Nordmenn, et klagefolk!

(Sist oppdatert 23.01.2024 @ 18:56 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage over meningsløse bagateller! Vi nordmenn er til tider et skikkelig klagefolk, og det har blitt tilnærmet typisk norsk å sutre!

I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging, syting og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel! Alle kan bidra i samfunnsdebatten med sine meningsytringer, uten å frykte alvorlige represalier fra myndighetene eller medborgere.

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer (“unødvendige” lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter. Og vi syter over høye bilavgifter, urettferdige eiendomsskatt, betaling av bompenger, dyr strøm (høye strømpriser), generelt høye priser, lav lønn, lisensavgift til NRK (kringkastingsavgift), dårlig service, lav hotellstandard, utilfredsstillende matservering, dårlige banktjenester og dårlige politikerePrisstigninger, renteøkninger osv. er heller ikke populært blant oss nordmenn.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet. Parlamentarismen med frie valg og folkevalgte lever i beste velgående og fungerer, og likeså maktfordelingen mellom stortinget (lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt) + lokaldemokratiet (kommunestyre/bystyre, formannskap og fylkesting). Og den fjerde statsmakt er mediene.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregimer og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: “Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!”?)

I min gamle blogg hadde jeg en artikkel med overskriften “Nordmenn er rare”. Jeg skriver der at vi fråtser i dyre luksusartikler (dyre biler, flat-tv, hi-fi, elektronikk, mobiler, sportsutstyr, feriereiser, merkeklær, innbo, dyre og unødvendige oppussingsprosjekter hus). Vi bruker slike produkter som statussymboler. Selv om vi fråtser i slike ting klager vi på matvareprisene, selv om SSB sine undersøkelser viser at vi kun bruker 11-12 % av budsjettet på mat. De høye bensinprisene klages det også på, selv om prisene slettes ikke er så avskrekkende sett opp mot vårt inntektsnivå/lønnsnivå her i Norge.

Ifølge TV 2 mai 2018: “Bensinprisen er rekordhøy – samtidig mener bransjen prisen aldri har vært lavere”. Sitat fra artikkelen: “– Norge er et høyinntektsland. Hvert år er utviklingen slik i Norge at lønningene stiger mer enn drivstoffprisene. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder hvor lite av inntekten vår vi bruker på drivstoff, sier informasjonssjef i Circle K, Pål Heldaas.” Alt i alt er altså ikke bensin- og drivstoffprisene så galt høye her i Norge. Det var i 2018, mens i 2021 og 2022 har bensinprisene sammen med strømprisene VIRKELIG tatt helt av. Mer om dette senere i denne artikkelen.

Samtidig som vi nordmenn klager over mangt og mye er vi også stolte over det norske og de norske verdiene. Mange er patriotiske nordmenn, og noen bikker også over til usunn nasjonalisme.

År 2022 – klageåret?

År 2022 har vi VIRKELIG fått mye å klage på:

  • Økende lånerenter
  • Ekstreme strømpriser
  • Dyr bensin
  • Generelt dyrt å eie og drifte en personbil i Norge
  • Ekstreme leveranseproblemer, mangel på og lange leveringstider på enkelte produkter
  • Økte priser på en lang rekke produkter
  • Umulig å få fornyet pass “innen rimelig tid”
  • Til tider en tafatt og nesten handlingslammet regjering
  • Elendig (totalt manglende) distriktspolitikk
  • Velferdsgoder og ordninger for fall
  • Rikspolitikerne lever mer og mer i sin egen boble langt borte fra hverdagen til folk flest
  • Freden og tryggheten i landet vårt er truet (jf. Ukraina-krigen)
  • I forbindelse med 17. mai ble det nok en gang krig om bruken av flagg (andre flagg enn det norske) i togene
  • Diverse klima- og miljøprotester finner også sted
  • Sommerferien 2022: Diverse sutring rundt passkrise, innstilte fly, kaos på enkelte flyplasser, streik, dyre feriereiser / opphold osv. som truer våre planer for feriereiser til utlandet.
  • Rett skal være rett: Alt slikt rammer hardest dem som har lite fra før – de økte sosiale forskjellene kommer enda tydeligere til syne enn før.

Og alt dette kommer i kjølvannet av to år med inngripende smittevernstiltak i forbindelse med korona.

Overskriften lyder år 2022, hvor noen av utfordringene og problemene har gått over i tidsperioden fra år 2022 og fram til for tiden inneværende år 2024. Imidlertid lever vi reelt sett fortsatt i dyrtider (høy prisstigning – inflasjon – pga. mismatch mellom tilbud og etterspørsel på mange produkter)!

SELVSAGT er det helt innenfor å bekymre seg over krigen Russland (🇷🇺) har igangsatt overfor Ukraina (🇺🇦), og likeså krigen i Gaza som Israel (🇮🇱) har igangsatt mot palestinerne (🇵🇸). Jeg kan NESTEN begynne å forstå hvorfor enkelte har begynt med prepping / ekstrem selvberging / egenberedskap. Til tider blir vår hverdag noe preget av usikkerhet, frykt og bekymringer, som delvis er berettiget og reell. Spesielt Russland som er et naboland til Norge kan man med god grunn frykte, da de kan være kapable til også å angripe Norge i neste runde.

En god del av klagingen relatert til dårligere økonomi pga. økte priser er i høyeste grad berettiget! En del sliter virkelig med å få privatøkonomien til å gå rundt pga. alle prisøkningene.

I-landsproblemer

Mye av diskusjonene i landet vårt omhandler trivielle i-landsproblemer. Små uvesentlige hverdagsproblemer hausses opp. Vi lukker øyne og ører for de som i andre land slettes ikke har det så bra. Vi har heller ikke all verdens rom for nye landsmenn i vårt land.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? Det er tross alt litt flaks som gjør at vi har det så bra pr. dags dato velstandsmessig. At oljen og gassen i Nordsjøen ligger der og venter på oss er ikke vår fortjeneste.

Penger og bank

Penger og bank

Rikdommen som oljevirksomheten (olje + gass) i Nordsjøen har medført har muligens på enkelte måter (nesten) vært en forbannelse for landet Norge. Vi har blitt kravstore, grådige og veldig opptatt av det materielle. Vi vil stadig ha nye materielle ting. Mobiltelefonen, fortrinnsvis fra et statusmerke/modell slik som Apple iPhone, som var god nok for et halvår siden er plutselig avleggs og må bli erstattet av en nyere, kulere og mer moderne utgave. Mobiltelefoner med en prislapp pr. enhet på over kr 10.000,- kjøpes over en lav sko.

Oljen har gjort oss dopet og sløve, til tider nesten bevisstløse. Utvinning og bruk av fossil olje og gass (og sannelig driver vi med kullutvinning på Svalbard også!) er alt annet enn klimavennlig / miljøvennlig, men det har gitt masse penger i den norske statskassen/pengekassen. Penger settes av til et oljefond (pensjonsfond), men det har så langt blitt gjort flere investeringer og spekulasjoner med penger fra dette fondet som er høyst etisk betenkelige.

Oljen har vært en trygg og god inntektskilde for landet vårt, og har på mange måter blitt en sløvende sovepute. Det har ikke vært nødvendig med innovasjon, videreutvikling og tilpasninger til framtiden, en framtid som muligens blir uten olje og gass pga. fokus på forurensning (klimanøytral og bærekraftig livsstil) samt oppbrukte fossile ressurser.

Oljeindustrien har bidratt til å skape et kunstig høyt lønnsnivå for de heldige utvalgte som får seg jobb i Nordsjøen eller tilknyttede støttefunksjoner. For tiden går det store sjokkbølger gjennom oljeindustrien som må stramme inn sine livreimer, som igjen medfører at mange tidligere oljeansatte mister sine godt betalte jobber. Mange av de tidligere oljeansatte må “ta til takke” med “normale” jobber med langt lavere lønninger enn det de tidligere har vært vant til. Oppdatering: Den største kristen i oljebransjen er visstnok over for denne gang.

Oljen og oljepengene, ja. Her får jeg lyst til å klage litt selv, hvor jeg selv synes klagingen min er berettiget. Vi kan ikke bruke all verdens mye av rikdommen vår som oljevirksomheten har tilført landet. Det fryktes at stor pengebruk kan gi inflasjon, hvor det kan oppstå problemer med lønns- og prisspiraler (prispress) ute av kontroll som igjen svekker vår konkurranseevne overfor utlandet. Vi har masse “hull” pengene kunne ha vært puttet i, f. eks. i offentlige bygg som ofte har store vedlikeholdsetterslep, til finansiering av dyr og markedsledende medisinsk behandling, tipp-topp helsetilbud generelt, enda bedre skole, bedre veier osv.

Det streikes innimellom, og som oftest går det på lønninger og lønnsnivå. Mye vil ha mer! Generelt sett har vi det bra i Norge med høye lønninger og et bra regulert arbeidsliv. Likevel blir vi aldri fornøyde, og man sammenlikner sin lønn med andre grupper som tjener mer og blir misunnelige.

Vi er rike men oppfører oss av og til som fattige, for å ha kontroll med den samfunnsøkonomiske utviklingen. Videre spares en del penger til framtidige generasjoner i form av oljefondet. Til tider skulle jeg ønske at litt mer av pengene trygt kunne ha blitt brukt til glede for oss vanlige innbyggere her og nå. Økte forskjeller (større økonomiske ulikheter) mellom rike og fattige kan det også være grunn til å være kritisk til.

Hadde Norge klart seg greit uten oljepenger? Svaret til dette er ja, og vi hadde sannsynligvis ikke vært særlig fattige heller. I tiden rett før oljeeventyret startet var ikke Norge et fattig land, og Norge kunne også uten oljen ha vært et rikt land som kunne ha kommet godt ut av situasjonen. F. eks. både Finland og Sverige lever godt uten å ha olje.

Nordmenn er kresne når det gjelder jobber. En del typer jobber vil vi ikke ha, da de ligger under vår verdighet og status. Enkelte yrker har fått stempelet lavstatusyrker. F. eks. er det få etnisk norske taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere i storbyene. Også innenfor håndverkerbransjen er det mange utenlandske håndverkere (“polakker”) som får landet vårt til å gå rundt.

Det er slettes ikke sikkert at jaget etter penger og materielle ting gjør oss så veldig lykkelige. Muligens burde vi ha brukt mer tid på mellommenneskelige forhold og vist litt mer nestekjærlighet. Jeg tror heller ingen tar skade av å ha en religiøs overbevisning eller tro. Litt mer fokus på slike ting hadde muligens gjort oss noe mer noe mer lykkelige og mindre klagete?

Vel gå det en del penger i Norge til å betale skatter og avgifter. Imidlertid er jeg blant dem som ikke ønsker å klage på skatten, skattenivået og avgiftsnivået. Jeg mener vi får masse igjen for de pengene vi betaler inn i skatt. Blant annet har jeg selv gått hele 18 år på skole uten å ha måttet betale for dette. Jeg har også ved noen anledninger hatt nytte av helsevesenet samt ordningene for sykepenger.

Enkelte ufordragelige rikinger eller rikfolk klager på skattene og avgiftene i Norge, og de truer med eller realiserer flytting til andre land med lavt skatte- og avgiftsnivå. De klager og oier seg, og de vil ikke bidra til det norske fellesskapet. Det er ingen grunn til å ha sympati med denne klagingen fra en liten elite!

Nordmenn er rare!! (Eller som Banana Airlines uttrykker det: “Nordmenn er gale”). Vi fråtser i luksusartikler som store og dyre biler, flat-TV, elektronikk, sportsutstyr, feriereiser, merkeklær, innbo til våre hus osv. Statussymboler er viktig. Egoismen og opportunismen råder. Samtidig klager vi over høye priser på bensin, bompenger, mat og alkohol. Ja til mer fokus på god mat i stedet for prisen på maten! Det er slettes ikke noen nødvendighet eller folkerett å drive med Harryhandel (grensehandel i Sverige)eller kjøpe ting på tax-free handel (flyplasser i forbindelse med utenlandsreiser, danskebåtene osv.).

Vi har faktisk “steinbillig” alkohol (øl m. m.) og tobakk i Norge, faktisk sjette billigst i hele verden. Det har da blitt tatt hensyn til prisnivå sett opp mot generelt inntektsnivå. Strengt tatt er det bare tull å klage på prisnivået på alkohol og tobakk. Hvis prisnivået er for stivt for den enkelte forteller det bare at vedkommende drikker eller røyker alt for mye.

Det klages også på: For mange lover og regler i Norge, for mange reguleringer / restriksjoner, for strengt samfunn hvor “mye” (alt gøy) er forbudt osv. Søndagsstengte butikker og ikke alkoholskjenking til alle døgnets tider er visstnok også et problem for enkelte.

Selv har jeg hatt mine klare tendenser til å klage på ting som strengt tatt er småproblemer. Jeg har blant annet klaget på både automatiske strømmålere (AMS) og innføringen av DAB, samt jeg har hatt flere runder med artikler innenfor kategorien “protest kristendom”. I den store sammenheng er flere av disse nevnte temaene bare uvesentlige detaljer, dvs. typiske I-landsproblemer. Byen Egersund har også fått gjennomgå litt. Litt stein kaster jeg mens jeg selv sitter i glasshus.

Det store klagetemaet senhøsten 2021 og fram mot julen 2021 er strømprisene. Nordmenn er utskjemte med – og definerer det nesten som en menneskerett – å ha billige eller lave strømpriser. Protester oppstår når strømprisene nå i perioder mangedobles målt i kroner pr. KWt, og den planlagte omleggingen av nettleien fra 1.1.2022 provoserer også en god del mennesker (enkelte linjeselskaper har utsatt denne siste omleggingen, men nå kommer den etter hvert tilbake i en noe endret form). Strømmen blir rett og slett mye dyrere for folk flest enn vi har vært vant med. Som stor kraftprodusent-nasjon med stor utenlandseksport er det en del som murrer kraftig over denne utviklingen, som gagner europeere mer enn den jevne nordmann.

De massive norske protestene mot de høye strømprisene framgår med tydelighet av denne gruppa: Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm. Pr. 1. februar 2022 over 600.000 medlemmer! (Eksakt medlemstall pr. 18.05.2022: 616 873 medlemmer.)

Etter at “oljekrisen” har skyllet innover vårt land har det gått inflasjon i å snakke om omstillinger. Det grønne skiftet snakkes det “plutselig” mye om. Panikken har grepet oss, og det blir nesten litt panisk den plutselige iveren etter å begynne med omstillinger, omstillinger til et samfunn hvor oljen har mindre betydning enn nå.

Det er svært fristende for enkelte å sammenlikne Norge med ikke-sammenliknbare land. Vi kan ikke lett få alle goder som enkelte andre land har. Vi er få folk i Norge (få innbyggere), et lite grisgrendt land og vi har en “vanskelige” / krevende natur (topografi). Å få til enkelte former for infrastruktur i Norge er neppe realistisk, hvis utgangspunktet er sammenlikninger med langt mer folkerike land og med en “enklere” natur enn Norge sin. F. eks. vil det bli SVÆRT DYRT og ulønnsomt å bygge høyhastighetstog-strekninger i stor utstrekning i Norge, eller å få slike motorveier (autobahn) som Tyskland har.

Enkelte nordmenn klarer å sette fram og tro på masse rare konspirasjonsteorier. Noen klarer også å “koke sammen” noen sammenlikninger mellom Norge og andre land som “ikke henger på greip”. F. eks. ser jeg liten grunn til å se opp til USA og deres løsninger og systemer, og enda mindre grunn er det å ha land som Albania, Polen, Ungarn og Romania som forbilder.

Selvsagt finnes det forbedringspotensiale for landet Norge. Det er alltid småting her og der som kunne ha vært gjort på en annerledes og bedre måte. Imidlertid mener jeg alt i alt at vi har det bra i Norge og bør være takknemlige for at vi har det så bra.

Vi nordmenn vil nødig i for stor grad dele vår rikdom og overflod med andre. Vi kan opptre både som rasistiske, opportunistiske og egoistiske. Innvandrere og asylsøkere vil vi ikke ha til landet vårt (de “invaderer” landet vårt i hopetall!), da vi gjerne vil beholde rikdommen og godene for oss selv. Muslimer som angivelig ganske så snart overtar hele Norge er vi også livredde for. Likeså finnes det en god del nordmenn som ikke akkurat applauderer utsendelsen av bistandsmidler og u-hjelp fra Norge til land langt borte som måtte trenge slik hjelp.

Bør vi skamme oss over å være nordmenn?

Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har hatt en kronikk gjengitt på NRK ytring sin nettside. Tittelen er “En skam å være norsk”, publisert 21.11.2017. Fra dette innlegget gjengir jeg følgende sitat:

“De siste to årene har jeg opplevd hvordan kommentarer om Norge i utlandet har dreid fra respekt for vårt engasjement for fred og menneskerettigheter til undring og skuffelse over hvordan en søkkrik nasjon viser smålighet og mangel på sjenerøsitet og hjertevarme.”

Jeg tror han er inne på noe ganske så sentralt. Vi har blitt et mer kaldt og egoistisk land, hvor vi har blitt oss selv nok. Vår rikdom vil vi nødig dele med dem rundt oss fra andre krigsherjede, korrupte eller fattige land. Fremmedfrykt og islamofobi får råde.

Vi lukker våre øyne for den globale urett. Vi beskytter våre norske verdier/kultur og velstand, og vi “bygger murer” for å holde dem i nød (flyktninger, asylsøkere osv.) unna vårt land. Vi har til dels blitt en inhuman nasjon i en kriserammet verden, hvor innvandringsfiendtlige politikere får lov til å styre.

Kanskje er det tilnærmet dobbeltmoralsk å dele ut Nobels fredspris, vi som bor i et land som er mest interessert i å beskytte oss selv og våre egne næringsmessige interesser? Kanskje det er på tide å nesten begynne å skamme seg over å være norsk nordmann fra Norge, mens vi holder på å kveles av vår luksus og luksusproblemer?

 

Jeg har flere ganger tilkjennegitt at jeg politisk sett tilhører den rødgrønne fløyen. Jeg klarer ikke å forstå meg på politikken i den blå fløyen. og da spesielt ikke FrP. Der ønsker de store endringer og sier at alt i Norge er så elendig. Deres klagepolitikk og hypotesen om at alt i Norge er så elendig får meg til å ta helt avstand for den politikken de står for.

Retorikken innenfor politikken og samfunnsdebattene har hardnet vesentlig til i løpet av de siste år. Vi bor i et bra land med mye rikdom og frihet, men likevel klages og sutres det over mange småproblemer. Mange er svært frekke og dømmende mot medmennesker med andre meninger. Landet er ikke så varmt og inkluderende som det kunne ha vært, på tross av vår rikdom og lykke. En lite ønsket utvikling hvis du spør meg.

Et slikt innlegg som dette vil medføre at jeg blir beskyldt for å fare med janteloven. Nei, det er ikke denne jeg er på tur med. Det er bare ganske så urettferdig at vi skal ha det så bra her i vårt lille hjørne av verden, mens vi samtidig vet så alt for godt at i andre deler av verden preges hverdagen av sult, fattigdom, krig, diktatur, forfølgelse og flukt. Det er jo bare flaks at akkurat jeg ble født her i Norge og kan bade i velstand. Alle slags tåpelige teorier rundt at det er Guds velsignelse og/eller forbannelse for situasjonen i Norge tar jeg avstand fra.

Kristen Koalisjon Norge (KKN)

Den “verdibaserte folkebevegelsen” Kristen Koalisjon Norge (KKN) har også sitt spesielle syn på Norge. Ifølge dem er status pr. 2018 i forbindelse med feiring av nasjonaldagen 17. mai og grunnloven:

“Titusener av nordmenn opplever at det er dypt problematisk å leve i et Norge der offentlige myndigheter og en selvopphøyet, korrupt elite herjer med familier og nedfelte verdier.”

Det siktes her blant annet til barnevernet som ifølge dem gjør en del omsorgsovertakelser som ikke burde ha funnet sted m. m. De snakker også om “den moderne forfølgelse” av kristne lederskikkelser.

 

Enkelte ekstreme kristne (ekstrem-karismatiske) klager på avkristningen av landet vårt: Den vakre og fine nasjonen Norge har vendt seg mot Guds utvalgte folk (Israel og jødene), og moderlandet Norge lytter ikke lenger til Guds vilje for nasjonen. Nordmennene har forlatt og snudd ryggen til Bibelens Gud.

Vi bor på en fredelig plett eller hjørne av verden. Vi har hatt det rolig og fredelig uten krig og annen elendighet helt siden slutten av andre verdenskrig. Vi lar oss skremme av farene for terror, men i hovedsak har vi sluppet billig unna også på dette området. Hva framtiden vil bringe vites ikke, men pr. dags dato har vi stor grunn til å være takknemlige både over freden og velstanden i vårt land. Vi lever i et rolig land ut reell krigsfare hengende over oss, og det er liten grunn til å føle seg utrygg for folk flest i Norge.

Enkelte nordmenn har blitt noen skikkelige drittsekker bak tastaturet. Problemet med at godt voksne oppegående nordmenn driver med hatefulle ytringer, netthets, mobbing og trakassering på nettet ser ut til å være økende. Ofte er det enten kvinner eller innvandrere som får gjennomgå. For noen dårlige forbilder og læremester slike personer er for den oppvoksende nye generasjonen. Den voksne generasjonen trenger virkelig kurs i nettvett og personvern!

Facebook, andre sosiale medier og kommentarfelt benyttes som klagemur for enkelte sinte og frustrerte nordmenn. Det mer eller mindre renner over med edder og galle, hvor en god del av klagingen slettes ikke er berettiget. I der samme kjøret blir det spedt hets, hat, personuthenging, mobbing og trakassering mot uskyldige. En del klarer rett og slett ikke å beherske seg og å holde seg på et saklig nivå bak et tastatur.

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN. Ifølge The World Happiness Report har vi ramlet ned til en andreplass i 2018 (bak Finland), en tredjeplass i 2019 (bak Finland og Danmark) og til en femteplass i 2020 (bak Finland, Danmark, Sveits og Island). Dette med høy lykke i Norge skyldes ikke oljerikdommen. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt (likhet) og godt styresett. Vi har et velfungerende demokrati, gode sosiale velferdsgoder, lav kriminalitet, lav korrupsjon og fornøyde innbyggere som føler seg frie og som stoler (tillit) på hverandre og statlige institusjoner / myndigheter.

Også i år 2018 er Norge kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Våre “norske verdier” gjør at Norge er et bra land å bo i.

Nordmenn er også svært værsyke, og dårlig vær får oss til å klage og syte som bare det. Spesielt kaldt og grått sommervær med regn får oss til å klage. Mange nordmenn bare “må” rømme til Syden opptil flere ganger i året for å få seg ønsket porsjon med sol og varme. (Lite vikingblod og tøffhet / barskhet igjen i en standard nordmann?)

Rar vektlegging

For et rart søkelys og vekting man har av saker i medier og i samfunnet ellers. Det blir et større problem at en kjent politiker “mister” sin au pair pga. ulovligheter enn alle de stakkarene som mister AAP (Arbeidsavklaringspenger) og andre stønader fra NAV. Men for all del: Det er GOD GRUNN til å klage på den elendige saksbehandlingen til NAV. Imidlertid har jeg liten eller ingen forståelse for dem som klager på det norske barnvernet.

Selv om jeg normalt sett ikke “kjøper” det KrF står for er jeg delvis enig med Simen Bondevik i KrFu om at bompengesaken er en skam for Norge. Miljøsaken og miljøkampen er en mye viktigere sak enn noen skarve bompenger.

Bagateller blåses opp mens mange sentrale saker ties eller dysses ned. Norge er sannelig til tider et rart land, hvor det er vanskelig å forstå seg på vektingen av saker og hva som engasjerer folket.

Noen bagatellmessige saker vi kan finne på å diskutere og å klage på i Norge med stor innlevelse og engasjement: Om kongehuset skal bestå eller ei, høye strømpriser, regjeringskritikk, aktiv dødshjelp, høye skatter og avgifter, pendlerbolig-bagateller Stortinget, delvis feilslått kommunereform osv.

Sutrende eldre

Humoristen og Venstrepolitikeren Per Inge Torkelsen (nå død) har skrevet et glitrende innlegg/kronikk publisert på NRK Ytring. Tittelen er “De gamle har fått nok”. Han tar et oppgjør med de gamle (pensjonistene) som støtt og stadig klager. Ifølge ham har Norge de desidert rikeste gamlingene, de sunneste gamlingene og de mest sutrete gamlingene. Han mener rett og slett at de gamle har fått nok og vel så det. (Selv var han 65 år og på AFP da artikkelen ble skrevet, januar 2018.)

Et sitat fra innlegget: “Der e sykt mange ekle pensjonistar i dette landet vårt.”

 

Jeg må si jeg langt på vei er enig med ham i dette han sier. Landets eldre, pensjonistene, er en sterk gruppe. De har makt, de har god økonomi (mye penger) og de har tilgang på all verdens velferdsgoder. Det er heller slettes ikke uvanlig at de ferierer store deler i Syden, med egen hytte eller leilighet f. eks. i Spania eller på Mallorca. Eventuelt drar på pakketurer eller cruise som vi vanlige dødelige ikke har råd og anledning til.

Pensjonister på busstur med overnatting på hoteller. Grøss og gru. Har vært “utsatt” for det. Oppfører seg som de reneste gribbene under frokostbuffeen.

Ja, det finnes også enkelte pensjonister som ikke har det så bra. Minstepensjonister har helt sikkert en stram økonomi og er i en utfordrende livssituasjon. Likevel gjengs over har pensjonistene i Norge det vanvittig bra. De har nedbetalte huslån, få økonomiske forpliktelser og trygda kommer inn på konto hver måned.

Min konklusjon er og blir at enkelte pensjonister (eller “gamlinger”) er vel flinke til å klage. Spesielt gjelder det for dem som ennå er friske og fine. Når man blir så skrale at aldershjemmet kaller kan det være litt mer grunn til å klage, da det er noe varierende kvalitet på landets eldreomsorg for pleietrengende.

Nullskatteytere og rikfolk

Noe jeg vil klage over er når rike mennesker opptrer som barnslige sutrekopper. Klagingen, sutringen og sytingen til landets rikeste over å måtte betale skatt og avgifter til fedrelandet Norge synes jeg er både ufin og uberettiget. Ufordragelige rikinger som ikke vil bidra til fellesskapet (vil lure seg unna skatter og avgifter) – og som truer med eller virkelig flagger ut seg selv og/eller sin næringsvirksomhet – kan jeg absolutt spare min begeistring for!

Nullskatteytere og sutrende rikinger – dvs. rikinger som i liten eller i ingen grad vil bidra til fellesskapet gjennom sin utkrøpne skatteplanlegging – setter jeg ekstremt lite pris på. Ferdig snakket, punktum finale!

Regjeringskritikk og politikerkritikk

Noe jeg faktisk er redd for er hvor mye de skiftende regjeringene og også rikspolitikerne på Stortinget kan klare å ødelegge (de er slettes ikke alltid på vanlige folks side!). Innimellom kan det føles som om det har null betydning om regjeringen er blå / borgerlig eller rødgrønn. En del av reformene og endringene som de ønsker å innføre er ikke nødvendigvis til det bedre for folk flest. Alt svartmales av regjeringen, og kun hvis de får styre og kjøre på med sine endringer og sin politiske kurs skal landet bli bra å bo i. Jeg er helt uenig med dette utgangspunktet, da vi tross alt har et bra fungerende samfunn i utgangspunktet. Imidlertid har det vært diverse uheldige episoder i senere år der sentrale rikspolitikere har bidratt med store tillitsbrudd, noe som gir oss god grunn til å klage på politikerne.

Reformene og endringene kan bidra til å ødelegge det velfungerende samfunnet og systemet som er bygget opp over flere generasjoner. Den norske velferdsstaten er det grunn til å sette stor pris på. Det kan bli litt mye av reformene som medfører at Norge gir fra seg suverenitet, styringsmuligheter og demokrati til EU og det private næringslivet (jf. diverse handelsavtaler som kun multinasjonale konsern vil tjene på).

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv. Ellers er det generelt sett greit å ha politikerne til å klage på når ting ikke går slik som vi ønsker her i landet vårt.

Det er absolutt (berettiget) grunn til å klage på sentraliseringen, hvor stadig flere og flere tjenester i distriktet legges ned og flyttes til større steder (byer, sentrum). Dette gir enkelte av oss lang reisevei på flerfoldige timer for å få utført trivielle tjenester som krever personlig oppmøte. F. eks. ser vi stadig eksempler på at statlige kontorer, kontrolletater (tilsyn) og sykehus inkludert fødeavdelinger flyttes bort fra og legges ned ute i distrikts-Norge. Det er også grunn til å være skeptisk til avgivelse av stadig mer og mer suverenitet til EU og diverse internasjonale handelsavtaler.

En del av klagingen på NAV kan sikkert også være berettiget. Det kan virke som om NAV har mistet perspektivet over sin egen rolle og hensikten med sin tilstedeværelse i det norske samfunnet.

Hva vi nå klager over

I 2020 og 2021 (+ delvis over i år 2022) klager vi blant annet på alle de begrensende korona-tiltakene. Det har vart lenge nå med begrensninger / innskrenkinger i vanlig livsførsel og sosiale samvær pga. tiltak relatert til smittevern. Enkelte begynner å bli dritt leie, og en del skadelige bi-effekter av alle tiltakene begynner å synes (psykisk helse m. m.). En del av tingene som det klages på i forbindelse med pandemien er trivielle småproblemer i kategorien I-landsproblemer. Man får ikke dra på Harry-handel til Sverige, en får ikke dra X antall ganger til Syden i løpet av et år og innreisekarantene / karantenehotell får enkelte til å få alle pigger ut.

Noe annet som hisser opp en del nordmenn er vindkraft og vindkraftutbygging (vindmøller, vindkraftprosjekter og vindmølleparker). Enkelte mener at nok er nok! Motstanderne vil spare naturen og befolkningen for skadelige inngrep og tvangstiltak. De vil enkelt og greit ha stopp i utbyggingen av vindkraft, og at konsekvensvurderingene gjøres på en litt mer skikkelig og seriøs møte.

Jeg har vel en viss forståelse for begge disse to sakene. Nå i 2024 er vel korona-saken nesten glemt. Ellers henvises det til diverse andre mindre vesentlige irritasjonsmomenter som jeg har skrevet om i en egen artikkel.

Et fast tema for våre klager er å snakke om og å klage på været. Det er for varmt eller for kaldt, det er for tørt eller for bløtt, det er for stygt eller for fint vær, det er for lite eller for mye snø / glatt osv.

Varemangel og høye priser

Senhøstes 2021 meldes det at en masse varer vil bli dyrere, og enkelte produkter blir det (midlertidig) mangel på eller i hvert fall lange leveringstider. Spesielt vil visstnok dagligvareprisene øke ganske kraftig. Markedet preges av leveransevansker (produksjons- og transportutfordringer), og f. eks. mangel på mikrochipper til tekniske innretninger. En del av dette skyldes nok etterdønninger etter koronapandemien, mens andre årsaker er nok værrelaterte forhold, logistikkutfordringer og endringer i markedet (ikke samsvar mellom tilbud og etterspørsel).

Selvsagt setter jeg heller ikke pris på denne situasjonen, men helt verdens undergang (dommedag) er det neppe. Vi her i Norge er tross alt privilegerte, og ingenting tyder på at vi på tross av vanskene vil lide noen stor nød. Vi lever tross alt i et overflodssamfunn preget av høy rikdom. Vi vil nok klare (på en god måte) å takle vanskene som møter oss i tiden framover de fleste av oss. (Men selvsagt finnes det svake grupper som vil få problemer, men der håper jeg virkelig at velferdsstaten og velferdsgodene i Norge slår til med nødvendig hjelp.)

Ukraina-krigen som startet i starten av år 2022 kan også medføre varemangel og høye priser. Likeså har boikotten av Russland som startet krigen også noen negative virkninger på vareleveranser, til og med til lille Norge.

År 2022, videre gjennom hele 2023 og også videre over i år 2024: Strømprisene har skutt i været, bensinprisene er høyere enn noen gang før, renten er på vei oppover, prisen på mange produkter øker, lønningene holder ikke tritt med prisutviklingen og noen økonomer frykter for kraftig inflasjon som “setter” seg. Noe dystre utsikter for tiden framover, men nasjonen Norge vil nok ri problemene av seg på en mye bedre måte enn verdens fattigste land. Noe skyldes korona-etterdønninger, noe skyldes Ukraina-krigen, ikke helt samsvar mellom tilbud og etterspørsel og noe skyldes produksjonsrelaterte forhold. Sammensatte årsaker med andre ord, men som totalt sett gir oss nordmenn mer å klage over.

Vi bor tross alt i land hvor det ikke er krig eller annen alvorlig nød eller katastrofer, og vi har et ryddig og stabilt styresett. Landet er også preget av høy velstand, og med masse muligheter for folk flest. Det er mye bra med å bo i kongeriket og landet Norge.

Avslutning/konklusjon

Nordmenn er kjappe til å klage og syte, og å til å kaste seg på alle slags tvilsomme støtteerklæringer / protest-erklæringer som kritiserer / støtter ditt og datt.

Vi som bor i Norge bør etter mitt syn bli flinkere til å sette pris på at vi er så privilegerte at vi får bo her. Vi har det bra her i landet i forhold til mange andre rundt i verden! Hva med å sette litt mer pris på alle de godene og mulighetene vi i Norge har? Det har blitt typisk norsk å klage, uten at vi har noen særlig grunn til å klage!

Noen lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert