Sykelig materialisme?

(Sist oppdatert 07.03.2020 @ 8:58 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Ikke-så-moderne mobiltelefoner.

Ifølge oppslagsverk på nettet defineres materialisme som: “Livsholdning som verdsetter materielle goder svært høyt”. Norge er med sin plassering innenfor topp 20 et av verdens rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) pr innbygger. Vi har stor kjøpekraft som igjen har medført at materialismen har fått gode kår i vårt land i de senere år. Har vi i Norge blitt sykelig materialistiske?

Det er et stadig jag for å ha de kuleste klærne, den dyreste og fineste bilen i nabolaget, et hus som til enhver tid er moderne og oppusset, den nyeste mobilen på markedet osv. osv. Klær kjøpes og kastes (bruk-og-kast-mentalitet), mobilen skiftes ut minst en gang i året og vi skal ha større og finere flatskjerm enn naboen.

I de senere år har det vært viktig for mange til enhver tid å ha en moderne og oppdatert mobiltelefon, fortrinnsvis av typen iPhone fra merket Apple. Det er alltid masse “styr” og “hype” hver gang Apple skal lansere nye produkter, og en god del forbrukere bare må til enhver tid ha den nyeste utgaven eller modellen av iPhone mobiltelefon. For noen år siden (før 2007) hadde ingen hørt om dette produktet. Markedsførerne og produsentene har altså klart å skape et behov som vi ikke kjente til for noen år siden. Mange har også kjøpt seg nettbrett, og da gjerne av typen iPad fra Apple.

Generelt liker vi nordmenn teknologiprodukter og “gadgets”. Pengene sitter løst for å anskaffe seg slike ting. Det er også viktig for mange å ha en fin bil, gjerne en som er noe finere enn naboen sin. Enkelte bruker også mye energi og penger på å pusse opp, kjøpe eller bygge flotte hus.

Blir vi lykkelige av dette rotteracet? Gir en ny dyr bil oss varig glede og lykke? Trenger vi strengt tatt alle de funksjoner som en ny mobil måtte ha? Er det ikke strengt tatt status og teknologifiksering som driver oss og ikke rasjonalismen? Har mange av de materielle godene blitt rene statussymboler?

Gir alle disse materialistiske produktene oss økt varig lykke? Blir vi mer fornøyde med livet og tilværelsen ved å ha alle disse materielle godene?

Sommeren 2015 og i en lang periode i etterkant var det en del innskrenkninger, oppsigelser og arbeidsledighet innenfor oljebransjen. Det blir for stygt å si at jeg godtet meg over dette, da nedgangen fikk store ringvirkninger og konsekvenser langt utenfor egen bransje. Imidlertid synes jeg at det har vært litt vel ville lønnsmessig tilstander innenfor olje- og gassbransjen. De som har fått jobb i olja har tilhørt lønnsadelen / lønnseliten i forhold til oss andre “stakkars slitere”. Personer som meg og mange andre i “samme båt” med høyere akademisk utdanning jobbene / arbeidende innenfor offentlig sektor har fått lite igjen i “lønningsposen” i forhold til oljebransjen og diverse andre godt betalte jobber i det private næringsliv. Spesielt enkelte ledere vet å ta seg bra betalt.

Innimellom har jeg tenkt i mitt stille sinn at Norges petroleumsrikdom til tider har vært til forbannelse for landet. Vi kan ikke bruke så mye av oljepengene pga. blant annet fare for lønns- og prisspiraler og for inflasjon. På den annen side har rikingene innenfor oljen bidratt til å presse priser og lønn oppover i samfunnet. F. eks. har boligprisene rundt oljehovedstaden Stavanger i Rogaland fylke vært rimelig høye de senere år. Og ellers går stadig de politiske diskusjonene om hva som er forsvarlig pengebruk av oppsparte oljepenger i oljefondet.

Norges oljerikdom har nok ført til at vi har blitt et grisk og egoistisk samfunn hvor mammon og materialismen har hatt gode kår. Havesyken og misunnelsen for materiell rikdom har hatt gode kår.

Via media hører vi stadig om ensomme mennesker. Statusjaget har gjort at det har blitt mindre menneskelig kontakt og omsorg oss mennesker mellom. Det er betimelig å spørre om ikke materialismen har blitt mer en sykdom enn et gode for vårt land? Har det blitt typisk norsk og normalt å være rik, hvor landet bader i oljerikdom m. m.?

Hvor utrolig egoistiske og materialistiske vi har blitt er har vist seg i forbindelse med flyktningestrømmen fra Syria og Afrika via Middelhavet. At f. eks. Redningsselskapet i en periode sendte en redningsskøyte nedover for å bistå i arbeidet med å redde mennesker fra havarerte båter i overfarten har skapt en del debatt. Det et også noe begrenset vilje til å ta imot flyktninger her i Norge. Vi vil ha alle godene for oss selv og nordmenn er tydeligvis mer verdt enn andre folkeslag. Har vi blitt nesten-nazister eller nesten-fascister alle sammen?

Også innenfor hobbyer og interesser blir det gjerne en kamp om å ha det beste utstyret. Jeg har tidligere skrevet om utstyrshysteri både innenfor foto og sykling.

I utgangspunktet er ikke dette ment som et politisk innspill. Likevel klarer jeg ikke helt å akseptere det overdrevne sterke fokuset dagens regjering har på å redusere skatter og avgifter, og da gjerne mest for de rikeste. Fellesskapet, likhet og velferdsgoder er gode ting med å bo her i Norge som jeg gjerne ønsker å beholde. Det er viktigere å ha et helhetlig fokus på at alle har det noenlunde bra enn å være så forbasket opptatt av å fylle sin egen lommebok (egoisme).

Jeg skriver ikke dette for å skyte på alle andre enn meg selv. Det jeg skriver gjelder like mye meg selv. Har selv et nyere hus og en relativt nye og moderne biler. Hvis jeg leter rundt i huset skal jeg nok klare å grave fram diverse gamle mobiltelefoner som jeg har hatt i løpet av de senere år. Videre vil jeg nok klare å finne diverse digitale fotoapparater som ikke lengre er i bruk pga. de har blitt erstattet av nyere og bedre utstyr. Har også masse avdanket datautstyr liggende rundt forbi i krinkelkroker. (I forbindelse med flyttingen våren 2014 har jeg fått ryddet opp i dette slik at avdanket teknisk utstyr nå har blitt resirkulert.) Så ja, jeg er selv hardt rammet av materialismen og er ikke særlig stolt over dette.

I denne artikkelen vil jeg også velge å dra inn kristendommen. Vår Bibel advarer mot pengebegjær, mammon og materialisme. Blant annet står det følgende:

Matt. 6,24: Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Matt. 19, 24: “Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.”

Mer om penger, materiell rikdom/velstand, mammon og Bibelen

  • Ordsp. 28, 20b: «..den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.»
  • Hebr. 13, 5: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har.»
  • Luk. 12, 15: «Og han sa til dem: ‘Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.’»
  • Matt. 6, 24 (og Luk. 16, 13): «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
  • 1. Tim. 6, 10: «For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.»
  • Luk. 16, 11: «Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?»
  • Matt. 19, 24: «Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
  • Luk. 3, 11: “Han svarte: ‘Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.'”

Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt. Ordet i Bibelen er μαμμωνάς (mammonas), et gresk ord som på latin ble gjengitt som mammon og stammer fra det arameiske språket. Mammon, penger, rikdom, jordisk gods. I Det nye testamente havesykens avgud (Matt 6,24, Luk 16,9–13).

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Mammon

Penger og velstand er ikke “forbudt” i Bibelen, men det advares mot å la disse verdiene ta overhånd i våre liv. Det er lov å være kristen og rik, men det gjelder å unngå at rikdommen blir en avgud i livet.

 

Forbausende sjeldent har jeg hørt forkynnelse rundt dette temaet i kristen regi. Også kristne er så fanget av materialismen at det ikke er lett å forkynne rundt teamet. Forkynnelsen vil lett bli oppfattet som fordømmelse av de frammøtte. Det er vel lettere å forkynne rundt temaer som ikke rammer forkynneren selv eller flertallet av menighetens medlemmer? Om enn ikke Bibelsk passer Arnulf Øverland sitt kjente sitat “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” bra inn her.

Muligens bør vi alle prøve å satse litt mer på medmenneskelighet og nestekjærlighet enn å satse alt på materialismen? Materialismen gir oss neppe varig lykke!

Verdt å lese:

Lenker til andre artikler her i bloggen:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert