• Velkommen til blogg.brr.no, Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg!

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

    foto.brr.no

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 18.10.2017.


Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen, og min skepsis har ikke blitt mindre i løpet av den senere tid. Mangt og mye kan sies om kanalen, budskapet og ledelsen (Jan Hanvold med flere). Deres teologiske ståsted, prioriteringer og satsingsområder kan være utgangspunkt for mang en debatt.

Saken er igjen dagsaktuell i forbindelse med følgende episode:

Høsten 2017 har virkelig Visjon Norge gått til krig mot ytringsfriheten og kanalkritikere gjennom å ta i bruk et meget kraftig sensurvåpen. Kanalen har via formelle klager til Twitter fått dem til å fjerne flere korte videosnutter som dokumenterer kanalens vannvidd og galskap når det gjelder forkynnelse. Den frie sitatretten får ikke lov til å bli utøvd overfor Visjon Norge og Twitter.

Fjerningen av videoklipp har spesielt gått hardt utover «Helene Harepus», som både har fått videoer fjernet samt sin Twitter-konto @smultringer stengt (konto suspendert). Kanalen forsvarer seg med beskyttelse av opphavsretten (copyright), noe som nok bare er et vikarierende motiv for å få stoppet munnen på kritikere av kanalen. Rådgiver Didrik Søderlindi Human-Etisk forbund mener på sin side at «Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere». Visjon Norge og Jan Hanvold sin misbruk av opphavsretten for å kneble ytringsfriheten har ikke gått helt ubemerket hen (jf. lenker i slutten av denne artikkelen).

Les mer! 🙂

Ekstrem karismatikk

Mennesker i lovsang

Jeg er dypt skeptisk til ekstrem karismatikk, også i form av bevegelser slik som «New Apostolic Reformation» (NAR) og «Revival Alliance». Fokus rettes ikke mot det sentrale. I stedet blir det alt for stort fokus på personlige opplevelser med det overnaturlige og overåndelige. I tillegg tildeles lederne, gjerne kalt salvede profeter, av slike bevegelser alt for mye makt som kan bli misbrukt.

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til en tidligere skrevet artikkel med tittelen «Ekstrem karismatikk, skeptisk» som nylig har blitt oppdatert. Noe av den samme problematikken er også nevnt i «Nei til TV Visjon Norge!», og resultatene av ekstrem karismatikk kan bli frafalne og brente kristne.

Om enn ikke direkte Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse.

Lenke: Ekstrem karismatikk, skeptisk

Lovsang-skeptiker

Lovsang

Kristen sang- og musikk: Tidligere har jeg kritisert bruken av pipeorgel som hovedinstrument i kirker. I samme sammenheng rettet jeg også litt kritikk mot enkelte tradisjonelle salmer, og jeg er heller ikke begeistret for gospel. Nå har turen kommet til å kritisere og å være skeptisk til deler av den moderne lovsangen! Jeg er en lovsang-skeptiker. På møter med mye lovsang kjeder jeg meg ganske så fort.

Mange miljøer spesielt  innenfor den frikirkelige leir (karismatiske miljøer m. m.) benytter seg av «moderne lovsanger» og lovsangsrytmer. Slik musikk ligger ofte litt nærmere opp mot den musikken jeg liker. Imidlertid finnes det fra 1990-tallet en del platte og repeterende lovsanger som burde ha blitt sendt til glemselens hav. Jeg vil heller ikke frifinne all moderne lovsang fra kritikk.

Lovsang er slik jeg ser det er i en del tilfeller en innadvendt, repeterende og meditativ musikkform (og melankolsk?) for å skape den rette stemningen og atmosfæren (massesuggesjon). Sangen og musikken appellerer til de kristnes følelser. Jesus Kristus blir æret, tilbedt og opphøyet, men den dypere forkynnelsen (til oppbyggelse og omvendelse) via sangen er det ofte dårligere med. Ofte er det lite mangfold, i hvert fall tekst- og innholdsmessig (og også ofte stilmessig). Lovsang vil neppe bli forstått av folk flest med sitt innadvendt, ekskluderende «stammespråk».

Les mer! 🙂

Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom sommeren/høsten 2017. Jeg er og blir en troende kristen, men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Min skepsis mot Hillsong Norway.
  • Min sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Kristne verdier er et ullent og tvetydig begrep med muligheter for misbruk.
  • Mye rart skjer i kristendommens navn, f. eks. opprettelsen av studier i helbredelse og profeti i regi av ACTA bibelskole/IMI.
  • Skepsis mot deler av den moderne lovsangen.
  • Valg 2017: Skeptisk til KrF og jeg forstår ikke at kristne kan stemme FrP.
  • Ekstrem karismatikk og ekstremt konservativ kristendom (bokstavtro) er jeg støtt og stadig skeptisk til.

Les mer! 🙂

Småskeptisk til Hillsong Norway

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen «Protest mot enkelte former for kristendom». Denne er pr. dags dato på hele 26 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å «minne» om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer).

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

Konspirasjonsteorier i kristen regi

Kors og Bibel

Blant konservative kristne og ekstreme karismatikere ser det ut til at konspirasjonsteoriene fritt får blomstre, og teoriene blir også både pleiet, vannet og gjødslet! I den ytterste kristne høyresiden er det slettes ikke så uvanlig å tro på diverse sammensvergelser og konspirasjonsteorier hvor overbevisningen er stor om at samfunnet jobber IMOT de «rettroende».

Først: Hva er en konspirasjonsteoriKonspirasjonsteori ifølge Store norske leksikon: «Konspirasjonsteori, forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.» osv. Wikipedia skriver om konspirasjonsteori: «En konspirasjonsteori forsøker å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelser.» osv.

Angående ytterste kristne høyreside, ekstrem-konservative bedehuskristne og ekstreme karismatikere slik jeg ser det: «Same shit, different wrapping.»

Les mer! 🙂

Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet «brente kristne». Selv publiserte jeg artikkelen «De «frafalne» og «brente» kristne» her i bloggen mens det stormet som verst. «Beklageligvis» går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter «de frafalne» samt «sofamenigheten»/»sofakirken». En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre «brente» kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Les mer! 🙂

Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne

Menighet.

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette og er tilbøyelig til å svare nei. Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme Guden som enkelte konservative kristne tror på.

Den Guden som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en Gud, alltid klar til å dømme oss mennesker for små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde der i gården. En slik Gud vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik Gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

Les mer! 🙂

Den meningsløse Gudstjenestereformen?

Kirkeillustrasjon

Jeg børster støv av en artikkel jeg skrev i desember 2011 om Gudstjenestereformen som ble innført da. Jeg skrev blant annet følgende:

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir «frelst» eller finner veien til kirka.

Reform og reform. Joda, noen endringer ble det. Men ble alt til det bedre? Nei er vel i hovedsak mitt svar.

Opprinnelig artikkel, som har blitt noe oppdatert nå: Gudstjenestereformen.

 

Avkristning av Norge

Kirkebygg

Ofte hører man enkelte kristenledere som stønner og oier seg over avkristningen og sekulariseringen av Norge. Ofte er det enkelte politikere eller politiske partier samt myndighetene for øvrig som gis skylda for avkristningen.

Selv er jeg enkelt og greit lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. Kanskje er det oss kristne det er noe galt med? Kanskje er det oss kristne som har det største ansvaret for å stoppe og å snu avkristningen? Kanskje må vi kristne begynne å virke og å fungere overfor landets ikke-kristne befolkning?

Det er vel liten tvil om at en avkristning og sekularisering har funnet sted de senere år. Så langt er jeg enig med framtredende kristenpersonligheter. Uenigheten oppstår når årsaken til avkristningen skal forklares samt virkemidlene for å motvirke avkristningen.

Les mer! 🙂

Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

Åpen dør, kors og Bibel

Åpen dør, kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet «kristne verdier». Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag.

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen.

Les mer! 🙂

Tar sterk avstand fra MorFarBarn.no!

MorFarBarn, nei takk!

MorFarBarn, nei takk!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn og deres nettside http://www.morfarbarn.no/ hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonen «Levende folkekirke» (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en «levende kirke».

Stiftelsen MorFarBarn provoserer meg personlig da jeg ikke fullt ut blir «akseptert» som far pga. adopsjon. Kun en biologisk A4 kjernefamilie med blodsbånd og slektskap er «fasiten» for stiftelsen.

Les mer! 🙂

Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Eks-sjefredaktør i Vårt Land Helge Simonnes har skrevet en bok med tittelen: «En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake». I et innlegg på Verdidebatt.no skriver han blant annet følgende rundt boken sin:

  • «Troen skal bygge opp, ikke bryte ned og skade ­mennesker. Det er nødvendig med et kollektivt oppgjør – og et kollektivt ansvar for å rette opp i det som er på avveie.» Og:
  • «Det er aldri for sent å begynne et arbeid som kan gi gode virkninger og som hindrer at nye grupper av mennesker utsettes for usunn åndelig påvirkning.»

En «løsning» han kommer med for å unngå/forebygge religiøse overtramp er å presentere et utkast til en åndelig Vær varsom-plakat for Kristen-Norge med 12 teser. Som pensjonert avismann har han fått ideen fra pressens Vær varsom-plakat.

Det kan være behov for å gå i rette med usunn forkynnelse og trospraksis, og det er ikke sikkert det er mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham. Vi bør sannsynligvis ha et kollektivt ansvar samt noen kjøreregler for å hjelpe dem som har blitt skadet i møtet med usunn åndelighet.

Les mer! 🙂

Kirken: Over 15.000 utmeldt på fire dager

Kirkeillustrasjon

Kirkeillustrasjon

Etter at Den norske kirke fikk på plass en tjeneste på nettet for lett inn- og utmelding fra kirka har dette medført over 15.000 utmeldelser i løpet av en knapp uke.

Jeg synes at det er fint og flott at det har blitt enklere å melde seg ut (og inn) av kirken. Mange som ikke identifiserer seg med kirka og kristentroen har nå fått en enkel og funksjonell mulighet for å få ordnet med sitt ikke-ønskede medlemskap i kirka. En god del av dem som har meldt seg ut i det siste har nok tenkt på det i lengre tid, men de har neppe «orket» arbeidet/prosessen med den gamle løsningen hvor det som oftest var nødvendig med personlig oppmøte på et kirkekontor/prestekontor.

Det jeg derimot IKKE liker er enkeltes ubegrunnede «svertekampanjer» og dømming mot kirka. Enkelte «rettroende» vil nesten tvinge andre til å melde seg ut av kirka da kirka visstnok er på «ville veier» og bryter med Bibelen og Guds ord, dvs. en antikristelig kirke. (Argumentasjon: Du som er en ekte kristen kan jo ikke være medlem av en kirke på galne veier.)

Les mer! 🙂

Ting jeg IKKE tror på

Åpen dør, kors og Bibel

Åpen dør, kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art

I artikkelen «min tro» har jeg skrevet noen ord om min kristentro. Imidlertid har jeg mange artikler her i bloggen hvor jeg stiller spørsmålstegn ved og tildels kritiserer kristen aktivitet og kristne «grunnsannheter». Som innledningstekst til kategorien protest kristendom har jeg blant annet skrevet:

  • «Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.»

Denne artikkelen du nå leser tilhører kategori protest kristendom. Jeg vil her ta tak i en del momenter som jeg IKKE tror på eller støtter opp om innenfor den kristne utøvende troen. Jeg stiller meg altså atter en gang sterkt skeptisk til en del som skjer i kristen regi og tro.

Det som står å leser i denne artikkelen er på mange måter en oppfølging til det jeg har skrevet i artikkelen «Protest mot enkelte former for kristendom» (Konservativ kristendom? NEI TAKK!).

En hel momentliste presenteres i fortsettelsen av denne artikkelen.

Les mer! 🙂

Torp-boka har blitt lest

Jesussoldaten

Jesussoldaten

Jeg har nå fått lest gjennom boka som omhandler Anders Torp sin oppvekst. Det er en interessant bok som skildrer oppveksten til Anders på en troverdig måte. Oppveksten hans var preget av en ekstrem kristendom og en radikal tro i et skremmende (og usunt) religiøst miljø.

Et sitat fra boka som beskriver hans oppvekst er dette: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.». En ting boka stiller spørsmålstegn med er barns oppvekstsvilkår i religiøse trossamfunn. Ekstreme miljøer som boka skildrer kan potensielt være skadelig for barns oppvekst. Det er ingen religionsfrihet og mye av oppveksten kan bli styrt av frykt for å feile og å gå fortapt.

Anders Torp vokste opp som sønn til den profilerte pastorfaren Jan-Aage Torp. Menighetene som skildres er Seierskirken (Lillestrøm) og senere Oslokirken (Oslo). Oppvekst i slike isolerte trossamfunn eller lukkede kirkemiljøer gir en ganske annerledes oppvekst enn den barn flest opplever. På mange måter blir en stående på utsiden av storsamfunnet.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv.

Les mer! 🙂

De «frafalne» og «brente» kristne

Menighet.

Menighet.

En blogg jeg innimellom oppsøker er David Åleskjær sin som rett og slett heter «Davids liv». På undersiden om bloggen skriver han blant annet: «Jeg har en sterk tro på Jesus, og en tilsvarende sterk avsky for religionen som har blitt lagd i hans navn. Det farger mye av det jeg skriver.» Han tar stadig tak i interessante diskusjoner innenfor kristenlivet. Å besøke hans blogg anbefales!

En gang i år 2012 leste jeg om hans bokprosjekt som skal hete «De 99 og den ene». Ifølge ham selv er denne boka kraftig forsinket, den har hvilt seg i en skuff og er fortsatt ikke utgitt. Boka skal ifølge Davids blogg omhandle: «– en bok om de mange som har brent seg på en forkvaklet form for åndelighet, og som derfor ikke lenger er aktive i menighet.» David trekker mars 2016 paralleller mellom sin kommende bok og VGTV-serien «Frelst» av Ruth Helen Gjævert som omhandler tilsvarende tema.

Oppdatering: Diverse saker som har dukket opp i kjølvannet av VGTV-serien blir også omtalt.

Les mer! 🙂

Konservative misjonsledere forlater kirken!

Misjonsledere forlater kirken

Misjonsledere forlater kirken

To-tre misjonsledere har stått fram og sagt at de vil eller har meldt seg ut av kirken til fordel for eget trossamfunn. Det er snakk om sentrale lederskikkelser i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I forbindelse med denne utmeldelsessaken skrev jeg følgende på Facebook: «På tide! De har ropt ulv-ulv lenge og truet med utmeldelse. På tide å få det «konservative grumset» ut av kirka!»

Egentlig ganske flott at de endelig melder seg ut slik at det kan bli litt ro og fred fra deres masing og belæring! Men det er vel lite sannsynlig at den løse kanonen Espen Ottosen helt klarer å holde fred overfor kirka framover.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus, og ikke minst at vi tror på dette, er det sentrale. Alt annet blir underordnet og mindre vesentlig. Hvorfor enkelte konservative kristne har hengt seg så veldig opp i samlivssyn, Bibeltroskap og menneskelagde regler er for meg et mysterium og en avsporing fra det vesentlige.

I etterkant av misjonsledernes uttalelse har også NLM-region sørvest kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer misjonsfolk og støttespillere til å melde seg ut av kirka. Ifølge uttalelsen driver kirka med vranglære og Bibelen er ikke lenger den øverste autoritet for tro, lære og liv. Samarbeid om fellesmøter, Gudstjenester etc. er visstnok også uaktuelt «hvis  de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse».

I utgangspunktet er det greit for meg at konservative kristne finnes. Problemet oppstår når de på død og liv skal dra sin tolkning av Bibelen ned over hodet på andre, og hvor de dømmer andre som ikke er enige i deres fortolkninger. Slik mørkemann-kristendom tar jeg sterkt avstand fra. (Nei, de er ikke objektive i sin omgang med Bibelen, også dem som er «Bibeltro» må tolke boka.)

Men, men. Hvis de ser gleden i å danne sin egen lille «sekt» skal de vel få gjøre det for min del. Forhåpentligvis kan det blitt roligere for dem som er igjen i kirka uten slike fundamentalister som blander seg inn i alt og dømmer alle andre enn sine likesinnede.

Lenker:

Konservativ kristendom, nei takk!

Himmel, fjell og kors

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har.

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015 og 2017) siden oppstarten i år 2011.

Oslo Symposium 2017 ble arrangert 3.-4. mars 2017. Nok en gang ble det snakket om «kristne verdier» og verdikonservative verdier «vi» må kjempe for. Diverse Israel-venner, konservative politikere og representant fra mikropartiet Partiet De Kristne var blant dem som deltok med program.

Konferansen og de involverte personene jobber mot «avkristning av Norge» og for at «kristne verdier» skal få større plass i vårt samfunn. Tidligere, før vi fikk dagens regjering, hevdet de at rødgrønn politikk har medført en negativ utvikling for Norge som de ønsket å snu. De påstår at de avholder konferanser som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

Under Oslo Symposium 2015 var de visstnok opptatt av: Å kjempe for å få KrF i regjering, unngå at Jonas Gahr Støre (Ap) får makt og unngå islam-innflytelse («Snikislamiseringen») for å forhindre at «våre verdier trues».

Les mer! 🙂

Protest mot enkelte former for kristendom

(Utvidet versjon av min tidligere nettside http://protest.brr.no/, tittel «Konservativ kristendom? NEI takk!»)

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Kritisk kristen, det er meg, det!

Jeg anser meg selv som personlig eller troende kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne artikkelen anlegger jeg et kritisk skråblikk mot enkelte kristne uttrykksformer som jeg reagerer negativt på. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: «Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!» Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Bibelen er en spennende bok som krever tolkning, og jeg har ofte liten tro på og sans for personer som mener å ha funnet den eneste mulige fortolkning eller sannhet til et vers. Masse rart kan hevdes ved å anlegge en litt kreativ og tvilsomme lesing av boka. At enkelte hevder å være helt Bibeltro eller forholde seg til boka helt objektivt er i mine øyne en stor løgn.

Det skjer masse i kristendommens navn som jeg ikke tror på. Det skjer mye i troens og «Guds» navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Det enkelte trekker fram som «grunnsannheter» eller viktige verdier innenfor troen er jeg ikke alltid enig i.

– Protest mot enkelte former for kristendom! Jesus og tro kontra kristendom/religion og tradisjoner.

Innimellom føler jeg meg som den oransje femkantede figuren i tegningen nedenfor. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker og ønsker å tenke selv. Jeg lar meg ikke ukritisk diktere av en prest, pastor, forstander eller menighetsmedlemmer som mener at jeg ukritisk skal gjøre og tro det ene eller det andre. Jeg forbeholder meg retten til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen.

Menigheten og meg

Menigheten og meg

Jeg er ikke teologisk utdannet, men pga. blant annet akademisk utdannelse er nok min kritiske sans relativt skjerpet. All forkynnelse og kristen virksomhet blir ikke oppfattet av meg som god fisk! Spørsmålet «hvorfor» kan det ofte være naturlig å stille.

Les mer! 🙂

Kritisk kristen

Kors og Bibel

Kors og Bibel

Hvis noen skulle lure: Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. En av mine «kjepphester» her i bloggen har vært å skrive artikler innenfor kategorien «protest kristendom». Som forklarende tekst til kategorien står det å lese:

«Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.»

Fra et annet innlegg vil jeg føye til: «Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!»

Det varierer litt hvor stort tilsiget er av nye artikler innenfor denne kategorien eller teamet. Imidlertid er dette fortsatt et av mine hovedtema, hovedfokusområde eller interessefelt. Støtt og stadig blir jeg påminnet om all galskapen som skjer i Guds navn ved å lese avisen og nettsiden til Vårt Land, nettsiden til Dagen og ikke minst ved å sveipe innom TV Visjon Norge. I tillegg til nye artikler blir det stadig gjort «flikkinger» og forbedringer i tidligere skrevne innlegg.

Les mer! 🙂

Noen tanker etter å ha sett Amish på TV

Himmel, fjell og kors

Himmel, fjell og kors

På TV har jeg innimellom sett diverse «dokumentarer» om trosretningen Amish og det amiske levesettet borte i USA. Amish er en sektliknende bevegelse i USA bestående av en gruppe mennesker på ca. 300.000 medlemmer som er veldig tradisjonstro kristne. Det som blant annet kjennetegner deres måte å leve på er:

1) Enkelt og gammeldags levesett: Gammeldags bondesamfunnsliv med liten bruk av moderne hjelpemidler og teknlogi. Hest og kjerre er framkomstmiddelet, mens dette å eie bil er forbudt. Innlagt strøm, telefon og bruk av datateknologi er heller ikke vanlig eller tillatt.

2) De må følge mange menneskeskapte regler, bud og lover. Brudd på reglene kan få alvorlige konsekvenser, f. eks. utestenging.

3) Karakteristisk gammeldags bekledning med tydelige kjønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn.

4) Medlemmene har som oftest lite med formell utdannelse. Etter åtte års skolegang (13-14 år gamle) på deres egne skoler er det bondelivet med hard jobbing som venter de fleste. Damene blir ofte underkuede bondekoner med store barneflokker.

Spesielt punkt 2 har jeg hengt meg litt opp i. Hvordan kan folk være så «dumme» at de lar andre styre deres liv på den måten som er tilfelle i denne sekta? Hvordan kan en lederelite eller myndighetspersoner (les: biskop, pastor, eldsteråd eller hva det nå måtte hete) få så mye makt over store grupper med tenkende mennesker? Hvorfor vil vanlige mennesker la seg innordne i et slikt rigid og meningsløst system?

Slik jeg ser det har mange av Amish sine leveregler tynn eller totalt manglende begrunnelse i forhold til Bibelens lære. Dette å ekskludere mennesker som ikke følger reglene står også i grell kontrast til Bibelens kjærlighetsbudskap.

Les mer! 🙂

De kristnes utfordring

Himmel, fjell og kors

Himmel, fjell og kors

Av og til trenger man ikke å skrive så mange ord selv. Det finnes mange andre personer der ute som er mye bedre enn meg til å formulere artikler og treffe spikeren på hodet. Et innlegg jeg nylig leste som jeg gjerne skriver under på og som nesten får en rolige lutheraner som meg til å rope ut ”amen” og ”halleluja” er skrevet av Hanne Nabintu Herland. I Aftenposten Meninger har hun hatt ”på trykk” et innlegg med tittelen ”De kristnes utfordring”.

Les mer! 🙂

Forkvaklet åndelighet

Menighet.

I det siste har det i kristne kretser vært noe fokus på hva som har skjedd i kjølvannet av at menigheten Levende Ord i Bergen raknet helt. Godt over 1000 medlemmer forsvant ut av organisert menighetsliv etter at menigheten begynte å vakle.

David Åleskjær hadde i sin blogg en interessant artikkel om denne saken med tittelen «Forkvaklet åndelighet». Han tok i sitt innlegg et oppgjør mot menneskelige hersketeknikker, usunn kristenkultur, kulturfiendtlighet (alt er synd), falsk gladkristendom, overdreven fokus på åndsmakter (demoner og åndskrefter) og diverse andre usunne elementer som har preget Levende Ord og andre tilsvarende karismatiske menigheter. Beklageligvis har han tatt bort innlegget nå, men en bufret utskrift fra Google sin webcache er tilgjengelig i denne PDF-fila (lenke).

Nå her David som plan å skrive en halvdokumentarisk bok «om folk som har forsvunnet fra ulike menigheter gjennom årene fordi de har brent seg på en skakkjørt form for radikalisme og ‘hellighet'». Bokprosjektet hans er omtalt i dette innlegget i Davids blogg (lenke).

Les mer! 🙂

Hva er målet til menigheten?

Kirkeillustrasjon

I organisasjon og ledelse samt i andre økonomisk-administrative fag var det i min studietid en del fokus på dette å utarbeide visjoner, strategier og mål, samt å velge riktige virkemidler for å nå de oppsatte målene. Å skape eierforhold, velge passende kommunikasjonsstrategier, markedsføring og informasjon er også viktige beslutninger innenfor dette fagfeltet.

En del av denne tenkningen har selvsagt funnet veien over til menighetslivet. Å bruke slik verdslig kunnskap i kristent arbeid kan selvsagt fungere bra forutsatt profesjonell gjennomføring. Mange menigheter klarer å sette seg noen visjoner og mål, men er de konkrete nok og blir de bra nok kommunisert ut til at alle vet hvilken retning man skal gå i?

Selv vil jeg nok si at jeg tviler på at dette fungerer helt bra i praksis i alle landets menigheter. Det er nok grunn til å tro at i enkelte menigheter benyttes det masse tid på hårete visjoner og strategier som kun havner i en skuffe etter utarbeidelsen og ikke får nevneverdig praktisk betydning for den daglige driften. Hovedfokus til alle kristne menigheter og forsamlingshus bør være å få formidlet Guds og Bibelens ord til flest mulig samt legge til rette for at folk blir «frelst» (komme til tro på den treenige Gud og Bibelens ord).

Les mer! 🙂