• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 26.06.2017.


Personvern og datasikkerhet

(Artikkel sist oppdatert: 11.05.2017).
Personvernet er truet!

Personvernet er truet!

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan være et effektivt hjelpemiddel (og i noen tilfeller en tidstyv) i vår hverdag, men teknologien skaper også utfordringer rundt dette som har med personvern og datasikkerhet / informasjonssikkerhet å gjøre. Selv om jeg jobber med IKT og på mange måter er en teknologifreak, ser jeg også en del farer, problemer og utfordringer som teknologien medfører.

Innimellom blir dette med personvern og datasikkerhet nevnt i media, men i forhold til mange andre saker synes jeg mediedekningen er heller moderat på dette området. Kritikk mot helsevesenet, enkeltskjebner, kritikk mot regjeringens politikk, flyktningestrømmen, innvandrings- og asylpolitikken får mye større dekning i media enn personvernet.

Personvern kan defineres som: «.. et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.» Vi har alle retten på et privatliv og til å bestemme over våre egne personopplysninger. Personvern handler om beskyttelse av opplysninger som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.

Både via det vi selv foretar oss samt via tabber hos offentlige myndigheter eller i næringslivet hender det at personopplysninger og informasjon om den enkelte spres til personer og instanser som ikke burde hatt denne informasjonen. Innimellom skjer det krenkelser mot personvernet, noen av dem svært grove.

Personvern og datalagring

Personregistre, elektroniske spor og Datatilsynet

Hver enkelt nordmann er registrert i drøssevis ulike personregistre (hundre- eller tusenvis). De fleste tenker i liten grad på at disse opplysningene kan komme på avveie, bli misbrukt eller solgt til ulike tredjeparter. I det siste har det f. eks. vært en oppblomstring av ID-tyverier, hvorav en del av disse skyldes personopplysninger som har kommet på avvei fra elektroniske registre eller pga. den enkeltes uvørenhet på nettet. Vi blir også utsatt for målrettet reklame basert på hva vi har foretatt oss på nettet i form av besøkte nettsider, søk, statuser og likes.

Vi legger fra oss masse elektroniske spor i vår hverdag. Handel på nettet, bruk av betalingskort i butikk eller minibank, surfing på nettet, bruk av nettbank, bruk av mobiltelefon, passering av bompengeringer, videoovervåkning osv. legger igjen elektroniske spor. Stort sett er slike elektroniske spor ufarlige forutsatt at den som registrerer dataene ikke misbruker dem samt har høy datasikkerhet som hindrer data fra å komme på avveie. Imidlertid skjer det innimellom datalekkasjer som gir uvedkommende aktører tilgang på personinformasjon. Spesielt alvorlig er det hvis sensitive data og informasjon, f. eks. helseopplysninger, kommer på avvei.

For tiden er det enkelte som ønsker å få avskaffet kontanter (sedler og mynter). Ikke alle er like glade for dette, da dette blant annet kan gi noen utfordringer for personvernet. Bruk av kort medfører at vi legger igjen masse elektroniske spor, og da gjerne enda mer omfattende spor enn ved bruk av rabattkort (bonuskort). Bankkort (minibankkort, kredittkort, betalingskort jf. Visa og MasterCard) brukes over alt på kryss og tvers uavhengig av kjede eller type handel (netthandel, fysisk i butikk osv.). Om vi bør ha tillit til at bankene forvalter informasjonen som elektronisk kortbruk medfører på en god måte kan absolutt diskuteres.

Dette med farene rundt kortbruk som eneste betalingsmåte hvis kontantene forsvinner stod det en glimrende artikkel om på Dinside. Artikkelen er basert på uttalelsene til Hans Christian Færden, grunnlegger av «JA til kontanter». Utenom personvernet var han innom andre faktorer slik som: Nedetid i bankene, samfunnsikkerhet, bankenes makt (og misbruk av makt) til å stenge kontoer m. m. Fører et kontantløst samfunn til at vi fjerner oss fra demokratiet og går inn i «bankokratiet»?

Datatilsynet er vaktbikkja som med personopplysningsloven i hånden skal sørge for at aktører som oppbevarer personopplysninger gjør det som er mulig for å sikre et bra personvern. Takk og pris for at nevnte tilsyn og lovverk finnes! Vi trenger noen som beskytter oss mot uheldig spredning av personinformasjon!

En sentral person i norsk sammenheng som var forkjemper for personvernet var Georg Apenes. Han døde 2. oktober 2016. Apenes var sjef for Datatilsynet i en årrekke og kom med mange sentrale innspill og var en god «vaktbikkje» innenfor personvern. Ifølge ham var det nødvendig med muligheten for en privat sfære for å kunne beholde rettsstaten og demokratiet.

Fødselsnummer og brudd på personvernet

Et svakt punkt her i Norge er fødselsnummeret/personnummeret som blir brukt i mange sammenhenger. Dette er en unik identifikator som gjør det veldig lett å koble sammen informasjon fra forskjellige dataregistre. Heldigvis finnes det regelverk som skal hindre ukritiske koblinger av registre og data. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 12 skal sikre at fødselsnummer kun blir benyttet når det er saklig grunn for det.

I medier hører man «støtt og stadig» om brudd på personvernet. Kundelister med personopplysninger kommer på avveie, universiteter og høgskoler klarer å publisere studentlister på nett med fulle fødselsnummer, postlister og innsynsløsninger på nett inneholder sensitive data/gradert informasjon osv. I tillegg blir informasjon gjort tilgjengelig etter hacking-inngrep/datainnbrudd. Mange hverdagslige krenkelser av personvernet finner altså sted, gjerne pga. menneskelige feil.

Facebook og andre sosiale media

Enkelte personer er lite kritiske til hva de skriver på Facebook (og andre sosiale nettverk) eller hvilke bilder de legger ut. Ulike app-er som samler inn masse ulike personopplysninger tillates og tester som har som formål å «stjele» personopplysninger kjøres helt ukritisk. En del bloggere tenker heller ikke særlig langt. Uheldig informasjon som legges ut, f. eks. festbilder eller nakenbilder, kan skape problemer i framtiden når man skal søke på jobb eller tilsvarende. Nettet blir også brukt til å mobbe eller til å drite hverandre ut ved å publisere støtende informasjon om andre.

En annen utfordring med Facebook er deres tilsynelatende vilkårlige sensur og håndhevelse av retningslinjer. Enkelte former for bilder og ytringer tillates ikke, mens andre ting som det virkelig er grunn til å reagere på (sett med norske øyne) passerer sensuren uten problemer. Dette går på ytringsfriheten, folkeopplysningen og demokratiet løst. Noe helt annet er at selskaper slik som Facebook bedriver kreativ regnskapsføring/bokføring for å unngå betaling av skatt.

Nett og nettjenester

Nettjenester slik som Google (søk og andre tjenester), Apple (Apple ID og tjenester der denne benyttes m. m.) og Facebook samler inn ufattelige mengder med informasjon om våre surfevaner, interesser osv. Vi får servert reklame tilpasset våre interesser og leverandørene har god tilgang på personopplysninger om den enkelte. Vi ofrer gladelig noe av personvernet for å få tilgang på gratis nettjenester som vi finner interessante.

Personvern

Personvern

Det media i en viss grad har klart å formidle er alle farene som ligger og lurer ute på nettet. Det har vært flere tilfeller der virus og trojanere samt sikkerhetshull i Windows har blitt benyttet til diverse svindelforsøk. Likevel ser det ut for at enkelte ikke lærer og ikke tar dette som har med datasikkerhet på alvor. Det finnes ennå PC-brukere som ikke forstår at de må ha et antivirusprogram (samt beskyttelse mot spionprogramvare) som er oppdatert på sin PC samt viktigheten av å kjøre Windows Update og tilsvarende oppdateringer (Flash, Adobe Reader, Java osv.). Bruk av “brannmur” på sin PC / nett er et must i den mindre snille verdenen vi bor i!

Av og til begynner jeg å lure på om nordmenn er en gjeng med naive nisser med nissehua godt dratt ned over ører og øyne. Folk kan være svært naive i sin bruk av Internett. Stadig blir enkelte nordmenn lurt av sjekketjenester der det sitter en kjeltring i andre enden, folk tror de har vunnet store pengesummer og gir gladelig fra seg personopplysninger for å innkassere pengene (som ikke finnes) og folk går på det gamle trikset med at man får en e-post fra «banken» med beskjed om å oppgi PIN-kode etc. Resultatet er at man blir svindlet for penger eller utsatt for ID-tyveri.

Noen hundretusen nordmenn har blitt utsatt for identitetstyveri (ID-tyveri) i løpet av de siste årene. Noen av disse tyveriene skyldes naivitet og skjødesløshet, men det er heller ikke tvil om at kjeltringene har blitt mer og mer proffe og utkrøpne. De fleste av oss kan oppleve å bli utsatt for identitetstyver.

Svindelforsøk pr. e-post i form av Nigeriabrev går tydeligvis heller ikke av moten. Likeså er det en del annen nettfisking («phishing») som innimellom krever sine ofre. Enkelte går på limpinnen etter å ha mottatt beskjed om å ha vunnet en stor gevinst i et lotteri. Diverse personopplysninger må oversendes for å få utbetalt den store gevinsten, og da er det gjort! Man blir svindlet og personvernet har blitt dypt krenket.

Mye kunne også ha vært skrevet om uvøren oppbevaring og utlevering av brukernavn og passord, for enkle passord som lett lar seg knekke osv. Selv har jeg opplevd å finne datamaskiner der brukernavn og passord er klistret opp på skjermen med merketape. Et IKT-system blir ikke sterkere enn det svakeste leddet. Om teknologien i seg selv holder mål klarer ofte vi brukere å rote det til. Vi har gjort oss veldig avhengig av IKT i vår hverdag, noe som gjør oss svært sårbare når teknologien svikter. Ofte skyldes problemene som oppstår med IKT brukerfeil.

Den 21. oktober 2016 var det et massivt dataangrep som medførte at masse nettjenester ble gjort utilgjengelige. Ifølge nyhetene fra var dette det første store Tingenes Internett-angrep. Webkameraer, videospillere, sensorer, målere etc. ble hacket og satt til å kjøre massiv trafikk mot DNS-tjenere i form av et DDOS-angrep. Sikkerheten innebygd i en del av Tingenes Internett-enhetene skal visstnok være svært dårlig. Samfunnet basert på IKT er virkelig sårbart mot ondsinnede teknologikrefter!

Cybersikkerhet

Man kommer vel nesten ikke unna dette begrepet heller i en slik artikkel som dette. Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, utstyr m. m.) som er sårbare via IKT. Det er mange cybertrusler som truer cybersikkerheten. Masse teknologi er knyttet opp mot Internett, og all denne teknologien og teknologibruken gjør oss sårbare for angrep via nettet.

En utfordring er at god cybersikkerhet kan true personvernet. Overvåkning og loggføring innføres (proaktive tiltak) for å få kontroll med sikkerheten, noe som fort kan gå på bekostning av personvernet. Personvern og cybersikkerhet kan ofte være to motstridende hensyn. Å finne en fornuftig og god balansegang er ikke alltid så enkelt.

God brukervennlighet og sikkerhetstiltak er heller ikke alltid bestevenner. Gode tekniske sikringstiltak kan gjøre IKT-løsningene vanskeligere og mer tungvinte å benytte seg av. Masse autorisering og «mas» for å få tilgang på dataene man ønsker å jobbe med.

Overdramatisering av truslene

Nettsiden Digi.no gjengir diverse interessante uttalelser fra Hans Christian Pretorius som jobber hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Han hevder blant annet fritt gjengitt:

  • Det ropes for mye ulv, ulv!
  • Norge har aldri blitt angrepet (ødelegge, skade), men vi har blitt utsatt for spionasje og kriminelle handlinger.
  • Det skjer angrep, men ting overdramatiseres.
  • Behov for mer presisjon rundt beskrivelsene av truslene.
  • Drittlei av å høre om Stuxnet.
  • Zerodays sårbarheter/nulldagssårbarheter fokuseres det for mye på. Utnyttelsen av slike er tilnærmet null.
  • Det er som oftest kjente sårbarheter som blir utnyttet.
  • Fortsatt viktig med sikkerhetsoppdateringer / patcher / feilfikser.

Det er ikke tvil om at det finnes mange trusler mot datasikkerheten «der ute». Stadig blir både bedrifter og privatpersoner utsatt for mer eller mindre målrettede angrep, data kommer på avveie, tjenestenektangrep gjør ressurser utilgjengelige i perioder og personvernet blir truet. En form for cyberkrig raser, men å stadig rope varsko her og utbrodere truslene med store bokstaver kan virke mot sin hensikt. Til slutt tas ikke truslene på alvor pga. vi har hørt alt for mye mas og store ord om tidligere mindre vesentlige angrepsforsøk.

Datalagringsdirektivet og tilsvarende avtaler/lovforslag

En sak i de senere år som jeg hadde trodd skulle ha skapt mye debatt er datalagringsdirektivet (DLD). Innimellom har direktivet vært nevnt i media, men den helt store samfunnsdebatten og diskusjonen har ikke oppstått i kjølvannet av denne saken. Selv mener jeg at direktivet griper såpass inn i den enkeltes liv og personvern at man bør gjøre seg opp en mening om direktivet. Jeg er skeptisk til direktivet da jeg synes de negative konsekvensene for personvernet er større enn gevinstene som oppnås. Nå har HELDIGVIS EU-domstolen konkludert med at datalagringsdirektivet er ulovlig, så vi får håpe at den ballen legges totalt død for alltid.

Onsdag 21. desember 2016 kom følgende gladnyhet«Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon er klinkende klar – EU-domstolens kjennelse onsdag om at masselagring av data er ulovlig, er en svært viktig dom og en seier for personvernet.» Det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd for å kunne masselagre data av typen f. eks. tekstmeldinger og trafikkdata.

Tidligere ble det i USA presentert et lovforslag rundt Stop Online Piracy Act (SOPA) (og PIPA, Protect IP Act). Den opprinnelige hensikten er å forhindre ulovlig spredningen av opphavsrettslig materiale på Internett og stoppe falske varer, men jeg kan godt forstå dem som er negative til forslaget. Det kan nok fort oppleves som aktiv sensur som (delvis) hindrer ytringsfriheten og nettets frihet, samt at overvåkningen delvis vil krenke personvernet. Da mange tjenester og datasentraler ligger i USA vil jo amerikanske beslutninger også påvirke oss i Europa. DNS-blokkering m. m. er også aktuelt som tiltak i Norge. Ifølge Wikipedia har prosessen stoppet opp: «Den 20. januar 2012 erklærte Lamar Smith at utredning av lovforslaget om SOPA, såvel som lovforslaget om PROTECT IP Act, var trukket tilbake på ubestemt tid.»

Det ble også en periode snakket om avtalen ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement), nok en noe kontroversiell avtale rundt håndhevelse av immaterielle rettigheter og opphavsrett. Dette er en WTO-avtale som mange land ønsket å slutte seg til. Denne avtalen vil etter en dels syn innskrenke ytringsfriheten og det frie Internett. Imidlertid ble denne avtalen forkastet av Europaparlamentet etter massive protester.

Frihandelsavtalen for tjenester (TISA, Trade in Services Agreement) og frihandels- og investeringssamarbeid (TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership) som det foregår lukkede forhandlinger om støttes av dagens regjering. Det skulle ikke undre meg om slike avtaler også kan true personvernet på en eller annen grad hvis de blir gjennomført.

Offentlige myndigheter

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), politiet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er stadig på banen og ønsker større muligheter for å overvåke og å drive med dataavlesning (les: hacking) med den hensikt å oppklare/avverge organisert kriminalitet og/eller terror. Fine og edle formål i seg selv, men også dette kan være noe truende mot personvernet. Dette at uskyldige folk kan oppleve å bli overvåket er ikke jeg tilhenger av. Man bør være uskyldig til det motsatte bevist og ikke motsatt.

Oppdatering september 2016: Politiet og PST har blitt gitt lov til å bedrive dataavlesing. Igjen er begrunnelsen jakt på terrorister og kriminelle. Pga. kryptering etc. holder det ikke lenger med bare gammeldags avlytting av kommunikasjonen. Nå har myndighetene blitt gitt lov i enkelte sammenhenger å «hacke» enheter for å få tilgang på informasjon før kryptert forsendelse finner sted. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen bedyrer at dette ikke utfordrer personvernet eller truer rettssikkerheten. Skeptisk!

Politiet ønsker å få det slik at de med loven i hånden kan tvinge personer mistenkt for kriminelle forhold til å låse opp mobiltelefoner og andre tilsvarende elektroniske enheter. Disse er ofte beskyttet med fingeravtrykk, og pr. dags dato kan ikke politiet kreve at eieren av enheten låser den opp med sin finger.

Sjefen for etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, er ikke snau i sine uttalelser desember 2015. Han vil ha tilnærmet frie tøyler til å overvåke all tele- og datatrafikk. Dette begrunnes med kampen mot terror, organisert kriminalitet osv. Dette bryter totalt med grunnleggende personvern og tillit. Hvis det lages bakdører som gir etterretningstjenesten tilgang til å kunne snoke og avlytte vil også denne bakdøra fort kunne benyttes av mer tvilsomme aktører som ønsker tilgang på data.

Ifølge et utvalg nedsatt av Forsvarsdepartement (Lysne II-utvalget) bør E-tjenesten få overvåke innholdet i all internett- og telefontrafikk som krysser Norges landegrense, dvs. digitalt grenseforsvar (DGF). Dette vil omfatte alle nordmenn, uavhengig om den enkelte er mistenkt eller ei for noe kriminelt. Tydeligvis er det enkelte som ser fanden på veggen og vil bruke alle tilgjengelige midler med begrunnelse at man ønsker å unngå kyberangrep og terrorisme. Demokratiske rettigheter og personvern ofres gladelig av politikerne i kampen mot terror. Det er fare for formålsutglidning og misbruk, og det er vanskelig å se at forholdet mellom kost og nytte er balansert.

Som forventet (og takk og pris!) er Datatilsynet i sin høringsuttalelse negative (klart nei) til et digitalt grenseforsvar slik som Lysne II-utvalget skisserer. Ifølge Datatilsynet er utvalgets forslag både i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. Dessuten rokker forslaget hvis det blir vedtatt ved grunnleggende verdier. Tiltakene med storstilt datainnsamling er også lite målrettet.

At alle nordmenn mistenkes for å være kriminelle til det motsatte er bevis er etter mitt syn et svært negativt menneskesyn, og en form masseovervåkning som jeg finner som lite ønskelig. Overvåkningen truer vår frihet.Vi kan ende opp med storebror ser deg samfunn (Orwellsk overvåkingsstat) tilsvarende lukkede land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Nå gjenstår det å se om utvalgets forslag blir vedtatt politisk. Med dagens regjering kan det vel tenkes at galskapen til og med blir vedtatt.

I forbindelse med FrP sitt landsmøte våren 2017 dukket saken om lagring av IP-adresser i 1/2 år opp (i dag maksimalt 21 dager). Justisminister Per-Willy Amundsen med flertallsstøtte i partiet ønsker seks måneders lagring av IP-adressen (hvem som var knyttet til en konkret IP-adresse på et gitt tidspunkt). Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier han ikke har noen forståelse for at noen skal ha behov for å skjule IP-adressen sin. Med andre ord skal alle bli mistenkeliggjort, eller sagt på en annen måte: Alle er kjeltringer til det motsatte er bevist. Målet er å beskytte mot terror, overgrep, pedofili osv., og det virker som om målet helliger middelet. Nå er dette pr. dags dato kun et forslag fra FrP og ikke gjennomført politikk.

Nå har også Tollvesenet kastet seg inn i «kampen» med ønsker om å overvåke all biltrafikk som krysser grensen til Norge. Tollvesenet ønsker å få lov til å fotografere og registrere alle biler som krysser landegrensen med lagring av dataene i 1/2 år. Datatilsynet sier på sin side at dette er masseovervåking av uskyldige mennesker, og at de er bekymret for at opplysningene skal bli brukt av andre offentlige etater.

Personvernet under press

Personvernet er støtt og stadig under press fra mange kanter. Det er mange gode argumenter for å samle inn, bearbeide og oppbevare større og større mengder med personopplysninger. Imidlertid går dette gjerne på bekostning av personvernet og privatlivets fred. Jeg som innbygger ønsker ikke at samfunnet skal bli slik at alle i utgangspunktet blir mistenkeliggjort for ulovligheter som medfører behov for økt overvåkning. Selv er jeg mer tilhenger av at det må foreligge en konkret grunn til mistanke før personovervåkning settes inn som virkemiddel. Til det motsatte er bevis er vi alle gode medborgere som ikke trenger å bli overvåket og kontrollert.

Alle trenger og bør ha ønsker om å få beskyttet sitt privatliv og sine personopplysninger. Enkelte hevder at de har «ingenting å skjule». Dette er en kraftig forenkling og en misforståelse. I Norge som er et fritt land går det greit enn så lenge, men det er slettes ikke bra i totalitære land at alle personopplysningene er i hendene på myndighetene med medfølgende straffereaksjoner osv.

Personopplysninger som benyttes til tilpasset markedsføring er irriterende nok i seg selv. En mye verre ting er muligheten for hackere til å få tilgang på lagret informasjon. Ikke minst vil tingenes internett med alt fra strømmålere til alle slags sensorer på nett gi utfordringer for personvernet.

Det skjer masse innsamling, lagring og bearbeiding av personopplysninger, både i privat og offentlig (statlig) regi. En god del av overvåkningen er både i gråsonen og til tider langt over på feil side av det akseptable.

Den kjappe teknologiske utviklingen har åpnet nye muligheter. Økt utbredelse av AI (kunstig intelligens), «big data» og dyp dataanalyse av digitale spor som vi etterlater oss truer personvernet. Noen går så langt og sier at personvernet (allerede) har tapt.

Konklusjon og avsluttende kommentarer

Jeg savner litt mer debatt og fokus på dette som har med personvern og datasikkerhet / informasjonssikkerhet å gjøre. Vi nordmenn bør bli litt mer bevisste og kritiske til de farer som lurer innenfor bruk og utnyttelse av IKT. I dagens samfunn med fokus på analyser av «big data» blir det litt vel enkelt å overdrive innsamlingen og bearbeidingen av personopplysninger som i neste omgang kan medføre krenkelser av personvernet eller den personlige integriteten. Oss innbyggeres blåøydhet på området (vi bryr oss ikke om temaet!) kan fort straffe seg med at vi får et skremmende samfunn hvor storebror ser alt hva vi foretar oss! Blir Norge et Orwellske samfunn hvor alt vi foretar oss blir overvåket og styrt av myndighetene? Blir Norge til slutt et land av den typen som vi ikke ønsker å sammenlikne oss med, f. eks. Nord-Korea?

Hoveddelene av denne artikkelen ble skrevet før PRISM-, Edward Snowden (Snowden-saken)– og NSA-avsløringene. NSA (National Security Agency) har gjennom PRISM-programmet (NSA sitt topphemmelig elektronisk overvåkingsprogram/spionasjeprogram) kunnet overvåke det meste av data- og datatrafikk, både i USA og ellers i verden. USA har til og med spionert på europeiske toppledere, f. eks. Angela Merkel. Disse avsløringene som har nok vekket interessen for personvern hos enkelte. Greit at det kommer noe bra ut av nevnte sak!

Lenker:

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *