• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 21.08.2017.


Torp-boka har blitt lest

Jesussoldaten

Jesussoldaten

Jeg har nå fått lest gjennom boka som omhandler Anders Torp sin oppvekst. Det er en interessant bok som skildrer oppveksten til Anders på en troverdig måte. Oppveksten hans var preget av en ekstrem kristendom og en radikal tro i et skremmende (og usunt) religiøst miljø.

Et sitat fra boka som beskriver hans oppvekst er dette: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.». En ting boka stiller spørsmålstegn med er barns oppvekstsvilkår i religiøse trossamfunn. Ekstreme miljøer som boka skildrer kan potensielt være skadelig for barns oppvekst. Det er ingen religionsfrihet og mye av oppveksten kan bli styrt av frykt for å feile og å gå fortapt.

Anders Torp vokste opp som sønn til den profilerte pastorfaren Jan-Aage Torp. Menighetene som skildres er Seierskirken (Lillestrøm) og senere Oslokirken (Oslo). Oppvekst i slike isolerte trossamfunn eller lukkede kirkemiljøer gir en ganske annerledes oppvekst enn den barn flest opplever. På mange måter blir en stående på utsiden av storsamfunnet.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv.

Les mer! 🙂

Forkvaklet åndelighet

Menighet.

I det siste har det i kristne kretser vært noe fokus på hva som har skjedd i kjølvannet av at menigheten Levende Ord i Bergen raknet helt. Godt over 1000 medlemmer forsvant ut av organisert menighetsliv etter at menigheten begynte å vakle.

David Åleskjær hadde i sin blogg en interessant artikkel om denne saken med tittelen «Forkvaklet åndelighet». Han tok i sitt innlegg et oppgjør mot menneskelige hersketeknikker, usunn kristenkultur, kulturfiendtlighet (alt er synd), falsk gladkristendom, overdreven fokus på åndsmakter (demoner og åndskrefter) og diverse andre usunne elementer som har preget Levende Ord og andre tilsvarende karismatiske menigheter. Beklageligvis har han tatt bort innlegget nå, men en bufret utskrift fra Google sin webcache er tilgjengelig i denne PDF-fila (lenke).

Nå her David som plan å skrive en halvdokumentarisk bok «om folk som har forsvunnet fra ulike menigheter gjennom årene fordi de har brent seg på en skakkjørt form for radikalisme og ‘hellighet'». Bokprosjektet hans er omtalt i dette innlegget i Davids blogg (lenke).

Les mer! 🙂

Ekstrem karismatikk, skeptisk

Kors og Bibel

I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det «nye» nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter/pinsemenigheter, om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.

På Verdidebatt «raste» det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen «Tar det aldri slutt?». Han framsetter sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kommer det fra andre også fram noen tilsvarende kritikk mot SommerOASE.

For meg blir det rart at man «skylder» på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?

Les mer! 🙂