Kunstig intelligens og lokale forhold

Kunstig intelligens (KI) / Artificial Intelligence (AI).

Det er vel liten tvil om at kunstig intelligens (AI/KI) vil medføre store samfunnsmessige og jobbrelaterte endringer i tiden som ligger framfor oss. Mange problemstilling må bli avklart, blant annet innenfor juss (lovverket), grenseganger og det moralske. Helt frie tøyler må ikke den kunstige intelligensen bli gitt, da det i ytterste konsekvens kan medføre store negative konsekvenser for oss mennesker.

Uansett er det ikke noen tvil om at teknologien har store forbedringspotensialer når det kommer til norske forhold, og da spesielt på regional- og lokalplan. Jeg har gjort noen mindre tester av både Google Bard og ChatGPT, og resultatene jeg endte opp med var høyst tvilsomme og alt annet enn imponerende!

Jeg gjorde søk relatert til bygda Flatraket og til Kinn kommune. Jeg fikk i retur mange usannheter, tullball og faktafeil, og det ble rett og slett noe humoristisk og morsomt. Man kan så absolutt ikke stole på resultatene derifra på lokale norske forhold!

Les mer 🙂

Digitalisering av kommunal sektor

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet (og andre offentlige virksomheter). Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk. før kommunereformen) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. I tillegg må en del kultur endres, mer samordning og koordinering må til, og lovverket må på enkelte områder oppdateres. Skreddersøm og ekstremt store digitale løft over natta er ikke realistisk for alle landets kommuner pga. mangel på ressurser, midler, kompetanse m.m.

Les mer 🙂

Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

Barn og koding/programmering

Det finnes en bevegelse med navnet Lær Kidsa Koding (LKK). De jobber blant annet for å få programmering inn i skoleverket. Deres formål er at barna skal lære å skape med IT og ikke bare bli brukere av IT. Å lære barn å bruke IT i seg selv er greit nok, men selve programmeringsbiten er jeg noe skeptisk til.

Jeg registrerer høsten 2016 at IT-bransjens organisasjoner mener at regjeringen svikter ungene og framtida hvis koding ikke blir obligatorisk i skolen. Bransjen forventer at framtidige statsbudsjetter har avsatte midler til å innføre obligatorisk programmering i grunnskolen. En del skoler har i første omgang kommet i gang med koding eller programmering som valgfag.

Selv om jeg til tider både har vært datanerd, jobbet med IKT og har en god del utdannelse innenfor fagfeltet er jeg noe skeptisk til dette initiativet. Å lære barn og unge å bruke IKT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i skolen er fint det, men akkurat som man ikke trenger å være bilmekaniker for å kjøre en bil kan jeg ikke forstå at man må kunne programmere for å bruke en datamaskin.

Les mer 🙂

Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Alt skal digitaliseres, inkludert skolen! Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert