• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 26.06.2017.


Typisk norsk og norske verdier

(Artikkel sist oppdatert: 01.06.2017).

17. mai med norsk flagg

Norske verdier, typisk norsk og norsk livsstil er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg. Norge og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å «trø ned» andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt verneverdige? Det har blitt som et mantra for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden.

Hva er strengt tatt norske verdier? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur og verdier er dynamiske størrelser.

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier. Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk.

«Det er typisk norsk å være god» (Gro Harlem Brundtland, nyttårstale 1. januar 1992.)

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

  • Demokrati
  • Likestilling
  • Likeverd
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet
  • Toleranse
  • Respekt
  • Økonomisk og sosial likhet
  • Solidaritet
  • Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
  • Frihet
  • Tillit, fellesskap og raushet
  • Dugnadsånd og frivillig innsats
  • Sosialdemokratisk folkesjel
  • Noen vil si at Norge fram til nå har vært et «kristent land» og har en kristenarv å ta vare på

17. mai.

En god del av momentene ovenfor er ikke «oppfunnet» av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene.

Typisk norsk vil for mange være faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, tusser, troll, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) er også født med ski på beina. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn.

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag, pizza (inkludert Grandiosa) og hamburgere («junk food»). Harry-handel til Sverige er heller ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Mange steder er det kultur for råning blant ungdommer. Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften «Made in China», selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, «Mindfullness» og andre former for «New Age» (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Slanking, ernæring og overdrevent helsefokus tar også tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage på alt og ingenting (for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol osv.). Masse trivielle i-landsproblemer opptar oss i stedet for de store linjene i verden.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og  større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet. Mistro mot media (beskyldninger om falske nyheter eller venstrevridde nyheter), populisme, politiske løgner og «alternative» sannheter er også tegn i tiden.

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA.

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at «alle» var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier. Til og med Grunnloven har vært inspirert av den kristne tro.

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (urbefolkningen) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Viktingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse «bonderølp» / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Nordmenn er et kjølig og lite hjertelig folkeslag. Skal vi være stolte over dette også? Noen vil også ha det til at Janteloven ødelegger det meste.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Nei takk til et slikt syn og rangering!

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske identiteten. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen «vi» (majoriteten) mot «dem» (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme må være lov så lenge det ikke bikker helt over til «avgudsdyrking» av landet vårt.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet osv.). Radikalisering og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig!

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en «kulturkanon». Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok «diktere» og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i «Norsk kultur og norske verdier» for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt?

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen («slavearbeid») og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med  Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende.

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse «bonderølp» med overstadig berusede «helter» som vil slåss med alt og alle.

Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen. Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert. Dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Islam, muslimer og bruk av hijab/nikab provoserer oss nordmenn, og de får ofte skylden for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn.

Frp-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme. Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt «drukne» oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og mindre omfordeling av inntekt/formue via skattesystemet.

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen «Kulturelt kompass». Blant annet skriver han: «Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?» og «Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?» Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er «kristne verdier». Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen min. Kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Vi bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen og «vunnet» i livets lotteri. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen «norske» verdier jeg setter høy pris på.

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

2 kommentarer til Typisk norsk og norske verdier

  1. Alen Apent sier:

    Jeg venner meg aldri til nordmenn som rakker ned på landet de vokste opp i, landet som har tatt så godt vare på dem. Plutselig begynner de å vrøvle om «det finnes jo egentlig ikke norske verdier fordi vi er alle barn av regnbuen og helt like». Det har jo vært mye prat om det hvite raseriet og de høyre-ekstreme i det siste. Jeg lurer på om du vet navnet på den hvite, høyre-ekstreme mannen som drepte alle de barna på en konsert i Manchester nå nylig..? Og før du nå skriker «ja men Breivik!!» slik folk som deg ofte gjør, så husk èn liten ting; de siste 80 årene så har èn nordmann klikket og drept folk. Èn mann på 80 år. I løpet av den samme tiden har tusenvis av muslimer drept hundretusenvis av mennesker. Så glem Breivik, han er ikke et argument for noe som helst.

  2. Går absolutt ikke god for innholdet i kommentaren til gjeste-kommentatoren. I ytringsfrihetens navn lar jeg den likevel ligge inne her.

    Strengt tatt ønsker jeg ikke med min artikkel å starte noen religiøs eller rasemessig krig. En del terrorhandlinger har funnet sted hvor Islam benyttes som unnskyldning, men jeg har ingen grunn til eller ønske om å generalisere alle muslimer.

    Ellers er jeg fornøyd og stolt av å ha vokst opp i Norge, og en god del av det norske vil jeg absolutt beholde. Med min artikkel vil jeg fram til at også norske verdier er påvirket av den store verden, og ikke alt som regnes som særnorsk er så unikt som det først kan høres ut for. Også andres verdier kan ha noe for seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *