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Den evangelisk-lutherske kirken / retningen har dominert her i landet vårt.

Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier (verdier, kristen kulturarv og tradisjoner), og tidligere stod bedehuskulturen og misjonsengasjementet sterkt i mange byer og bygder. Pietismen, Hans Nielsen Haug og Bibelbeltet kan fort nevnes. Mange misjonærer – på godt og vondt – har også blitt sendt ut fra Norge til det store utland.

Norge ble kristnet over en lengre tidsperiode på sannsynligvis noen hundre år, delvis gjennom bruk av sverd og blod og blant annet via kongene / eliten (jf. de tre misjonskongene). Fra midten av 1000-tallet var landet praktisk talt “ferdig kristnet”. Opprinnelig var det katolsk tro som rådet, men reformasjonen gjorde om på dette hvor evangelisk-luthersk tro / religion overtok (protestantisk). I mange år var forkynnelse forbeholdt prestene og de geistlige, men etter hvert fikk lekmannsforkynnelsen også sitt lovlige gjennombrudd (på midten av 1850-tallet). Men spar meg for mer dyrking av og pisspreik om “prektige” Hans Nielsen Hauge.

Norges “nasjonalsalme” med tittelen “Gud signe vårt dyre fedreland” – skrevet av Elias Blix i 1891 – sier også noe om hvor innvevd i hverandre tro og Norge har vært / er. Til og med Grunnloven og den norske konstitusjonen generelt har vært inspirert av den kristne tro. Mange nordmenn mener visstnok at Islam er uforenlig og ikke i samsvar med norske verdier.

Grunnloven er tilnærmet “hellig” for oss nordmenn

To sentrale paragrafer fra Kongeriket Norges Grunnlov fra 1814, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, med senere endringer:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Inndelingen i utøvende makt (regjeringen) lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene) framgår av loven (parlamentarismen), og likeså diverse bestemmelser om konge og kongehus (monarkiet). Menneskerettigheter og diverse alminnelige bestemmelser inngår også i loven.

Kilde: Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov, bokmål-utgaven.

Grunnloven av 1814 – nyere plakatopptrykk.

 

Selvsagt skal man i Norge favorisere kristendommen, selv om religionsfrihet er en selvfølge. Vi har en lang historie med kristentro i vårt land, hvor det kristne tankesettet infiltrerer store deler av samfunnslivet den dag i dag. Kristendommen har en særstilling i Norge, og slik ønsker jeg at det forblir. Uansett framstår Norge i dag som et noe mer multireligiøst samfunn enn det som var tilfellet for kun noen få tiår siden.

I forbindelse med kristendommen og kristentroen kan begreper slik som avkristning, vekkelse, uheldig trosutøvelse, ekstrem-karismatisk forkynnelse og kritikkverdig kristendom nevnes. En del frimenigheter, trossamfunn og ikke minst sekter har dukket opp på siden av Den norske kirke (DNK) i løpet av de siste hundre årene (+/-). Kirka har ikke lenger trosmessig monopol, men alt i alt er nok den kristne troen og de kristne verdiene på tilbakegang i landet vårt. Utstrakt religiøs nasjonalisme blant kristne er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.

Sekter og enkelte tvilsomme frimenigheter kan til tider være en styggedom for landet vårt. Slike forsamlinger og trossamfunn misbruker i enkelte tilfeller de flotte verdiene religionsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. De driver på med tvilsomme religiøs trosutøvelse, hvor de bruker de nevnte frihetene og rettighetene som et forsvar for å få være i fred. De beroper seg beskyttelse for seg og sin virksomhet basert på slike verdier.

Vi nordmenn kan sies å være kulturkristne eller å bo i et samfunn preget av nominell kristendom. I vårt språk har vi den dag i dag i bruk en del begreper og uttrykk med opprinnelse i den kristne troen. Kultur, samfunn og politikk har vært og er fortsatt delvis påvirket av det kristne. Helligdager og høytider med et Bibelsk utgangspunkt markeres.

Enkelte påstår at Norge er et “kristent land”. I mitt verdensbilde kan ikke et land i seg selv ha noen tro eller være kristent, men et land kan ha få eller mange troende og/eller religiøse mennesker / innbyggere. Et lands folk kan begrunnet i sin tro i større eller mindre grad påvirker politikken og styresettet.

Enkelte svovelpredikanter og mørkemenn truer med at Guds straffedom skal bli utøst over landet vårt. De såkalte “kristne verdiene” til Oslo Symposium-“banden” står i hvert fall jeg gladelig over.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” foreldre. Det kristne og kristne verdier er ikke bare av det gode.

Vi har også noen såkalte kristne partier, f. eks. Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK). Norge har lenge pga. KrF vært annerledeslandet når det gjelder bioteknologi. De fantastiske mulighetene som teknologien gir (eggdonasjon, fostertester, assistert befruktning for enslige m. m.) skulle ikke utnyttes pga. partiets gammeldagse “etiske” / religiøse mørkemannssyn. HELDIGVIS ble det full seier (Stortingsflertall) 26.05.2020 til dem som har ønsket seg en oppmykning av bioteknologiloven – mot KrF sin e ønsker og vilje! Sære stiftelser og organisasjoner med gammelt og avdanket verdigrunnlag slik som MorFarBarn og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan jeg heller ikke gå forbi i stillhet uten å ha nevnt dem.

En (delvis) interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalg.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

Utrolig, men sant: Enkelte “tror” (dyrker) den dag i dag norrøn gudstro og mytologi (Tor med hammeren, Odin, skapelsesmyten osv.). Enkelte har også dyrket satanismen i Norge i senere tider (jf. påtenkte kirker, kirkebranner), og spesielt på 1990-tallet var det litt fart over dette.

Konge (monarki) vs. president (republikk): Personlig er jeg noe skeptisk til den delen av landets statsform som har å gjøre med kongehuset og monarkiet. Trenger vi virkelig kongehuset? Det blir noe feil – i mine øyne – å la gå i arv titler, adel og makt. Kongehus i et moderne demokrati er vel mer eller mindre et paradoks og en kuriositet, for lengst gått ut på dato.

Imidlertid har republikk også sine utfordringer, hvis vi f. eks. skulle bli sittende med en president slik som Trump her i Norge. Alt i alt har vi vært heldige med det norske kongehuset, i og med at de kongelige har oppført seg fint og ikke skapt de store intrigene, noe som slettes ikke har vært tilfellet med enkelte av de andre kongehusene i Europa. Mange nordmenn er også stolte og takknemlige for vår flotte kongefamilie.

Det vi vel ikke er så stolt av nå i etterpåklokskapens navn er jødeparagrafen som lenge (fram til 1851) var en del av grunnloven. Paragrafen sa enkelt og greit at jøder var uønsket i vårt land. Opprinnelig hadde heller ikke alle stemmerett her i landet, f. eks. eiendomsløse husmenn kunne opprinnelig ikke stemme (fram til 1898). Kvinner fikk først sin stemmerett i 1913.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia presentere sitt “korstog” mot kristendommen under skalkeskjulet humor. Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Det som ble presentert rundt kristendom og kristne verdier av nevnte komiker er faktisk helt feil.

Vi holder (delvis) i hevd markeringen av diverse kristne / kirkelige høytider og helligdager, og nåde dem som prøver å “tulle” (kødde) med disse dagene og tradisjonene. Vi feirer og markerer – gjerne med en kombinasjon av kristent og verdslig innhold – advent og jul, påske, Kristi himmelfart og pinse. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok markerer vi også, som kristelig sett er en kirkelig høytid 23. (aften) og 24. juni til minne om fødselen til døperen Johannes. Vi har også mange ord og uttrykk som opprinnelig kommer fra og har tilknytning til kristendommen.

Vår historie

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (fornorskingspolitikken m. m. overfor urbefolkningen samer) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Vikingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

Enkelte romantiserer og vil videreføre kulturen fra vikingtiden, og de uttrykker stor stolthet med å ha vikinger som forfedre og vikingblod i blodårene. Dette må kunne kalles nasjonalromantikk på steroider. Vikingtiden og vikingene har en del negative side med seg som det slettes ikke er noen stor grunn til å være stolt av. Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m. Hvorfor enkelte synes det er så tøft å springe rundt med lekeutgaver/modeller av tidligere tiders vikinghjelmer, klær og våpen kun for gøy finner jeg rart.

Viking

Viking

 

Det er ikke mindre rart at enkelte dyrker og ser opp til den norrøne gudelæren og den norrøn mytologien.

Norge har en relativt kort historie som egen uavhengig nasjon. I ca. 525 år fram til 1905 var vi i union med Danmark (434 år, 1380-1814) og så med Sverige (91 år, 1814-1905). Vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vedtatt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Norge har i nyere tid vært utsatt for og delaktig i både 1. og 2. verdenskrig. I 1. verdenskrig (1914-1918) var Norge i prinsippet nøytrale, mens i 2. verdenskrig (1939/1940-1945) var vi på de alliertes side. Norge er pr. dags dato medlem av NATO. Soldater fra Norge (f. eks. Telemark bataljon) har også i de senere år deltatt i en rekke “skarpe” operasjoner i utlandet.

Vårt land har i tidligere tider vært preget av forhold slik som fattigdom, karrige / trange kår, krig, dødelige sykdomsepidemier (Svartedauden, tuberkulose m. m.), massiv utvandring, store forskjeller mellom fattig og rik, dømmende samfunn med trange rammer og moralisme m. m. Enkelte kunstnere har levd i “landflyktighet” rundt i Europas storbyer, og i dagens samfunn har vi enkelte “skatteflyktninger” som har flagget ut fra Norge. Sistnevnte gruppe ser jeg ingen grunn til å synes synd på.

Lenge var vi et relativt fattig land som hadde nok med vår egen overlevelse. I en periode var det mange som i nøden (og litt eventyrlyst) emigrerte til USA. Oppdagelsen av oljen og gassen i Nordsjøen og pengene denne medførte snudde opp-ned på vår økonomiske situasjon.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse “bonderølp” / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Kvinnekampen for å få likestilling og likeverd er sentral del av den norske historien. Kvinne- og likestillingskampen har kommet ganske langt i Norge, men det er fortsatt noen “kalde gufs” fra fortiden innenfor religiøse miljøer m. m. Noe “Mansplaining” finner og sporadisk sted rundt forbi. Relativt like muligheter uavhengig av kjønn, og lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge i et moderne land som Norge. Overgrep, hetsing og mannssjåvinisme bør alle si nei takk til. Diskriminering basert på kjønn, etnisitet, legning, funksjonshemminger, religion osv. burde ha tilhørt fortiden.

Likeså er det viktig å ikke glemme arbeidernes kamp innenfor industrien for å få lov til å organisere seg i fagforeninger. Fagforeningene har kjempet mang en hard kamp for at vi har dagens relativt trygge og regulerte arbeidsliv med alle de goder og rettigheter dette medfører. Takk og pris at vi har fagforeningene (arbeidstakerorganisasjonene), og at det på veldig mange arbeidsplasser er lov å være fagorganisert og hvor fagorganisasjonene faktisk også har en tålig stor påvirkningskraft.

Arbeidslivets organisering med den norske modellen er under press, hvor det forpliktende trepartssamarbeidet (arbeidsgivere / arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakere / arbeidstakerorganisasjoner og staten) henger i tynne tråder. Det går i en mer autoritær retning med mindre innflytelse for arbeidstakere og tillitsvalgte på arbeidshverdagen og beslutninger i arbeidslivet. Sosial dumping, dårligere arbeidsrettigheter og midlertidighet truer.

For tiden rare eller ikke-rasjonelle behov for å ta et oppgjør med historien. Bygninger ønskes revet, statuer fjernet, veggbilder demontert, gatenavn endret osv. Ofte kreves slikt pga. den eller de historiske personene bak var brutale, nazister, rasister, støttet slavehandel osv. Alt dette ses med dagens øyne, uten å ta hensyn til historien og tidsepoken ting skjedde i. La nå de historiske heltene få fred, da de tross alt for lenge siden er døde og faktisk betydde en del for sin samtid – på godt og vondt. Til tider kan nordmenn være litt historieløse og fordomsfulle, ja. Til andre tider romantiseres forhistorien.

Verdensarv i Norge: Norge har pr. 2019 åtte oppføringer eller steder på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Nordmannen

Nordmenn er et lite hjertelig folkeslag/lite varmt folkeslag. Vi kan oppfattes som et kaldt og kjølig folkeslag, og noen vil muligens gå så lang at de vil kalle oss noe uhøflige, arrogante (høye på pæra) og reserverte. Vi er forsiktige med å ta kontakt med og å hilse på fremmede (unntatt i fylla, i utlandet og på fjellet). Å vise masse følelser offentlig er heller ikke vår greie sånt i utgangspunktet, utenom på fotballkamper og i fylla/på fest. Skal vi være stolte over slike ting også? Jf. kommentar fra “Anonym” lagt inn 27.09.2018 under artikkelteksten som omhandler slike ting.

Nordmenn er ikke et folk som viser mye følelser utad, utenom når man altså er fulle (på fylla) eller på fotballkamp. Boka “The Social Guidebook to Norway” har en beskrivende illustrasjon på forsiden angående hvordan nordmenn viser og ikke viser følelser gjennom ansiktsuttrykk. Man har tilnærmet likt “nøytralt” ansiktsuttrykk uavhengig av om man er glad, trist eller sint. Imidlertid blir vi på “smileren” og utviser ekte følelser når man har drukket alkohol og er fulle.

Å diskutere vær og vind kan vi gjøre sammen bekjente, men å gå inn på dypere og mer personlige samtaleemner sitter normalt sett langt inne blant nordmenn flest. Å holde på masken og å være noenlunde normal (A4-person og liv) er viktig for folket. Mange ønsker ikke å skille seg ut eller å være til bry. Vi slipper ikke inn fremmede i for stor grad inn i våre liv (for nærme), men du verden hvor viktig det er for enkelte å framstå som en vellykket person med en perfekt ytre (falsk) fasade.

Noen vil ha det til at Janteloven inkludert misunnelse ødelegger og styrer det meste, noe jeg er (delvis) uenig i. Av og til er Janteloven rett og slett et bra gode vi har i Norge (og Skandinavia ellers) for å jekke ned enkelte når dette er på sin plass. Det gjør ikke samfunnet noe godt at man blir alt for høye på seg selv. Det er slettes ikke alle drømmer som skal eller bør følges.

Et nytt og skremmende fenomen er oppførselen til enkelte på skadesteder. Det har blitt viktigere å ta bilder/video (selfier m. m.) med hjelp av mobiltelefonen enn å hjelpe til og å slippe fram hjelpepersonell på ulykkesstedet. Skremmende og betenkelig utvikling!

Enkelte kritiske røster påstår at det er et problem med den norske konformiteten. Det er visstnok ikke fullt ut lov til å være seg selv, det er sterk sosial kontroll og mange uskrevne regler / uskrevne lover å forholde seg til. Likhet og ensretting har ifølge kritikere vært tradisjonelle idealer, hvor ingen skulle skille seg ut eller stikke seg fram. Muligens er nordmenn også preget av konfliktskyhet?

Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger

Typisk norsk å være litt sær. Nordmenn er litt spesielle. Vi har diverse uskrevne regler som “alle” nordmenn «må» følge, hvor noen eksempler følger nedenfor:

  • Patriotisk forhold til lokal julebrus og/eller øl.
  • Ikke gå ved siden av noen på gata du ikke kjenner.
  • Ikke lov til å ta det siste kakestykket (eller siste produktet i en butikk).
  • Nordmenn er dårlige på og føler oss ukomfortable når man må til med småprating («smalltalk») med fremmede. Noe reserverte og innesluttende overfor ukjente mennesker.
  • Intimsone på buss.
  • “Lader” oss i sola selv om det er iskaldt. Vi bare må ut i finværet.
  • Gjenglemte votter hengende på trær og gjerdestolper.
  • Hils på fremmede kun på utvalgte steder (ute i naturen på gåtur, campingplasser, på sjøen osv.)
  • Er det skiføre skal alle ut på ski.
  • Nordmenn som trener, f. eks. på ski, kan være ekstremt aggressive, irritable for forstyrrelser og målbevisste.

Kilde, men med noen tilpasninger og justeringer: TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger.

Trange sosiale normer og uskrevne sosiale regler gjelder i Norge.

 

Noen av de norske verdiene og kulturen er det lett å få øye på, mens andre forhold er mer skjulte (jf. et isberg/isfjell ute i havet hvor bare en liten del av det er synlig på overflaten):

The Cultural Iceberg. Kilde: Janine’s Music Room – www.janinesmusicroom.com

 

Illustrasjonen er hentet fra Janine’s Music Room og hennes artikkel “The rest of the iceberg”. Selv om artikkelen ikke omhandler norske forhold har figuren absolutt stor relevans.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Redselen eller frykten for et flerkulturelt eller multikulturelt samfunn forstår jeg meg ikke på. Påvirkning fra flere kulturer kan som oftest være en berikelse og et gode for den sunne samfunnsutviklingen. Mangfold er flott, og et raust og inkluderende samfunn kan være ønskedrømmen for mange av oss nordmenn. Imidlertid mener jeg ikke at vi skal være helt naive eller godtroende i noen som helst retning: Selvsagt skal vi si nei takk til høyreekstrem og/eller venstreekstrem ideologi (ekstremisme og radikalisering), og islamsk maktovertakelse i Europa samt ekstrem Islamisme er selvsagt ikke ønskelig. Redselen for det ukjente, fremmedfrykt og motstand mot endringer finnes nok i en god del nordmenn i litt vel rikt monn.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Tidligere ble alle “utsatt” for den samme kulturpåvirkningen via enhetlig fellesformidling av litteratur, sang/salmer, musikk og kun en TV-kanal (NRK) hvor “alle” landets innbyggere fulgte med på de samme programmene. Nå er ikke samfunnet så homogent lenger.

Norges nasjonalskatter her og der. Å skrive om MGP-klassikeren og Bobbysocks-sangen “La det swinge” splitter Norge og skaper bråk. Innholdet kritiseres og man ser ikke humoren, og enkelte anmeldere og andre forståsegpåere kaller versjonen for en russelåt eller revylåt. Enkelte nordmenn er virkelig hårsåre.

Har vi nordmenn en svært sær sang- og musikksmak? Det som blant annet får meg til å undre er masse dårlige resultater opp gjennom tiden i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest. Ofte har vi hatt store forhåpninger, troen på oss selv og høye ambisjoner på forhånd, som har blitt gjort ettertrykkelig til skamme etter å ha fått få poeng og stemmer i konkurransen. (OK, vi har vunnet noen få ganger også – 3 ganger!)

Rapgruppa Karpe er en del av det norske musikklivet. Gruppa har flere ganger blitt nominert til spellemannprisen og også vunnet noen spellemannpriser. Selv liker jeg ikke rap, men det er jo bra at det finnes et mangfold i sang- og musikkverdenen. Støtter imidlertid det en bekjent skrev på Instagram for noen år siden: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.” For egen del har jeg et anstrengt forhold til kirkeorgel, mens jeg i hovedsak liker rock av norsk og utenlandsk opprinnelse.

Neste tema:

Det norske språket må nevnes. Norge har to offisielle språk: Norsk med skriftspråks-variantene bokmål og nynorsk og samisk. I tillegg har vi en masse ulike dialekter, hvor spesielt i tidligere tider hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde sin dialektvariant. Utstrakt kommunikasjon – verbal og fysisk – på kryss og tvers har redusert dialektmangfoldet en del i de senere år. Banning er også en del av det norske språket, og spesielt nordnorsk banning er i en divisjon for seg selv.

I tillegg til dialekter har man ulike utgaver av sosiolekter. I dannede hjem eller borgerlige hjem har det ofte tradisjonelt blitt snakket noe i nærheten av penere riksmål (bokmål). Dialekter i slike pene kretser har gjerne blitt sett på som simplere gatespråk for arbeiderklassen.

Språket har utviklet seg fra urnordisk til norrønt og gammelnorsk. Det norske språket vi nå snakker – moderne norsk – hører til den indoeuropeiske språkfamilien og den germanske greina. Vi har mange lånord i det norske språket, og en del fornorskning av ord med utenlandsk opprinnelse har funnet og finner sted. I den forbindelse kan uttrykket norvagisering nevnes, hvor låneord fra andre land gis en stavemåte og tilpasses norsk rettskrivning. Språket kan også innebære humor og finurligheter, noe som kommer fram på en glimrende måte via TV-programmet på NRK med tittelen “Eides språksjov.

Vi har “mye språk” tatt landets størrelse (lite land målt i innbyggertall) i betraktning. En del (nesten-)nasjonalister kunne forresten med fordel ha vært en god del bedre i rettskrivingen og grammatikken innenfor norsk skriftlig. Mye skriftlig materiell er preget av språkmessig slurv bestående av unødvendige skrivefeil, dårlig grammatikk og feilaktig begrepsbruk. Beklageligvis er det i enkelte sammenhenger blitt mer og mer gjevt å bruke engelske uttrykk i stedet for norske ord (f. eks. account managere, kick off osv.). Selv er jeg skeptisk til utvanningen av det norske språket gjennom å blande inn ord fra andre språk, og da primært engelske ord uttrykk. I Norge snakker vi norsk, ferdig snakka!

Det norske språket er en viktig del av vår identitet, og enkelte misliker sterkt “språklig forfall”. Imidlertid er språket alltid i konstant endring og utvikling, hvor f. eks. de unge bidrar til endringer gjennom sin språkbruk. Det er helt naturlig med en endring og utvikling i språket, uten at det er noen stor fare på ferde. Ofte misliker vi og lar oss provosere av endringer – språklige fenomener – som bryter med våre egne personlige prinsipper og preferanser.

Beklageligvis er det norske språket noe truet. Engelsken sniker seg inn over alt i internasjonaliseringens og globaliseringens navn, inkludert innenfor stillingstitler. Språk og språkkritikk kan brukes feil for å dele folk inn i ulike klasser eller for å framheve sosiale forskjeller.

Ulike folkegrupper og interne ulikheter

Vi er ett folk, men vi har et geografisk langstrakt og vilt land bestående av fjorder, fjell, daler, havområder, innsjøer, elver, værharde områder og noe slettelandskap. Norge har alt i alt et beskjedent innbyggertall (nesten 5,3 millioner pr. januar 2018).

Landets utforming (landskap) og demografi har alltid gitt oss en del kommunikasjonsutfordringer. Diverse lokale og regionale særtegn har naturlig fått utviklet seg, som igjen har medført ulike dialekter og forskjeller i lynne og kultur mellom de ulike regionene, mellom bygd og by og mellom de ulike landsdelene i vårt land.

En svært stereotyp gjengivelse basert på fordommer følger nedenfor:

  • Nordlendinger: Rå humor, lite selvhøytidelige, gjestfrie, uformell, brautende, late, bannende fyllefanter og språklig vulgære.
  • Trøndere: Harry væremåte, nedpå jorda, har trønderbart, bruker skinnvest, drikker karsk og hjemmebrent, har alltid en vits på lager, noe slitsomme og trivelige.
  • Østlendinger: Alvorlige, selvhøytidelige, overlegne, alt nord for Hemsedal er Nord-Norge, blir lett krenket, snobbete, reserverte, hyggelige i festlige lag. Omfatter også Bærum eller Blærum, hvor “snobbete” og “utskjemte luksusdyr” (pappagutter osv.) bor.
    • Oslo: Er i utgangspunktet del av Østlendinger, men de skiller seg litt ut. De fleste kommer opprinnelig fra andre steder i landet eller fra utlandet, så det blir en miks av alt mulig (“rart”) her.
    • Hedmarkinger på sin side er stillfarne.
  • Sørlendinger: Over-religiøse etter å ha bodd i det moraliserende Bibelbeltet, beskjedne, noe lukkede mennesker, treige, naive, kjedelige, sindige, vil ikke tråkke noen på tærne, kjører mye båt (de som bor med havet), snille, milde og blide. Språklig sett del av den bløte kyststripe.
  • Vestlendinger: Trauste, ler bare i nødsfall, nynorsktilhengere, gårdselskere, krasse, gravalvorlige, tungsindige og pålitelige. Ofte preget av tidligere tiders behov for å vise nøkternhet og møysommelige. Kan være ganske frittalende og langsinte. Vestlendinger vet å nyte og å utnytte til sitt fulle enhver stund med fint vær, da de (vi) ikke er utskjemt med mange dager på rad med slikt. Sunnmøringer, Bergensere, Jærbuer og Siddiser er også vestlendinger, men de skiller seg noe ut:
    • Sunnmøringer: Gjerrige gniere, måteholdene og oppfinnsomme.
    • Bergensere: Patriotiske, selvopptatte, selvgode, brautende, et stolt folkeslag og til tider ganske intense og slitsomme for ikke-Bergensere.
    • Jærbuer: Fra Jæren. Kjører traktor, bygdekultur, går i Felleskjøpsdress, store i kjeften, trangsynte, driftige og arbeidsomme.
    • Siddiser (Stavanger): Bymennesker. Snakker pent. Byborger. Patriotiske. Oljen. Noen klysete i sin oppførsel. Selvgode.
  • Samer: Urfolk med egen samisk kultur, eget språk, musikkformen Joik, egne klær, reindrift og mat med sitt særpreg.
  • Utlendinger: Innvandrerbefolkningen utgjør ca. 17,3 % av befolkningen i Norge. Blant annet har vi mange innvandrere fra den tidligere “østblokken” og fra Sverige. Innvandrerne tar også med deler av sin kultur, verdier, særpreg og ballast til Norge.

Ja da, i høyeste grad stereotyp inndeling og masse fordommer gjengitt ovenfor. Imidlertid er det IKKE jeg som har diktet opp innholdet. Momentene har blitt hentet via intens Googling på nettet. Flere ulike grupper kunne ha vært inkludert i lista.

I vårt land finner vi mange ulike språklige variasjoner i form av dialekter. I tillegg har vi sosiolektene for ulike sosiale grupper, f. eks. blant innvandrere, ungdommer, religiøse miljøer og blant samfunnsklasser. Spesielt i byene har det alltid vært noen som prøver å gjøre seg “finere” enn det de er i snakket.

 

Vi utsettes alle for mye påvirkning, mange inntrykk og store datamengder. Vi nærmest bombarderes med kommunikasjon, informasjon, reklame, kommersiell og politisk påvirkning, gruppepress og andre former for påvirkning. Akkurat dette er vel ikke noe som kun gjelder for Norge. Hele den “siviliserte” verdenen (spesielt i I-land) opplever dette. Innimellom er det fint med noen slike soner:

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Tidligere ble det snakket om klasseskille eller klasseinndeling i arbeiderklassen, middelklassen og borgerklassen (og muligens bøndene litt på siden). De fra borgerklassen kom fra såkalte møblerte hjem. Selv om denne inndelingen er noe avleggs, er det skiller mellom de mer og de mindre bemidlede i vårt samfunn. Forskjellene mellom rik og fattig er økende igjen, og den sosiale mobiliteten kan se ut for å være lav og synkende.

Historiske har det vært til dels vesentlige klasseskiller (stand, samfunnsklasser) her i Norge. Noen flere begreper rundt dette: Borgerskapet (overklassen), godseiere, storgårdseiere, husmenn, leilendinger, arbeidere og tjenere. De geistlige og adelen har også vært mer privilegerte enn folk flest. Vi har vel ikke formelt sett hatt slaveri i Norge, men de nederste på rangstigen har til tider framstått som nesten-slaver (blitt herset med).

Jeg ser det som noe bekymringsfullt at forskjellene igjen øker mellom fattig og rik her i Norge. Forskjellene mellom fattig og rik er i ferd med å bli større og tydeligere igjen, etter en del år der skillet mellom “borgerklassen” og “arbeiderklassen” ikke var så stort og markant. De rikeste har fått økt sin rikdom betraktelig i de senere år mens vi andre ikke har hatt en så gunstig utvikling.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Hva tenker og forbinder utlendinger/turister med Norge og nordmenn? Noen punkter rundt dette følger nedenfor, hvor punktene stammer fra diverse Google-søk/treff:

  • Norge er et dyrt land å besøke pga. høye priser og mange avgifter.
  • Høye priser garanterer ikke alltid for god kvalitet. Både mat og overnatting er til tider overpriset, med dårlig samsvar mellom pris og kvalitet.
  • Vakker og vill norsk natur, til tider røffe værforhold.
  • Landet er rikt på olje og fisk.
  • Rikt og velstående land, høy velferd.
  • Fredelig land.
  • Enkelte har hørt om personer/grupper innenfor den kulturelle sfære (kunst og musikk) slik som komponisten og nasjonalhelten Edvard Grieg, den norsk dramatikeren og lyrikeren (forfatteren) Henrik Ibsen, maleren Edvard Munch, popgruppa A-Ha og EDM-musikeren Kygo. Vi har også noen sportshelter og idrettskjendiser som er kjente utenfor landet Norges grenser.
  • Enkelte ser på nordmenn som et noe reservert og kjølig/kaldt folkeslag, viser lite følelser i det daglige.
  • Selvopptatte og stolte over å være norske, noe bortskjemte.
  • Vikingehistorie.
  • Kombinasjon av selvgodhet og Janteloven. Muligens er også Janteloven i ferd med å bli erstattet av X faktor-loven.
  • Uhøflige.
  • Nordmenn kan være noe arrogante, snobbete, trangsynte og høye på seg selv.
  • Nordmenn er bortskjemte, klagete og misfornøyde, men med et oppblåst selvbilde.
  • Annerledeslandet.
  • Norske blondiner.
  • Ikke så nøye med naken hud.
  • Nordmenn er ærlige og dyktige, og har tross alt et tålig greit omdømme.
  • Men: Norge er ikke verdens navle geografisk sett. Mange i det store utlandet har liten kjennskap til Norge. (Norge er jo hovedstaden i Sverige?)
  • Og: Nei, isbjørnene går ikke fritt i våre gater, og heller ikke alle nordmenn har blondt hår og blå øyne.
  • Enkelte personer med ikke-vestlig utenlandsk opprinnelse, gjerne konservative muslimer, vil kunne hevde følgende om norske kvinner (litt satt på spissen): De er seksuelt løsslupne horer, hvor kvinnefrigjøring, frihetsideal og likestilling står alt for sentralt. På den andre siden er ekteskap, familie og morsrollen mindre viktig for dem, noe som er å snu ting på hodet i forhold til konservative muslimers (religiøse) tankesett.
  • Enkelte vil nok også stusse over statens og det offentliges store roller på de de fleste samfunnsområder, og den generelle tilliten man har til det offentlige.
  • Svenskene (“Söta bror”) om nordmenn: Naive (lettlurte), dumme halv-tullinger, introverte, arrogante, selvhøytidelige, uintelligente (dummest i Skandinavia), religiøse, nordmenn trenger seg frem og tror de er noe, brautende, drar på “Harrytur” (handletur og fyll) til Sverige og nordmenn har et økonomisk overtak på svenskene (god økonomi og “masse” penger).
  • I pressede situasjoner kan nordmenn bli irrasjonelle, egoistiske og hysteriske.
  • Enkelte sleske norske bedrifter har utvist stor oppfinnsomhet med utnyttelse av krisesituasjoner til å skaffe seg lettjente penger, gjerne basert på andres frykt.
  • Til tider er nordmenn egoistiske og opportunistiske, og vi nordmenn bor i et land som gjerne går sine egne veier.
  • Vi liker å se på oss selv som et inkluderende, åpent, raust og imøtekommende samfunn, med høy grad av likestilling, likeverd og lav grad av rasisme. Virkeligheten er nok innimellom noe annen.
  • Vi kan framstå som noe kravstore, og vi kan være noe misunnelige på andre og bli litt vel opptatte med å sammenlikne oss med andre.
  • Noe lav toleranse overfor det som skiller seg ut fra det typisk eller “normale”.
  • Er nordmenn et noe bøllete folkeslag?
  • Nordmenn kan oppføre seg rølpete (flatfyll) under ferieturer til utlandet.
  • I forbindelse med krigen i Ukraina er det enkelte som ser på nordmenn som krigsprofitører. Norge tjener grovt på høye priser på elektrisitet, olje og gass.
  • Vi som nasjon tjener altså masse penger på andres ulykke (jf. krigen i Ukraina, og Europa sin samlede boikott av Russland), og noen mener vi framstår som noen uetiske superprofittører.

Turister fra utlandet setter vel likevel alt i alt pris på kunne komme reisende til Norge. De er ofte på jakt etter storslåtte opplevelser og fin, vill og vakker (uberørt) norsk natur. Natur- og opplevelsesbasert reiseliv (nordlys, fiske, vill natur osv.) er en sikker vinner innenfor turismen til Norge. Vi gjør innimellom noen framstøt for å prøve å trekke til oss turister og for å framstå som et spennende turistmål.

Ekstremdyrking av naturen og friluftslivet

Forestillingen “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø – sendt på NRK TV påske 2020 – hadde noen interessante vinklinger og poeng. Forestillingen omhandlet komikerens motvillige og mislykkede forsøk på å lære seg å elske naturen med fjellturer osv. Han representerer en minoritet som ikke elsker naturen og fjellheimen over alt annet.

De som fortapes til naturen oppfører seg nesten som religiøse (ekstrem-karismatikere) og/eller som narkomane. Mestring ute i naturen blir det viktigste for slike, og man mister dem mer eller mindre som venner (de blir “tapt til naturen”) pga. all tid brukes på hytter og friluftsliv. (Besettelse?)

 

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Det er skremmende at enkelte i fullt alvor tror på hvit nasjonalisme og den hvite rasens (“ariske rasen”) overlegenhet over andre raser. Eurabia og andre tilsvarende konspirasjonsteorier bør ikke gis plass i Norge.

Noen hevder i fullt alvor at norsk kultur er helt overlegen andres kultur (andre folkegruppers, etniske gruppers eller andre lands kulturer). Troen på norsk kulturs overlegenhet over andre kulturer er en noe skremmende selvdyrking og sykelig nasjonalisme / nasjonalkonservativ tankegang. Nei takk til et slikt syn og rangering!

Norge

Norge

 

Jeg synes det var skremmende å lese en artikkel i Vårt Land med tittelen “Mener vår norske kultur er overlegen” (bak betalingsmur). Det står der: “Seks av ti nordmenn mener vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy.” Huff, dette begynner å minne om farlig nasjonalisme.

Fra artikkelen nevnt ovenfor er følgende sitat hentet:

  • – Tallene reflekterer en utbredt norsk selvgodhet, som har styrket seg etter at Norge er blitt et absurd rikt land. Det er en tendens til å mene at vi får til alt: Mens vi klarer oss også gjennom økonomiske kriser, kan andre gjerne steke i sitt eget fett, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Normalt sett regnes Norge som et land med stor religionsfrihet eller trosfrihet, uten fare for forfølgelse pga. sin tro. I de senere år har denne friheten i en viss grad blitt noe truet. Det er ikke måten på hvor mye et klesplagg slik som hijab kan provosere, og det har også vært tilfeller hvor det ikke tillates bruk av religiøse symboler slik som et kors i smykkeform. Enkelte vil også ha bort alt som heter skolegudstjenester. Vårt toleransenivå overfor det religiøse er muligens på vikende front.

Opplæringsloven

Opplæringsloven som gjelder for opplæringen i landets skoler (grunnskoler, videregående skoler) m. m. sier en god del om hva våre myndigheter mener det er viktig å rette fokus på overfor barn og unge i undervisningssammenheng. Formålsparagrafen for opplæring er spesielt interessant i denne artikkelens sammenheng, gjengitt i sin helhet nedenfor:

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Lenke: Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-1

En god del av de nevnte forholdene har å gjøre med ting som vi ser på som norske verdier. Alt i alt synes jeg formålsparagrafen fra nevnte lov er grei nok. Tålig balansert og ikke for indoktrinerende etter mitt syn, og med rom for nye og framtidsrettede justeringer og impulser utenfra.

Konspirasjonsteorier og nasjonalisme

Alle slags konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen lever i beste velgående blant deler av vår befolkning. Helt greit at man stemmer noe annet enn Arbeiderpartiet, men å beskylde nevnte parti for avkristning, islamisering, tjene fremmede makters ærend, avskaffing av nasjonalstaten og annet hat blir for dumt. Det er også noe stort vås at alle etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) er venstrevridde og har på sin agenda å reformere samfunnet. Likeså tullete er det å påstå at tilnærmet alle politikere og beslutningstakere er venstrevridde kommunister.

Kanskje er alskens konspirasjonsteorier en ny norsk verdi og del av det norske? Økt skepsis til politikere, medier og myndigheter er en del av dette bildet. Det er også en god del som utviser masse ubegrunnet mistillit og skepsis til det fantastiske norske barnevernet, hvor en ny norsk verdi i enkelte miljøer har blitt å være innbitte barnevernsmotstandere. Inntil nylig trodde jeg at jeg bodde i et land med opplyste mennesker, men ser innimellom at jeg tar feil når såpass mange nordmenn kan hoppe på og tro på ekstremt tynt begrunnede konspirasjonsteorier.

Vaksinemotstandere finnes også – til og med i Norge. Utrolig, så lenge som man vet hvor stor hjelp vaksine kan gi mot enkelte farlige sykdommer. Det er lov til å håpe at koronakrisen våren 2020 vil svekke vaksinemotstanden i Norge og verden forøvrig. Det finnes vel også tilløp til at enkelte nordmenn støtter og sympatiserer med konspirasjonsteorien over alle konspirasjonsteorier: QAnon.

En viss fare for å klassifisere og karakterisere alternative syn som konspirasjonsteorier og tilsvarende er at jeg fort kan bli beskyldt for å fare med hersketeknikker. Selv har jeg ikke noen ønsker om å benytte meg av hersketeknikker, men jeg kan forstå at enkelte opplever at det er akkurat det jeg gjør. Beklager så mye hvis noen opplever det slik, men for meg blir en del av det alternative synet på saker og ting litt vel drøyt for meg og min forståelse.

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske nasjonale identiteten – vår identitet – blir det viktig å beskytte mot alt som oppleves som trusler mot den. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen “vi” (majoriteten) mot “dem” (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

2 stk. norske pass (forsiden). Et norsk pass er blant de mest verdifulle i verden (inne på 10 på topp-lista).

 

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse, spesielt hvis det slår over i usunn og innestengt ultranasjonalisme. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg. Dyrkingen av norske verdier kan gi oss angst for tilpasninger, videreutvikling og nødvendige endringer.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. (Og: Samenes og samefolkets nasjonaldag er 6. februar.) Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme – inkludert lokalpatriotisme – må være lov så lenge det ikke bikker helt over til “avgudsdyrking” av landet vårt.

Sunn patriotisme for Norge og det norske er helt ok, men det kan fort bikke over i usunn nasjonalisme.

 

Fra en lederartikkel (se lenker i bunnen av dette innlegget) i Vårt Land i forbindelse med 17. mai 2021 gjengir jeg dette sitatet som jeg er helt enig i:

  • “Men selv om det er riktig å være på vakt mot nasjonalismens sjåvinistiske uttrykk, er det likevel all grunn til å feire Norges grunnlov og alt det vi måtte tenke på som “typisk norsk”.”

Nasjonstanken og sunn nasjonalisme har på mange måter bygget opp vår nasjon og skapt det moderne Norge. Å ville bevare nasjonen Norge er selvsagt fult lovlig, og det må også være lov til å være litt små-stolte over landet vårt, den norske kulturen og verdiene som har formet Norge. Imidlertid må det ikke bikke over i usunn nasjonalisme der alt annet enn det norske er tilnærmet null verdt. Å få til en inkluderende nasjonalisme kan vise seg vanskelig å få til. Nasjonalisme trenger ikke å være synonymt med høyreekstremisme, men i en del tilfeller går populisme og høyreekstremisme hånd i hanske med uønsket nasjonalisme.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov, snikislamisert), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere/flyktninger til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Flyktninger og asylsøkere – migranter – som har kommet til Norge gis skylda for mye av det som går galt i samfunnet.

Det hevdes fra enkelte hold at f. eks. FrP i noen sammenhenger er drevet av reaksjonær nasjonalisme. Kjennetegn: Alt var mye bedre før-holdning, og krampaktig holde på det “gode gamle” i stedet for å prøve nye ting og ønske seg forbedringer.

Heldigvis – takk og lov – ble homofili og likekjønnede forhold (som innebærer sex) avkriminalisert i 1972. Det er fortsatt en lang vei å gå og kamper å kjempe via PRIDE etc. for å bryte ned gamle fordommer mot homofile. Fortsatt lever homofobien, ikke minst innenfor kristne (religiøse) miljøer. Selv er jeg i høyeste grad heteroseksuell, men jeg unner de homofile tilsvarende rettigheter og muligheter som oss heterofile. Ja til kjærligheten uavhengig av hudfarge, tro, kjønn eller legning.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner.

Juni er en viktig måned for de “skeive” (ikke-heteroseksuelle). Pride-arrangementene pleier å bli avholdt da. Til ære for alt dette:

Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

 

Happy Pride! Selv om jeg selv er heterofil er det viktig for meg å vise empati og støtte overfor dem som har en annen legning enn min egen. Jeg unner alle kjærligheten og lykken, uavhengig av seksuell legning og preferanser!

Hipp, hipp hurra! for 17. mai. Og denne gangen ikke bare pga. det er Norges nasjonaldag. Det er også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering!

Hvor lenge – eventuelt i hvor mange generasjoner – må en person eller familie ha vært i Norge for å kunne kalle seg ekte nordmann eller norsk nok, uten å bli utsatt for rasisme, hatefulle ytringer eller diskriminering? Hvem er og kan med “stolthet” kalle seg 100 % norsk nordmann? Er det “nok” med norsk pass og norsk statsborgerskap, eller må man ha den riktige genetiske avstamningen (DNA)?

Noe som er helt UAKSEPTABELT i mine øyne er hverdagsrasisme rettet mot utenlandsadopterte, som gjerne har hatt det meste av sine liv her i Norge og som er norske på alle måter. Kan aldri personer med annen hudfarge eller etnisk bakgrunn enn den opprinnelig norske bli ekte nordmenn og norske? Hva med adopterte som har bodd her i landet i nesten hele sitt liv, 2. og 3. generasjons innvandrere osv.? Adopterte kan også slite med sitt selvbilde i og med at de ofte skiller seg ut pga. utseende (hudfarge og andre kroppslige trekk).

Den amerikanske bevegelsen Black Lives Matter (BLM) har (heldigvis!?) delvis nådd Norge også. Det kan være på sin plass med en liten opprydning i norske holdninger og væremåte for å unngå rasisme mot mørkhudete eller andre minoritetsgrupper. Nå er kanskje BLM litt vel ekstrem venstreidologisk aktivisme (ytre venstre, hvor vold, hærverk etc. visstnok er helt ok for å oppnå sine mål). Muligens er det bedre med “All lives matter”, dvs. alle liv betyr noe – uavhengig av hudfarge. Mer om BLM i mitt kritiske USA-innlegg, da det vel har sitt opphav “over there”.

Personnavn som gir tydelig indikasjon om utenlandsk herkomst – spesielt muslimske – ser ut til å “skremme” oss og å gjøre oss skeptiske. Hvem kan med stolthet og i “full lovlighet” for moralpolitiet / bunadspolitiet bære norsk bunad på 17. mai, være leder av 17. mai-komiteer osv. Selv regner jeg i hvert fall alle med norsk statsborgerskap som norske, men jeg er fullt klar over at andre ser annerledes på denne saken.

Norske bunader og festdrakter må man ikke tulle med, da det norske selvoppnevnte “bunadspolitiet” / “bunadspurken” fort er på farta. Hets, hat og sykelig nasjonalisme dukker fort opp hvis man prøver seg på litt egenkomponerte varianter eller kombinasjoner. Det tradisjonelle er spikret i stein og “kan ikke” endres. Naturlig utvikling og forbedringer uønsket.

Bunaden – det norske norske klesplagget – står nesten litt i fare for å bli protestplagg eller politisk plagg. I den senere tid har vi hatt både “bunadsgeriljaen” (protest mot nedleggelse av fødeavdelinger og sykehus) samt protester mot vindmølleutbygginger.

Norge som samfunn bør og må ta et oppgjør med rasistiske og diskriminerende holdninger.

 

Ikke alle nordmenn har vært noe særlig villige til å bistå i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria eller tilsvarende katastrofer/situasjoner. Alle er heller ikke særlig glade for at norske kroner og midler går til u-hjelp eller bistand i utlandet. Norge har vært og er en stor bistandsnasjon. En del nordmenn er seg selv nok, og de har nok med å pleie sin egen egoisme, opportunisme og griskhet. Ikke alle er opptatt av rettferdighet og rettferdig fordeling og omsorg for andre mennesker.

Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme eller jødehat osv.). Mye skyldes fordommer og stereotype forestillinger pga. for lite kunnskap. Radikalisering, fundamentalisme, terror, Sharia-lovgivning i Norge og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig, uavhengig av side (islamister, antirasister eller høyreekstreme)!

Norge og mange andre vestlige land ser ut til å være villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dette skjer i forbindelse med innvandrings- og asylsaker. I utgangspunktet er imidlertid Norge en godt fungerende rettsstat.

Litt sunn og balansert skepsis mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere (migranter) må være lov. Det finnes lykkejegere, terrorister, ekstremister og kjeltringer som trekkes mot Norge, og disse trenger vi så absolutt ikke å ha her. Vi kan heller ikke ta imot ubegrensede mengder med innvandrere. Flyktninge-/innvandrings- og asylpolitikken kan gjerne være streng, men likevel må den være rettferdig, human og forutsigbar. Imidlertid virker det innimellom som om statlige myndighetsorganer, regjering, storting og folket (“allmuen”) går litt vel langt i sin strenghet overfor asylsøkere og flyktninger.

Å forvente en viss grad av integrering og tilpasning fra deres (innvandrernes) side må kunne kreves, og slettes ikke alle tradisjoner og skikker fra deres hjemland er ønskelige å videreføre her i Norge. Imidlertid bør og må ren og ondsinnet rasisme unngås, og vi nordmenn må kunne takle at våre nye landsmenn tar med seg noen nye og fremmede impulser til Norge. FrP sitt forslag om at flyktninger må skrive under på en kontrakt (strengere integreringspolitikk) når de kommer til Norge vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om.

Barneoppdragelse: Det må FAKTISK kunne forventes at alle følger “norsk standard” for oppdragelse av barn! Fysisk avstraffelse er ikke ok i Norge, og streng sosial kontroll er heller ikke innenfor. Tvangsekteskap og omskjæring av jenter kan heller ikke tolereres. Ellers må oppdragelsen være i samsvar med (hele) FNs Barnekonvensjon.

Som nordmann er jeg lite stolt av “galskapen” og verdiene til Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). De presenterer etter min mening en ensidig og ubalansert kritikk rundt innvandring og integrering, spesielt rettet mot muslimer. Det minner mest om fremmedhat og rasisme, selv om enkelte vil forsvare deres innsats som presentasjon av meningsmangfold og upopulære meninger. Deres arbeid for å “verne” vår frihet og deres ensidig negative syn på muslimer og islam appellerer ikke til meg. Hele “firmanavnet” til HRS er svært misvisende, da det slettes ikke er alle menneskerettigheter de ønsker å verne.

Det er fristene å karakterisere Human Rigths Service (HRS) som: Statsfinansiert stiftelse som driver med den reneste hatbloggen og med publisering av det samme hatet og hetsen i sosiale medier. På Facebook ser jeg at en person klassifiserte HRS som en søppelorganisasjon som ikke gjør annet enn å spre hat, hets og konspirasjonsteorier. Denne organisasjonen med sin radikaliserte leder burde ikke ha mottatt en eneste krone i statsstøtte.

Nettavisen Resett

Nettstedet Resett er det verdt å nevne. Slik jeg ser det er dette en useriøs nettavis og et fristed for ytre høyre. Resett er kritisk til innvandring (spesielt muslimer), tilhenger av nasjonalstaten (på/over grensen for sykelig nasjonalisme) og beskylder norsk presse for å være venstrevridde og å løpe/jakte i flokk (inkludert presentasjon av falske nyheter).

De mener vel selv at de prøver å ta et oppgjør med det politisk korrekte, konsensus (konsensustyranniet) og “eliten”. Beklageligvis er det tegn i tiden på at slik ytre høyre-virksomhet har vind i seilene her og nå. Resett er et alternativt nettsted hvor rasisme og muslimhatet får blomstre fritt. Til tider kan enkelte innlegg og artikler i seg selv være greie og balanserte nok i seg selv, men det dukker ofte opp masse edder og galle inkludert rasisme i kommentarfeltene som får lov til å bli stående uten moderering.

Det er ikke måte på hvordan sympatisørene til avisen er redd for at muslimene skal ødelegge de norske verdiene og det norske. Over natta kan muslimene overta landet vårt, og det kan bli innført Sharia-lovgivning og andre verdier som er ikke-norske.

Religiøse plagg slik som burka, nikab, hijab og burkini provoserer noe voldsomt, sammen med tilrettelegging for muslimsk bønn og halalkjøtt. At noen muslimer heller ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn er også et gedigent problem ifølge enkelte.

Islam og muslimer

Islam og muslimer, folkefiende nummer 1 i enkelte miljøer.

 

Bruk av burkini på badestrand og badeplasser vekker harme hos enkelte. Det er vel nesten en “dødssynd” å bruke slike plagg her i Norge i enkeltes øyne. Akkurat som om de badedraktene, bikiniene og badebuksene vi bruker her i Norge er så norsk. Vanlig badetøy var også mer (hel)dekkende her i Norge i “gamle dager”. Bruk av våtdrakt – som også er ganske heldekkende – innenfor vannsport og bading provoserer vel ingen.

Enkelte av kles- og hodeplaggene oppfattes som kvinneundertrykkende, selv om de har en god del likhetstrekk med norske skaut som var vanlig blant norske damer fram til relativt nyere tid. (Men under korona-pandemien har mange gått med munnbind med den største selvfølgelighet og uten å se noe feil med dette, selv om dette er til tildekking av ansiktet som har mye felles med muslimenes tildekking.)

Rett skal være rett: Jeg er også noe skeptisk til heldekkende klesplagg som også skjuler hele ansiktet, og da spesielt i jobbsammenheng. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjon og bruk av kroppsspråk.

Eksempel på artikkel hos Resett som jeg reagerer negativt på da det meste bygger på tvilsomme fordommer:

Jeg ser det skrives april 2019 at diverse store annonsører har svartelistet Resett etter Twitter-kampanje m. m., der visstnok også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) har hatt en rolle gjennom å henvende seg direkte til annonsører på Resett.no. Jeg synes for min del at denne kampanjen var på sin plass og på høy tid.

Bra at slike kampanjer kan bidra til å påvirke, slik at vi forhåpentligvis kan få se et svekket Resett med lavere kapasitet til å spre sitt useriøse og uønskede budskap. Det Resett driver med er mer konspirasjonsteorier og vås enn reell alternativ journalistikk.

Oppdatering: Heldigvis er Resett i sin opprinnelige form historie nå i 2023. En del videreføres via iNyheter, som jeg håper og tror velger en mer seriøs tilnærming enn den Resett hadde.

 

Generalisering og fordommer mot muslimer begynner å bli et aldri så lite problem for landet vårt. Alt dette “gnålet” om at muslimer og muslimske tradisjoner truer norske verdier gidder jeg ikke å høre på. Ulike former for høyrepopulistisk nasjonalisme – retorikk av typen “oss” mot “dem” – vinner innpass. Hatet (netthatet) og hetsen får rot blant vårt folk mot fremmede ting (fordommer), f. eks. muslimer, innvandrere generelt, sosialisme / kommunisme / arbeiderbevegelsen (inkludert Arbeiderpartiet og AUF) og homofile.

Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet i Oslo og mot sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud skremte oss kraftig som nasjon. I enkelte miljøer er Anders Behring Breivik en helt, og hans gjerninger 22. juli 2011 blir beundret. Enkelte ser en potensiell terrorist på hvert hushjørne, og spesielt blant dem som har en muslimsk bakgrunn. Muligens har en del av fremmedhatet rot i opplevd avmakt? NRK TV sin serie med tittelen “22. juli” anbefales på det sterkeste, da den sier mye om Norge og det norske.

Vårt likestillings- og diskrimineringsombud (høsten 2018) Hanne Bjurstrøm har for FNs rasediskrimineringskomité presentert en rapport. I denne kommer det blant annet fram at ombudet er bekymret for den relativt høye skepsisen og hatet mot muslimer i Norge. Det er også grunn til å være litt bekymret over hvordan samer og rombarn blir mangelfullt beskyttet og behandlet i Norge. I etterkant av rapporten må Norge svare på noen av sakene i møte med FNs rasediskrimineringskomité desember 2018. Hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning (muslimer, jøder, rom, samer og asylsøkere) i arbeidslivet er noen av sakene som er sentrale.

Document.no

Resett har blitt nevnt. I samme “gate” har man Document.no, hvor jeg gjengir noe av det Wikipedia skriver om dette fenomenet av en norsk nettavis:

  • “Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og blir også beskrevet med en nasjonalkonservativ eller verdikonservativ profil. Det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger innenfor det kommentatorer betegner som legitim religions- og innvandringskritikk, samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer slipper til med det som betegnes som rasistiske og islamofobe ytringer.”

Kilde: Wikipedia pr. september 2018, tema Document.no.

 

Nordmenn må etter mitt syn ta et kraftig oppgjør med det farlige hatet (jf. terroraksjonene 22. juli 2011), rasismen, innvandrerfiendtlige holdninger, muslimhatet / muslimfiendtlige holdninger, tendensene til en rasekrig og redselen mot terrortrusler. Enkelte nordmenn preges av redsel og frykt for det fremmede og ukjente, og noen har rett og slett islamofobi. (Men selvsagt MÅ man ta avstand fra ekstremisme slik som ISIL.) Høyreekstreme terrorhandlinger er visstnok også OK for skremmende mange nordmenn.

Nasjonalsosialisme og Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM eller NMB)

NRK Brennpunkt har hatt et interessant program som omhandlet Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Ifølge programbeskrivelsen:

  • «De vil styrte demokratiet og kaste ut folk som de mener ikke tilhører den nordiske rase. Den nazistiske organisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene blitt kjent for sine ekstreme holdninger.»

Programmet ble sendt på TV første gang i desember 2017. Brennpunkt fikk være på innsiden og følge organisasjonen i ca. 2 år. Noen spørsmål og svar til organisasjonens virke er omtalt i en oppfølgingsartikkel fra NRK.

De vil kjempe til døden for et nytt Norden bestående av kun den nordiske folkerase. Organisasjonen er svært rasistiske, og de virker til å være villig til å bruke vold når de mener at dette trenges. Enkelte elementer innenfor de høyreekstreme miljøene går ikke av veien for å gjennomføre drap, grov voldsbruk, hærverk, opptøyer eller å praktisere våpenbruk.

Selv kaller de seg ikke nazister eller ny-nazister. De bruker i stedet begrepet nasjonalsosialisme. De fornekter holocaust og vil ha slutt på all masseinnvandring. De anser “den nordiske rasen” som suverent bedre og mer verdt enn andre raser. De er høyreradikale på ytterste ytre høyre fløy, selv om ikke alle vil innrømme dette (jf. konspirasjonsteorier mot den politiske venstresiden).

KLART NEI TIL: Den nordiske motstandsbevegelsen – Frihetskamp.net

Noen momenter fra Wikipedia relatert til organisasjonen:

  • Organisasjonen er lukket og har strenge hierarki og disiplin, blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.
  • Den Nordiske motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Sentralt i denne verdensanskuelsen står myten om den «jødiske verdenskonspirasjonen», og store deler av bevegelsens propaganda handler om jøders påstått skadelige innflytelse på samfunnet.

Ifølge deres egen nettside, Frihetskamp.net:

“Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner.”

På deres nettside er det også en liste med ni punkter knyttet opp mot organisasjonens nåværende mål og strategi.

Personlig synes jeg det er skremmende at det finnes slike organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen. Deres ekstreme form for nasjonalisme kan jeg slettes ikke på noen som helst måte støtte. Jeg håper og tror at det må være mulig å få stoppet eller i hvert fall få bremset deres framvekst før de blir en sentral maktfaktor i samfunnet. Beklageligvis er slike holdninger som de representerer en del av det norske samfunnet og verdisettet, om enn pr. dags dato en mindre sub-kultur.

Oktober 2022 var Den nordiske motstandsbevegelsen igjen på farta, og de avholdt en (ikke-søkt / ikke-lovlig) demonstrasjon i Oslo sentrum. Byrådslederen skal ha stor ros for sin reaksjon:

Slike hatets apostler som har som mål å skape konflikter, kaos og splittelser – samt fronter nynazisme – trenger ikke Oslo eller Norge forøvrig

Dugnad mot nazisme og rasisme

Dugnad mot nazisme og rasisme. Kilde: @sosialdemokratisk på Facebook.


Organisasjonen “Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)” er det også all grunn til å rette sin skepsis mot. Organisasjonen er hakket mildere enn Den norske motstandsbevegelsen, men likevel bygger den opp under hat mot muslimer, rasisme og polarisering. Ifølge SIAN er Islam visstnok en stor trussel mot vår fred og frihet her i Norge, og religionen Islam og den muslimske tro må motarbeides hevdes det.

Selv er jeg tilhenger av religionsfrihet, og ikke uthenging og generalisering av en religion slik som denne organisasjonen driver med. Sian bedriver vel enkelt og greit rent muslimhat og rasisme, kamuflert som islamkritikk og forsvar av ytringsfriheten. Ytterste høyrefløy fortjener ingen sympati eller støtte, gjennom sin misbruk av ytringsfriheten.

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

SIAN påstår nok selv at de er forkjempere for Norge og norske verdier. I mine øyne har det de driver på med INGENTING å gjøre med det norske; Heller tvert imot! Det er SIAN som bør stoppes, og ikke muslimene!

Mye av virksomheten til SIAN og tilsvarende grupperinger har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det er enkelt og greit hat, provosering, pøbelstreker, vold, rasisme og fremmedfrykt satt i system. De misbruker ytringsfriheten på det groveste til å spre sitt hatefulle oppgulp.

SIAN presenterer en hatretorikk og hets som ikke er ønskelig i det norske samfunnet. Å holde på med sin brenning av Koranen rundt forbi er også en totalt unødvendig og tullete provokasjon. SIAN utviser ellers en veldig overdreven redsel overfor en mulig Sharia-innføring / Sharialov (og brudd mot menneskerettighetene) i Norge.

I mine øyne er Sian en uønsket aktør eller element på norsk jord og i vårt land, med verdier som er totalt uforenelige med norske verdier og den kristne troen / kulturen (kristendommen). Organisasjonen bryter med verdien tillit og også med verdien norsk raushet, som tidligere har vært et norsk “varemerke”. Å holde på med brenning i full offentlighet av muslimenes hellige bok – Koranen – er bare tullete og unødvendig provosering overfor troende muslimer. Det er ikke underholdning eller samfunnsnyttig i det hele tatt. Alt i alt forferdelige verdier de står for SIAN og deres like, og veldig unorsk.

SIAN sitt sanne ansikt kommer godt fram her:

Det er litt tak i Hamar-biskop Solveig Fiske høsten 2020:

Innimellom kan det vel diskuteres om “den andre siden” (den ytterliggående venstresiden, de ekstremt venstrevridde) er så mye bedre. Motdemonstranter og antirasister på den ytre venstresiden kan til tider oppføre seg like tullete som de høyreekstreme. Revolusjon og voldelige opptøyer og hærverk som enkelte fra ytre venstre “dyrker” og støtter – brukt som virkemidler for å nå sine mål – bør ikke finne sted. Uansett er det pr. dags dato de høyrevridde som utgjør den største trusselen og er de farligste, ifølge prognoser og trusselvurderinger.

Dette oppropet kunne jeg nesten ha skrevet under på (men jeg har ikke gjort det):

Et bra skrevet innlegg MOT SIAN:

Uønskede elementer i det norske samfunnet som jobber for å bryte ned og ødelegge det norske – slik som SIAN – er det god grunn til å advare mot og ta sterkt avstand fra. De representerer destruktive krefter som ikke har noe med ytringsfrihet, demokrati eller norske verdier å gjøre. Det er hatefulle ytringer og ikke sunn / berettiget religionskritikk de presenterer.

Det politiske mikro-partiet Alliansen bør kanskje også nevnes, da de også fronter høyreekstremisme. Partilederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen har fremmet høyreekstreme synspunkter og rasisme gjentatte ganger. Organisasjonen Vigrid var også en greie, som hadde en idelogi basert på norrøn mytologi og raselære.

Jeg er og delvis skeptisk til Antirasistisk senter, da det virker litt tilfeldig og vilkårlig hva de blåser opp av saker, litt søkte vinklinger osv.

Noe vi ikke vil ha er et enda mer polarisert og splittet samfunn. Allerede i dag finnes det en del unge sinte & misfornøyde menn der ute som vil gå til krig mot makter og myndigheter. Dessuten lar gjerne “ensomme ulver” seg relativt lett radikalisere. En del dyrker også alskens konspirasjonsteorier. Både høyreekstreme og islamister er uønskede elementer sett med mine øyne.

 

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på. Enkelte mennesker – spesielt kristne / kristensionister – dyrker landet Israel som en annen “gud” (det forjettede land).

Slå ring om Norge

Hakket “bedre” enn Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB), men likevel tvilsomt, er Facebook-siden/gruppa “Slå ring om Norge”:

Slå ring om Norge

 

Gjengen eller fellesskapet som teller over 36.000 personer (mars 2018) ønsker stengte grenser, ingen integrering og at asylsøkere/flyktninger skal sendes ut av vårt land. De bruker solkorset som symbol og har mye til felles med nynazister og andre høyreekstreme. Gruppas medlemmer er svært innvandringskritiske, en høyreekstrem gruppe. I et innlegg skrives det at asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleirer. De mener også at ca. 500.000 utlendinger har fått feiltildelte norske statsborgerskap og bør deporteres fra Norge. Det påstås at de vil gjøre Norge norsk igjen.

Medlemmene er ikke særlig begeistret for Erna Solberg og partiet Høyre, mens den virkelig store folkefienden til gjengen er Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Forut for Sylvi Listhaug sin avgang som minister kom de med mange støtteerklæringer rettet mot henne.

Man kan virkelig undres over hvor alt hatet kommer fra mot det etablerte og godt fungerende samfunnet og landet vi tilhører.

Oppdatering: Gruppa ligger ikke lenger allment tilgjengelig på nettet. Den har nok blitt gjort om til en lukket/hemmelig gruppe for de innvidde.

 

Ovenfor har noen utvalgte arenaer for hat og høyreekstremisme blitt nevnt. Det finnes mange flere norske kanaler, og mange av disse har jeg slettes ikke oversikt over eller interesse av å oppsøke / besøke (en del av dem er skjulte og lukkede arenaer eller ekkokamre). Det finnes også mange utenlandske høyreekstreme fora med norske medlemmer.

Utenforskap kan være roten til masse vondt, inkludert en del av rekrutteringsgrunnlaget for ekstremisme. At enkelte lar seg tiltrekke av det høyreekstreme er ikke ønskelig, og verdiene slike miljøer står for er ikke gode. Deres fremmedfiendtlighet, rasisme, syn på etnisitet, villigheten til å bruke vold og deres hat-/hatretorikk er alt annet enn bra. Mye av det de står for er basert på konspirasjonsteorier, og ting bygger i større grad på frykt enn på fakta. I slike miljøer gir ytre fiender et indre samhold, og “outsidere” finner sammen med likesinnede i et miljø som gir dem en form for tilhørighet. Ja til et Norge for alle, og nei takk til et Norge kun for nordmenn!

Interessante – men skremmende – dokumentarserie om høyreekstremisme:

Skremmende hvor langt enkelte høyreekstreme i Norge er villig til å gå for å nå sine mål. De kan forsvare bruken av vold, attentater og terror som virkemidler, og de gjør opprør mot demokratiske prinsipper, demokratiet, vår samfunnsmodell og mangfoldet. Dem som ikke er enige med dem – inkludert demokratisk valgte toppolitikere – kalles gjerne for landsforrædere eller landssvikere. De skjuler seg bak ytringsfriheten, men denne friheten skal kun gjelde ensidig for dem og ikke for andre.

Helt sprøtt at slike personer kan forsvare rangering av verdien som menneske ut fra hudfarge (etnisitet) og/eller fødested og/eller religiøs tro. Mye er basert på fordommer, myter og konspirasjonsteorier, uten hold i virkelighetens verden. Direkte skremmende latterlig at enkelte slike har Adolf Hitler og nazismen (+ Breivik) som forbilde. Slik fascisme som de høyre-ekstreme representerer bør være totalt uønsket i vårt land.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Av og til virker det som om den norske folkesjela er svært så skjøre. Enkelte går helt av hengslene og blir fornærmet og krenket av de minste småting. F. eks. blir enkelte svært provoserte av en slik liten filleting at enkelte konservative muslimer ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn. Det snakkes om manglende respekt, diskriminering og fornærmelse at noen ikke vil drive med håndhilsning. (Men korona-pandemien / korona-viruset har satt en midlertidig effektiv stopper for håndhilsener våren 2020.)

Ingen form for høflig hilsen i situasjoner som krever det hadde også i mine øyne vært fornærmende. Imidlertid hilser også muslimer på dem av det andre kjønn på sin måte. Deres alternative hilsenform er å legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. I mine øyne er denne alternative hilsenformen helt ok erstatning for håndhilsning.

Innimellom blir jeg ganske så lei av dagens / nåtidens forsøk på å rydde opp i gammel historie, og å gjøre alt så tidsriktig og politisk korrekt. Gater skal få nye navn, ord skal skiftes ut i litterære verk, kunst må gjemmes bort osv. Vi lar oss krenke – og blir grepet av krenkehysteri og krenkelseshysteri – over en lav sko.

Historieforfalskning og kanselleringskultur er visstnok tingen. Vi har berøringsangst og finner tidligere tiders meninger og holdninger som støtende og fornærmende. Overdreven “woke” og “wokeness” er heller ikke av det gode, da dette i sin ytterste konsekvens kan true ytringsfriheten, meningsmangfoldet og den åpne debatten i et demokratisk samfunn.

Begrepet rettsstat har blitt nevnt, og jeg har allerede konstatert at Norge sånt i utgangspunktet er en godt fungerende rettsstat. I hvert fall for dem med litt penger i banken. Mange – til og med uføretrygdede – tjener for mye til å ha rett på fri rettshjelp. Å måtte betale for advokat i egen lomme i forbindelse med rettssaker kan blakke de fleste. Beklageligvis har det blitt avslørt noen justismord også i Norge, så den rettferdige rettsstaten slår innimellom litt sprekker.

I straffesaker – for å unngå justismord og feilaktige dommer – er det absolutt forbedringspotensialer både for politiets etterforskning (inkludert forhør), aktoratet / påtalemyndighetene, domstolene, statsadvokatene og for mediene (forhåndsdømmer ofte!). Og Gjenopptakelseskommisjonen fungerer jo ikke i det hele tatt etter hensikten. (To eksempelsaker: Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.) Diverse advokater – og ikke minst kjendisadvokater – kan man også mene mangt og mye om. Enkelte advokater er enkelt og greit dyre og dårlige.

Norsk kunst, kultur og idrett

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en “kulturkanon”. Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok “diktere” og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Det norske hus som politisk slagord innført av Thorbjørn Jaglands regjering i 1996 hadde jeg nesten glemt. Dette ble vel bare pent snakk og luftslott uten noen stor praktisk betydning.

Rammevilkårene rundt det økonomiske for idrett, kultur og kunst er høyst varierende. En del av idretten ser nesten ut til å “svømme” i penger (sponsormidler + offentlige stønader), og også enkelte kulturtilbud har tilgang på tilstrekkelig med økonomiske midler. Innenfor kunst er det vel mer variabelt, hvor slettes ikke alle kunstnere har det så “fett”.

Norsk kunst og kultur, og hvilken plass og retning slike ting skal ha i samfunnet kan alltid diskuteres i det vide og det brede. En utfordring er her som mange andre steder pengene, dvs. finansieringen og økonomien. Det er et politisk spørsmål om hvor mye det offentlige skal støtte slike formål, f. eks. gjennom statlige kunstnerstipender. Skal det offentlige i stor grad finansiere sær kunst (nisjepreget, stort spekter / bredde i de kunstneriske uttrykksformene), eller skal det bare satses på kommersielt salgbar kunst som ikke krever støtte (selvfinansierende) fra det offentlige? Ikke helt lette avveininger dette her.

Et godt eksempel på et område der mange nordmenn har blitt “lurt”:

Maleriet "Fiskeren"

Det klassiske kitschbildet “Fiskeren” malt av tyskeren Harry Haerendel.

 

Bildet “Fiskeren” har blitt del av den norske folkesjelen, og “alle” har et forhold til bildet som har hengt på mang en norsk vegg. Imidlertid er det meste med dette maleriet “galt“, ingenting er særlig norsk med bildet. Maleren er fra Tyskland, og mannen på bildet er ingen fisker, men en ubåtkaptein fra Nederland. Til tross for sydvesten, pipa, utseendet og skjegget på mannen er det altså ingen ekte norsk fisker. Dansker og svensker har også trodd at samme mann var fra deres respektive land.

Elg i solnedgang-motivet (se nedenfor) er visstnok også veldig norsk. Sannsynligvis er det originalt malt på begynnelsen av 1900-tallet av en ukjent maler. Selv om det er et velkjent norsk motiv er nok utføringen av heller tvilsom kunstnerisk kvalitet og verdi.

Elg i solnedgang

Elg i solnedgang

 

Et kjent maleri er “Brudeferd i Hardanger”, malt av de to norske malerne (som riktignok bodde store deler av sine liv i Tyskland) Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848:

Brudeferd i Hardanger

Brudeferd i Hardanger – Tidemand & Gude (1848). Kilde: Wikipedia.

 

Brudeferden i Hardanger er et typisk maleri (bilde) innenfor nasjonalromantikken. Maleriet avbilder et festkledt brudefølge, tradisjonelle norske folkedrakter, spillemann med fiolin, en person med gevær som skyter salutt, Vestlandsnatur, fint sommervær, speilblank og solfylt fjord, grønt vann fra isbre, grønne trær, blå himmel, fjell, snø, et nes, stavkirke og flere robåter. Bildet er inspirert av norsk Vestlandsnatur, men er neppe noen nøyaktig og fotografisk gjengivelse av et konkret sted i Hardanger. (Liten – dvs. ingen – bruk av redningsvester i den tida, ja!)

Enkelte har laget parodier av bildet, f. eks. bilder som viser forsøplet fjord eller monstermaster (høyspent), eventuelt skjemmende vindmøller. En slik variant:

Brudeferd i Hardanger, redigert versjon, vindmøller og høyspent ødelegger.

 

I dag er nok Hardanger mest kjent for sin fruktdyrking. I Hardanger-området dyrkes det for salg blant annet epler, pærer, plommer og moreller. Sider basert på frukten produseres også. Ellers har jo Hardanger Lothepus (Leif Einar Lothe) da.

Vinteridretten står sterkt i Norge, og mange både spiller og ser på fotball. Den proffe idretten har også sine mørke sider (doping, masse penger involvert, ikke plass til alle pga. “topping” av lag osv.). Når det gjelder det kulturelle må vel nesten Operahuset i Oslo nevnes.

Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere – teori og praksis

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i “Norsk kultur og norske verdier” for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

Innholdet i kurset “Norsk kultur og norske verdier” beregnet på asylsøkere har blant annet følgende innhold:

Nummer: Tema: Innhold:
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang Deltakelse i arbeidslivet, dugnad, forholdet til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø, nordmenns forhold til naturen og friluftsliv (inkludert kildesortering), personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet, uskrevne regler i sosial omgang – samtaleemner.
2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider Vanlige familiemønstre, samlivsformer, livsfaseseremonier, kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager.
3 Likestilling og vern mot diskriminering Likestilling mellom kjønnene, arbeid mot diskriminering, tilrettelegging og tilgjengelighet, hatkriminalitet.
4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk Helse, seksuell helse, reproduktiv helse inkludert graviditet og svangerskapskontroll, prevensjon, abort, seksuelt overførbare infeksjoner, røyking, snus, alkohol, narkotika (rusmiddelmisbruk).
5 Barns rettigheter og foreldrerollen Barndom, barneoppdragelse, barns rettigheter, barnevernet, barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter, barnebursdager, trafikkregler, sykling til og fra skolen.
6 Vold i nære relasjoner Fysisk og psykisk vold, barn som er vitne, strafferamme, hjelp, ekteskap inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, forebyggende arbeid.
7 Seksuell trakassering og voldtekt Grenser for trakassering, voldtekt, seksuell lavalder, hjelp, strafferamme for voldtekt, prostitusjon og menneskehandel/trafficking.
8 Demokrati og verdier Demokrati, monarki, stortingsvalg, lokalvalg, samer og sameting, prinsippet om fordeling av makt, rettigheter og plikter, frihet og ansvar, grunnleggende verdier i et demokrati, likestilling, Norge er en rettstat, ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, tillit og misbruk av tillit og melding om sykefravær.
9 Trusler mot demokratiet Demokratiet, terrorisme, radikalisering og forebygging, straff.

 

Se også:

Godt jeg er en en ekte nordmann. Ikke alt i dette kursopplegget jeg kjenner meg igjen i eller kan stå inne for!

Test deg selv (eksempeloppgaver):

Selv “bestod” jeg eksempelprøven med et nødskrik. Spørsmål av typen “Hva heter den lengste fjorden i Norge?” og “Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?” har jo absolutt ingen sammenheng med om man blir en god norsk statsborger eller ei. Vedder på at svært mange etniske nordmenn aldri hadde klart å bestå den ekte prøven eller testen.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. eks-statsråd Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt“Svenske tilstander” (hva nå dette måtte innebære?) er jo ikke ønskelig her i Norge.

Enkelte mener at det i forslag fra regjeringen kan ende opp med at det stilles for urealistiske norskkrav for statsborgerskap:

Videre til andre temaer:

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? At vi har naturressurser slik som olje og gass ute i Nordsjøen som gir penger i kassa er ikke vår egen fortjeneste.

Vi har et relativt stort oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det egentlig heter. Oljefondet skal ivareta og utvikle finansielle verdier for framtidige generasjoner, og det er det norske folk som “eier” fondet. Oljefondet er fint og bra i seg selv, men de har innimellom gjort diverse investeringer i tvilsomme bransjer, f. eks. våpenindustrien og spillselskaper. Oljesektoren har gjort oss nordmenn uforskammet velstående med stor rikdom og høy velstand.

En del av oss har blitt noen bedagelige og sløve sofagriser som er mest opptatt av å trykke på data (PC), se TV/strømme video, spille dataspill, følge med på hva som skjer i sosiale medier og å surfe på våre nettbrett og mobiler. Vi trenger ikke å kave, streve og fokusere så veldig mye for å få livene våre til å gå rundt, da det meste helst ramler oppi våre fang av seg selv (det ordner seg). Livet er ikke akkurat en hard kamp for overlevelse for mange.

Statusjaget og “jakten” på mer penger er viktig for enkelte. En del nordmenn kan kunsten med å vise seg fram og “brife” med sin rikdom og alle sine dyre kjøp. Beklageligvis er det en del som havner på utsiden av dette “gode selskapet”. Ikke alle har råd og anledning til å være med på statusjag-karusellen. Det finnes nok av dem her i vårt land som ikke har penger og anledning til å dra på fine og dyre sommerferier (ekstravagante ferier) med seg og sine (sin familie), delta på kostbare fritidsaktiviteter, ha en dyr bil, et luksuriøst hus og hytte på fjellet. Det har blitt litt av race for å overgå hverandre med fine og eksklusive feriereiser, og det har nesten blitt en folkerett og en selvfølge at alle barn og voksne må reise på utenlandsreiser for å kunne være del av “det gode selskap”.

Nei, slettes ikke alle nordmenn har hytte på fjellet og/eller hytte med sjøen. Heller ikke alle har campingvogn, bobil og/eller båt heller. Selv er jeg blant dem som verken har økonomi eller ønsker om slike ting. Via diskusjoner i medier kan det nesten virke som om det er et “must” og en selvfølge å ha slike ting i sin besittelse. Selv er jeg ekstremt skeptisk til bobiler, campingbiler og campingvogner, både dette å treffe på slike doninger i trafikken og at slike innretninger benyttes som fast hytter.

Hva er det enkelte nordmenn strever etter? Det perfekte skal oppnås, og store penger skal tjenes. Livene våre blir fulle av stress, strev, kav og man møter på tidsklemma. Det blir lite tid til å bare være en livsnyter.

Nordlys og snø på Flatraket 08.02.2021. Naturens kunstverk er flotte!

 

Og en nyere kollasj med bilder av mer fargerikt nordlys:

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

 

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på den blå regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse. Det kan videre diskuteres om det er manglende rettssikkerhet for mindreårige asylbarn i vårt land, og det er ikke rare livet ikke-returnerbare (papirløse) asylsøkere tilbys (ikke lov til å jobbe, minimale rettigheter osv.) av AS Norge.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk. Asylsøkere og flyktninger vil de gjerne behandle som dyr, uten at de får de samme rettigheter (menneskerettigheter) som etnisk norske nordmenn. Lov og dom via rettssystemet (og bare her!) bør gjelde for alle, ikke bare for “ekte” nordmenn.

Innvandrings- og asylpolitikk

Ja til en medmenneskelig, human og rettferdig innvandrings- og asylpolitikk, nei til hat, hets, ubegrunnet fremmedfrykt og rasisme basert på hudfarge og/eller fødeland/opprinnelsesland. Politikken må selvsagt være i samsvar med menneskerettighetene. Imidlertid ønsker heller ikke jeg helt åpne grenser for hva og hvem som helst. Se også tidligere Syria-artikkel her i bloggen.

 

Jeg er slettes ikke stolt av norske verdier i saken om eks-biskop Gunnar Stålsett høsten/vinteren 2019. Han risikerer ubetinget fengselsstraff pga. han har ansatt en papirløs og ureturnerbar asylsøker (limbo) uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Han har utvist empati, barmhjertighet og medmenneskelighet, og i den forbindelse praktisert sivil ulydighet i det godes tjeneste mot et umenneskelig og umoralsk regelverk. Og takken kan være fengselsstraff. Nei, her er lovverket og regelrytteriet helt på tur.

Det virkelige Norge – et land i endring

Omstilling meg her og der. Omstilling er det store mantraet for tiden innenfor næringsliv og samfunnsliv. Man skal drive med endringsledelse og utvikling for å møte et samfunn i endring og utvikling. Morgendagen vil visstnok se ganske annerledes ut enn dagen i dag.

Det virker som om enkelte nordmenn har følgende slagord-kombinasjon for tida: “Alle skal med, og alt blir bra igjen.” Mon tro om dette lar seg innfri. Selv er jeg redd for at mange blir skuffet.

Hatefulle ytringer, nettroll, netthets, konspirasjonsteorier, ekkokammer og falske nyheter, i hovedsak via nettet, har i den senere tid blitt en del av den norske hverdag og kultur. Dette finner sted blant alle samfunnslag og politiske farger. Kildekritikk og skeptisk sans til budskapet som presenteres er viktigere enn noen gang. Man kan heller ikke stole blindt på såkalte profesjonelle journalister heller. Konspirasjonsteoriene har gode tider blant deler av vår befolkning.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen (“slavearbeid”) og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Til og med innenfor kristne miljøer stjeler kristne som ravner, og utviser stor mangel på etikk og moral. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende. Delingsøkonomi-systemer, som nordmenn trykker til sitt bryst, kan også bidra til skattesnusk, svart arbeid og sosial dumping.

Er norsk alkoholkultur / norsk drikkekultur virkelig noe å være stolt av? I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder, den folkelige fylla har overtatt. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle (blir voldelige og kranglevorne med alkohol innabords).

Alkohol er en ting, men det kan også virke som om det blir mer og mer akseptert å nyttiggjøre seg av narkotika og annet dop / rusmidler. Misbruk av medisin og piller er også en sak, hvor det snart må være innenfor å kalle Norge for en pillenasjon.

Mer om alkohol

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle. Til og med politisk vil noen (les: spesielt FrP) slå mynt på den negative samfunnsutviklingen på alkoholområdet. De lover billigere øl, vin og sprit og økt tilgjengelighet av produktene som en av gulerøttene til sine velgere.

Alkohol må nytes og er en naturlig del i alle slags sammenhenger. Det virker som om enkelte slettes ikke er i stand til å drikke alkohol (manglende drikkekultur) i moderate mengder kun for nytelsens og kosens del. Man må drikke seg til mot med medfølgende fyll/flatfyll. Norge ligger midt i flatfyllbeltet (Nord-Europa), og en del nordmenn “må” virkelig drikke seg totalt dritings på alkohol når det først drikkes. Det er et mål i seg selv ser det ut for å bli mest mulig full, miste alle hemninger og krangle og/eller slåss med alt og alle. Masse voldsutøvelse og skadeverk finner sted i alkoholrus. Alkoholens skadevirkninger blir tiet i hel.

Vel så bekymringsfullt er bruken av dop og narkotika, blant annet hos studenter og i idrettsmiljøer.

Mine foreldre var aktive i totalavholdsbevegelsen knyttet opp mot medlemskap i IOGT (godtemplarlosje). Muligens har måten IOGT driver på gått noe ut på dato. Avholdsbevegelsen hadde nok sin storhetstid tidlig på 1900-tallet. IOGT har forresten en ungdomsorganisasjon som heter Juvente. Personlig har jeg nok mer sansen for alkovett slik som AV-OG-TIL presenterer det.

Jeg spør igjen: Er norsk alkoholkultur virkelig noe å være stolt av? Er dette en norsk verdi som vi synes er verdifull for ettertiden?

 

Det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke: Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen, og fortsatt har kirken en relativt sentral rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Kirken er nå formelt sett skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur, historie og tradisjon. Dessuten har mange fortsatt sitt medlemskap i den tidligere statskirken (nå: folkekirken), selv om medlemstallet er på nedadgående kurs.

Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert, og dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m. Enkelte kristne er også fortsatt opptatt med å bruke deler av sine somrer til å delta på kristne leirer (leirliv) eller sommerstevner, f. eks. det i Sarons Dal.

Det hevdes at landet vårt blir utsatt for islamisering. Islam, muslimer og bruken av religiøse klesplagg slik som hijab, nikab og burka provoserer enkelte av oss nordmenn. Ofte gis også muslimene skylda for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn. På den andre siden forventer vi at alle skal forstå hvorfor kristne benytter seg av korset som symbol, korset som er et tortur- og henrettelsesinstrument.

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden.

 

Norge har hatt en rik tradisjon for folketro, som har innebåret troen på skapelser og skikkelser slik som tusser, troll, vetter, nisser, huldra, draugen og den underjordiske verdenen generelt. Overtro og Norrøn religion (hedenske religiøse tradisjoner) og Norrøn mytologi er også en del av vår historie.

Norgeskart og flaggfarger

Ekskluderende og lukkede maktmiljøer er jeg ikke særlig tilhenger av. Jeg tenker i denne sammenheng på diverse ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for spesielt utvalgte medlemmer. At mange beslutninger, inkludert politiske, skal tas i slike lukkede rom er meget kritikkverdig. Dette er IKKE noe jeg som nordmann er stolt av.

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv.

Ikke alle ønsker at det skal bo folk i alle krinkelkroker i vårt land, og enkelte ser på distrikts-Norge som ei tung bør. Til tross for dette: Svært mye verdiskapning finner faktisk sted i distriktene (distrikts-Norge). Å klare å opprettholde desentralisert bosetting i Norge har sine utfordringer.

Sentralisering og dårlig / mangelfull distriktspolitikk har fått finne sted i de senere år pga. “blårussen” har fått styre fritt. “Alt” forsvinner fra distriktene: Statlige arbeidsplasser, politi, lokalsykehus, postombringing, telefon/bredbånd, ekstra dyr strøm (høy nettleie) osv.

God distriktspolitikk hadde også vært hvis man i realiteten klarte å sikre og garantere leveranse av bra bredbånd og god mobildekning til absolutt alle i vårt land. Bredbånds- og mobildekning burde ha blitt gjort tilgjengelig like selvfølgelig til alle slik som strøm og vei (infrastruktur) er det pr. dags dato. For å opprettholde spredt bosetning er bra bredbånd et “must”. Samfunnet går i retning av stadig mer og mer digitalisering, digital selvbetjening, økt bruk av hjemmekontor, mer bruk av videomøter, skolearbeid (lekser) som skjer via nettet, “gaming” også for læringsformål, Internett som leksikon og sentral kommunikasjonskanal osv. Alle slike tjenester krever et bra nett, men neste spørsmål er vel hvor “bredt” nettet må være (målt i Mbit/s eller Gbit/s). NKOM-midler (offentlig støtte til bredbåndsutbygging) er en liten hjelp på veien fram mot målet.

I de senere år har jeg blitt mer interessert i og opptatt av distriktspolitikken til moder Norge, i og med at jeg selv bor i utkantstrøk. Jeg bor i bygda Flatraket på landsbygda i distrikts-Norge, i et område med spredt bosetning. Bygda har ca. 300 innbyggere, og det er relativt langt til sykehus og en del andre ting som man tar for gitt. Til tider virker det som om regjeringen og myndighetene gjør det de kan for å få oss til å flytte fra slike områder.

Tidligere FrP-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om, og jeg sier heller ikke ja til det nåværende FrP-leder Sylvi Listhaug ønsker å bevare av norske verdier, norsk kultur og kristne verdier. Masse rare og tvilsomme utspill kommer fra sistnevnte. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme (oss selv nok). Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt “drukne” oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og avgifter, og mindre grad av omfordeling av inntekter/formue via skattesystemet. Alt skal privatiseres, og innvandrere er roten til alt vondt.

Å jo da, rasisme finnes i høyeste grad i landet Norge, selv om f. eks. enkelte individer fra det useriøse politiske partiet FrP (delvis) benekter det. FrP (Fremskrittspartiet) sin politikk har ingenting med norske verdier å gjøre. Jeg vil gå så langt å hevde at mye av FrP-politikken er den rake motsetning til tradisjonelle norske verdier. Tidligere har ikke hat, fremmedfrykt, rasisme, splittende utsagn, hatretorikk, polariserende poltikk og egoisme vært typisk norske verdier. Ytre høyre fløy (brun politikk) med sine høyreekstreme krefter støtter opp om FrP sin politikk, noe som ikke akkurat er noe kvalitetsstempel.

Tilbakeskrittspartiet FrP (Fremskrittspartiet) står i mine øyne for en ikke-norsk politikk. Noen utvalgte forhold jeg reagerer på: Nesten-hatet mot muslimer, deres inhumane syn på asylsøkere og kvoteflyktninger, forsøkene på å skape polarisering i det norske samfunnet, lav grad av empati med enkelte grupper, lovløsheten og egoismen i deres rekker.

Det er ingen hemmelighet at jeg så gjerne skulle ha ønsket at dagens blå (borgerlige) regjering kunne ryke og reiseDagens regjering er etter mitt syn ødeleggende for norsk kultur, norske verdier og vår stolte arv. Det norske er enkelt og greit truet under dagens blåblå regjering, jf. min tidligere regjeringskritikk. Totalt uforståelig for meg er hvorfor såpass mange kristne (troende) velger å støtte og å stemme på Tilbakeskrittspartiet (FrP). HELDIGVIS gikk FrP ut av regjeringen januar 2020. Stortingsvalget 2021 medfører at vi blir kvitt den blå regjeringen, som igjen kan medføre: “Make Norway great again!”.

Noe som har gjort Norge til et godt land å bo i er de små forskjellene mellom folk (fattig og rik, økonomisk). Velferdsstaten/velferdsgodene og god fordelingspolitikk gir alle stor trygghet, gode levekår og stor tillit til hverandre og styringssystemet (inkludert tillit til myndigheten og staten, inkludert til regjeringen, Stortinget og domstolene). Jeg håper ikke dagens politisk blåfargede “vinder” klarer å ødelegge dette. Så langt ligger visstnok Norge på verdenstoppen i å ha tillit til offentlige myndigheter og institusjoner, og vi har visstnok fått enda mer tillit til våre makthavere i løpet av det siste året (skrevet august 2020).

Når dette skrives i slutten av år 2021 er jeg noe redd for at politikerne og myndighetene er i ferd med å svekke folks tro og tillit på dem. Det snakkes om en strømkrise i Norge, hvor strømprisene slår alle tidligere rekorder. Mange med helt normal inntekt vil få problemer med å få betalt sine strømregninger, og rikspolitikerne gjør lite og ingenting med saken. Arvesølvet vårt – blant annet vannkraften fra fjellheimen vår som blir til strøm – skal på død og liv selges på det europeiske markedet til høyest mulig priser uten å tenke på Norges befolkning først. Landets ressurser kan, skal og bør i første omgang komme landets innbyggere og borgere til gode. Etter å ha dekket egne behov til en rimelig penge kan overskuddskraft eksporteres. (Men beklageligvis er Norge helt og toalt i lomma på EU!) Politikerforakt og mistillit mot rikspolitikerne / regjeringen neste pga. den manglende forståelsen for folk flest sine problemer med å håndtere de høye strømprisene og strømregningene?

Beklageligvis er det enkelte toppolitikere på Stortinget og i Regjeringen som bidrar til å bryte ned den høye tilliten vi i utgangspunktet har til dem. Det har i løpet av de siste årene via medier blitt meldt om relativt mange brudd på habilitetsregler, skatteregler, lovverk, innsidehandel, andre ulovligheter / lovbrudd osv. Enkelte rikspolitikere er ganske så maktsyke, samtidig med at de mangler nødvendig personlig integritet. Og i tillegg virker det som om de innimellom helt glemmer at de skal fungere som folkerepresentanter for deg og meg – oss vanlige folk. Uærlige rikspolitikere, kriminelle politikere, politikere som bryter med habilitetsregler og politikere som jukser (plagierer) begynner vi beklageligvis å bli vant med.

Norge er absolutt et godt land å bo i. Det er bra å bo i Norge i forhold til de som må bo i land preget av krig, katastrofer, korrupsjon og/eller manglende ytringsfrihet/frihet. F. eks. er jeg glad for å slippe å bo i land slik som Nord-Korea, Kina, Syria, Iran, diverse afrikanske land, Russland, land i Sør-Amerika osv. Forventet levealder i Norge er ganske høy, med en verdi på 82 år i år 2020 ifølge FN (indikatoren – forventet levealder i antall år – viser hvor lenge et nyfødt barn forventes å leve).

Hvem skal ha rett til å diskutere hva som er norske verdier? I debatter nå til dags benyttes mye maktspråk. De som presenterer verdier som vi ikke måtte like blir stemplet med elite-beskyldninger. Ytringsfriheten er visstnok truet av eliten og de politisk korrekte. De som tilhører eliten trenger man jo ikke å høre på, da de ikke representerer folk flest. Politisk og ikke-politisk korrekthet slenges også ut som begreper av og til. Enkelte hevder at hele debatten er kneblet eller sensurert av venstresiden i politikken. Generelt er det vanskelig for tiden med de store samfunnsdebattene da noen – en eller annen gruppe – støtt og stadig blir krenket og/eller fornærmet for den minste ting når ulike temaer debatteres.

Noe som til dels kan være en trussel mot ytringsfriheten er lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i. Enkelte virksomheter drar denne plikten litt vel langt, slik at man nesten ikke kan si noe som helst om temaer som “toucher” innom aktiviteten til virksomheten. I slike tilfeller kan lojalitetsplikten komme i konflikt eller i et motsetningsforhold til ytringsfriheten.

Det kan virke som om det i rikspolitikken (og muligens også i lokalpolitikken?) går mot et tøffere politisk klima. Debattene er tøffere enn før, og karakteristikkene av motstanderne er harde. Meningsmotstandere dømmes og ilegges meninger de ikke nødvendigvis har, og den forsonende tonen er komplett fraværende.

Polarisering av det norske samfunnet

For å si det “litt muntlig” (uformelt) og satt på spissen: Stopp pressa! Vi har ikke blitt mer uenige eller polariserte i vårt land. Internett og sosiale medier “lurer” oss til å tro at uenighetene har blitt større, hvor hvem som helst har en talerstol og får slippe til med sitt “grums”.

Man kan via media og spesielt via sosiale medier få inntrykk av at det norske samfunnet stadig blir mer og mer polarisert. Dette stemmer likevel ikke med funnene i analysen gjennomført av NRK-analytiker Iacob Christian Prebensen gjengitt av NRKbeta.

Utgangspunktet var spørsmålet: «Blir Norge mer polarisert?». Hovedsvaret på dette spørsmålet viste seg å være nei, hvor polarisering i form av økt uenighet i det grove og det hele ikke har økt merkbart i tidsperioden 2007 til 2017. Analysen tar utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag, og analysen ser for meg ut til å være grundig gjennomført og ikke minst representativ.

Det er nok journalister, politikere (populistiske utspill) og ikke minst høylytte meningsytringer i sosiale medier som må ta skylden for at det kan virke som om polariseringen er økende i Norge. Internasjonalt er nok trenden mange steder økt polarisering (jf. blant annet USA m/Trump og England m/Brexit), men heldigvis har ikke denne trenden slått til i stor grad i trygge og lille Norge.

Kilder: NRK Beta: Analyse & Samfunn (Iacob Chr Prebensen, analytiker i NRK) – Blir Norge mer polarisert? og Verdidebatt.no (Erling Rimehaug, Vårt Land): Uenighetskultur.

 

Vi liker å tro at vi er miljøbevisste og opptatt av miljøvern, klimakamp og klimakrisen (men også litt klimafornektere). Vi kildesorterer og sier at vi ønsker å verne jorda vår. Likevel setter vi nordmenn ganske kraftige miljørelaterte avtrykk etter oss i forhold til vårt lave innbyggertall. Blant annet er vi “kjempeflinke” til å reise masse på ferie med fly til Syden og andre eksotiske reisemål, noe som selvsagt forurenser en god del. TV3 sitt program “Charterfeber” forteller en del om ferievanene og livet til enkelte nordmenn. Turismen i Norge med cruiseskip inn i våre fjorder (Geiranger m. m.) forurenser også en god del.

Bilkjøring for transport – hvor forbrenningsmotorer for fossile drivstoff forurenser – står sentralt i mange nordmenns liv. Norge har en form for “verdensrekord” når det gjelder elbilsalg pr. september 2018. Over 45 % av nybilsalget var nemlig elbiler, og i år 2022 var visstnok nærere 80 % av nybilsalget elbiler. Selv er jeg usikker på om folket kjøper elbiler for å være miljøvennlige, eller skyldes det gode salget (høy prosentandel av totalen) forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og ønsker om å være hippe og kule? Kjøp, eie og bruk av elbiler – og spesielt Tesla – har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Ellers liker vi SUV-er og stasjonsvogner når det gjelder biltyper, mens sedan-modeller er mindre populære. Kombi-modeller er også ganske vanlige, og det er en del varebiler og “pizzabiler” på våre veier.

Lille, rare Norge! En del andre land har roet ned tempoet betraktelig med sin satsing på og overgang til bare elbiler (nullutslippsbiler). Her i Norge liker vi å gå våre egne veier, så vi står fortsatt på for å få alle over på slike biler relativt umiddelbart. Vi liker å være best i klassen, selv om en helelektrisk bilpark i Norge neppe redder vår klode.

Vår oppførsel i trafikken – som bilkjørende – kan være noe varierende, og vi har også høyst vekslende og varierende veistandard i Norge. Enkelte veier likner mer på et “geiterås” enn en bilvei, og til og med noen av våre Europaveier (E-veier) her strekninger uten gulstripe. I en del tilfeller finner personbilkjøringen sted pga. det ikke finnes fungerende kollektivtrafikk / kollektivtransport i grisgrendte strøk. Kollektivtransport og Distrikts-Norge, glem det!

Norge

 

Knapt noen reiser på flere, lengre og mer eksotiske ferieturer enn Ola og Kari Nordmann. Barna dras med i dette, og det er nærmest omsorgssvikt å være hjemme i ferien eller kun ta ut på småturer. Man skal overgå hverandre i flotte ferier og eksotiske reisemål for å opprettholde sin status. En annen side med feriene og reisene er enkelte nordmenn sin heller tvilsomme oppførsel på ferieturer til utlandet (fyll, bråk, brautende oppførsel og lite respekt for det som er “hellig” for andre).

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Vi nordmenn vil vel generelt si at vi er gode på og har gjort fornuftige valg når det kommer til etikk, moral, normer, verdier, “sunt bondevett/folkeskikk”, sosiale normer, skikk og bruk. Selv om det vel ikke er noen god grunn til å kunne hevde at det er typisk norsk å ha ekstra god moral.

Det er en viss sammenheng mellom etikk og moral kontra tillit, hvor mye “god” etikk og moral i samfunnet kan medfører høy tillit til dem rundt oss i neste omgang. Vi er i verdenstoppen med å ha høy/ stor tillit til hverandre og systemet (styresmakter, myndigheter, politikere, politi, rettsvesen og medier). Likevel er hverdagsmoralen dårligere enn samfunnsmoralen. Enkelte snyter på skatten, får folk til å jobbe svart for seg og stikker av etter å ha kjørt på og skadet annen persons bil eller eiendom. Uærlige politikere som vet å snuske til seg goder kan virke ødeleggende for systemet og tilliten.

I hovedsak lever og bor vi nordmenn sammen i fred og fordragelighet. Vi lever i et samfunn preget av stor frihet, og vi har velferdsgodene som et kjærkomment og trygt sikkerhetsnett. Folk flest innrettet livene sine på en slik måte at de ikke påfører dem rundt seg vesentlige problemer, skader og/eller plager. Imidlertid er neppe vår levemåte helt bærekraftig når der kommer til stort konsum med masse bruk og kast og andre miljømessige påvirkninger.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen “Kulturelt kompass”. Blant annet skriver han: “Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?” og “Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?” Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er “kristne verdier”. Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen minNorske og kristne verdier er i en del sammenhenger som hånd i hanske (sammenfallende). Enkelte kristne har stor tro på diverse konspirasjonsteorier, og det finnes en del mørkemenn og fanatikere innenfor den kristne troen. Kristne er ikke lenger en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

I valgkampen rundt Stortingsvalg 2017 har både norske verdier og kristne verdier blitt sentrale tema. Partiene prøver å overgå hverandre i sin iver etter å verne og beskytte verdiene mot “uheldig” påvirkning. På Facebook var det noen som kalte hele det overflatiske fokuset på norske verdier et nasjonalistisk karneval, og dette kan jeg si meg enig i. Begreper rotes sammen til en eneste lapskaus. I valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2021 var det (heldigvis?) andre saker som opptok politikerne og velgerne.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Muligens er det Norge som er det forjettede land, og ikke Israel eller (grøss og gru) USA (Amerika)? Vi i Norge bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen, “vunnet” i livets lotteri og lever på livets solside. Vi er enkelt og greit svært privilegerte og heldige vi som har fått lov til å vokse opp i og bo i Norge. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

Norsk bilskilt

Utsnitt av vått norsk bilskilt – kjennemerke for motorkjøretøy – med Toyota-reklame.

 

Norge er i år 2018 – nok en gang – kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Oppdatering: Norge er fremdeles verdens beste land å bo i (2019) – Norge er fortsatt på topp i FNs levekårsindeks (FNs utviklingsrangering), for 15. gang på rad. I rangeringen til organisasjonen U.S.News & World Report for 2020 finner vi Norge på “bare” en 10. plass. Når det gjelder livskvalitet har vi det visstnok gjennomsnittlig middels bra i Norge, hvor de nordmenn som tjener mest penger er mest fornøyd med livet.

År 2020 meldes det:

Norge er fortsatt verdens beste land å bo i pr. år 2020. Men: Nytt av året i FN / UNDP sin “Human Development Index 2020” en ekstraliste hvor det tas hensyn til klimagassutslipp og ressursbruk. Natur- og miljøkostnaden i forhold til brutto nasjonalprodukt måles, hvor store klimagassutslipp (CO₂) og høyt materielt fotavtrykk (høy ressursbruk) pr. person trekker resultatene nedover. Dette tatt i betraktning gir Norge en 16. plass.

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN, mens i 2018 kom vi på 2. plass, i 2019 på 3. plass og i 2020 på 5. plass. Dette skyldes ikke oljerikdommen, heller tvert imot. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Vi befinner oss høyt oppe på lista i og med at vi er inne i en god sirkel eller syklus: Vi har et velfungerende demokrati, gode sosiale velferdsgoder, lav kriminalitet, lav korrupsjon og fornøyde innbyggere som føler seg frie og innbyggere som stoler (tillit) på hverandre og statlige institusjoner / myndigheter.

I “World Happiness Report 2019” (lykke og hvem er lykkeligst) befinner vi oss i 2020 altså på en 5. plass, bak landene Finland (1.), Danmark (2.), Sveits (3.) og Island (4.). Sverige er på 7. plass, etter Nederland på 6. plass. År 2023 har vi “rast” ned til en 7. plass, som likevel er en god plassering. Den nordiske modellen kan muligens gis noe av æren til at vi har det så bra her i Norden. I TV-programmet “Sånn er Norge” (Harald Eia) og episoden “VM i samfunn” forklares den gode plasseringen til Norge (og de andre nordiske landene) med:

  • Vinneroppskrift: Penger (høyt BNP pr. innbygger) + Likhet (noenlunde rettferdig fordeling av penger i befolkningen).

Hva googlet vi mest i 2019?

Vi var i 2019 blant annet opptatt av (selektivt valgt ut av meg fra liste) Vy, Philip Manshaus, Greta Thunberg, Notre Dame og sjaman.

Kilder: “TV 2 | Dette googlet vi mest i 2019“, “ITavisen | Dette lurte vi på i 2019” (mer detaljert) og “Google Trends: Søkeåret 2019 Norge” (“kilden i egen person”).

 

Norge har nok blitt et noe kaldere samfunn i de senere år, og da ikke minst pga. den splid som har oppstått i kjølvannet av flere flyktninger og asylsøkere (migranter) til Norge. Blant annet populistisk politikk med sterke innslag av egoisme fra politikere i FrP rundt asylpolitikken bidrar til dette. Splittende retorikk benyttes for å skaffe seg billige poeng, som igjen skaper unødvendige motsetninger, fronter og skillelinjer. Debattklimaet og debattkulturen, spesielt i sosiale media og diskusjonsfora, har også blitt en del tøffere. Enkelte ledende politikere framstår også som dårlige forbilder med sine mange tullete og usaklige uttalelser.

Heldigvis klarer humanitære katastrofer (pga. krig m. m.) eller naturkatastrofer rundt i verden i en viss grad å engasjere oss noe. Litt empati og medmenneskelighet med andre har vi heldigvis fortsatt. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge lar seg i viss grad å engasjere i slikt. Det er f. eks. ganske stor oppslutning rundt den årlige TV-aksjonen, der en del av prosjektene har vært å yte hjelp til mennesker i andre land.

Selv om vi støtter ganske bra opp om innsamlingsaksjoner og gir penger når humanitære katastrofer inntreffer er dette alt i alt “lommerusk”. Vi bruker likevel mye mer penger på nyttårsraketter, julepresanger, pakkekalendere til barna og Black Friday-handel.

Nordmenn er luksusdyr! Masse penger går opp i smell og røyk i form av nyttårsraketter, hvor vi i 2016 brukte ca. 325 millioner kroner på fyrverkeri-sløseriet. Nordmenn bruker mye penger på dyre julefeiringer. Teknologiske produkter (duppeditter), ferier, luksusprodukter, biler og hus (oppussing) drar også store midler, hvor en del handel skjer via bekymringsfull kredittkortgjeld.

Fedrelandet viktigst

Jeg har blitt gjort oppmerksomme på Facebook-gruppen “Fedrelandet viktigst”. Selvsagt er jeg IKKE medlem av denne hatgruppa, og jeg har dermed ikke egenhendig fått lese det som står skrevet der (lukket gruppe). Imidlertid skal det visstnok i januar 2018 ha haglet med hard kritikk av AUF-leder Mani Hussaini, AUF generelt og Arbeiderpartiet (Ap). Nedsettende karakteristikker og ønsker om at fæle ting skal skje med AUF-lederen skal det ha vært en del av.

Lederen selv av gruppa uttaler noe slikt som dette: “Poenget er at vi ser hvilke mennesketyper Norges største parti er frontet av. Og det står i dyp kontrast til den gruppa jeg snakker om, altså nordmenn som er glad i sitt fedreland.” Med Norges største parti tenkes det på Arbeiderpartiet med underorganisasjoner, inkluder AUF.

Den formen for ekstremnasjonalisme denne gruppa står for har ingenting med Norge og norske verdier å gjøre. Det er misbruk av begrepene for å fremme sine høyreekstreme og rasistiske holdninger.

Mellom bakker og berg (@fromri)

Hvor skal man starte og slutte når det gjelder slike sider? Det er så mange mer eller mindre ekstrem-nasjonalistiske og rasistiske sider der ute på nettet. Pga. “dårlige” Facebook-venners ukritiske delinger av “grums” har jeg også blitt gjort oppmerksomme på Facebook-siden “Mellom bakker og berg (@fromri)”. Det første man ser ved besøk av nevnte side er et norsk flagg med teksten “Fedrelandet viktigst!” og “Ja, vi elsker!”. Selv hevder de å være stedet “For alle som er bekymret for Norges fremtid!”

Innleggene som står å lese nedover vitner om en nasjonalistisk og rasistisk “gruppe”, med spredning av det jeg vil kalle for usunn nasjonalisme og anti-globalisme. Det spres rundt på uriktigheter, fordommer, rasisme, høyreekstremisme og hat.

Islam-kritisk side

Norge fritt for islam (@norge.fritt.for.islam) kan også nevnes. Deres mål eller visjon er: “Vi ønsker ikke Islam i Norge. Kort og greit.” De har en god del støttespillere, og siden benyttes til å synse, sprer usannheter og fordommer om muslimer.

Andre sider og organisasjoner

Det politiske partiet Alliansen er ikke bra, og heller ikke “Frie nasjonalister“. Nazisme, jødehat (antisemittisme), hat mot muslimer, hat mot innvandrere / flyktninger / asylsøkere (rasisme), hat mot politikere (og demokratiet), nasjonalsosialisme, hat mot homofile, hat mot diverse minoriteter og villighet til å bruke vold og andre “skitne triks” for å nå sine mål er ikke akseptable metoder og/eller strategier.

 

Muligens er den nye norske verdien som vi kan være ekstra stolte av (ironi!) diverse former for angrep overfor meningsmotstandere. Hets og trusler blir mer og mer utbredt kan det virke som, og da spesielt innenfor nettdiskusjoner. Personer blir hardt angrepet hovedsakelig verbalt, men også i enkelte tilfeller fysisk. Meningsmotstandere eller dem som på andre måter framsetter et ikke-godkjent budskap skal takles og tas for enhver pris.

Et kjent dikt og sang er “Nordmannen” og/eller “Mellom bakkar og berg” skrevet av Ivar Aasen, “nynorskens far”. Første verset lyder: “Millom Bakkar og Berg ut med Havet, heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet, og sett sjølv sine Hus uppaa deim.” Neppe helt representativ tekst for hele Norge, da slettes ikke alle bor ute med havet. Dessuten har mye av teksten ellers mer eller mindre gått ut på dato. Likevel er teksten historisk interessante om vårt lands etablissement. Rester av kystkulturen finner vi fortsatt langs den lange kyststripa vår.

En morsomme tilnærming på det norske og den typiske nordmann er humorsiden “Den typiske nordmann” (@DenTypiskeNordmann) på Facebook. Flirte litt av teksten i banneren pr. 3. oktober 2019: “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister.” Riktignok er noe av det som publiseres der noe små-perverst, men de tar også ofte den typiske nordmann på kornet.

Ola Nordmann, etikk og moral – andre land

Idrett og doping: Normalt sett er nordmenn svært flinke til å beskylde eller å mistenke utenlandske idrettsutøvere for bruk av doping eller annet juks. Når noen utenlandske utøvere fra f. eks. Russland blir tatt for doping ønske vi at de skal bli straffet hardt. Hvorfor skal reglene overfor utenlandske utøvere være annerledes enn overfor våre egne norske idrettshelter? Dobbeltmoral og ikke likhet for loven?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å mene noe om Therese Johaug og dopingdommen, men der går jeg på en smell. Jeg klarer ikke å holde fred i denne saken. Therese har blitt vår helt eller “kjæledegge”. En slik person støtter vi i tykt og tynt, og når det smeller har vi stor sympati med vedkommende og ønsker en mild dom. Min ærlige mening: Hun har gjort noe klart ulovlig som ikke kan rettferdiggjøres. Hun må ta straffen! Sak ferdig diskutert!

Norge har enkelte idoler eller kjendiser, blant annet innenfor sang, musikk, film og idrett. Enkelte av disse er heller dårlige forbilder, og da spesielt overfor barn og unge. Ikke alltid god etikk og moral er det som mest preger kjendisers liv. Ellers er det ganske mye bra norsk musikk og norsk film, og ikke minst TV-serier. Selv om kritikk i en del tilfeller kan rettes mot skuespillerne og musikerne.

I konkurranser og mesterskap – f. eks. innenfor idrett – kan nordmenn framstå som både dårlige tapere og dårlige vinnere. Hvis det tapes blir det en surmuling, sutring og haugevis med bortforklaringer uten like. Hvis det vinnes går seieren rett til hodet. Det er ikke måten på hvor mye det skal skrytes etter oppnåelse av seier, og vinnerne framstår som hoverende, arrogante og overlegne mestere.

Av og til synes jeg nordmenn er et meget dobbeltmoralsk folkeslag:

  • Vi påstår at vi tenker på miljøet og de fattige, men vi vil helst ha all oljerikdommen for oss selv. Oljeproduksjonen skal også gå for fullt til “the bitter end”.
  • Vi kildesorterer og kjører Tesla, men egentlig er vi ikke villig til å ofre vår velstand for å gjøre de store og etter hvert nødvendige klimatiltakene.
  • Vi har hatt en blåblå regjering som er opptatt av kapitalisme og de rike uten å bry seg nevneverdig om miljøet og de svake i samfunnet.
  • Vi har hatt to stk. atomkraftverk i Norge, riktignok “bare” noen små forskningsreaktorer i Halden (nedlegges/nedlagt) og på Kjeller (nedlegges/nedlagt). Likevel er det den del som påstår at Norge er imot atomkraft og atomvåpen.
  • Vi liker ikke krig (fredselskende folkeslag), men vi har likevel en svært oppegående norsk våpenindustri hvor norskproduserte våpen ofte er deltakere i internasjonale væpnede konflikter.
  • Vi bruker mye ikke-fornybare ressurser i Norge sett i forhold til vårt folketall. Hvis alle verdens mest folkerike land skulle ha vært like griske som oss hadde det ikke gått vår jordklode bra.
  • Vi ønsker å kjøpe ekstremt billige produkter, selv om dette kan innebære bruk av barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse, kyniske bakmenn, menneskehandel og det moderne slaveri i produksjonen. Slike ting finner også sted innenfor Norge sine landegrenser.
  • Vi vil gjerne ha velferdsgoder, men skatt vil vi nødig betale.
  • Vi vil ha bra TV, men NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) liker vi ikke.
  • Vi liker å si at vi har empati med de svake og de fattige, men å ofre av vår velstand for å hjelpe dem sitter langt inne.

Som hevdet i en tidligere artikkel: “Norge, dobbeltmoralens land?”

Over til sang og musikk:

“Ola Nordmann” (Plumbo)

Dette er historien om en type kar. Ja en som ikke er som alle andre. Han har sekk og lue på. Pusser skoa når han drar. Det gjelder og se bra ut når’n skal vandre. En mann som alltid tar videre sin arv. En mann med humor og sjarm.

Refreng: Sving ditt glass gamle venn. Ola Nordmann. Det er trivelig og se deg igjen. Og praten går i ett med Ola Nordmann. Du er alltid velkommen igjen.

Havet er hans venn. På det djupe og det blå. Det merkes at han har saltvann i blodet. Han reiser ut i vær og vind det er sånt han bare må. Og med seg hjem har’n med mat på bordet. En mann som reiser til andre som gjest. Borte bra men hjemme er best.

Ref

Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.

Ref

(Ola Nordmann)
(Ser deg igjen!)
(Ola Nordmann)
(Du er alltid velkommen igjen!)

 

Og en sangtekst til om Norge og nordmenn:

“Det Er Norge Som Er Bra” (Prima Vera, 1978)

For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best. Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy villt på hver eneste fest. Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan. Han drar ned til sydens varme land for å vise at han er mann. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Hurra for Norge som gir til Sverige alt det de har fra før (Hei) Duttedatten, duttendatten,. Hurra for Norge som kjøper alt skrotet svenskene vil bli kvitt. (Hei) Tra-la-la-la-la…. (Hei) Det er Norge som er bra, det er vårt klima som er best. En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best. Vi får bare drikke vann her i dette frie land. Og jeg synes synd på han som prøver å lage seg en dram. Hurra for sludd og regn og snø, vi fryser jo spent i hjel. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for melodi Grand Prix som stadig går like bra. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Bruttendatten, duttendatten,.tjo hei – ja

Drillos-sangen (uff, fotball!) kan også tas med:

Alt for Norge (2018)

Norge er et vakkert land | Med fjell og daler | Hav og strand | Men våre vintrer kan bli kalde | Grønne slør og nakne trær | Varsler at en tid er nær | Som byr på spenning for oss alle

Våre beste menn | Skal ut i strid igjen

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

Vikingene satte spor | Røver folk som kom fra nord | Men vi har endret våre baner | Fra vårt hjem på Ullevaal | Reiser vi med nye mål | Og vi er bedre enn de aner

Våre beste menn | Drar ut i strid igjen

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

Lojaliteten er total | Vi sloss med høy moral | For Norge

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

(Engelsk tekst ikke tatt med.)

 

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for. Norsk kultur og verdier er definitivt påvirket av USA, og da spesielt enkelte steder på sørlandet (Farsund og Lista-området). Norge har blitt og blir påvirket av USA på blant annet følgende områder: Vi påvirkes av filmer fra Hollywood, amerikansk musikk (liste-pop/liste-rock), idoler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft etc.), moter (tekstilindustrien, klesmoter m. m.) og ikke minst sprøe predikanter.

Mange nordmenn ser opp til USA, amerikansk kultur og mer eller mindre forguder landet, og de adopterer og importerer mest mulig fra USA til Norge av verdier, skikker, kultur osv. Er Norge rett og slett hansken som passer på USAs hånd, hvor Norge logrer for alt som kommer fra USA? Er vi rett og slett nikkedukker overfor USA?

Vi lar oss – beklageligvis – inspirere av USA, og enkelte vil i storstilt grad importere dårlige amerikanske verdier inn i det norske. Noen få eksempler: Raggare, interessen for amerikanske biler, rednecks, countrymusikk, jazz- og gospelmusikk, junk food fra McDonalds/Burger King, cowboy-liv, egoisme, saksøking (med bruk av kjendisadvokater), store ord, den enkelte sin egen lykkes smed, Black Friday, Halloween osv. Dette at enkelte bruker det tidligere amerikanske sørstatsflagget som dekorasjon provoserer meg ganske så kraftig, da det minner oss på slaveriet som foregikk i USA i tidligere tider.

Amerikanske selskaper er også til tider en “trussel” for oss i Norge. Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Enkelte hevder at vi ikke ønsker oss svenske tilstander her i landet vårt. Det tenkes da på en integrerings-, innvandrings- og asylpolitikk utenfor kontroll. Selv er jeg mer redd for amerikanske tilstander i vårt land enn svenske. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal bli like USA på blant annet følgende områder: Rettsaker, advokater og saksøking av hverandre for den minste ting, dobbeltmoral, store forskjeller mellom rike og fattige, ikke hvem som helst som får tilbud om bra skolegang og god helsehjelp, fri flyt av våpen og selvopptatte. Jeg ønsker heller ikke at vi skal bli et så “enkelt” folkeslag (“dumme”) som deler av amerikanerne framstår som. Amerikanisering, nei takk!

Jeg er absolutt glad i Norge og det landet har betydd i mitt liv, og jeg feirer f. eks. 17. mai med stor takknemlighet. Velferdsgoder og verdier slik som gratis skolegang, helsehjelp, frihet, rettferdighet, materiell velstand og trygghet har vært til stor glede og god hjelp. Det er mye positivt med Norge og det norske, og jeg vil på ingen måte snakke dette ned eller å avskaffe det. Imidlertid er jeg ingen ekstrem nasjonalist som vil dyrke landet mitt som en gud og som ser ned på andre land og verdier, eller som hevder at alt det norske er suverent bedre enn andres verdier.

Knausgård og norsk 17. mai

Forfatteren Karl Ove Knausgård prøvde i 2013 å forklare svenskene om 17. mai. Han var blant annet innom temaene nye klær til 17. mai, masse iskrem, bunadskledde horder, respekt, bunadsfyll, nasjonalisme, kjærlighet til Norge og noen sleivspark til svenskene.

Han hadde også noen småspark til vårt eget land:

  • – “Det faktum at Norge er et meget selvgodt, navlebeskuende og noen ganger overraskende barnslig land, full av populisme og vulgærkapitalisme, lar vi ligge på en dag som denne. Nå skal vi først og fremst feire det vi har vunnet, og det som alle kan forene seg om.”

 

Enkelte nasjonalister og høyreekstreme er truende til å bruke vold for å forsvare det norske, og en del av dem vil gjerne demokratiet til livs for å vinne sin sak. Dette støtter jeg selvsagt ikke. Jeg ser det som sterkt ønskelig å hegne om demokratiet, religionsfriheten og ytringsfriheten vår. Ikke-voldelige tilnærmelser bør være veien vi går. Høyreekstreme og høyreekstremisme må unngås i vårt gode land!

Ekstremisme, fundamentalisme og ekstrem nasjonalisme er – slik jeg ser det – misbruk av ytringsfriheten (og eventuelt religionsfriheten). De ekstreme bidrar aktivt til å innskrenke andres reelle ytringsfrihet, i og med at andre “fornuftige” mennesker ikke tør å uttrykke, ytre eller stikke seg fram i det offentlige rom i frykt for konsekvenser. Eventuelt drukner det fornuftige i all den støyen de useriøse aktørene driver med. Nettrollene og personer som framsetter hatefulle ytringer, hets og trusler (eventuelt vold) på vegne av de ekstreme ødelegger og snevrer inn den verdifulle og brede offentlige debatten.

Visse grenser må det til og med være for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes, og misbruk av ytringsfriheten kan definitivt true demokratiet. De ekstreme har ikke krav på noen talerstol og oppmerksomhet slik jeg ser det, så lenge som det bare er hat, hets, vold og trusler de formidler. Ja takk til (ikke-voldelig) sensur av slikt vås.

Hvorfor blir noen tiltrukket av høyreekstremismen? Avmakt, frustrasjon, sinne og følelsen av å være på utsiden av storsamfunnet kan være noe av det som driver dem. Redselen mot innvandrere, migranter, asylsøkere og muslimer blir muligens kanskje bare et vikarierende motiv. Kampen mot et felles mål kan være det som samler og forener “avvikerne” / “outsiderne”?

Det norske forsvaret / militæret, heimevernet og sivilforsvaret er en del av det norske – om vi liker det eller ei. Slike enheter skal beskytte og verne oss når det trenges (krig eller andre katastrofer og kriser, beredskap, evakuering), men det spørs om hvor mye slike enheter har å stille opp med i en reell krise- og/eller krigssituasjon. Kanskje bør den enkelte av oss satse på prepping og å bli preppere, i stedet for å lite på staten med venner i en krisesituasjon. Pga. urolig verdenssituasjon er satsingen på det militære forsvaret økende.

Muligens er NATO-allierte redningen hvis det skulle bryte ut krig. Vi får litt “kjeft” innimellom fra USA m. m. pga. vi pr. dags dato ikke bruker fullt ut 2 % av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som er et allment akseptert NATO-mål. (Muligens nås målet på 2 % nå i år 2024). Norge har også et visst sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU. Norge ligger vi forresten relativt høyt på oversikter over bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (verdiskapning). Med den usikre verdenssituasjonen (ny kald krig mellom øst og vest) er det enkelte som hevder at det norske forsvarsbudsjettet / militærbudsjettet må økes betraktelig i kommende år.

Selv er jeg pasifist og militærnekter (men jeg har avtjent siviltjeneste og vært del av sivilforsvaret), og jeg vil ikke bidra med å forsvare landet militært (med våpen) i en eventuell krig. Friheten eller muligheten til å være militærnekter har jeg altså frimodig benyttet meg av, noe som slettes ikke hadde vært en mulighet i enkelte andre land. Takk og pris for denne muligheten her i Norge hvor man av gode overbevisningsgrunner kan slippe unna vanlig militærtjeneste! Så får det bare stå til at enkelte kaller slike som meg for landssvikere.

I vårt digitaliserte samfunn med massiv bruk av IKT er det mange trusler som ligger på “lur”, som også kan være en fare for vårt samfunn og det typisk norske. Alle disse truslene og sårbarhetene kan true både informasjonssikkerheten og sikkerheten generelt. Ifølge NSM-rapport i 2018: “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag.” Både forebygging, analyser, beredskap, fokus på samfunnssikkerhet / sikkerhetsfokus og krisehåndtering er sentralt. Muligens skal Norge på sikt bli et “digitalt lykkeland”?

Norske verdier engasjerer

Enige og tro til (inntil) Dovre faller og/eller “Alt for Norge“: Enkelte sverger på å være enige og tro – mot Norge – inntil Dovre faller, jf. Eidsvoll-eden fra 1814, eventuelt “Alt for Norge” (også brukt av kongene våre og kongehuset, siden kong Haakon VII i 1905). Dette vil jeg personlig nødig love, da jeg ikke vil kunne godta hva som helst fra nasjonen Norge og styresmaktene. Alt avhenger av retningen den norske politikken og styringen måtte ta i framtiden, så jeg kan ikke helt blanko for min del love alt for Norge. Pr. nå har jeg ikke noe alvorlig uoppgjort med landet vårt. (“Alt for Norge” har visstnok også blitt tittelen på en sportsfilm / fotballfilm om Drillo.)

Pizza Grandiosa-land

Pizza Grandiosa-land. Opphavsperson: Hege Røyert, NTB scanpix. Hentet fra NDLA.

 

Norske verdier engasjerer. Denne artikkelen er en av bloggens topp tre artikler i besøkstall pr. juni 2019. Det har også kommet noen kommentarer (se nedenfor) som tyder på at jeg klarer å provosere enkelte med mine skriverier. Imidlertid er det feige anonyme kommentarer som i hovedsak har blitt mottatt.

Ser at en person i kommentarene har blandet inn Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen), den norske terroristen og massemorderen, som stod for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Han og hans aksjoner har ingenting å gjøre med det norske og norske verdier slik jeg ser det. Det var en helt forskrudd og sprø handling som rammet helt uskyldige mennesker, hvorav mye ungdom. Han gjorde så definitivt ikke landet en god tjeneste – som han selv hevder – med sitt forsøk på å utrydde potensielle framtidige Arbeiderparti-politikere.

Enkelte truer demokratiet i godhetens navn. For tiden er det enkelte som tar veldig til orde for overdreven overvåkning og kontroll for å kunne slå ned på terror, terrorisme og terrorister, eller eventuelt stoppe andre ting som potensielt måtte true rikets sikkerhet. Dette at vanlige folk skal bli mistenkeliggjort er slettes ikke bra eller ønskelig sett fra mitt ståsted. Ikke alltid at målene helliger midlene.

Det har dukket opp noen kommentarer – se nedenfor – til denne artikkelen. Slettes ikke alle liker at det stilles spørsmålstegn ved Norge og det norske. Enkelte vil kneble ytringsfriheten og beskytte det norske mot all kritikk. Enkelte ser på landet vårt som en avgud som for enhver pris må vernes mot kritiske kommentarer. Konstruktiv og berettiget kritikk og spørsmålsstillinger er alltid nyttig for en videre positiv utvikling med rom for potensielle forbedringer. Å komme med trusler og å gjøre forsøk på å kneble debatt er i hvert fall ikke del av det norske.

Jeg blir alt annet enn stolt av å være fra samme land og nasjonalitet som slike personer som slenger rundt med sine egoistiske, nasjonalistiske, rasistiske og “grumsete” meninger og kommentarer på nettet.

Den/de som har kommet med negative kommentarer fortjener en takk! Kommentarene gjør meg enda mer overbevist om at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved norske verdier og det norske.

Framtiden

Hvordan blir framtiden og utviklingen når det gjelder norske verdier? Det er tilnærmet umulig å spå helt korrekt, men det er mange indikatorer på en noe dyster horisont. Allerede nå ser vi følgende tendenser som sannsynligvis vil tilta enda mer i tiden som kommer:

  • Populismen (‘folket’ kontra ‘eliten’) får råde, som igjen medfører unødvendig polarisering og splitting av samfunnet.
  • Tabloid virkelighetsoppfatning med enkle løsninger presenteres oftere og oftere kan det virke som.
  • Netthets, hat og stygge personkarakteristikker + (trusler om) terror har blitt tilnærmet dagligdags.
  • Gode tider for nettroll som har fått sine plattformer for å spre ut med sin edder og galle.
  • Ekkokamre, falske nyheter, alternative virkelighetsforståelser og konspirasjonsteorier florerer.
  • Kildekontroll og kildekritikk er viktigere enn noen gang før, blant annet pga. framveksten av godt organiserte løgnfabrikker som vil påvirke samfunnet og den politiske agendaen.
  • En del fordummende journalistikk finner sted.
  • Mindre tiltro enn tidligere (?) til seriøs forskning og fageksperter.
  • Hardt debattklima hvor det koster å stikke seg fram og å avvike fra det sosialt aksepterte (“politisk korrekte”). Smale rammer å forholde seg til, hvor mange fort kan ramle på utsiden.
  • Også tøffere (for tøft!?) debattklima innenfor politikken. Stygg og ufin retorikk med personangrep blir benyttet.
  • Bruken av mobbing (både blant barn, unge og voksne, inkludert digital mobbing) og hersketeknikker er ikke under kontroll.
  • Mer rasisme og større fremmedfrykt. Muligens har det nesten blitt norske verdier – typisk norsk – å være rasistiske og å ha utstrakt fremmedfrykt?
  • Høyreekstremismen har tatt sin plass i samfunnet.
  • Høy grad av egoisme og opportunisme er utbredt, og likeså grådigheten.
  • Personlig uavhengighet og individualisme har fått mer plass på bekostning av fellesskapet.
  • På sikt mindre tillit til hverandre og til offentlige systemer og medier?
  • Dårlig dømmekraft, etikk og moral blant enkelte samfunnslivstopper.
  • Åpenheten i offentlig forvaltning (spesielt statlig) reduseres.
  • Verre enn tidligere å få ting utført i form av frivillig dugnad.
  • Framveksten er mer ekstrem trosutøvelse og fundamentalisme, også innenfor kristnes rekker. Velferds- og pengepredikanter dukker opp.
  • Økte sosiale forskjeller.
  • Lite rom for solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og empati med “svake” grupper.
  • Hardt, kynisk og kaldt samfunn vokser gradvis fram.
  • Terskelen for å saksøke hverandre (gå til rettssak) har blitt mindre.
  • Det har blitt viktig å finne en syndebukk som kan settes i gapestokken når ting går galt. Noen MÅ henges ut og stilles til ansvar. Lite rom for tilgivelse.
  • Økte problemer med ensomhet.
  • Rammet av frykt og redsel for terror, krig, klimakriser, diverse naturkatastrofer, samfunnskollaps osv.
  • Trusler om terror må vi bare bli vant til å forholde oss til og å leve med.
  • Netthets, hatkriminalitet etc. blir vi vel heller aldri kvitt, til tross for søkelys mot problematikken samt tiltak.
  • Økt antisemittisme, og samtidig økt dyrking av Israel blant enkelte?!. Israel og jødene – et elsk- eller hatforhold blant nordmenn, avhengig av hvilken gruppering som blir spurt.
  • Utkontraktering, økt globalisering og internasjonalisering bryter delvis ned det norske. Utflaggingen av produksjon m. m. vil neppe avta.
  • EU og internasjonale handelsavtaler styrer det meste, og det norske demokratiet, nasjonens suverenitet og Norges uavhengighet er truet.
  • Muligens vil engelsk til slutt helt fortrenge norsk språk?
  • Teknologiens allmenne tilgjengelighet utsetter personvernet og informasjonssikkerheten for stadige trusler.
  • Den store butikkdøden blant lokalbutikker er i ferd med å finne sted. Handlesentre med kjedelige kjedebutikker og ikke minst netthandelen – gjerne via utenlandske nettbutikker – tar over.
  • Enkelte bygder tømmes for folk pga. forgubbing (få barn og død) samt fraflytting. Mange unge vil bo i byene.
  • Miljøtrusselen henger over oss og et grønt skifte MÅ finne sted.
  • Muligens økonomisk trangere tider med lavere velferd etter hvert som oljeindustrien får mindre betydning for landet.
  • Oljerikdommen tar slutt, og vi møter på en eldrebølge.
  • Det er bekymringsfullt med dagens lave fødselstall. Kvinners samlede fruktbarhetstall er nede i rekordlave 1,56 barn pr. kvinne i 2018. De lave tallene er ikke bra for framtidens folketall og befolkningsutvikling. Det fødes ikke nok barn til å opprettholde folketallet uten “hjelp” fra innvandrere m. m.
  • Endringer i matvaner og annen utenlandsk påvirkning, jf. tidligere drøftelser.
  • Sysselsettingsutfordringer: Arbeidslivet (sysselsetting og kompetansekrav) og hva slags jobber som finnes har endret seg mye, og nye endringer kommer ikke minst pga. digitalisering, ytterligere automatisering, den teknologisk utviklingen innenfor IKT, roboter / robotisering og utflagging / utkontraktering. Enkelte arbeidstakere og kompetansefelt blir (kan bli) overflødige. Blir det virkelig nok jobber til alle, og hva med meningsfulle og stabile / faste jobber?
  • Vi klager og syter mye her i Norge.
  • Økt mistillit til barnevernet og andre offentlige instanser?
  • En stadig kamp mellom utvikling og verning av det etablerte.
  • Brer likegyldigheten om seg?
  • Fortsatt drives vi i en viss grad av fordommer og frykt/redsel for det nye og ukjente. Fortsatt er det dem som er imot homofili / homofile, og enkelte ønsker også å stramme inn på abortreglene.
  • Innimellom fortviler jeg over landets gammeldagse familiepolitikk, hvor det er stor skepsis mot bruken av bioteknologiens muligheter. Det er nok av dem – f. eks. Krf – som vil begrense bruken av nyere metoder for bioteknologi.
  • Omskjæring av gutter ut fra religiøse motiver kunne for min del med fordel ha blitt forbudt.
  • I det ene øyeblikket er vi opptatt av å ha stor grad av frihet, mens vi i neste øyeblikk ønsker lovreguleringer for å forby det vi ikke liker. Dobbeltmoral?
  • Vi lever allerede i det kunnskapssamfunn hvor vitenskapen står sterkt. Dette blir ikke mindre viktig i kommende tider.
  • Rosabloggere, andre lettvektere av typen idoler / kjendiser og populistiske politikere har fått alt for mye plass i vårt samfunn. De påvirker og styrer dagsordenen i (alt for) mange sammenhenger. Videre er en del av dem dårlige forbilder for andre.
  • Framferden til “Gutteklubben Grei” innenfor toppledelsen av norske selskaper er noe bekymringsfullt.
  • En ting jeg ikke har tenkt så mye på er de økende utfordringene for / med såkalte “incels”, som også finnes her i Norge. “Incels” er mannlige jomfruer som ifølge dem selv er dømt til å leve i sølibat fordi de er så genetisk underlegne eller uattraktive at kvinner ikke vil komme nær dem eller innlede noe forhold med dem.
  • Skinnhellighet, egoisme, opportunisme og egentilfredsstillelse / egentilfredshet kan være ødeleggende “verdier” for vårt land.
  • Som troende kristen er jeg skeptisk til den økte framveksten av det alternative, f. eks. New Age (nyreligiøsitet), okkult tro osv. Til og med “ufarlige” ting slik som Yoga og Mindfulness – som har utgangspunkt i Østens religioner – er jeg skeptisk til.
  • Jeg er ikke så veldig redd for den angivelige avkristningen, og farene for “snikislamisering” av Norge overdrives dramatisk.
  • Det er ikke bærekraftig med alt for mange drømmende kunstnertyper i vårt samfunn.
  • Litt vel mange drømmer om lettjente penger, gjerne gjennom å være rosablogger eller influencer.
  • Forhåpentligvis kan de positive sidene ved Janteloven få bestå.
  • Enkelte er ekstremt opptatt av å bevare Norge som det er og har vært, hvor tradisjoner, verdier og kultur får sin egenverdi.
  • Noen av våre verdier vil i større grad bli utfordret i tiden som kommer.
  • Til tider kan vi nordmenn trenge en liten realitetsorientering. Norge kan i den store sammenheng ses på som en liten og betydningsløs fis i havet, et svært lite land (og uviktig?) i verdenssammenheng. Noen ganger prøver vi å framstå som et overmodig “verdenspoliti” som vil tvinge våre verdier og tankesett på andre.
  • Etterretning og spionasje finner sted i Norge på norsk jord – både fra norske myndigheters side og ikke minst fra fremmede stater og land. Aktiviteten er vel også økende og truslene større etter noen relativt “rolige” år.
  • Blir det enda mer byråkrati i framtiden?
  • Den politiske korrektheten må ikke gå for langt.
  • Har det muligens gått litt for langt når det gjelder HMS, beredskapstenkning, konsekvensvurderinger, utredninger og risikoanalyser? Ting analyseres i hel, og “ingenting” praktisk skjer.
  • Urbaniseringen er en utfordring. Det skjer en forgubbing og fraflytting fra landsbygda, og samtidig finner det sted vekst for byområder og storbyer. Masse folk samlet på små geografiske områder har sine utfordringer. Urbaniseringen og fraflyttingen fra landsbygda er ikke et særnorsk fenomen, da.
  • Håper for all del at det ikke blir større konflikter og skillelinjer mellom by og bygd enn det som allerede er tilfellet.
  • Norske barn har generelt sett gode oppvekstvilkår, men vi har liten vilje til å hjelpe sårbare barn i vårt europeiske nabolag (barn fra flyktningeleirer i Hellas osv.).
  • I en del bygder og småsteder er lokalbutikken “limet” i samfunnet. Likevel er det mye av handelen som etter hvert skjer via netthandel / nettet (handelslekkasje), som igjen medfører utfordringer (livsgrunnlaget forsvinner) for lokalbutikker.
  • Våre rikspolitikere er i mindre grad enn tidligere er på bølgelengde med vanlige folk. Utvelgelsen av toppolitikere i framtiden bør være mer representativ for den norske befolkningen.
  • Enkelte rikspolitikere – fra begge politiske sider – har i de senere år gjort en heller slett og dårlig jobb. Man skal ikke se bort fra mer politikerforakt og redusert tillit til toppolitikerne i tiden som kommer.
  • Til tider for mye byråkrati på enkelte områder. Masser utredninger, og lite som i praksis skjer. Dette bør det være fullt mulig å gjøre noe med!
  • Økende problemer og utfordringer for Norge med arbeidslivskriminalitet (a-krim)?
  • Dårligere kår for det organiserte arbeidslivet, med fagforeninger m. m.?
  • Enkelte vil nok oppleve at ytringsfriheten trues. Politisk korrekthet får råde, og kanselleringskultur kan inntreffe. Dem med “avvikende meninger fra det normale” kan oppleve å bli utsatt for utestenging, hets, trusler og hat. Noen drar også “woke” alt for langt.
  • Enkelte blir krenket for den minste ting, og offerkortet dras hyppig.
  • Kunstig intelligens (KI/AI) og de store internasjonale teknologiselskapene (big tech-selskaper slik som Google, Facebook, Microsoft, Apple osv.) påvirker norsk kultur – og truer personvernet – i større og større grad.
  • Forsiktighet og et konservativt forhold til nye og usikre ting – f. eks. teknologi (jf. digitalisering og kunstig intelligens) – ligger dypt plantet i den norske folkesjelen.
  • Historisk sett må jeg nesten flire over nordmenns redsel for ny teknologi. F. eks. var vi trege med å innføre faste TV-sendinger, og lenge var det stor motstand mot farge-TV (fargefjernsyn).
  • I noen tilfeller holder den kunstige intelligensen i hevd gamle fordommer.
  • Allerede en utfordring, og verre kan det bli: Nordmenn er livredde for å skille seg ut. Det er et kraftig konformitetspress i vårt samfunn.

