• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 26.06.2017.


Skyen

(Artikkel sist oppdatert: 06.10.2016).

Datanett

For tiden er det et motefenomen og mye «hype» på IKT-området rundt nettskyen. Nettskyen går også under betegnelser som skyen, cloud, «cloud computing» eller Software as a service (SaaS). Kjært barn har mange navn som det så fint heter.

Ifølge Wikipedia kan «cloud computing» defineres som: «Alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett.»

Hva er egentlig så fancy og nytt med nettskyen? Tjenester ute på nettet har vært med oss i en god del år allerede. Og lengre tilbake i datahistorien var det diverse datasentraler (f. eks. Rogalandsdata) lokalisert rundt forbi både her i Norge og i verden forøvrig som betjente «dumme» lokale terminaler (tynnklienter). Selvsagt åpner de senere års utvikling på bredbåndsfronten opp noen nye muligheter i forhold til tidligere tjenester.

Vanlige tjenester som mange av oss benytter i det daglige er i slektskap med skytjenestene. Av slike tjenester kan jeg f. eks. nevne Facebook, Google sine mange tjenester, Hotmail / Outlook og andre tjenester fra Microsoft og nettbank. Webhotell, e-post og diverse applikasjoner som kjøres via nettet kan også defineres til å være beslektet med begrepet skyen.

Amazon, Google og Microsoft (Azure) er kjente leverandører som tilbyr serverkapasitet i nettskyen på timesbasis (kan sammenliknes med et kraftverk for strøm). Fordelen med å leie kapasitet i skyen er at det er enkelt å oppgradere eller oppskalere kapasiteten hvis behovene øker (eller eventuelt nedskalere). Man betaler bare for de ressursene som er i bruk. Mange asiatiske leverandører er også «på hugget» for å kapre kunder i Europa til sine skyløsninger.

Komplekse lokale servere som medfører en del driftsmessige utfordringer kan fjernes fra den enkelte bedrifts egne lokaler. I stedet leies nødvendig serverkapasitet fra skyen. En del frykter for jobbene til lokalt driftspersonell (IKT / IT – konsulenter og systemansvarlige), hvor allerede en god del drifting og utvikling av IKT-systemer allerede har blitt outsourcet til f. eks. India. En utfordring kan være å få overført «sære» (egenutviklede, gamle eller lite standardiserte) applikasjoner til å være en del av skyen. Kontrakter og avtaler må også være slik at man virkelig får det man ønsker å få.

Det skrives uansett opp og ned og i mente om nettskyen i IKT-relaterte fagblader og nettsider. «Alle» må hoppe på skyen og hvis man er avventende følger man ikke med i tiden eller dagens trender. Alt dette som har med skyen og utkontraktering (outsourcing) er på mote for tiden.

Selvsagt har jeg som IKT-interessert stor tro på skyen. Tjenester via nettet har allerede blitt en del av vår hverdag og i framtiden vil det nok bare bli ennå viktigere enn i dag. Likevel synes jeg nok hele skytenkningen er litt vel overeksponert i enkelte kretser. Alt og alle skal være en del av skyen.

Jottacloud

Jottacloud

Selv har jeg i noen år benyttet meg av skylagringstjenesten Jottacloud til sikkerhetskopiering (backup). Ifølge deres egen nettside tilbyr de: «Ubegrenset lagring, verdens beste personvern, alt tilgjengelig, trygt lagret, synkroniser pc, nettbrett og mobil med Jottacloud og ha alle filer tilgjengelig for deling og arbeid.» En stor fordel sett fra mitt ståsted er at JottaCloud holder til i Norge og dermed følger norsk lovverk og regler for personvern. Overføringen er også kjapp, noe som vel har sammenheng med at tjenesten er norsk (kort transportvei med kjappe linjer).

I en periode benyttet jeg meg av både JottacloudGoogle Drive, Dropbox og Microsoft OneDrive. Særlig på Android var ikke Jottacloud sin klientprogramvare særlig bra tidligere. Etter hvert har svakhetene og problemene blitt fikset opp i og mer funksjonalitet har kommet på plass, så nå bruker jeg desidert mest Jottacloud. Til enkelte «midlertidige prosjekter» er jeg innom OneDrive innimellom, mens de to andre nevnte skytjenestene for lagring har jeg ikke brukt på en lang stund.

Spesielt viktig for meg er å ha sikkerhetskopi (backup) av min bildesamling. Pr. dags dato (oktober 2016) har jeg liggende ca. 40 GB med bilder (og video) fordelt på ca. 17.000 filer hos Jottacloud. Grunnen til at bildene ikke tar enda mer plass er at jeg fotograferer dem i vanlig .JPG-format og ikke i plasskrevende .RAW-format. Har heller ikke noen stor samling med videoer.

Når dette skrives «okkuperer» jeg totalt ca. 550 GB (over 1/2 Terabyte) med lagringsplass hos Jottacloud. For å lagre denne datamengden hos dem betaler jeg rett over kroner 700,- pr. år.

Selv om jeg opplever dette med «skyen» som noe vel «opphypet» er det ingen tvil om at denne teknologien og løsningene har kommet for å bli. Selv er jeg en storfornøyd bruker av Jottacloud og flere skytjenester vil nok komme til å bli tatt i bruk her privat for min del etter hvert.

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *