Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

Originalen Rubik’s Snake

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Les mer 🙂

Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet

Freia påskeegg med palmeolje, ja takk 🙂🍫🥚!

Freia påskeegg

Jeg lar meg ikke stoppe av en (useriøs) rosablogger eller influenser, uavhengig av vedkommende sin høye popularitet! Det ble en del mediaoppslag mars 2015 etter at en visstnok kjent (oppkomling av en) rosablogger (nå eks-blogger) – Sophie Elise Isachsen – skrev om bruken av palmeolje i Freia påskeegg, etterfulgt av enkeltes boikott av produsenten og eggene! Jeg velger å nyte Freia sine påskeegg med god samvittighet – eller med verdens beste samvittighet, faktisk.

Ifølge reklamen til Freia (Mondelez Norge AS): “Freia Påskeegg er deilig melkesjokolade fylt med melkekrem.” Kritikken går på bruken av palmeolje i sluttproduktet. Ifølge produsenten er palmeoljen en sentral ingrediens i produktet som det ikke finnes noe fullgodt alternativ til. Oljen har stor betydning for skillet mellom hardt skall (sjokoladen) og mykt innhold (melkekremen).

At en naiv og “blond” rosablogger langer ut mot påskeeggene er ikke særlig troverdig. Slike rosabloggere og/eller influensere er jo ikke akkurat særlig miljøvennlige i sin livsførsel. Hyppige innkjøp, mye bruk og kast, dobbeltmoral, høyt forbruk, shopping som livsstil, sydenturer med forurensende flyreiser, masse miljøfiendtlige kosmetikkprodukter osv.

Oppdatering mot slutten av februar 2024: Joho, og “Oh Yes”. Kalenderen viser ultimo februar 2024, og årets (sesongens) ladning med Freia påskeegg har for lengst ankommet butikkene. Eggene er på plass i butikkene ca. 1-1 ½ måned før høytiden på disse breddegrader. Eggene har god smak og med palmeolje som en nyttig ingrediens. Sesongens første påskeegg vil nok bli spist før kalenderen viser mars 2024.

Les gjerne også: “God kristen påske?!?” og “God påske anno 2021 2022 2023 2024!“.

Les mer 🙂

Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag

Illustrasjon miljøvern.

Resirkulert og utvidet utgave av innlegg første gang publisert 7. juli 2011:

Det har blitt et motefenomen i å overgå hverandre i miljøvern og i å være grønne. Fokus på miljøvern, klimakamp og grønn hverdag er på “mote”. Det er snakk om grønne menigheter (kirke), grønn IKT/IT/databehandling, reise grønt og å leve en grønn hverdag/miljøvennlig hverdag. Bedrifter og virksomheter kaster seg på bølgen og blir miljøfyrtårn. I tillegg spres det inn litt snakk om etisk forbruk, økologiske og rettferdige produkterEn livsstil som veganer har også tatt seg opp, hvor både miljøaspektet og helse nok vektlegges i tillegg til motefenomenet.

Miljøvern, klimakrisen og beslektede problemstillinger er viktige kamper. Noe må gjøres for at vi ikke helt skal ødelegge den kloden vi bor på. Akkurat dette tviler jeg ikke på. Imidlertid virker det som om en del av de grønne satsingene mest går på å oppnå en positiv markedsføring, positivt omdømme og i å kjøpe seg en god samvittighet.

Jeg bare spør og undrer meg: Er et grønt skifte bare en fabel og uoppnåelig drøm? Er det realistisk at vi klarer å snu oss rundt tidsnok? Og får vi med oss resten av verden på det (tidsnok), inkludert store land slik som Kina, India, Brasil, USA og Russland?

Miljø- og klimakamp er i utgangspunktet strengt tatt ikke en av mine kjepphester eller interesseområder. Imidlertid nytter det lite å være en blind klimafornekter. Om man liker det eller ei får menneskeskapte klimaendringer og miljøpåvirkning betydning for oss alle. Klimaendringene begynner vi for lengst å se rundt oss. Realitetene har også innhentet oss, hvor det er mange tegn i tiden på at noe må gjøres fort og nå for å redde klimaet og miljøet for kommende generasjoner.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert