Sommerstevnet i Sarons Dal 2023

Logoen til Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE), Sarons Dal.

Tradisjonen tro måtte jeg få med meg noe av sommerstevnet i Sarons Dal, i regi av Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE). Sommerstevnet 2023 i Sarons Dal (Kvinesdal) ble avholdt i tidsrommet 8.-16. juli 2023. Som skrevet flere somre tidligere blir det alt for lang reisevei å møte opp fysisk, og dessuten passer det sjeldent inn med vår ferieavvikling. I likhet med noen tidligere år har jeg fått med meg deler av utvalgte møter via nettet (video-strømming, Facebook).

Les mer 🙂

Sommerstevnet i Sarons Dal 2022

TBVE Sommerstevnet 2022, Rune Edvardsen.

Fortsatt er det ca. 665 km med kjøring – og nærmere 12 ½ timers reisetid – for å komme fra Flatraket til Sarons Dal. Heldigvis finnes teknologien, slik at man kan sitte hvor som helst og se møter og stevnet via nettet (video). Slik ble det sommeren 2022 også, da det slettes ikke fristet med den lange reiseveien for å være fysisk til stede. Video / strømming via nettet er utmerket teknologi for oss som bor langt unna Sarons Dal til å få med oss (noen av) møtene.

Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) avholdt sitt tradisjonelle sommerstevne i Sarons Dal (Kvinesdal) i perioden 9. juli til 17. juli 2022. I år som tidligere år var jeg mest fokusert på å få med meg de ordene Rune Edvardsen hadde å komme med. Fortsatt meget imponert over det arbeidet han legger ned for å få spredt evangeliet og misjonert, og også om hvor ærlige og inspirerende hans taler pleier å være under sommerstevnet. Likeså liker jeg Troens Bevis sin strategi med å bruke innfødte evangelister / misjonærer rundt om i verden.

Historisk sett har det vel vært litt “teologisk grums” hos dem også, men slik ting framstår nå har jeg lite eller ingenting å kritisere dem for.

Les mer 🙂

Norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse

Predikant i action.

Enkelte norske forkynnere, predikanter, kristenledere og/eller pastorer / forstandere presenterer et budskap, en forkynnelse og en teologi som det kan være på sin plass å advare mot. Dette innlegget har en oversikt over noen slike individer som presenterer kritikkverdig kristenforkynnelse.

Det kan være snakk om konservativ mørkemannsforkynnelse, pengepredikanter, mirakelpredikanter, ekstrem-karismatisk forkynnelse, spredere av konspirasjonsteorier, forkynnere som utsteder dommer (moralisering) i hytt og pine på “vegne av Gud” og andre former for ikke-Bibelsk forkynnelse (gjerne “kamuflert” som Bibeltro forkynnelse). Forkynnelsen kan vanskelig teologisk forsvares.

Forvridd kristendom og kristentro er det ingen grunn til å applaudere. Bibelen kan på mange ulike måter bli misbrukt og mistolket. Enkelte forkynnere vet å utnytte disse mulighetene til sitt fulle. Løsrevne vers fra Bibelen kan med enkelhet brukes til masse rar argumentasjon og til forsvar for tvilsomme ståsteder.

Les mer 🙂

Sommerstevnet i Sarons Dal 2021

TBVE Sommerstevnet 2021, Rune Edvardsen.

Også sommeren 2021 fikk jeg med meg noen av talene til Rune Edvardsen via videostrømming. Å reise helt fra Flatraket og ned til Sarons Dal (TBVE = Troens Bevis Verdens Evangelisering) for å fysisk delta på sommerstevnet anså jeg som like ‘urealistisk’ dette år som foregående år. Tross alt er det snakk om minst ca. 12 timers reisevei og rundt 700 km (en vei). Takk for teknologien som likevel gjorde “deltakelse” mulig, og sånt sett reddet meg slik at jeg ikke gikk glipp av hele stevnet!

I likhet med tidligere år er jeg imponert over den innsatsen Rune Edvardsen m/flere legger ned for evangeliets skyld. Rune m/flere virkelig brenner for misjon og innfødte misjonærer. Selv i disse usikre tider med korona har han vært relativt mye på farten, med ganske så mye reisevirksomhet. Videre har han selv vært Covid-syk siden sist sommerstevne.

Les mer 🙂

Sommerstevnet i Sarons Dal 2020

TBVE sommerstevnet 2020: Rune Edvardsen.

Sommeren 2020 – etter/under korona-situasjonen – var det i hvert fall helt uaktuelt å reise til sommerstevnet i Sarons Dal. Heldigvis finnes teknologien, og jeg fikk med meg et møte med Rune Edvardsen som taler via video (web/nett-TV) torsdag 2. juli 2020.

Han snakket om viktigheten av / behovet for en modig kirke, en kirke med oss vanlige mennesker som begynner å gå ut med budskapet. Vi må begynne å gjøre noe selv, og ikke bare vente på alle andre. Vi som er troende må rett og slett begynne å virke, og bidra med vår innsats for å få frelsesbudskapet ut. Misjonsbefalingen må/bør tas på alvor av oss alle.

Talen kan tolkes som et lite spark til oss alle om å bidra med vår innsats for å få med seg flere på himmelveien. Talen var nok ment som en liten vekker for oss kristne.

Jeg prioriterer å få med meg møtene hvor Rune Edvardsen deltar med tale. Jeg liker hans ærlige og troverdige talemåte + hans brennende misjonsengasjement, og også temaene han tar opp pleier å være interessante. (Enkelte av de andre “innleide” forkynnerne blir – i mine øyne – for “sleipe” og for “glatte” i sin framferd, og framstår som dårlige blåkopier av andre talere.) Noen kommentarer etter å ha fått med meg nevnte møte følger i fortsettelsen.

Les mer 🙂

Vil neppe noensinne passe inn i en menighet igjen

Menigheten og meg (ny / redigert versjon). Jeg passer ikke inn!

Jeg konstaterer bare det som framstår som reelle fakta og sannhet for meg selv: Jeg vil neppe noensinne (igjen) passe inn i en menighet eller kristen forsamling, eller for den saks skyld aktivt oppsøke slike miljøer på eget initiativ. Som person er jeg rett og slett ikke “designet” for et slikt “trangt” menighetsliv, med mer eller mindre total underordning innenfor et rigid og firkantet system.

Jeg er ingen dum sau som kan støtte (totalt) blind etterlevelse av det en pastor, forstander, prest, forkynner, styre, organisasjon eller eldsteråd måtte finne på å lire av seg. Jeg liker og vil ha lov til å tenke selv og å være meg selv, uten å ta på meg ei maske eller å prøve på å være en annen person enn det jeg er. Karismatisk anlagt er jeg heller ikke, så slike menigheter er i hvert fall totalt uaktuelle.

Jeg er en troende, men samtidig er jeg en kritisk kristen som ikke sluker hva som helst rått. Å være en “fritenker” går som oftest meget dårlig sammen med organisert menighetsliv. Å stille spørsmål og konstruktiv kritikk i slike miljøer oppfattes gjerne som djevelsk påvirkning (Satans sendebud) eller tolkes som opprør mot selve kristentroen (Gud selv).

Figuren gjengitt i artikkelen sier mye om forholdet mellom meg og det organiserte menighetslivet. En menighet er ofte en ganske så firkantet og avgrensende affære med lav takhøyde og generelt trange rammer, mens jeg selv slettes ikke passer inn i denne formen.

Les mer 🙂

Ja til liberalisering av bioteknologiloven!

Barn og bioteknologi.

Fra min side kommer det et rungende ja til en liberalisering eller oppmykning av bioteknologiloven.

Jeg mener for min del at det er på høy tid at dette skjer, og jeg håper i det lengste at “mørkemennene” i KrF med venner ikke klarer å stoppe denne prosessen. Og hvis det ikke går gjennom denne gangen satser jeg på en revansje etter neste stortingsvalg.

➡️ Mer om denne saken har jeg skrevet om i et tidligere innlegg 😊.

Oppdatering 26.05.2020: Jo-ho! Hurra! Det ble full seier, og en historisk endring finner sted når det gjelder bioteknologiloven! Enslige kvinner kan nå få assistert befruktning, eggdonasjon blir lovlig, gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og NIPT-testen blir lovlige for alle! Samtidig gikk KrF på et smertelig – og velfortjent – nederlag! Litt skadefro overfor KrF sitt tap, ja. På høy tid at oppmykningen av bioteknologiloven finner sted, og bra at moralistene i KrF mister sin innflytelse over det norske samfunnet og realitetsorienterer seg om hva det norske folket vil.

Ekstern lenke:

Sommerstevnet i Sarons Dal 2019

TBVE Sommerstevnet 2019, Rune Edvardsen.

Heller ikke sommeren 2019 lot det seg praktisk gjøre å oppsøke sommerstevnet til Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) i Sarons Dal. Takk og pris for teknologien! Via Web-TV (nett-TV) lar det seg gjøre å sitte 738 721 km unna (NAF Reiseplanlegger, Flatraket-Sarons Dal, 4480 Kvinesdal, snareste veien, en vei) og likevel få med seg stevnet og møtene.

Åpningsmøtet med Rune Edvardsen ble holdt 6. juli 2019. Noen stikkord fra hans åpningstale gjengis videre i denne artikkelen. Som så mange ganger før fant jeg det han hadde å si som veldig treffende og inspirerende.

Les mer 🙂

Paulus er en problematisk Bibelforfatter

Apostelen Paulus, helgen i den katolske læren.

Paulus er og forblir en problematisk forfatter fra Bibelen. En del av det han har skrevet er noe tvetydig, og en del av dagens kristne har valgt å tolke det på verst tenkelig måte.

Som kristen vil man gjerne si at man tror på HELE Bibelens ord. For min del finner jeg blant annet deler av Paulus sin forkynnelse som noe problematiske. Han er ganske så kritiske og dømmende mot enkelte grupper, f. eks. kvinner og homofile. Han har også truende ord om Guds dom over diverse hedenskap, og han forventer blind etterlevelse av de ord og instrukser som kommer fra myndighetene.

Jeg har ingen makt og myndighet til å “klippe ut” Paulus’ ord fra Bibelen, men jeg tror nok at enkelte tolker en del av hans ord i aller verste tenkelige mening. Enkelte tar nok ting vel bokstavelig og er litt overivrige i sin Bibeltroskap. Jeg tenker at mye av Paulus’ ord er produkt av sin tid, sin kultur og det samfunnet han levde i, hvor man ikke kan ta alt bokstavelig uten kritisk drøftelse nå nesten 2000 år etter.

Jesus & Paulus: Jeg skal ikke beskylde ham om å gå imot det Jesus sa, men han har på mange måter gjort handlingsrommet smalere enn mesteren selv. Ellers må man huske på at Paulus (Saulus) neppe møtte Jesus i egen person, og at han kom til etter de opprinnelige disiplene til Jesus. Paulus gjorde en stor innsats som misjonær og har også skrevet mye bra i sine bre, men likevel trenger man ikke nødvendigvis å være enig i alt han stod for.

I fortsettelsen tar jeg for meg noen av de Bibelversene jeg finner som problematiske.

Les mer 🙂

Protest kristendom: Fortsatt kritisk!

Jesusbilde

Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. I det siste har det ikke vært den store tilstrømningen av nye blogginnlegg, men i stedet blir det ofte gjort justeringer og lagt til nye momenter i en del gamle innlegg.

Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn. Jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Les videre for mer informasjon om foretatte justeringer i innlegg og for å få litt innsikt i hva som opptar meg for tiden innenfor “protest kristendom”.

Les mer 🙂

Kristenhatet – hatet blant kristne

Protest kristendom

Jeg synes det er noe skremmende og upassende hvordan enkelte kristne oppfører seg mot andre – gjerne medkristne – mennesker, som eventuelt tenker litt annerledes enn dem selv. Debattene på nettet er ofte svært heftige, og de er preget av alt annet enn kjærlighet og ønsker om å nå andre med evangeliet.

Meningsmotstanderne skal tas for enhver pris, koste hva det koste vil, og gjerne gjennom bruk av “skitne triks” og virkemidler. Moral og etikk er ikke så viktig for å vinne en diskusjon i en sak. De som måtte tenke og mene noe litt annerledes enn den vedtatte sannheten skal for enhver pris dømmes nord og ned.

En del diskusjoner gjennomføres på måter som er alt annet enn verdig en troende kristen. En god del av det som skjer tjener eller gagner ikke evangeliets eller kristentroens sak. Likevel må jeg innrømme at det er en viss underholdningsverdi i å lese alt det tullet og våset de klarer å lire av seg, fra innsiden av sine små forvridde ekkokamre. For noen kristne fotsoldater som klarer å snu alle ting på hodet!

Videre i denne artikkelen er det kristenhatet internt blant de troende kristne jeg skriver om. Det er ikke hatet (“forfølgelsen”) utenfra fra ikke-kristne eller fra andre religioner jeg er opptatt av i denne omgang.

Les mer 🙂

Sommerstevnet i Sarons Dal 2018

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Som skrevet før her i bloggen er det ikke lenger så naturlig og enkelt å få med seg de fysiske sommerstevnene i Sarons Dal. Ifølge NAF sin ruteplanlegger er det snakk om en tur på hele 738 km en vei (Flatraket-Sarons Dal, Kvinesdal). Heldigvis hjelper teknologien til her i form av Web-TV (nett-TV) slik at man virtuelt kan være til stede.

Jeg fikk med meg åpningsmøtet via nettet lørdag kveld 14. juli 2018 med Rune Edvardsen som taler. I utgangspunktet virker Rune til å være en høyst ordinær person. Han er ikke en slik super-karismatisk glatt selgertype som mange andre talere. Rune står der på plattformen med sin caps og “vanlige” klær (ikke findress), og han unngår bruken av blåkopi predikantstemme og floskler. Han går sine egne veier på mange måter. Uansett liker jeg hans taler. Han holder gode og inspirerende taler med masse interessante poenger i. Han er slettes ikke redd for å utfordre lytterne eller til og med kaste litt stein i glasshus.

Først og fremst er det han jeg er interessert i å høre preke. Jeg er ikke så interessert i en del av de andre “innleide” talerne.

Les mer 🙂

Ingen introverte i himmelen

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Jeg er absolutt ingen stor lesehest på mine godt voksne dager. Nå har jeg imidlertid akkurat lest meg gjennom en bok, og boka det er snakk om er denne:

Her ble jeg fasinert av temaet ut fra forhåndsomtaler, og boka skuffet slettes ikke. Et meget interessant og aktuelt temaområde, og boka viste seg også å være bra skrevet med store muligheter for personlig innlevelse i stoffet. Også en god del eksterne personer, blant annet sentrale menighetsledere, beriker boken gjennom å delta med sine utsagn og kommentarer underveis i boka.

Tittelen kan virke noe provoserende. Forfatteren mener selvsagt at det også bør være plass for introverte både i himmelen og i menighetslivet, så tittelen er absolutt satt litt på spissen. Det som imidlertid er en utfordring er at også innenfor kristne sammenhenger er det ofte den ekstroverte måten å være på som framelskes, gjerne delvis på bekostning av de introverte.

Mine frie tanker og fortolkninger etter å ha lest boka gjengis videre i dette innlegget. I stor grad bruker jeg eget språk og velger å ikke nødvendigvis å gjengi ordrett det Hans Eskil har skrevet.

Les mer 🙂

Kristne må stå sammen uansett – eller?

Taler eller predikant i aksjon

En artikkel hos Norge IDAG 27.06.2018 med tittelen “- Kristne må stå sammen i åndskampen” fikk meg nesten til “å se rødt”. Det hevdes at kristne må stå sammen i kjærlighet og være snille med hverandre, nær sagt for enhver pris. Artikkelen bygger på uttalelser fra Jørn Strand og Edward John Hughes under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Mantraet er at vi må stå sammen og ta vare på hverandre, og samtidig slutte å kritisere hverandre. (Jeg må innrømme at artikkelen og uttalelsene gjengitt som ingress og overskrift var såpass provoserende at jeg ikke har orket å lese hele.)

NEI! Selv om man kaller seg selv en kristen er det INGEN automatikk i at man må støtte andre “kristne” i ett og alt – eller å stå sammen uansett. Masse tullball presenteres i “Guds navn”, som det er god grunn til å ta avstand fra.

Uttalelser om at kristne må stå sammen i enheten nesten uansett av hva som måtte finne sted er helt latterlig sett med mine øyne. Det blir enkelt og greit truende maktspråk/maktmisbruk og hersketeknikker for å få folk til å holde kjeft. Å framsatte berettiget og konstruktiv kritikk må være helt ok uten at man blir stemplet som surmaget. Kritikk er slettes ikke automatisk det samme som åndskamp, gapestokk eller forfølgelse av de “rettroende”. Og tror enkelte av disse kristenlederne virkelig at de er sidestilt med Gud selv?

Les mer 🙂

Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens og troens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Les mer 🙂

Megakirker – hvorfor velger mange disse?

Mennesker i lovsang

Megakirker: Diverse megakirker kan vise til stor vekst. Slike store forsamlinger reiser hos meg spørsmål av typen: Hvorfor vil enkelte mennesker seg selv så ondt at de oppsøker slike store enheter? Hvorfor trekkes mennesker mot slike kjempesvære menigheter? Hvem kan trives på slike upersonlige steder med slik “glatt” møtestil? Hvordan kan medlemmene godta teologien og lederstilen som ofte finnes i slike forsamlinger? Slike ting klarer jeg enkelt og greit ikke å fatte eller å forstå meg på.

I slike store sammenhenger blir man en ubetydelig/uunnselig person i den store mengden. Dette kombinert med at en del av disse forsamlingene har tvilsomme teologi – gjerne innenfor den ekstremkarismatiske leiren – gjør meg ikke mindre skeptisk. Det kan også bli for mye musikk- og underholdningsfokus (scenekirke) i slike sammenhenger, samt heltedyrkelse av ledere/forkynnere.

Ifølge Wikipedia: “En megakirke er definert som en menighet med et ukentlig møtebesøk på mer enn 2 000 besøkende.”

Les mer 🙂

Kristi himmelfart – offentlig høytidsdag

Kristi himmelfart

Den røde helligdagen eller fridagen på kalenderen går under flere ulike navn, f. eks. Kristi Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, Kristi himmelfart eller himmel-spretten. Selv om det egentlig framgår av navnet Kristi himmelfart, er det slettes ikke alle som vet hvorfor denne dagen feires. Ifølge Store norske leksikon på nett om Kristi himmelfartsdag (pr. mai 2023):

“Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som feires til minne om at Jesus Kristus ifølge fortellinger i Det nye testamentet ble tatt opp til himmelen. Himmelfarten skal ha skjedd 40 dager etter at Jesus hadde vist seg for disiplene etter oppstandelsen. Kristi himmelfartsdag er bevegelig og feires torsdagen som kommer 39 dager etter første påskedag. Om vi setter første påskedag som dag nummer én blir Kristi himmelfartsdag dermed dag nummer førti.”

Messias (frelser), Yeshua, Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, Kristi, Kristu, Jesu og Kristus er andre navn for Jesus som vi møter i Bibelen og den kristne tro.

For oss kristne er himmelspretten en sentral dag. Det markeres at Jesus, Guds sønn (og menneskesønnen), ble tatt opp til himmelen (himmelfart) hvor han sitter ved Guds høyre hånd. Frelsesverket var komplett, hvor blant annet døden var overvunnet og alle synder og sykdommer hadde blitt sonet.

År 2023 blir Kristi Himmelfartsdag feiret dagen etter 17. mai, dvs. 18. mai som er en torsdag.

Les mer 🙂

Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Kors og Bibel

I avisen Vårt Land (papir og på nett) kunne vi lese: “Vil kutte kirkelige helligdager”. I ingressen stod det blant annet: “Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

En person omtaler hele forslaget som “tussete”, noe jeg støtter fullt ut. Å kutte ut kirkelige helligdager vil ikke akkurat bidra til å stoppe sekulariseringen og til å øke kjennskapen til den kristne troen, samt til å øke kjennskapen til helligdagenes innhold. Hvis noe skal kalles for sentrale og historiske kristne verdier er det markeringen av slike dager. Noen har også kalt forslaget for typisk Oslo-forslag/politikk.

Jeg trodde først det var snakk om en spøk, men lite tyder på at dette er tilfellet. Det er nok blitt sagt og ment i fullt alvor, og muligens er det et forsøk fra en prest til å skaffe seg ønsket oppmerksomhet. Selv om få oppsøker kirkene på slike dager kan de likevel bety mer for enkelte enn det som lett lar seg måles. Det er ikke opp til presten å bedømme den enkeltes tro og forhold til disse dagene. Helt sikkert finnes det en del blant oss som har en form for barnetro selv om de ikke trår ned kirkene.

At et slikt forslag kommer fra en prest er ekstra skuffende. Muligens burde vedkommende vurdere sin stilling når han åpenbart har mistet troen på kirkens kommunikative og forkynnende rolle. Selv springer jeg ikke akkurat ned kirkene på de kristne høytidsdagene, men jeg synes jo at det er flott å ha dem som fridager til minne om Bibelens budskap og kristentroen/kristendommen. Kristne bør påta seg ansvaret for å spre kunnskap om helligdagens religiøse innhold.

Les mer 🙂

God kristen påske?!?

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold, sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg (nam, med palmeolje!), appelsiner, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Les mer 🙂

Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter noen ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom medio mars 2018. Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Den generelle protesten min mot enkelte former for kristendom.
  • Ekstrem karismatikk er jeg fortsatt skeptisk til. Likeså konservativ kristendom.
  • Sekt og sekterisme.
  • De “frafalne” og “brente” kristne.
  • Israel og jødene.
  • Min fortsatt sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Jeg fatter og begriper fortsatt ikke hvordan kristne kan stemme FrP.
  • Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep.
  • Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne.

Les mer 🙂

Skammer vi oss over evangeliet?

Himmel, fjell og kors

Enkelte vil muligens kalle meg en liberal kristen. Jeg kjøper ikke hele pakken til såkalte konservative kristne eller Bibeltro kristne med alle deres lovbud, regler og ufravikelige fortolkninger av den eneste rette vei. Likevel er det et område jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å gå på kompromiss på:

  • Frelsesbudskapet i Bibelen om Jesus.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet, Jesus eller Bibelens Gud (den treenige Gud). Dette er meget sentral deler i troen vår.

Jeg får ofte inntrykk av et enkelte skjemmes over både Jesus og evangeliet. Skammer vi oss, er vi flaue over det vi tror på? Muligens er enkelte kristne litt redd for Jesus? Alt skal være så hipt og kult, og man blir redd for å presentere et klart Jesus-budskap.

Les mer 🙂

Småskeptisk til Hillsong menighetsnettverk

Konsert og scene

Ja, jeg er (små)skeptisk til menighetsnettverket & megakirken Hillsong. Heldigvis er ikke Hillsong lenger representert i Norge!

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 65 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det kritiske jeg har skrevet om Hillsong. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Etter den tid – i 2022 – valgte de heldigvis å gå ut igjen fra dette nettverket for å bli til Puls Norge. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Les mer 🙂

Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet “brente kristne”. Selv publiserte jeg artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen mens det stormet som verst. “Beklageligvis” går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre “brente” kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Les mer 🙂

Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Selv anser jeg meg selv som en troende kristen (nei, jeg er ingen frafallen!), men jeg applauderer ikke alt som finner sted i kristendommens navn.

Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker. De presenterer en ugjenkjennelig “gud” med en luguber oppførsel som jeg ikke vil ha noen kobling mot.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en “gud”, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde og kjærlighet der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

“Guden” til ekstrem-karismatikerne er ikke bedre, noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget.

(Oppdatert / endret tittelen til dagens: “Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne”. Tidligere var tittelen: “Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne”. Tittelen har altså blitt noe mer generalisert april 2020.)

Les mer 🙂

Pinse, den glemte høytid?

Pinse

Noen pinsetanker og refleksjoner rundt pinsehøytiden i forbindelse med at kalenderen viser / viste at det er / var klart for å feire pinse:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: “Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.” Pinse forblir den “glemte” og mystiske kristne høytiden som “ingen” forstår seg på.

Pinse i kristen sammenheng har å gjøre med litt diffuse ting slik som den hellige ånd, åndens gaver, språkunderet, ildtunger, overnaturlige hendelser og tungetale. Med andre ord litt abstrakte og lite håndgripelige størrelser / momenter.

Årets pinse – år 2023 – finner sted 27.-29. mai (pinseaften, første pinsedag / 1. pinsedag og andre pinsedag / 2. pinsedag). Pinsen 2023 er det mange som skal på reise, og som ellers er ute på farten. Relativt få oppsøker kirkelige eller kristne settinger.

(I en periode rundt feiringen / markeringen av kristen pinse settes denne artikkelen hvert år til å være klebrige / toppsak på bloggens forside / startside.) PINSE 2023 ER OVER! Innlegg “gjemmes bort” til pinse 2024.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert