Kritisk kristen (fortsatt!)

Kors og Bibel

Hvis noen skulle lure: Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. En av mine “kjepphester” her i bloggen har vært å skrive artikler innenfor kategorien “protest kristendom”. Som forklarende tekst til kategorien står det å lese:

“Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.”

Fra et annet innlegg vil jeg føye til: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Det varierer litt hvor stort tilsiget er av nye artikler innenfor denne kategorien eller teamet. Imidlertid er dette fortsatt et av mine hovedtema, hovedfokusområde eller interessefelt. Støtt og stadig blir jeg påminnet om all galskapen som skjer i Guds navn ved å titte innom / lese avisen og nettsiden til Vårt Land, nettsiden til Dagen, Norge IDAG og ikke minst ved å sveipe innom TV Visjon Norge. I tillegg til nye artikler blir det stadig gjort “flikkinger” og forbedringer i tidligere skrevne innlegg.

Les mer 🙂

De kristnes utfordring

Himmel, fjell og kors

Av og til trenger man ikke å skrive så mange ord selv. Det finnes mange andre personer der ute som er mye bedre enn meg til å formulere artikler og treffe spikeren på hodet. Et innlegg jeg nylig leste som jeg gjerne skriver under på og som nesten får en rolige lutheraner som meg til å rope ut “amen” og “halleluja” er skrevet av Hanne Nabintu Herland. I Aftenposten Meninger har hun hatt ”på trykk” et innlegg med tittelen “De kristnes utfordring” (lenke “død” pr. 01.11.2020).

Les mer 🙂

Kristen-TV + strømming = Vås!

TV

I kristen-TV (inkludert strømming) og andre kristne medier (musikk, bøker, blader, aviser) er det ikke alltid rom for sannhet og ærlighet om livet, det som blir gitt ut er ofte preget av dårlig kvalitet og det er ikke plass for mangfold. Virkeligheten og sannheten forenkles og forvris. Kristenmedia kan innimellom “stinke”, og spesielt kristen-TV oppfatter jeg som det reneste våset som slettes ikke sprer sannheter.

I min gamle blogg (2007) skrev jeg en artikkel med tittelen: “Kristen-TV = Vås?”. Da jeg skrev den artikkelen hadde jeg parabol hvor blant annet den svenske kristne Kanal 10 var en av kanalene. Etter den tid har nevnte kanal også kommet i norsk drakt i form av Kanal 10 Norge. Ellers har vi den kontroversielle TV-kanalen TV Visjon Norge, samt den internasjonale kanalen GOD TV. Jeg har underveis skiftet fra spørsmålstegn (?) til utropstegn (!) i tittel på artikkel, da jeg konstaterer med stor personlig overbevisning uten betenkeligheter at kristen-TV er lik vås!

Mitt dårlige inntrykk av kristen-TV har bare blitt ytterligere forsterket i løpet av de senere år. Det har hendt jeg har sveipt innom TV Visjon Norge, og mye av det denne kanalen forkynner tar jeg sterkt avstand fra.

Les mer 🙂

Kirkas framtid

Kirkeillustrasjon

En av “heltene” mine innenfor kirkesystemet er Einar Gelius, (eks-) prest og forfatter. Han er en person som tørr å stå for sine meninger og som ønsker en kirke for folk flest. I Stavanger Aftenblad hadde han tilbake i 2012 en artikkel som omhandlet kirkas framtid, og da spesielt fokus mot de homofiles rettigheter. Vi kan ende opp med en intolerant og ekskluderende kirke uten troverdighet for spesielt interesserte.

Dette at kirka nå har blitt mer selvstyrte (løsere bånd mellom kirke og stat) kan bidra til at prosessen med å gi homofile økte rettigheter og muligheter stopper opp. Blant annet har det blitt jobbet for å få på plass en liturgi for vigsel av homofile par. Nå med økt selvstyre for kirka kan det virke som om biskopene med flere trenerer denne saken.

Nå er jeg personlig ikke særlig opptatt av de homofile. Tross alt er andelen av homofile i vårt land ikke all verdens høy. Helt hva jeg selv skal mene innenfor homofilisaken er jeg også noe usikker på.

Les mer 🙂

Kristendommen og grunnloven

Kors og Bibel

I 2012 ble landets grunnlov angående forholdet mellom staten og kirken endret. I den forbindelse var Kristent Samlingsparti (nå en del av PDK, Partiet De Kristne, som igjen har skiftet navnet til Konservativt) med venner i den konservative leiren i full aktivitet med “Underskriftsaksjonen for å beholde Jesus i Grunnloven”. De hevdet at grunnlovsendringen vil bidra til avkristning av landet. Noen hevder enkelt og greit at Jesus har blitt skrevet ut av Grunnloven, eller at han har blitt fjernet fra nevnte lov med et enkelt pennestrøk. Selv tolker jeg det ikke slik.

Selv er jeg noe usikker på hva som er det beste for kirka økonomisk, organisatorisk og teologisk når det står mellom valgene om fortsatt å være en statskirke eller en noe mer frittstående folkekirke. Nå er imidlertid “skilsmisseprosessen” fullført, og man får jo respektere flertallets kirkeforlik (demokratisk prosess) på Stortinget.

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Fra 1.1.2017 ble siste del av løsrivingen av kirka fra staten gjennomført. Kirka ble “helt sjef” over eget hus inkludert overtok ansvaret for sine ansatte (prester m. m.). I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Løsrivingen har selvsagt både sine fordeler og ulemper.

Det er noen år siden dette innlegget ble skrevet, men problemstillingene og temaene er vel like interessante og aktuelle nå i år 2023 her i Norge.

Les mer 🙂

Kall og kallstanken (innenfor kristentroen)

Kirkeillustrasjon

I kristne kretser finnes det ennå rester av kallstanken som innebærer at enkelte personer personlig er utpekt av Gud til å gjøre en eller annen innsats, jobb eller verv i kristendommens navn. Dette å ha jobber slik som prest, pastor, eldste og tilsvarende blir åndeliggjort.

Jeg skal ikke se bort fra at enkelte i utgangspunktet er kallet til en konkret stilling. Imidlertid har jeg sett alt for mangle eksempler på at kallet brukes som en forsvarsmekanisme for å holde på en stilling som man mer eller mindre er ubrukelige i. Personlig tror jeg nok at det menneskelige ofte blander seg inn vel så mye som kallet fra Gud.

Les mer 🙂

Klikk (sekt og sekteriske tendenser)

Menighet

På Korsets Seier sin nettside stod det 16.12.2011 “på trykk” en interessant lederartikkel (lenken er nå “død” og har blitt fjernet) skrevet av Anne Gustavsen. Overskriften var “Klikk”, og fra hennes artikkel bet jeg spesielt merke i følgende setninger:

  • “Guds oppskrift for menigheten gjør den til verdens beste sted. Dessverre har vi som menighetsmedlemmer ofte bidratt til å gjøre den til et vanskelig sted for mennesker å trives.”
  • “Guds forsamling, stedet der både de fysiske dørene og hjertedørene skulle være vidåpne. Der nye mennesker, også bråkmakerne, skal oppleve å bli tatt imot med varme og sjenerøsitet.”
  • “Men ofte preges særlig etablerte forsamlinger av ekskluderende klikkmentalitet, isolerte venneflokker og sterke slektskapsbånd.”

Ja, jeg vet at dette å protestere mot enkelte former for kristendom har blitt en “kjepphest” for meg. Denne artikkelen går nok i ganske like baner som tidligere tilsvarende artikler her i bloggen. Uansett: Etter å ha lest Anne sin artikkel har jeg gjort meg følgende tanker som jeg ønsker å skrive om på egen regning og risiko:

Les mer 🙂

Gudstjenestereformen

Kirkeillustrasjon

I Den norske kirke har det i senere år vært en del snakk om gudstjenestereformen, eller ny gudstjenesteordning som det også kalles. Startskuddet gikk 1. søndag i advent 2011 etter ca. 7-8 års utredningsarbeid (påbegynt i 2003).

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Mye tid og ressurser har blitt brukt på å utarbeide reformen. Står virkelig resultatet i forhold til innsatsen? For meg virker det som om mye tid, penger og ressurser har kokt bort i unødvendig byråkrati, demokrati og omstendelige beslutningsprosesser. De reelle forbedringene og endringene er minimale. Muligens er hele gudstjenestereformen meningsløs?

Alle som kommer til Gudstjeneste ønsker å bli inkludert og sett, få en positiv opplevelse, lære noe og i en viss grad forstå det som skjer (gjenkjennelse). Dessuten oppnås et møte med det hellige i form av den treenige Gud.

Les mer 🙂

Sekterisme i kristenlivet

Kors og Bibel

I forbindelse med at kantor Kjell Bjarne Svanæs ble pensjonist (2011) var det et intervju med ham i menighetsbladet. Et utsagn jeg bet meg merke i er følgende: “Jeg synes nok at tendensen til ‘sekterisme’ har blitt forsterket siden barndommen.”

Ifølge Wikipedia kan sekterisme (lenke) defineres slik: “Sekterisme er en betegnelse på en rigid tilhørighetsfølelse i en spesiell sekt eller konfesjon, med et negativt syn på de som ikke tilhører sekten.”

Beklageligvis er det nok mange som opplever at dette er den harde sannhet når det gjelder kirke og bedehus. Det blir ofte en del snakk om og holdninger av typen “oss på innsiden” og “dem utenfor“. Frykten for det som er utenfor forsamlingshuset kan i enkelte miljøer bli vel stor.

Les mer 🙂

Kristen begrepsbruk

Kors og Bibel

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende). Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk – hva i all verden er vitsen?

De begrepene og ordene jeg i farten klarer å komme på er følgende:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Herlig ✞ Forfølgelse ✞ Velsignede møter ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ “Gladkristen” ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Kristelig måte og i samsvar med kristne verdier ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Les mer 🙂

Bibeltro (bokstavtro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Et uttrykk jeg sliter med er uttrykket Bibeltro (bokstavtro). Bibeltro er enkelt og greit et “teit” og tullete begrep! Enkelte hevner at de leser Bibelen bokstav for bokstav (objektivt) uten å legge egne subjektive fortolkninger til grunn, og at de lever (prøver å leve) 100 % i samsvar med Bibelens ord. Jeg vil hevde at dette er helt umulig!

Etter mitt syn er det totalt umulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den. Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er ganske så sikkert påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. De 66 ulike bøkene i Bibelen er skrevet av ulike forfattere over en lengre tidsperiode, hvor den enkelte forfatter i større eller mindre grad har vært inspirert av det guddommelige og det personlige. Man må lese, forstå og forholde seg til Bibelen tilpasset den tiden vi selv lever i.

Alle vi som leser Bibelen forholder oss subjektivt til den. Vi fortolker ut fra vår forståelsesramme, jf. kommunikasjonsmodellen. Ingen er i stand til å lese Bibelen objektivt selv om man måtte ønske å gjøre det. Selvsagt kan Den Hellige ånd gi enkelte lesere åpenbaringer, men til og med da vil jeg nok tro at noen egne tanker og meninger kan finne sin vei inn i fortolkningen.

Å tro at Gud eller den hellige ånd vil åpenbare den eneste korrekte fortolkning blir et for naivt syn for min del. Likeså forstår jeg heller ikke dem som sier hardnakket at Bibelen tolker Bibelen, og at skriften lett kan tolkes i lys av Jesus. Skriften alene er ikke så rett fram som det først høres ut for å være.

Jeg misliker sterkt når enkelte personer blir kritisert med begrunnelse i at de ikke er Bibeltro eller rettroende! Hva er Bibeltro? Hvem kan være 100 % Bibeltro eller “rettroende”? INGEN!

Les mer 🙂

Mye rart skjer i kristendommens navn

Kors og Bibel

Det skjer stadig masse rart i kristendommens navn som gjør meg skeptisk til å bli identifisert med kristendomsbegrepet (kristentroen). Rent historisk var det ungdomssamlingene Impuls til IMI Kirken i Stavanger tilbake i 2011 som gav meg blod på tann til å skrive dette innlegget.

Dette å sende unge og uerfarne ungdommer ut på gata for å helbrede og be for vilt fremmede anser jeg som en meget tvilsomme framgangsmåte. Som kristen tror jeg på bønn og at helbredelse i enkelte tilfeller kan finne sted, men jeg vil foretrekke at slikt skjer i litt mer kontrollerte former enn slik det har skjedd under Impuls.

Sakser følgende som Øyvind Woie i sin tid skrev på verdidebatt.no:

”Bønn for syke skaper store forventninger – både hos forbedere og mottakere – derfor bør det foregå i trygge former…. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen.”

 

Slik kristendom som IMI og Impuls representerer passer ikke for meg. Det blir for mye fokus på den enkeltes følelser og opplevelser. Alt skal være så sensasjons- og showpreget spedt i litt herlighetsteologi. Den aggressive og påtrengende stilen vil fort virke ganske skremmende og frastøtende på en del av menneskene de treffer på sin vei. Enkelte vil nok bare få forsterket sine fordommer mot kristne.

(Kommentar: De fleste momentene i denne artikkelen / innlegget ligger noen år tilbake i tid. Mye nytt kunne ha vært føyet til, da det støtt og stadig skjer mye rart i kristendommens og troens navn. Noen tilføyelser har imidlertid blitt foretatt mot slutten av artikkelen.)

Les mer 🙂

Feige og innsluttede kristne

Kors og Bibel

Avisen Vårt Land publiserte en artikkel med overskriften “- Norske kristne er feige hjemme”. Artikkelen bygger på et intervju av professor og bistandsekspert Arne Olav Øyhus. Han anklager i artikkelen misjonærer og bistandsarbeidere for å gjemme bort sin tro når de er hjemme i Norge.

Misjonærene og bistandsarbeiderne tilknyttet kristne organisasjoner lykkes ikke å kommunisere (ut) sin tro hjemme i Norge. De lukker seg ofte inn i ”den kristne boblen” de er vokst opp i (menigheten). Feigheten til de kristne har blitt et problem for kirken ifølge bistandseksperten.

Les mer 🙂

Ja til den enkle kristentroen

Kors og Bibel

verdidebatt.no har det vært masse diskusjoner og engasjement etter at Solveig J. Grønstøl la inn et innlegg med tittelen: “Galskap i Guds namn“. Hun skriver om sine erfaringer med en kristendom basert på sær innadvendt ekstrem-karismatisk kristendom hvor folk oppfører seg helt tullete, for eksempel bjeffer, kakler eller slår ned folk med begrunnelse av å være “fulle i ånden”.

Mye galskap har skjedd og skjer i Guds navn. I stedet for å fokusere på Jesus og møte mennesker med ekte nestekjærlighet kan kristendommen i enkelte miljøer bli veldig showpreget og innadvent basert på personlige følelser. Enkelte kristne miljøer ser ut til å mangle kritisk sans for det som skjer. Lederne ser heller ikke galskapen og unngår å ta avstand fra og beklage det som har skjedd i etterkant.

Les mer 🙂

Bjørn Eidsvåg – kristen?

Bjørn Eidsvåg

TV 2 ble i en periode programmet “Trude/” (talkshow) sendt, hvor Bjørn Eidsvåg var gjest desember 2010. Etter å ha sett nevnte episode gjorde jeg meg noen refleksjoner som jeg skal skrive litt om i denne artikkelen.

Innledningsvis bør jeg nevne at jeg i mange år har hatt sansen for artisten Bjørn Eidsvåg. Jeg har flere av hans plater i min samling, jeg har vært på en del konserter med ham og jeg har også lest biografien som ble skrevet om ham.

I mange år har Bjørn Eidsvåg i sine sanger skrevet om tvil og tro, han har vært på leting, han har til tider kritisert kirka og kristendommen og han har ikke alle de riktige svarene for hånden. Mange ganger har det versert rykter om at Bjørn Eidsvåg ikke lengre er kristen eller rettroende, selv om han i utgangspunktet er presteutdannet.

Jeg mener at det ikke er min eller andre menneskers oppgave å avgjøre og å dømme om Bjørn Eidsvåg er kristen eller ei, samt å avgjøre om han en gang i framtiden kommer til himmelen eller helvete. Denne oppgaven bør vi alle overlate til vår Gud. Dermed vil jeg la denne saken ligge.

Les mer 🙂

Hva slags kirke vil vi ha?

Kors og Bibel

Strengt tatt er jeg ikke så opptatt av Einar Gelius saken (år 2010). Imidlertid bet jeg merke i enkelte ting Gelius nevnte under pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med hans oppsigelse av prestestillingen. Blant annet advarte han mot de konservative kreftene i kirken og var inne på hva slags kirke vi ønsker oss i framtiden.

Les mer 🙂

En kritisk kristen

Kirkeillustrasjon

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen er jeg en kritisk kristen (lenke). Jeg sluker ikke rått alt som skjer i en menighet eller finner sted fra en talerstol.

Heldigvis er jeg ikke alene med å være noe kritisk til deler av det som skjer i Guds navn. Jeg vil i dag anbefale Silje Pettersen Holand sitt innlegg på Verdidebatt.no som har tittelen: “Alltid skal du dømme!”. Hun skriver i innlegget blant annet følgende:

– “Poenget er at det i så utrolig mange menigheter rundt forbi i Norge, blir forkynt et helt annet evangelie enn det bibelen forteller om. Men det ligner så!”

– “Og nåde den som prøver å komme med kritikk og stille spørsmål ved det som blir sagt! Ut med dem! De ødelegger den sosiale hyggestunden vår.”

– “Men når selve grunnlaget blir lagt feil, ikke på Ordet, men på følelser, opplevelser, maktfølelse, tradisjon, menneskebud/tanker og jeg vet ikke hva.. Så er hele møtekvelden totalt bortkastet, …”

Selv nikket jeg gjenkjennende til det hun skriver. Innlegget er vel verdt å lese!

Storm i et vannglass pga. naturlig kropp

Storm i et vannglass

Det er et uttrykk som heter “storm i et vannglass“. Ifølge definisjoner funnet ute på nettet betyr dette uttrykket noe i retning av stort oppstyr over noe uvesentlig eller over en liten fillesak. Man lager altså et stort problem ut av noe som slettes ikke er så veldig viktig.

Noen bruker uttrykkene “storm i en tekanne” eller “storm i en tekopp” i stedet for “storm i et vannglass”, men det er snakk om det samme om at det bryter ut “storm” i et mikrokosmos som et glass, kopp eller kanne. I overført betydning benyttes det som et bilde på en diskusjon ut av proporsjoner innenfor virkelighetens verden.

Dette uttrykket passer rimelig bra på all støyen det har blitt rundt NRK3 sitt program Trekant tilbake i 2010 og 2011. Er det virkelig noen grunn til å hisse seg opp så mye over dette programmet som enkelte har gjort? Spesielt noen aktører i kristne kretser har laget mye støy rundt programmet. Høres nesten ut som om NRK skulle sende et rent pornoprogram.

Oppdatering våren 2015: Det er en stund siden det stormet rundt programmet “Trekant”. En tilsvarende “storm” oppstod våren 2015 i forbindelse med programmet NRK Newton – pubertet. Det må da være bedre å lære om pubertet, kropp og sex via et slikt faktabasert program enn via porno på nettet som nok blir alternativet for en del nysgjerrig ungdom/tenåringer. Antar nok en gang at mange av de som protesterer tilhører de kristnes rekker.

Oppdatering i starten av år 2021: NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg uten full krig.

For en dobbeltmoralsk verden vi lever i! Å inneha våpen samt drive med skyting og dreping med disse er helt “ok” (spesielt i USA). Det er heller ikke de store protester å spore mot voldelige dataspill, krigsleker eller actionfilmer. Å vise på TV noe så naturlig som menneskekroppen og/eller sex blir det imidlertid krig av.

Les mer 🙂

Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise

Boka til Hanne Nabintu Herland: Alarm!

For en tid tilbake kjøpte jeg inn to bøker til min samling, hvorav boka “Sjur Jansen: Fra urmenighet til scenekirker. Bygge mennesker” har blitt omtalt i denne artikkelen (lenke). Nå har turen kommet til en omtale av boka “Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise.”

Hanne har skrevet en interessant bok der hun ikke sparer på kruttet. Hun mener at Norge og Europa for øvrig er i en kulturell krise. Tradisjonelle kulturelle og religiøse tradisjoner og verdier bør plukkes fram igjen og erstatte dagens kulturradikale verdivalg. Les mer 🙂

Djevelen bor ikke i musikken

Djevelen

Som ung på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hørte og leste jeg en god del forkynnelse som kunngjorde at djevelen (og onde demoner) bor i musikken, og da gjerne spesielt i trommene og de raske rytmene. Nevnte tidsmessige epoke var tidsalderen for å se djevelen i all slags musikk. Det var snakk om musikk som hadde baklengsmaskering og gruppa KISS ble til “Kids In Service of Satan” eller “Knights in Satan’s Service”. Jeg vokste da tross alt opp i den verste delen av landet, dvs. innenfor det ekstrem-konservative Bibelbeltet.

For å være sikker på å unngå å havne på ville veier var det tryggeste å unngå all kommersiell og verdslig / sekulær musikk. Listepop og rock, spesielt hvis man nærmet seg hardrock og Heavy, var fy, fy. Det gjaldt å holde seg på den smale sti og kun høre på musikk fra anerkjente kristne grupper og hvor tekstene garantert hadde et kristent innhold. Enkelte gikk så langt at de brant eller på annen måte destruerte sin verdslige/profane musikksamling.

Les mer 🙂

Fra urmenighet til scenekirker

Mine to bøker

Jeg er ingen storleser av bøker. Imidlertid har jeg i den senere tid (år 2010) kjøpt inn to stk. bøker:

Sistnevnte har allerede blitt lest og vil bli omtalt videre her i denne bloggartikkelen.

Sjur Jansen har skrevet en interessant bok som forteller om forskjellen mellom dagens moderne menigheter og urmenighetene omtalt i Bibelen fra de første apostlers tid. Forskjellen er stor! Ifølge forfatteren har vi et sted i kirkehistorien rotet oss bort fra utgangspunktet.

Les mer 🙂

Kom som du er, men bli som oss!

I mange menigheter kan det virke som om hovedmottoet er: “Kom som du er, men bli som oss!” Per Søetorp har i sin blogg en noe sarkastisk artikkel om dette under tittelen: “Ledere med selvinnsikt.” Hanne Nabintu Herland sitt innlegg som etterlyser litt mer storhet og vidsyn blant landets kristne er også verdt å lese! Fortsatt like aktuelt anno 2020.

Ja, jeg er en kritisk kristen!

Kirkeillustrasjon

Jeg anser meg som en kristen slik som jeg har beskrevet i artikkelen “min tro”. Likevel sluker jeg ikke rått alt som skjer i kristendommens navn. Jeg er en kritisk kristen som har skrevet masse bloggartikler om ting jeg reagerer på innenfor kristendommens rammer. Mer korrekt og beskrivende: Ja, jeg er FORTSATT en kritisk kristen!

I min gamle blogg (tatt ut av bruk høsten 2010 og tatt “av lufta” våren 2012) som nå er historie skrev jeg en del artikler innenfor kategorien protest kristendom. Ikke alle disse artiklene har blitt publisert på nytt som artikler i denne “nye” bloggen. Imidlertid har jeg nå lagt ut PDF-utgaver av noen av de mest sentrale innleggene.

Les mer 🙂

Dømming og plassering av medkristne i bås

Himmel, fjell og kors

Solveig Johanne Grønstøl har skrevet en bra artikkel med tittelen “Det finnes ingen pinsevennar i himmelen!”. Det hun tar opp i artikkelen er at i himmelen er merkelappene forduftet. Det som betyr noe er om navnet vårt er skrevet i livets bok. Selv sier hun at hun kun ønsker å være en kristen uten merkelapp.

Det hun skrev i nevnte artikkel fikk meg til å tenke litt på hvor ofte vi kristne er opptatt med å plassere våre medkristne i båser. For enkelte blir det helt naturlig å dømme og se ned på andre kristne som lever et litt annet kristenliv enn det man selv lever.

Les mer 🙂

Innesluttede og passive menigheter

Menighet

Mange kristne menigheter i Norge er innesluttet og passive ifølge Rune Edvardsen (predikant i Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons dal / Kvinesdal) og Olav Skjevesland (nå død og forhenværende biskop i Agder, Den norske kirke). Kristne har også noe å lære av andre religioner.

Artikkelen var i sin tid (år 2010) tilgjengelig via nettavisen til Stavanger Aftenblad, men nå er den borte vekk (lenken var “død” og har blitt fjernet her fra denne artikkelen).

Jeg prøvde å skape litt diskusjoner rundt temaet i denne tråden (lenke) inne på verdidebatt.no. Som så mange ganger før ble det mest avsporinger og diskusjoner på siden av temaet. Enkelte er mest opptatt av å forfekte sitt dåpssyn for troens dåp (voksendåp) og å ta mest mulig avstand for alt som har med Luthersk tro å gjøre.

  • Spamkommentarer blokkert