• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 17.08.2017.


Hvordan kan kristne stemme FrP?

Folk flest MOT FRP

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp! For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet og hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen «Hvordan kan kristne stemmer FrP?». Delte vel også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg nå i forbindelse med Valg 2017.

Les mer! 🙂

Valg 2017

Valg 2017

Det er snart klart for valg 2017, og det er igjen på tide å bli litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 er rødgrønn seier, som forhåpentligvis også vil medføre en ny og bedre regjering enn dagens egoistregjering for landets rike.

Henviser i første omgang til følgende tidligere skrevne artikler i min blogg:

Det ligger også noen andre «halv-politiske» innlegg i bloggens kategori politikk.

Selv er jeg pr. dags dato ikke medlem av noe parti, og jeg har heller ingen planer om å engasjere meg politisk gjennom å stille som folkevalgt. «Partipisken» skremmer meg fra å engasjere meg. Jeg kan ikke 100 % gå god for alle meninger og beslutninger til et bestemt parti. Å stemme mot egen personlig overbevisning hadde jeg neppe klart å leve med.

Les mer! 🙂

USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den?

Les mer! 🙂

Valg 2015 og politikk

Oppdatering: Valget er nå over / gjennomført. Nå blir det opp til de folkevalgte å levere det de lovet i sine valgløfter (valgflesk) i forbindelse med valgkampen. Politikk er mye kompromisser og en del hestehandel, så en del løftebrudd blir det nok.

Valg 2015

Valg 2015

 

Mandag 14. september 2015 er det duket for kommunestyre- og fylkestingsvalg + kirkevalg (menighetsråd og bispedømmeråd). Selv skal jeg selvsagt benytte meg av stemmeretten da jeg setter stor pris på vårt demokrati. Spesielt i disse kommunereformtider anser jeg det som svært viktig å stemme.

Valgkampen blir nok beklageligvis lik som tidligere år. Mye rikspolitikk og lite lokalpolitikk. I år er det tross alt kommunestyre- og fylkestingsvalg, og da er lokale saker og personer mer viktige enn partier og politiske skillelinjer.

Selv skal jeg for første gang (og sannsynligvis for siste gang, jf. kommunereformen) stemme på kommunestyret i Selje kommune, og i tillegg skal jeg selvsagt også stemme på fylkestinget i Sogn og Fjordane fylkeskommune. I Selje kan det muligens være like naturlig å stemme på «Tverrpolitisk liste» som på et av de «vanlige» partiene.

Oppdatering valgresultat 2015: Personlig må jeg si meg tålig fornøyd med valgresultatene 2015 på landsbasis. Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) gikk heldigvis begge noe fram, mens Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp) gikk som fortjent noe tilbake. Kristelig Folkeparti (KrF) har vel heller ingen grunn til å rope hurra, og partiet «De Kristne» fikk takk og pris kun 0, liten oppslutning. Jeg registrerer at også Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjorde et ganske bra valg, men dette partiet klarer jeg ikke å bli helt klok på når det gjelder deres politikk på andre områder enn miljøvern. Det som ikke er så positivt er at valgdeltakelsen kun var i underkant av 60 %.

Resultatet av kirkevalget tar det vel år og dag før vi får kjennskap til. Imidlertid krysser jeg fingre og tær for at Åpen folkekirke har gått seirende ut av valget. På tide å få røkt ut gammelt konservativt grums og gammeldagse holderinger  fra kirka.

Les mer! 🙂

Kommunereformen

Kommunereformen

Kommunereformen

Selvsagt har jeg noen meninger rundt den forestående kommunereformen (bokmål) eller kommunereforma (nynorsk). Både som kommunalt ansatt og som samfunnsengasjert person har jeg gjort meg noen tanker.

I utgangspunktet har vi muligens litt for mange (små)kommuner i vårt lille land, og også noen kunstige kommunegrenser enkelte steder. Kommunekartet er nok ikke helt tilpasset dagens virkelighet og terreng enkelte plasser. Dagens struktur er tilpasset tidligere tider hvor vi ikke hadde dagens infrastruktur. Økt antall biler og bilbruk samt bedre og flere veier har gjort oss mer mobile og tilgjengeligheten større. Digitalisering og elektroniske tjenester har gjort at behovet for fysisk å oppsøke «kommunen» for mange er mindre enn før. Å slå sammen enkelte kommuner kan dermed være naturlig og fornuftig.

Imidlertid synes jeg det kan virke som om regjeringen driver et råkjør for å TVINGE (mer med tvang enn frivillighet!) kommuner til å slå seg sammen til (for) store enheter. Mantraet er at store kommuner blir mer robuste og bedre kommuner for framtida. Bare kommunene blir store nok blir visstnok alt bra. Robuste kommuner, stordriftsfordeler, kvalitet, effektivitet og produktivitet er fine honnørord som brukes om store enheter.

Selv er jeg noe skeptisk til kommunereformen og oppnåelsen av ønskede gevinster, og begrunnelsen følger nedenfor!

Les mer! 🙂

Regjeringskritikk

Partilogoer

Partilogoer

Hvis det hadde vært mulig hadde jeg med øyeblikkelig virkning sagt opp «abonnementet» på dagens regjering. Jeg hadde liten tro på en blåblå politikk og en blåblå regjering (Høyre + Fremskrittspartiet) i utgangspunktet, og så langt har jeg ikke klart å bli overbevist om at dagens regjering og politikk er til noen særlig gagn for vårt land. Regjeringens politikk så langt har etter mitt syn vært liten grunn til å være imponert av for «vanlige folk» eller «folk flest». Jeg bistår så gjerne med hjelp til å annonsere at regjeringen byttes eller gis gratis bort via Finn eller en gi bort-side på Facebook. 

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen: «For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.» Nå når noen statsbudsjetter har blitt presentert av regjeringen og den blåblå regjeringen har fått styrt Norge i noen år kan det se ut for at min skepsis er berettiget. Blåmandagen er et faktum etter at jeg har fått sett politikken i praksis.

Oppdatering: Jeg tar fram igjen denne artikkelen da utviklingen slettes ikke har vært særlig positiv fra høsten 2014 til januar 2015:

STOPP søndagsåpent!

STOPP søndagsåpent!

I en periode ble det kjørt på for å tillate søndagsåpne butikker, noe som hverken handelsstanden eller folk flest er særlig interessert i. Det har også blitt foretatt endringer i Arbeidsmiljøloven (les: svekket lov) som ikke kommer oss arbeidere flest til gode. Mer bruk av pålagt overtid, søndagsarbeid, mer bruk av vikarer og midlertidige stillinger gagner ikke andre enn utkrøpne bedriftsledere og næringslivstopper med kortsiktig profitt som mål.

I terrorismens navn kan det også gå i retning av mer overvåking. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benytter seg av terrorfrykten i samfunnet til å få nye muligheter til å ta kontroll over mobilnettet og overvåke i større grad enn i dag. Alt tyder på at lovforslaget som er ute på høring vil bli vedtatt. Datalagringsdirektivet (DLD) er enn så lenge lagt på is etter domstolsvedtaket fra EU, men i stedet kommer altså Politiet og PST på banen med noe som kan være like truende mot personvernet.

Den blåblå ønsker å «selge landet» til utenlandske aktører. Telenor, Flytoget, SAS, Statoil, Kongsberg Gruppen med flere står på salgslista. Jeg kan ikke se poenget med å selge ut mange av våre viktigste nasjonale fellesverdier til private (utenlandske) investorer. Nei til salg av Norge sier nå jeg.

Et umenneskelig og rasistisk nasjonalt tiggerforbud jobbes det også for å innføre og menneskerettigheter ønskes brutt for å bli kvitt problemet Mulla Krekar. Kortsiktige og populistiske tiltak velges uten å ta hensyn til de litt mer dyptgripende langsiktige konsekvensene.

Oppdatering sommeren 2017: Det er duket for valg 2017. Se egen artikkel rundt dette stortingsvalget (lenke). Mitt største ønske for valget er å bli kvitt dagens blåblå regjering, men jeg er forberedt på å bli skuffet.

Les mer! 🙂

Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier

Partilogoer

Partilogoer

Oppdatering: Dessverre ble valgresultatet ved stortingsvalget 2013 seier til blåblått. Den eneste trøsten er at Frp ikke gjorde et fullt så bra valg som enkelte spådde på forhånd, og at de tross alt har mistet 12 mandater på Stortinget i forhold til forrige valg. Enda verre gikk det heldigvis for de kristne mikropartiene «Kristent Samlingsparti» og «De Kristne».

Jeg synes ofte det er interessant å lese det Per Fugelli skriver. Han pleier å ta tak i interessante problemstillinger og han «taler rett fra leveren». Som ivrig samfunnsdebattant og bakgrunn som lege og professor i sosialmedisin pleier han å ha innsikt i de temaene han debuterer.

I forbindelse med stortingsvalget 2013 skrev han i Aftenposten 18. august 2013 en kronikk med overskriften «Egoisme forkledd som frihet». I denne kronikken sies det blant annet: «Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?»

Han avslutter med å skrive: «En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?»

Les mer! 🙂

Kristne politiske partier, nei takk!

Kristne partier, nei takk!

Registrerer at jeg får mye å irritere meg over under kommende politiske valg (stortingsvalg, fylkestingsvalg og/eller kommunestyrevalg). Jeg har i en årrekke uttrykt min store skepsis mot KrF. I de senere valg har partiet fått selskap av «Partiet De Kristne» (PDK), og til Stortingsvalget 2013 hadde KrF også «konkurranse» fra de kristne mikropartiene «Kristent Samlingsparti» (KSP) og «Norges Kristne». Og hvis ikke dette var nok: Desember 2016 ble oppstart av det kristne partiet Verdipartiet (i Rogaland) allment kjent.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne. Partiet Norges Kristne er vel historie. De små kristne mikropartiene kommer og går etter å ha ha kommet med tomme løfter om høy oppslutning som er umulig å innfri. Interne krangler rir også disse småpartiene.

Kristne som står fram og fronter andre partier enn de «kristne» partiene (KrF, Partiet De Kristne osv.) får ofte «pes» og kritikk. Enkelte mener tydeligvis at det er mer kristent å stemme på et av de små kristelige nisjepartiene, alternativt blått, enn å stemme og støtte rødgrønn side.

At kristne skal «rotte» seg sammen i egne partier klarer jeg ikke å forstå vitsen med. Kristne kan heller ikke automatisk enes om politisk retning, saker og verdier der alle har samme syn. Dessuten er nok en stemme på i hvert fall de «kristelige» nisjepartiene en bortkastet stemme. En stemme på kristne småpartier kan faktisk gi mindre kristen innflytelse i norsk politikk.

Les mer! 🙂

Kristendommen og grunnloven

Kors og Bibel

I 2012 ble landets grunnlov angående forholdet mellom staten og kirken endret. I den forbindelse var Kristent Samlingsparti med venner i den konservative leiren i full aktivitet med «Underskriftsaksjonen for å beholde Jesus i Grunnloven». De hevdet at grunnlovsendringen vil bidra til avkristning av landet.

Selv er jeg noe usikker på hva som er det beste for kirka økonomisk, organisatorisk og teologisk når det står mellom valgene om fortsatt å være en statskirke eller en noe mer frittstående folkekirke. Nå er imidlertid «skilsmisseprosessen» mer eller mindre fullført, og man får jo respektere flertallets kirkeforlik på Stortinget.

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Fra 1.1.2017 har siste del av løsrivingen av kirka fra staten blitt gjennomført. Kirka blir «helt sjef» over eget hus inkludert overtar ansvaret for sine ansatte (prester m. m.). I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Løsrivingen har selvsagt både sine fordeler og ulemper.

Les mer! 🙂

Sofapartiet, Valg 2011 og Kirkevalget 2011

Partilogoer

Ser at under valget høsten 2011 fikk ”sofapartiet” en oppslutning på ca. 40 %. Som sikkert alle forstår består sofapartiet av alle de som er stemmeberettiget som likevel velger å ikke bruke sin stemmerett.

Etter høstens valg er det ikke rart at sofapartiet er stort. Det har vært mye hestehandel og rare avtaler politikerne imellom etter valget. Småpartier stikker av med ordførervervet da de samarbeider med andre partier osv. Slike rare avtaler kan nok bidra til å bygge opp under politikerforakten som enkelte har.

Les mer! 🙂

Fortsatt skeptisk til KrF

Nei til KrF

I min gamle blogg hadde jeg et innlegg som het: «Skeptisk til KrF». Dette står jeg ennå fast på. Jeg er fortsatt skeptisk og kritisk til både KrF og ikke minst andre tilsvarende nisjepartier som «Partiet De Kristne» (PDK) og «Verdipartiet». (Under Stortingsvalget 2013 fantes det også to andre «kristne» mikropartier: «Norges Kristne» og «Kristent Samlingsparti», hvorav sistnevnte nå er en del av PDK mens det andre er nedlagt (?).)

I de senere år har det vært noen utskiftninger i partiledelsen til KrF, uten at dette har betydd så mye fra eller til. Oppslutningen til partiet har ikke vært all verdens høy i den senere tid (5,6 % av stemmene under stortingsvalget 2013). Selv tror (og håper) jeg at storhetstiden for KrF som politisk parti er over. Trenger vi i det hele tatt KrF? For min del er svaret nei. KrF bygger mer eller mindre på tanken om at alle kristne og andre verdiinteresserte har det samme politiske synet og er en ensartet homogen gruppe. Er nå dette tilfelle i dagens Norge? Jeg tror ikke det.

Les mer! 🙂

Kristent Samlingsparti, nei takk!

Kristent Samlingsparti (KSP), nei takk!

Vi bor i et fritt land og den enkelte må selv velge hvilket parti man vil stemme på under valg 2011 (kommunestyre- og fylkestingsvalget). Imidlertid kunne jeg personlig aldri ha stemt på Kristent Samlingsparti (KSP). Dette partiet blir etter mitt syn for «sært» og «nisjepreget», et parti som muligens passer for enkelte i konservative kristenmiljøer eller i karismatiske miljøer (ytterste kristenfundamentalistisk høyrefløy).

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at «kristne verdier» er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

Kristent Samlingsparti (KSP) definerer seg som et borgerlig, ikke-sosialistisk parti som er opptatt av å kjempe for Grunnlovens og Bibelens innflytelse på det norske samfunn. De påstår at de bygger sin politikk på ”Guds ord”.  Enkelte representanter for partiet går også så langt og påstår at dagens rødgrønne regjering har bidratt til å avkristne Norge og dermed åpnet opp for terror, guds vrede m. m.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne (PDK).
Les mer! 🙂

Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage. I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati og ytringsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel!

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer («unødvendige» lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregime og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: «Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!»?)

Les mer! 🙂