Alt dette påvirker i mer eller mindre grad norske verdier, vår kultur og det norske. Samfunnet både i Norge og i verden for øvrig er i kontinuerlig endring. Noen endringer er til det bedre, mens andre er til det verre. What’s life.

Jeg er redd for at vi f. eks. i politikken bare blir sittende igjen med ufølsomme steinansikter som takler og tåler denne utviklingen. Personer som har minimalt med empati og som bryr seg lite om den enkelte som vedkommende er politiker eller folkevalgt for. Et betydelig hardere samfunn kan bli resultatet. Mye av denne uønskede utviklingen kan vi “takke” USA for.

Den norske befolkningsutviklingen

Ifølge nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019 fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn. Erna er bekymret over de lave fødselstallene da dette skaper utfordringer for opprettholdelsen av den norske velferdsstaten, da utgiftene blir svært store (eldrebølgen, en del på utsiden av arbeidslivet, høyt velferdsnivå, høye helsekostnader osv.), og det blir for få skattebetalere til å dele de økonomiske byrdene på.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan skape utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn.

Vi kan gjøre litt innsats i Norge for å øke folketallet gjennom å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Økt antall flyktninger kan gi oss tre “fluer” i en smekk: Økt antall flyktninger til Norge vil gi 1) økt folketall, 2) verdifull arbeidskraft (etterspurt kompetanse, skatteytere / skattekroner) og 3) på sikt flere barn blant de nye nordmennene.

Villet politikk med usikkerheter rundt sysselsetting (fast jobb), økonomi, velferdsgoder, trygd og støtteordninger gjør det (økonomisk) usikkert for enkelte å sette barn til verden. Det kan også diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO og skoler er gode nok.

Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til problemstillingen vår statsminister skisserte i sin nyttårstale.

 

Vi vil etter hvert (potensielt) slite med en negativ befolkningsutvikling i landet vårt. Det fødes for få barn, eldrebølgen skyller innover vårt land og det kan bli for få arbeidshender til å holde landet og velferdssamfunnet i gang (vanlig gjenge). Noen løsninger på disse utfordringene kan være større satsing på adopsjon (utenlandsadopsjon), gjøre surrogati lovlig, økt innvandring, ta i bruk mer bioteknologi, tilby bedre alternativer til abort osv. Vårt land forgubbes og aldres, og pr. 1. januar 2019 er den gjennomsnittlige Ola Nordmann 40,3 år gammel.

TV 2 dokumentarserien “Norge bak fasaden” med sine interessante vinklinger anbefales, da serien sier en del om nåsituasjonen og noe om utviklingstrendene framover. Ifølge egenomtalen av serien: “Gjennom ni episoder skal Janne Amble og Kadafi Zaman ta deg med inn bak lukkede dører, og møte mennesker som kaster lys på sprekkene i den norske fasaden.”

Noe av det som avsløres i dokumentaren er at det i Norge finner sted ting slik som: Utenlandsk etterretning, spionasje, sosial dumping, moderne slaveri, unge kriminelle løpegutter rekrutteres, ekstreme religiøse miljøer med sterk sosial kontroll, Norges tidligere kritikkverdige behandling av tater- og romanifolket, abortvalgets vanskeligheter, gutter som har falt utenfor samfunnet, negative sider ved helsevesenet, papirløse osv.

En sesong 2 av “Norge bak fasaden”-dokumentarserien har blitt presentert i starten av år 2021. Noen av temaene fra denne sesongen: Familiehemmeligheten (avslørt via DNA-tester, anonyme sæddonorer), hatet (høyreekstremisme m. m.), barnerov (seksuelle overgrep), mobbing, det / de alternative, dop / narkotika (i møblerte hjem) osv. Vi har blant annet fått sett SIAN sitt sanne ansikt (fremmedhat, rasisme!) gjennom at de klarte å si følgende i full offentlighet rettet mot TV 2-journalist Kadafi Zaman: “Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig?

Også Norge har noen skyggesider eller gråsoner, hvor fasaden ikke er så blankpolert som den først virker til å være. Norge som samfunn er relativt sårbart, og vi er nok til tider noe godtroende, blåøyde og naive mennesker som bor her. Vi er også lettlurte og naive overfor utenlandske økonomiske interesser.

Noen viktige mål for landet vårt framover bør/må være:

  • Redusere/bekjempe ytterligere polarisering, splittelse, motsetninger, hat, hets, mobbing, ekstremnasjonalisme, nynazisme, rasisme, kaldere samfunn, ekstremisme, terrorisme, ekstrem fundamentalisme osv.
  • Bekjempe så langt råd er spredningen av falske nyheter og lukkede / ekstreme miljøer som “gasser” seg i sine egne konspirasjonsteorier, hat / hets og egenkonstruerte virkelighetsbilder (jf. ekkokamre).
  • Opprettholde den høye tilliten til styresmakter, politikere, offentlige instanser, medier m. m. som vi historisk sett har vært privilegert med.
  • Beholde og kjempe for våre velferdstilbud/velferdsgoder så langt råd er.
  • Ikke la globaliseringen / globalismen ta helt knekken på landet vårt og vår suverenitet + demokrati. La heller ikke globaliseringen bli en hellig ku eller religion for nasjonen Norge!
  • Opprettholde nødvendig informasjonssikkerhet og sikre personvernet. Ikke la maskinene og teknologien helt ta over all styring, og heller ikke tillate enkelte norske regjeringers ønsker om frislipp.
  • Bevare landets og innbyggernes frihet, inkludert verdier som ytrings- og religionsfrihet samt unngå – hvis mulig – krig.
  • Kjempe mot ensomhet, grådighet/griskhet, egoisme, opportunisme, utnyttelse osv.
  • Større fokus på medmenneskelighet og menneskelige forhold.
  • Unngå økt korrupsjon og kriminalitet. Enda mindre kriminalitet enn i dag bør være et mål.
  • Prøve å unngå at forskjellene mellom rik og fattig blir så mye større enn de er i dag.
  • Stoppe blårusstenkningen hvor alt skal konkurranseutsettes, samt måles og vektes i form av penger og økonomi.
  • Unngå sosial dumping, svart arbeid og annen utnyttelse av utenlandsk og/eller norsk arbeidskraft.
  • Gjøre noe som får nordmenn til å føde flere barn. For tiden fødes det ca. 1,62 barn pr. kvinne, mens et stabilt folketall vil kreve minimum ca. 2,1 barn pr. kvinne.
  • Det må være søkelys på forhold slik som: Redde kloden vår (miljøsaken), beholde velferdsstaten / bærekraftig velferdssamfunn, fred, opprettholde vår velstand, integrering, inkludering og bekjempelse av terrorisme / ekstremisme.
  • Samfunnet må ha en plass til alle, hvor alle har en meningsfull rolle.
  • Gjøre samfunnet mer levelig for barn og unge. Barn og unge blir utslitt og syke (psyke) av alle kravene og forventningene som stilles til dem. Alt skal være så perfekt.
  • Man må ha interesse for og tid til å lytte.
  • Helst skulle jeg ha sett et Norge uten tilbakeskrittspartiet FrP.
  • Negativ sosial kontroll og religiøs tvang bør aldri bli normalen.
  • Vi kan med fordel bli et varmere og rausere land.
  • Litt mer moralisme etter en lengre periode med “full frihet”! At alt skal være lov og at alt skal være fritt – inkludert på det seksuelle området – kan til tider gå litt vel langt. Det kan til tider bli mer skadelig enn positivt.
  • Vi må lære av historien, blant annet for å unngå at historien mer eller mindre gjentar seg. I så måte er det viktig å ikke glemme verken andre verdenskrig eller 22. Juli. Farlige ideologier (radikalisering) med rasistiske undertoner kan fort komme til overflaten på nytt.
  • Det er allerede dyrt å være nordmann, og verre skal det bli (høyere priser og avgifter framover)!

Det sies at det er dyrt å være fattig. Imidlertid er det ikke bare-bare å være en rik nasjon som Norge heller. Til tider framstår landet Norge som et rikt land som ikke har råd til noe som helst. Det skal kuttes i budsjetter, helsetilbud skal reduseres, penger skal spares innenfor skole, vi har ikke råd til de beste medisinene, kutt skal foretas i velferdsgoder / støtteordninger / trygd (NAV osv.), vi har ikke råd til å bygge og vedlikeholde infrastruktur (jernbaner, veier osv.), det er ikke penger til vedlikehold av kulturskatter, påkrevd rassikring og/eller flomsikring blir ikke iverksatt, det fryktes for ukontrollert inflasjon osv. Man får ikke på alle områder igjen for å bo i et rikt land.

Det heter seg: “Det går alltid et tog“. Dette stemmer dårlig for Norge sin del. En god del steder i vårt land er det ikke bygget ut toglinjer, og andre steder er frekvensen på avgangene altfor dårlig. Ellers preges driften av jernbanenettet i Norge av masse forsinkelser (signalfeil, mangel på materiell osv.) og halv-mislykkede utbyggingsprosjekter. Privatiseringen av jernbanen i Norge har vel tilnærmet vært en fadese, og i hvert fall den del av driften som har med Bane NOR å gjøre.

Jeg kjøper ikke uten videre forklaringen om at gode strømstøtteordninger – eventuelt supplert med noen andre kompensasjonsordninger for å avhjelpe de verste prisstigningene på andre produkter – medfører galopperende inflasjon. Mest skremselspropaganda å true med høy inflasjon i tide og utide.

Beklager! Denne seksjonen ble noe ekstra dyster og negativ. Jeg ser nok personlig en del negative tendenser som jeg sterkt misliker og slettes ikke setter pris på.

Til minne om korona-pandemien (krisen) våren + resten av året 2020 + hele år 2021 + inn i år 2022

Hentet fra Facebook, men hvor det har blitt foretatt noen mindre modifikasjoner og tilføyelser:

Bare så jeg / vi aldri glemmer det; starten og midten av april 2020!

  • Skolen og barnehagen stengt – elever undervises hjemmefra.
  • Så mange som mulig må jobbe hjemmefra (“hjemmekontor”).
  • Landet vårt er mer eller mindre nedstengt (lockdown).
  • Online Team, Skype, G Suite / Google Workspace og Zoom møter brukes til jobb, skole og Happy Hours.
  • Sosial avstand (sosiale distanseringstiltak, med 1-2 meters avstand mellom hvert menneske), karantene og isolasjon er den nye normalen.
  • Man skal unngå håndhilsing (håndhilsning) og annen fysisk kroppskontakt (f. eks. kyssing og klemming), utenom med de nærmeste husstandsmedlemmene.
  • Tapemerkinger på gulvene i dagligvarebutikker for å hjelpe til med å holde avstand.
  • Begrenset antall personer samtidig i butikker.
  • Enkelte kjøpesentre og butikker er stengte.
  • Jevnlige runder med Antibac og håndvask har blitt fast rutine. Sterkt fokus på å vaske hender og hånddesinfeksjon.
  • Restauranter får koronamenyer, og de forvandles til rene take away-foretak.
  • Sportsarrangementer og treninger er avlyst, og treningssentre er stengt.
  • Sykehjem beskytter beboere ved å forby besøk.
  • Tannleger, frisører, fysioterapeuter osv. må holde stengt.
  • Hele sportssesongen avlyst.
  • Konserter, teater, festivaler, kino, underholdningsarrangementer – avlyst.
  • Konserter via strømming og drive in-arrangementer er for mange av oss noe helt nytt.
  • Konfirmasjoner, store brylluper, bursdager, fester, større minnesamvær, påskefrokost, ferie, reiser, sammenkomster – avlyst.
  • Hytteliv og storinnrykket på påskefjellet utgår.
  • Utelivet ligger brakk.
  • Ingen sammenkomster eller grupper med mennesker på 1000 eller mer, deretter 500 eller flere, 50 eller flere, 10 eller flere og så til slutt 5 eller flere.
  • Bøter for de som ikke overholder reglene.
  • Mangel på verneutstyr til vårt helsepersonell.
  • Panikkjøp, for eksempel toalettpapir og gjær.
  • Et kort øyeblikk med tomme hyller i butikker.
  • Tyveri av håndsprit fra sykehusene.
  • Sterke oppfordringer om bruk av papirlommetørkle eller eventuelt albukroken når man må hoste eller nyse.
  • Selskaper som konverterer produksjoner slik at håndsprit og visirer kan lages, og det tilrettelegges for at virustester kan foretas utenfor sykehusene / i egne provisoriske lokaler.
  • Mange planlagte operasjoner og annen helsebehandling (for andre helseproblemer enn viruset) utsettes på ubestemt tid.
  • Regjeringer og myndigheter over hele verden stenger landegrenser.
  • Regjeringen oppfordrer oss til å stå sammen ved å være hver for seg🙏🏼.
  • En god del blir smittet og syke, og en del dødsfall pga. korona-viruset finner sted.
  • Ekstra kriseberedskap iverksatt på landets sykehus og ellers innenfor helse.
  • Kraftig reduksjon i bil- og flytrafikken.
  • Konspirasjonsteorier og falske nyheter rundt viruset og spredningen verserer.
  • Noen som gjør uærlig profitt på situasjonen (falsk/piratprodusert smittevernsutstyr av lav kvalitet, “vaksiner” mot viruset osv.).
  • Spådommer om store økonomiske kriser i etterkant.
  • Mange permitterte eller arbeidsledige over natta. Bedrifter kan/vil gå konkurs.
  • Permitteringer og oppsigelser innenfor mange bransjer vil nok vedvare en god stund, og det er også fare for en ny oljekrise.
  • Reiselivsbransjen og kulturbransjen ligger med brukket rygg.
  • Mye av næringslivet sliter, med behov for krisepakker for å overleve!
  • “Brakkesyken” og ensomheten “truer” mange, og da spesielt ekstroverte sjeler. Introverte klarer seg nok noe bedre i sitt eget selskap.
  • Personvernet settes under ekstra press i kampen mot smitte (jf. Smittevern-app) samt for å få hverdagen med “hjemmekontor” til å henge sammen (videosystemer, skolesystemer osv.). Sjeldent har uttrykket målet helliger middelet passet bedre.
  • Smittevernstiltak og sosial distanse har blitt noe vi må forholde oss til – om vi liker det eller ei.
  • Diverse restriksjoner i etterkant vil vi nok ha minst ut året 2020. Gradvis i små skritt bli Norge gjenåpnet, og hverdagen vil sakte men sikkert (?) vende tilbake.
  • Sommeren 2020 ble det lite med utenlandske turister i Norge, og det ble ikke fritt fram for nordmenn heller å reise utenlands.

Dette er den nye koronavirus-pandemien (Covid-19) og hverdagen, erklært 11. mars 2020.

Hvorfor spør du, skriver jeg denne statusen? Senere vil dette innlegget vises i minne-feeden min, og det blir en årlig påminnelse om at livet er dyrebart og ikke ta de tingene vi elsker for gitt.

Vi har så mye! Vær takknemlig. Vær snille med hverandre – elsk hverandre – støtt alle. Vi er alle ett! ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️

I opprinnelig innlegg på Facebook stod det: Kopier / lik og del, vær så snill. Mitt korrigerte innlegg er muligens noe mindre egnet til å dele. Imidlertid har det sin egen adresse (link / lenke).

Også i “Prepping og preppere“-innlegget har temaet blitt omtalt.

(“Kjært barn” har mange navn: Koronaviruspandemien, Korona, corona, Covid-19 og SARS-CoV-2. Videre snakkes det om epidemi, pandemi og krise / viruskatastrofe.)


Angående Covid-19 (koronaviruset) sommeren 2020: Nordmenn har blitt egoistiske, sløve og leie korona-fokuset, etter at vi i en periode var flinke med sosial distansering, karantene og delvis hadde nedstengning av Norge. Nå reiser enkelte igjen på ferie til utlandet med største selvfølgelighet (ikke forbudt, men frarådet), deltar i større sosiale sammenkomster og bryr seg generelt lite om tiltak rundt smittevern. Økonomi og sosiale behov er tydeligvis viktigere enn smittevern, sykdom og helse. Dessuten er det en del meningsløse og effektløse smittevernstiltak ute og går.

Enkelte prøver kynisk å tjene penger på situasjonen (munnbind som er av dårlig kvalitet, håndsprit med dårlig effekt osv.)

Takk og pris at korona har satt en midlertidig stopper for både svenskehandel (Harry-handel) og den overdrevne feriereise- og flybruken til nordmenn.

Nye norske verdier som følge av korona: Hjemmekontor, Norgesferie, permitteringer, karantene, sosial distanse / isolering, parkerte fly, fjorder frie for cruiseskip, “kohort”-inndelinger og hengekøyefeber. Enkelte nordmenn har et stort sug etter og savner Harry-handel i Sverige og turer til Syden, samt behov for mer sosialt samvær og fest. Dette å ikke kunne ta andre i hånden (håndhilse) eller å gi dem en eller flere klemmer har vært et savn for noen. Reiseskam / ferieskam og Sydenskam + Koronaskam har også inntruffet hos enkelte.

Sommeren 2020: Nordmenn er korona-leie, og masse uvørenhet med fare for smitte har funnet sted (store fester / sammenkomster, uteliv, unge som fester, utenlandsreiser osv.). Vi har blitt for slappe! Smittetallene går igjen oppover, og det blir igjen diverse innstramminger når det gjelder reise til utlandet (røde land), utsettelse av videre gjenåpning av landet vårt osv.

Og høsten 2020 er det igjen en oppblomstring av korona. Problemene er ikke over! Mange land setter også i verk strenge tiltak desember 2020, men snart er vaksinen her som forhåpentligvis blir redningen. Januar 2021 er det på-an igjen med strenge tiltak og innstramminger, da smittespredningen delvis er ute av kontroll.

I starten av år 2021 er en stor bekymring muterte virusvarianter, som er mer smittsomme en originalvarianten. Samtidig har man kommet i gang med vaksinasjonen / vaksinasjonsprogrammet mot korona. Enkelte geografiske områder – inkludert i Norge – har ennå store og høye smittetall. Samtidig blomstrer konspirasjonsteoriene rundt korona, og det er også enkelte som er leie av hele tiltakene og sier at hele pandemien er “fake”.

Ett år med korona: Våren 2021 er nok de fleste meget korona-leie, eller drittleie av korona. Det er stadig høye smittetall, og muterte virusvarianter dominerer samtidig med at diverse vaksinasjonsforsinkelser har inntruffet. Lett å miste motet av denne langdryge prosessen som koronapandemien har vært!

Norge og vi nordmenn har vel alt i alt sluppet relativt billig unna korona. Noe av grunnen til dette kan være forhold slik som: Nordmenn liker (heldigvis!) ikke kyss, klapp og klem i tide og utide, og mange av oss bor i grisgrendte strøk og ikke så veldig tett på hverandre (store boliger med god plass og få personer pr. boenhet). Og ellers har vi et bra helsesystem og også myndigheter med beslutningskraft.

Enkelte frykter for etterdønningene og langtidsvirkningene etter korona, og da spesielt for barn og unge. Den mentale helsen kan få en knekk hos enkelte som resultat av nedstengt og delvis nedstengt samfunn. Økningen i psykiske problemer + ensomhet pga. isolasjon og lite fysisk sosialt samvær kan bli utfordrende og en prøvelse.

Ingen sympati: Noen grupper jeg ABSOLUTT IKKE har sympati med når det gjelder korona:

  • Alle dem som ikke får reist X antall turer til Syden.
  • Dem som ikke kan samle en haug med venner og familie + holde store partyer på sine hytter, f. eks. påsken 2021.
  • Nordmenn som bor i Syden store deler av årene, og som ikke fritt kan reise hjemom Norge uten å havne på karantenehotell i en periode.

 

Koronaviruset herjet, også i Norge.

 

➡️ Korona-pandemien er forferdelige greier, men for oss som er friske går det greit med en periode med hjemmekontor og noe mindre sosial aktivitet. Nå kan noen av oss opptre noe introverte og nerdete med god samvittighet, og ikke minst er det “plutselig” sosialt akseptert. Litt mindre forbruk og lavere reiseaktivitet kan også være av det gode. Imidlertid kan nok katastrofesituasjonen potensielt gi oss – moder Norge – et økonomisk ragnarok i etterkant. Mer om korona i eget avsnitt i dette innlegget.

Sentrale stikkord for 2020 og 2021: Korona, munnbind og håndsprit.

 

Muligens medfører smitte- og virusredselen i forbindelse med korona (COVID-19) at nordmenn “flest” blir preppere og bedriver prepping over en lav sko?

17. mai 2020 ble spesiell pga. korona. Lite med store arrangementer osv. Bildemotiv: Norsk balkongflagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

 

Til tider blir jeg litt lei av og irritert over all korona-klagingen. Også jeg synes synd på næringslivet som blør, men jeg synes ikke så synd på dem som må redusere sitt aktivitetsnivå i en periode i forbindelse med nedstengninger og smittevernstiltak. Endelig kan problemene med tidsklemma reduseres, og vi har i en periode hatt et samfunn som passer bedre for oss noe introverte enn for de (ekstremt) ekstroverte. (Men selvsagt ikke bra at enkelte blir psykisk syke av situasjonen, eller som blir hardt rammet av sykdommen viruset kan medføre.) Selv må jeg vel bare innrømme at jeg ikke liker så godt håndhilsning og klemming, så for min del er det ingen krise med litt mer avstand folk imellom under pandemien.

En siste økt om korona / COVID-19 før jeg gir meg med dette temaet:

Det nye Norge etter korona

Alt blir bra 🌈: Noe jeg tilnærmet HATER er “Alt blir bra!”-lovnader / håp og kampanjer (#altblirbra), som det florerer av spesielt på nettet. Det er slettes ingen garanti for dette. Lovnaden er i mine øyne falsk, tullete eller i hvert fall usikker, og jeg liker dårlig at slikt rettes mot barn og unge. Enkelte vil i lange tider savne dem er døde under pandemien, og hverdagen blir i ganske lange tider framover noe annerledes enn den var før. En del familietragedier og alvorlige familiære problemer vil helt sikker også dukke opp i etterkant.

Fornuftige og balanserte ord om dette, utrolig nok skrevet av en KrF-er:

Det er slettes ikke sikkert at alt blir helt som før etter korona. Det nye Norge og normalen kan bli noe annerledes enn før, og mange vil ha dype arr i lange tider etterpå. Endringer kan finne sted, hvor man muligens forhåpentligvis klarer å oppnå en mer bærekraftig utvikling, med f. eks. mindre reiseaktivitet (færre flyreiser til Syden, mindre reisevirksomhet generelt osv.). En interessant artikkel om denne tematikken er denne:

Artikkelen er blant annet basert på uttalelser fra professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Etter korona-krisen har vi en unik mulighet til å skape en ny og bedre normal eller normalsituasjon. Det finnes muligheter for å få til økt fokus eller søkelys på livskvalitet og planetens beste, hvor det tas mer hensyn til klimakrisen vi står overfor. Det er mulig å gjøre ting annerledes, hvor valgene som tas er: Mer klimavennlig, mindre avhengig av globale verdikjeder, større vekt på nærmiljø og livskvalitet, mindre fokus på forbruk og vekst.

En ting det kan være grunn til å frykte er økt usunn nasjonalisme etter koronakrisen. Eller som det står i en lenke i artikkelens slutt: “Grobunn for nasjonalisme” og “At alle må tenke på sin befolkning først, og at internasjonale institusjoner er svake.”.

 

I starten av år 2022 ble de fleste koronatiltak kuttet ut, noe som selvsagt også medførte høye smittetall. Imidlertid hevdes det at smitte og sykdom ikke er så farlig lenger, i og med at mange er vaksinerte og ved at omikron-varianten gir midlere sykdom enn de tidligere variantene. Uansett medfører korona høyt sykefravær fra arbeidsplasser og tidvis nesten tomme skoleklasser på enkelte skoler.

Avslutning

Sannelig ble det et veldig langt innlegg! Avhandlingen ovenfor er alt annet enn akademisk eller vitenskapelig korrekt. Av profesjon er jeg verken sosiolog, samfunnsviter, analytiker, historiker eller tilsvarende. Det er kun min egen subjektive og til tider useriøse synsing – som lekmann – som presenteres.

Som det har gått fram av mine skriverier har jeg et noe ambivalent forhold til det norske og de såkalte norske verdiene. Det er masse som er fint og bra med Norge, norske verdier og det norske, men det er også enkelte ting som ikke er så positive.

Samfunnet er i kontinuerlig utvikling, og likeså er de norske verdiene og det norske i endring. Litt nye impulser er bare sunt og godt! Ekstrem nasjonalisme, rasisme, nostalgi og patriotisme er ikke landet vårt tjent med.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen “norske” verdier jeg setter høy pris på.

Lenker:

Et lite opphold, før lenkesamlingen fortsetter:

Oljefondet:

Korona-lenker:

En tøffere framtid for oss nordmenn (økonomisk sett):

En særs tvilsom kilde (Resett/iNyheter), der jeg ikke nødvendigvis går god for hele innholdet i lenkede artikler:

Nok en tvilsomme kilde (Steigan.no):

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

17 kommentarer til Typisk norsk og norske verdier

  1. Alen Apent sier:

    Jeg venner meg aldri til nordmenn som rakker ned på landet de vokste opp i, landet som har tatt så godt vare på dem. Plutselig begynner de å vrøvle om “det finnes jo egentlig ikke norske verdier fordi vi er alle barn av regnbuen og helt like”. Det har jo vært mye prat om det hvite raseriet og de høyre-ekstreme i det siste. Jeg lurer på om du vet navnet på den hvite, høyre-ekstreme mannen som drepte alle de barna på en konsert i Manchester nå nylig..? Og før du nå skriker “ja men Breivik!!” slik folk som deg ofte gjør, så husk èn liten ting; de siste 80 årene så har èn nordmann klikket og drept folk. Èn mann på 80 år. I løpet av den samme tiden har tusenvis av muslimer drept hundretusenvis av mennesker. Så glem Breivik, han er ikke et argument for noe som helst.

    • Går absolutt ikke god for innholdet i kommentaren til gjeste-kommentatoren. I ytringsfrihetens navn lar jeg den likevel ligge inne her.

      Strengt tatt ønsker jeg ikke med min artikkel å starte noen religiøs eller rasemessig krig. En del terrorhandlinger har funnet sted hvor Islam benyttes som unnskyldning, men jeg har ingen grunn til eller ønske om å generalisere alle muslimer.

      Ellers er jeg fornøyd og stolt av å ha vokst opp i Norge, og en god del av det norske vil jeg absolutt beholde. Med min artikkel vil jeg fram til at også norske verdier er påvirket av den store verden, og ikke alt som regnes som særnorsk er så unikt som det først kan høres ut for. Også andres verdier kan ha noe for seg.

    • VenstreMøkk sier:

      Ikke jeg heller, jeg kommer aldri til å forstå dem. Men jeg har lagt merke til at de fleste er ekstremt politiskt korrekte. De er mer bekymret for hva naboen dere tror om dem enn å bli analt voldtatt av kriminelle utlendinger. De er så opptatt av å rakke ned på Norge og hylle hele Afrika og Østen. Etter å ha vokst opp i Norge og levd godt hele sine liv. De er avskum, få ting gir meg mer glede enn titte inn i øyenene til disse rottene og si “du køddet med feil nordmann idag gutt, gjør deg klar avskum for her kommer julingen du fortjener”.

      • Åpningsreplikk “Ikke jeg heller” som svar til “Alen Apent” sin årsgamle kommentar, lagt inn rett etter kommentaren til avsender “Avskum”: Kommentaren kommer fra samme IP-adresse som forrige melding, dvs. sannsynligvis lagt inn av samme forfatter som forrige. Sist kalte vedkommende seg “Avskum”, mens i denne meldingen er avsenderen “VenstreMøkk”. Nok en tvilsomme kommentar, men jeg lar den passere under sterk tvil. Frisk debatt er et gode i vårt demokratiske samfunn, men i likhet med forrige melding er det ikke langt fra at det går over grensa til noe helt annet enn dette.

  2. Avskum sier:

    Jeg fatter ikke hva det er med nordmenn som leter etter noe med norsk kultur de kan hakke på. Har dere vært på ferie i en uke og oppdaget andre kulturer, så nå er ikke norskt `kult` nok for dere?

    Hva er norske verdier, har vi kultur, pizza er fra Italia! bla bla bla. Dette landet har tatt meget godt vare på deg hele livet ditt, det absolutt minste du kan gjøre er å ikke være kvalmende avskum. Norsk kultur er alt jeg har rundt meg, alt jeg ser hver eneste dag. Jeg har levd i norsk kultur og med norske tradisjoner i mange ti-år. Og du våger å rakke ned på mitt vakre land, mine tradisjoner, min kultur? Jeg håper jeg tilfeldigvis møter deg på en pub en gang og at du åpner kjeften din. Folk som deg er veike rotter. Dere klarer ikke engang å støtte landet som har støttet dere hele livet, dere er altfor egoistiske. Istedet ser dere etter noe dere kan bruke å rive det i filler med, for å vise hvor moderne og politiskt korrekte dere er. Avskum, rett og slett avskum. Hvis du absolutt vil rakke ned på Norge så kjør i vei. Men vær klar over at mange ikke tolerer slik oppførsel og den store kjeften din må betale dyrt hvis du tilfeldigvis møter riktige folk.

    • Under sterk tvil lar jeg denne kommentaren ligge her. Er selvsagt ikke enig i budskapet, men i ytringsfrihetens navn lar jeg den passere “sensuren”. (Og sensur ønsker jeg ikke å drive med. Imidlertid ligger kommentaren nært opp til hets, trakassering og trusler + oppfordring om voldsbruk, og sånt sett har den lite med reell ytringsfrihet å gjøre.)

      Selv setter jeg umåtelig stor pris på hvor godt vi har det her i Norge, og jeg er takknemlig for å ha vokst opp i dette flotte landet. Likevel ønsker jeg ikke å se ned på og å rakke ned på andre lands verdier. En god del av det vi tar som gitt her i Norge er ikke nødvendigvis særnorsk.

      Norge er et bra land, men det finnes også gode verdier og innslag i andre land.

  3. MakanTilPissprat sier:

    Hva er det med folk som deg, som på død og liv skal rakke ned på egen kultur og eget folk? Norge er et land, Norge har en kultur, Norge har et folk. Har du problemer med det? Det er isåfall kun dine problemer.

    Jeg er 100% nordmann, norsk kultur er alt for meg. Det var det jeg vokste opp i, det er det jeg lever i nå og jeg er ingenting annet enn stolt av landet mitt og folket mitt. Og jeg blir bare mer stolt når jeg ser hva slags kaos andre folk i andre land skaper.

    Familien min har nå vært i Norge i over 1000 år. Og du våger å snakke om at norsk kultur er litt ullent og små-tullete? Det du gjør, er å snakke dritt om meg, min familie, mitt land og mitt folk. Hvordan tror du jeg reagerer når folk som deg sier slikt? Jeg skal gi deg et tips, du bør være veldig glad for at vi møttes her og ikke på en bar sent på en lørdagskveld. Du fornærmer alt jeg bryr meg om og tror du kan slippe unna med det. 🙂 Så søtt. Du har mye å lære. Om norsk kultur.

    Hvis du skammer deg over Norge, så kom deg ut. Hvis du ikke liker norsk kultur, så kom deg ut. Hvis du kun skal snakke dritt om ditt eget land så vær forberedet, du kommer til å få juling. Det er flere enn meg som ikke tåler patetiske, veike små landsforrædere og svikere.

    • Hvem det er her som driver med mest pisspreik/pissprat kan absolutt diskuteres.

      For å bruke et uttrykk som jeg strengt tatt ikke liker: Jeg er nok like “etnisk norsk” som deg som skriver kommentaren som jeg nå besvarer. Jeg er født og oppvekst i Norge, og jeg har slektsbånd mange generasjoner tilbake bestående av kun “ekte nordmenn”.

      Jeg setter også stor pris på landet vårt, men likevel ser jeg ingen grunn til å dyrke landet vårt som en annen “gud”. Det må være lov til å stille kritiske spørsmål og kommentarer selv om man liker landet Norge. Jeg skammer meg på ingen måte over Norge, og jeg framsetter ikke fornærmelser mot vårt land. Konstruktiv kritikk er alltid nyttig for en videre positiv utvikling og potensielle forbedringer.

      Jeg vil på ingen måte ha bort det særnorske. Imidlertid kan det leve side ved side av påvirkningen fra andre land og kulturer. Noen ganger kan en miks av det norske og det utenlandske være til berikelse for oss nordmenn. Dessuten er mye av det vi regner som det norskeste av det norske sterkt inspirert av det utenlandske.

      Det er i hvert fall svært lite “ekte norsk” å framsette trusler og å kalle andre nordmenn for “patetiske, veike små landsforrædere og svikere”.

      «Kom deg ut» blir det skrevet. Selv har jeg min tilhørighet og statsborgerskap i og til landet Norge. Jeg er i min fulle rett til å leve og bo her, og jeg gjør ikke annet enn å utnytte min lovlige ytringsfrihet gjennom min aktivitet som blogger.

      (For ordens skyld: Ut fra IP-adresser etc. tyder det meste på at det er ene og samme person som har publisert de fleste av kommentarene til dette innlegget.)

  4. Anonym sier:

    Har ikke lest hele innlegget enda, men ut fra det jeg har lest synes jeg det var et svært interessant (og morsomt) innlegg. Selv er jeg nok ikke så “norsk” på den måten at jeg er av typen som tør å vise og snakke om følelser og er åpen for nye bekjentskaper – utenom fotballkamper eller når man har drukket litt for mye øl da.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de folka som har kommentert her er så lett fornærma. Nei, innlegget er ikke ment som et personlig angrep, men er nok mer som et skråblikk på den norske kulturen, noe som er langt fra første gangen noen har skrevet/sagt noe om. Kritikk er ment som kritikk, ikke angrep. Slutt å true med å gi juling, det er bare lavmål.

    Det hørtes ut som noen her har kjent noen som har reist til utlandet og merket hvor mye høfligere folk er der og sammenlignet de med nordmenn. Er det en negativ ting? Personlig respekterer jeg at nordmenn generelt har en intimsone når det gjelder å slå av en prat med tilfeldige med mindre man er på fjellet. Men en annen ting er hvor lav høfligheten er blant nordmenn mtp hvor mange som ikke sier “unnskyld” hvis en tilfeldig i butikken/folkemengden dulter borti deg eller skal forbi deg i farta. Har hørt om mange som glir på isen eller slår seg på gata og ingen ønsker å stoppe opp for å i det minste spør om det går bra. Jeg skjønner ikke hvorfor noen er så stolte av å ha en sånn kultur? Er det ikke det “å være god” det norske? Jeg skjønner at mange ikke vil være andre til bry, men det blir litt for kjipt når folk bare unngår kontakt for en hver pris hele tiden. Personlig synes jeg det blir en ukultur. Er litt dårlig på å forklare men håper dere skjønner hva jeg mener.

  5. UtMedMøkka sier:

    Venstreekstremistene vet virkelig ikke hva de gjør. De skaper flere rasister. For 20 år siden så fantes det ikke et fnugg av rasisme i meg, jeg var en vanlig nordmann som trodde det nordmenn tror; alle er snille, alle er gode på bunnen og vi må hjelpe folk. Idag er jeg 100% rasist. Fordi jeg har møtt utlendinger og jeg har møtt venstreekstremister. Og deres oppførsel er uakseptabel. På grunn av deres oppførsel så vil jeg ha alle utlendinger og alle venstreekstremister ut av Norge nå. Idag. Dette er resultatet av det dere gjør, dere skaper kun flere fiender for dere selv. Jeg hater alt dere står for og jeg kommer aldri til å tolerere dere. Aldri.

    • Selv føler jeg meg ikke truffet av denne kommentaren. Jeg er langt ifra noen venstreekstremist. For min del er jeg ca. like skeptisk til ytterpunktene på begge sider. Den gylne middelvei, ja takk.

      Ifølge Wikipedia pr. 27.11.2018:

      – “Venstreekstremisme betegner oftest bruken av ekstreme midler for å dekonstruere det etablerte samfunnet, og å opprette en ny samfunnsorden. Dette forutsetter at den etablerte eliten i samfunnet må fjernes.”

      I Sovjetunionen fant det blant annet sted en helt forkastelig systematisk utrydding av politisk ukorrekte ledere, historikere og forskere.

      Selv er jeg langt unna dette som venstreekstremismen innebærer. Jeg har slettes ikke noen ønsker om et stort brudd med det bestående via revolusjonære metoder eller prosesser.

      Både venstreekstreme og høyreekstreme er ofte villige til å bruke “skitne triks” for å nå sine mål. Det kan være bruk av vold, krig, opprør og/eller udemokratiske revolusjoner. Selv setter jeg pris på verdier slik som ytringsfrihet, demokrati (politiske løsninger) og ikke-voldelig opptreden (pasifistiske løsninger), noe som gjør det helt uaktuelt å støtte noen av ytterpunktene.

  6. NeiTilHippiesvin sier:

    Det er typisk norsk å bygge verdens tryggeste, fredeligste og rikeste land. Folk tror norsk kultur er brunost og en binders, de tror ting er norsk kultur. Alt jeg har rundt meg er norsk kultur, jeg har bodd i norsk kultur hele livet. Det sitter i veggene i hjemmet mitt. Problemet er ikke vår kultur, problemet er landsforræder som reiser på ferie til utlandet, oppdager at det finnes andre kulturer også synes de er så eksotisk. Norsk kultur er jo så kjedelig, så når de ser en kebab i tyrkia så glemmer de hele Norge. De glemmer landet som ga dem alt de har. De glemmer at de har levd trygt og godt hele livet på grunn av norsk kultur. Norsk kultur er overlegen alle andre kulturer, bare se på Norge. Verdens tryggeste, rikeste og fredeligste land. Vi bor i et paradis. Eller vi gjorde det før, før halve afrika og hele arabistan kom hit. Nå er Norge på vei til å bli et helvete og de som har skylden må betale for det. Man slipper ikke unna landsforræderi, det må man bestandig betale for.

    • Tar nok en gang sterkt avstand fra rasistisk kommentar lagt inn av besøkende. Innledningen er helt OK og innenfor, mens slutten av kommentarer nok burde ha vært sensurert og kastet i glemselens hav.

  7. NeiTiulHippisvin sier:

    Neste gang du får en trang til å gjøre et lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og norsk kultur, prøv å husk at uten Norge og norsk kultur så hadde ikke du engang levd nå. Du skylder Norge alt du har, du skylder nordmenn alt du har. Du har levd i sus og dus hele livet i verdens beste land og nå vil du se litt kritiskt på Norge og norsk kultur? Du burde skamme deg. Du burde gå ned på kne og takke Norge for alt du har fått. Hva med et krittisk blikk på pakistansk kultur? De gifter seg tross alt med sin egen slekt, voldtar sine egne barn og lyver hele jævla tiden. Men det er vel eksotisk for deg, mye bedre enn norsk kultur. Din selvgode, bortskjemte hjernevaskede drittsekk.

    • Muligens burde kommentaren jeg nå besvarer ikke fått ha sluppet igjennom i det hele tatt. I tvil lar jeg den ligge ute (enn så lenge), selv om jeg tar sterkt avstand fra deler av budskapet. Ingen former for rasisme og rangering av folkegrupper går jeg god for.

  8. Thor sier:

    Heisann Bjørn Roger,Googlet meg hit via “prepper” søk. Kom til å lese din artikkel om typisk norsk. Jeg synes det er flott at du reflekterer over de “dogmer og ismer” vi omgir oss med!Den var kanskje litt lang, desuten synes jeg man bør være forsiktig med å karaktierisere andre som kanskje har alternativt syn på ting. Tenker på bruk av ord som vaksinemotstander, og konspirasjons teoretiker. Vår demokratiske historie er full av denne typen hersketeknikker. Desverre tror jeg ikke dette er typisk norsk, men ofte forekommer som ett “dekomkratisk gode”For øvrig stå på og blogg videre. Kanskje dumper jeg inn senere og leser det du har skrevet, eller kanskje ser på bildene dine.

    • Takk for respons! Er vel i hovedsak enig i alt det du skriver. En ting jeg selv er fullt klar over er at artikkelen eller innlegget har blitt vel langt, inkludert en del gjentakelser og innimellom litt dårlig flyt. Uansett: Velkommen tilbake som leser og eventuelt innleggelse av nye kommentarer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert