Kina 5 år 2018 – 06.05 en merkedag

Adopsjon, Kina.

Adopsjon av Kristiane 06. mai 2013, Kina.

For vår lille familie er det en aldri så liten merkedag i dag, 06.05.2018 – 6. mai 2018. Det er nemlig nøyaktig 5 år siden vi – Sølvi & Bjørn Roger – ble adoptivforeldre til Kristiane Marie. I den forbindelse var vi på hentereise til Kina i disse tider for fem år siden, hvor vi fikk jenta vår overlevert til oss 06.05.2018 på formiddagen. Etter hele 7 års venting var vi i mål med adopsjonsprosessen.

En begivenhetsrik og gledens dato for vår del med andre ord! Men også en travel, da masse kontorer måtte avlegges besøk for å få fikset alle papirer. Varmt i været var det, og den innleide sjåføren kjørte som om selveste mannen med ljåen var etter ham. Heldigvis aksepterte Kristiane oss som foreldre ganske så kjapt. Også en flott opplevelse å ha fått besøkt landet Kina en gang i livet.

Rett etter reisen til Kina i forbindelse med adopsjonen skrev jeg en aldri så liten Kina-artikkel her i bloggen. Jeg skrev litt generelt både om landet Kina og om byene Jinan og Beijing som vi besøkte.

Opprinnelig Kina-artikkel er tilgjengelig via denne lenken. Etter den tid har Kina blitt et relativt uaktuelt land å adoptere fra (tar ikke imot nye søkere, ekstremt lang ventetid for dem som fortsatt står i kø fra tidligere).

Sølvi sin Facebook-oppdatering 06.05.2018:

Adopsjon Kina

Sølvi sin Facebook-status 06.05.2018.

Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør “Hva tanker du på?”. Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

“Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….”

År 2020 var et enda mer elendig år for adopsjon: Kun 46 utenlandsadopsjoner i 2020 her i Norge.

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn “tilgjengelig”, og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: “Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.”
Les mer 🙂

Tar sterkt avstand fra MorFarBarn!

MorFarBarn, nei takk!

Jeg tar sterkt avstand fra stiftelsen MorFarBarn og alt det de står for, inkludert deres “Samlivsbanken”!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn, deres nettside (lenke) og avisannonser (i Vårt Land) hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut av systemet og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Også i år 2021 og 2022 er de aktive, både med “selve” MorFarBarn-opplegget og ikke minst med Samlivsbanken (angivelig et kristent ressurs-senter). Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonen “Levende folkekirke” (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke og kristenhet som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en “levende (folkelig) kirke”.

Les mer 🙂

Kina – et spennende land

Kina

I forbindelse med adopsjon har vi vært på reise til Kina. Vi var i Kina i tidsrommet 2.-16. mai 2013. Det meste av tiden ble tilbrakt i byen Jinan i Shandong-provinsen, øst i Kina. Stedet ligger ca. 1 1/2 times togtur sør for Beijing, men det er viktig å presisere at det er snakk om et «lyntog» som holder en hastighet på ca. 300 km/t. Vi fikk også sett deler av Beijing i slutten av oppholdet.

Generelt om Kina

Vi oppdaget fort at det var et yrende og travelt storbyliv som møtte oss. Det var trafikkaos og masse folk over alt. Trafikken er et kapittel for seg selv. Aggressiv bilkjøring, uoppmerksomme sjåfører som skapte mange nesten-ulykker, mange sykler og el-scootere / mopeder, tuting, dårlig sikring av personer og last osv. Å krysse gata kan enkelte steder være et risikoprosjekt selv om det finnes fotgjengerfelt og trafikklys. Ellers er det utrolig hvor mye det er mulig å stable på av mennesker og varer på en moped / scooter!

Spesielt i Jinan følte vi oss nesten som kjendiser. Det var nesten ingen andre «vestlige» turister der, så til tider følte vi oss noe beglodde av stirrende og nysgjerrige kinesere. Folk ønsket både å ta på oss og å ta bilder av oss. Nysgjerrigheten ble ikke akkurat mindre etter at vi overtok adoptivjenta vår. Kombinasjonen av en kinesisk unge og noen bleike nordmenn fasinerte dem tydeligvis. En del prøvde også å kommunisere med oss, men dette var noe vanskelig da de fleste kun snakket kinesisk og ikke engelsk.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert