Nett-troll og hatefulle ytringer

(Sist oppdatert 18.03.2024 @ 16:45 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Diskusjon forbudt!

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier (SoMe). I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen. Litt om varsling innenfor arbeidslivet blir også omtalt.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner (“feil kjønn”), gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets. Ikke alle ilegges like høy troverdighet.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha. Klimaet for seriøse og saklige diskusjoner hardner til!

Hva er nettroll

Ifølge Store norske leksikon:

  • Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon i artikkelen nettroll pr. 23.02.2018.

Bibelen, Ef. 4, 29-32: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

 

Jeg vil fortsette med å henvise til to artikler skrevet i den kristne dagsavisen Vårt Land + innlegg fra DagensDebatt.no (Dagen):

Artikkel 1: Vårt Land meninger – En mørk tradisjon

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.”
  • “Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.”
  • “De tror de gjør en god gjerning når de forteller … at helvete venter.”
  • “Oppgjør ønskes.”

Artikkel 2: Vårt Land samfunn – Mange opplever hets

“Ikke mat trollene”. Logo tegnet av Sam Fentress, hentet fra Wikipedia.

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “.. nett-trollene ikke sprekker i sola.”
  • “Hatytringene er et symptom på at vi i Norge har et utrolig hardt debattklima under den offisielle debatten.”
  • “Vi må være flinkere til å støtte de som stikker hodet opp, spesielt jentene. Samtidig må vi være flinkere på å slå ned på det som kommer fra folk. Når jeg sier vi, så mener jeg det store norske samfunnet. Det er en samfunnsplikt for oss alle, sier Solberg.”

Artikkel 3: DagensDebatt.no: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

Noen momenter fra artikkelen/innlegget, noe omformulert:

  • Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en djevel, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.
  • Tilsvarende nesten like negative uttalelser har blitt rettet mot Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide.
  • Ikke samsvar mellom liv og lære. Ikke i samsvar med Bibelen å omtale andre som en judas, en kjeltring eller andre like negative personkarakteristikker.
  • Også blant Bibeltro personer blir verset “la ikke råttent snakk gå ut av deres munn” ikke respektert.
  • Kristne vanærer Kristus på nettet/i sosiale medier gjennom sine uttalelser.
  • Tvilsomme ytringer med stygge personangrep er forholdsvis vanlig også blant kristne.
  • En del kristne driver også med ukritisk deling og liking på sosiale medier.

Kristne og i kristendommens navn

Spesielt skuffende og skremmende er det å lese om alt det rare som skjer i kristendommens navn. Bibelen, og da spesielt det nye testamentet, snakker mye om kjærlighet og nåde og ikke hets og trakassering av meningsmotstandere. Hetsende kommentarer i kristendommens navn sømmer seg ikke!

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Innenfor kristne diskusjoner på nettet, f. eks. på Verdidebatt.no, har jeg mer enn en gang blitt oppgitt over lavmålet. Det er mye hat, hets, dømming, harde ord, uforsonlighet og liten respekt for meningsmotstandere slike steder. Å hive seg inn i diskusjonen er ikke noe for “sarte” stjeler som ikke tåler å få passet hardt påskrevet. Mye av det som presenteres er også ikke-reflektert innhold med dårlig begrunnelse, gjerne med ekkokammer-tendenser. Motforestillinger og meningsmotstandere blir latterliggjort og ikke tatt på alvor. Oppdatering desember 2018: Verdidebatt som debattforum kan anses som nedlagt/avviklet.

Både kristne og andre kan ha godt av å lære seg god debattskikk. Holdninger av typen oss “innenfor” mot de “utenfor” er dårlig utgangspunkt for en god og konstruktiv debatt. Det er viktig å framvise stor respekt, toleranse og å behandle andre slik som man selv ønsker å bli behandlet i debatter. Å demonisere motstanderen er elendig taktikk.

Både innenfor kristendommen og innenfor de andre religionene finnes det hatpredikanterKristenhatet – hatet blant / mellom kristne – eksisterer også i høyeste grad!

Mer om virkemidler og motiver

Andre dårlige virkemidler er å ilegge mot-debutanter motiver og meninger de ikke har, eller å så tvil om deres troverdighet og karakter. Det er slettes ikke så sjeldent at enkelte i debatter går til personangrep i stedet for å holde seg til saken. Dobbelt-standard, dobbeltmoral, tåkelegging og billige poenger sier jeg også nei takk til i debatter. Stygge personangrep og grunnløse beskyldninger kan i noen tilfeller gå på personvernet løst.

Hva slags motiver som ligger bak dette å delta i debatter kan variere. Noen er rett og slett kverulanter, og er “på jakt etter blod“. De er ute etter å “ta” andre, for å kjøre dem til veggs. Enkelte – men beklageligvis alt for få – deltar i debatter for å lære noe eller for å få utvidet sin horisont. Andre igjen er der kun for å belære andre og for å vise at “vi har rett”. Noen legger seg laglig til for hogg for selv å bli kritisert, og de mottar kritikken som rettes mot dem (eventuelt inntar offerrollen).

I debatter og diskusjoner er det nok lurest å holde seg til bruk av innestemme. Å skrike i vei med høy utestemme styrker ikke kvaliteten på diskusjonen. Videre bør og må man være villige til å høre på og å sette seg inn i andres syn og argumenter (også fra den andre siden). Det er lite konstruktivt hvis man kun hører på seg selv.

Det må finnes en del kristne og ikke-troende blant oss som har mye sinne og hat inni seg som “må” ut. Hatefulle ytringer helt blottet for kjærlighet overfor sine medmennesker strømmer ut via en del diskusjoner på nettet.

Ofte er det mest fokus på anonyme kommentarer. Som anonym kan ting bli skrevet som man ikke ville ha uttrykt under fullt navn eller “face to face”. Imidlertid er det nok eksempler på at enkelte debutanter under fullt og ekte navn kommer med hets og hatefulle ytringer mot meddebattanter. Å framstå med fullt navn er ingen garanti for saklige debatter.

Anonym nettdebatt – fordeler og ulemper

Hvis anonyme innlegg tillates kan mye edder, galle, sjikane og hets bli publisert som man ikke hadde publisert under fullt navn.

Likevel er det noen ulemper med å stenge for anonyme innlegg:

  • Det er ikke feighet som alltid ligger bak ønsket om å ytre anonymt. Ikke alltid bare-bare å stikke hodet fram i full offentlighet.
  • Mange diskusjoner ender med personangrep (inkludert trusler og uthenging) og ikke diskusjon av sak.
  • Fokus på personen kan ofte bli mer framtredende enn fokus på hovedbudskapet eller saken når fullt navn benyttes.
  • For å unngå å bli personlig dømt kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.
  • Enkelte personer som kan ha svært fornuftig saksinformasjon å komme med blir ikke hørt i debatten, da det kommer fra personer som er forhåndsdømte pga. en “fortid”.
  • Pga. hvem man er og tidligere diskusjoner ilegges man ofte feilaktige meninger eller blir ignorert.
  • Det er ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening eller å tenke annerledes enn flertallet, fronte det som ikke er “politisk korrekt”.
  • Falske eller stjålne profiler kan benyttes slik at fullt navn ikke alltid sier sannheten.
  • Stenging for anonyme innlegg kan delvis kneble debatten og gjøre den fattigere.

Jeg har kritisert stengingen for anonyme innlegg både i forbindelse med omleggingen i lokalavisen Dalane Tidende for noen år siden (år 2010), og nå i nyere tid (september 2018) ved at Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge” stenger for anonyme ytringer.

For å forebygge mobbing vil statsminister Erna Solberg fjerne muligheten til å være anonym på nett. Lykke til! Dette lar seg neppe realisere i virkeligheten!

 

Ytringsfriheten

Enkelte personer som opptrer med hets og hat (edder og galle) på nettet forsvarer seg med å påberope seg ytringsfrihet. Jeg vil hevde dette er grovt misbruk av begrepet ytringsfrihet. Å trakassere, mobbe og å gå til ubegrunnede personlige angrep mot andre har ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Ytringsfriheten skal ikke benyttes til å tråkke på svake samfunnsgrupper. Det er også grov misbruk av ytringsfriheten når den brukes til å spre løgner, usannheter, falske nyheter, konspirasjonsteorier, svindel, manipulasjon og oppildne til voldsbruk. Til tider blir praktiseringen av ytringsfriheten for liberal.

Det er absolutt grenser for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes. Som noen skrev på Facebook i en noe opphetet diskusjon: “Ytringsfrihetsekstremisme er også ekstremisme!” (ting kan gå for langt i ytringsfrihetens navn). I enkelte tilfeller kan det også oppstå et motsetningsforhold mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i eller organisasjonen man representerer.

Uansett: Ytringsfriheten henger høyt i Norge. Til og med Grunnloven omtaler denne friheten. Mer om denne friheten samt religionsfriheten senere i denne artikkelen.

Sitatrett er også en interessante rettighet som vi nordmenn (+ andre) har. Fra Wikipedia og artikkelen “Sitatrett” har jeg pr. 07.06.2020 “sakset” følgende:

  • “Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.”

Kortere sitater fra opphavsrettslig beskyttet materiale er det i noen tilfeller lov til å gjøre seg bruk av. Reglene om opphavsrett (åndsverk) står sterkt, men sitatretten er på mange måter et lite unntak for denne beskyttelsen.

I mange nettdebatter ender det ofte opp i krenkende uttalelser og krenkende rykter mot andre. Meningsmotstanderen tillegges motiver som vedkommende absolutt ikke innehar. Debatten preges gjerne av mistenksomhet, misforståelser, frykt og feiltolkninger. Ting blir skrevet som aldri hadde blitt sagt med diskusjonspartneren fysisk til stede i samme rom. Debatt på slike vilkår har ingen hensikt eller læringsverdi.

Krenkende ytringer og nedlatende personkarakteristikker har ingen kommunikativ eller samfunnsmessig verdig. Slik oppførsel vitner mest om total mangel på alminnelig folkeskikk og mangel på respekt for andre personer. Hvordan enkelte kan se glede i å presentere ubegrunnede drittpakker om andre mennesker er for meg et mysterium.

Hat og aggresjon, illustrasjon.

Jeg mener at norske komikere og humorister må ta noe av skylden for hetsingen på nett. De har lært oss at det er greit å angripe og å “ta” svake grupper. Er til tider lei av lavmåls humor som latterliggjør svake grupper i samfunnet. Jeg godtar ikke at slikt er morsomt eller er akseptabel satire. En del av komikernes bruk av virkemidler har funnet veien over til ordinære nettdebatter.

Media og journalister må også ta sin del av skylda. De jakter i samlet flokk på “svake dyr” som kan legges i bakken og tråkkes på. For noen forbilder for oss andre som vi blir påvirket av.

Hva er hensikten?

Hva er poenget eller hensikten med å komme med stygge meldinger, hat, hets og trusler overfor andre personer – og gjerne rettet mot deres foretatte personlige valg eller handlinger?

Ofte rettes hatet mot personer som man ikke en gang kjenner personlig. Det er gjerne små bagateller og ting – som ikke angår menigmannen og som i hvert fall ikke rammer vedkommende hetser – som får enkelte til å lire av seg edder og galle overfor andre.

Jeg klarer enkelt og greit ikke å forstå at enkelte lar det gå så langt at man ender over i hatkriminalitet, og at slike personer i det hele tatt blir så lett opphisset over små og tullete småting.

Politikere

Politikere opptrer heller ikke som noen gode forbilder. Språket og retorikken til enkelte av disse kan være svært hardt, dømmende og latterliggjørende av meningsmotstandere. Spesielt har vi sett masse rart komme ut via tastaturet og Twitter fra president Donald Trump. Personlig er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte politikere på høyre side i politikken, og da spesielt blant FrP-politikere.

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre, høyreekstremisme m. m. Sylvi Listhaug er heldigvis ikke lenger en del av regjeringen, men fortsatt er hun aktiv i rikspolitikken.

Politikk og politiske skillelinjer, inkludert ulike motstridende politiske ideologier, kan skape sterke skillelinjer, splittelse, polarisering, hets, hat og til og med vold. Vi har f. eks. fått sett en del av dette borte i USA. Enkelte personer og grupper blir sterkt radikaliserte / ekstremister i den ene eller den andre retningen (det finnes både høyreekstreme og venstreekstreme retninger). Ekstremisme og fundamentalisme er farlige greier.

Radikalisering og ekstremisme

En ting er dem som “bare” er store i kjeften eller frekke bak tastaturet. Noen ganger kan det ende over i sterk radikalisering og ekstremisme, inkludert terrorisme. Ifølge en lenket Vårt Land-artikkel (se lenker) er det 8 tegn å se etter som kan bidra til sterk radikalisering og potensielt terrorisme:

  • Utenforskap
  • Lav utdanning
  • Mye rusbruk
  • Dårlige sosiale relasjoner
  • Svak tilknytning til arbeidslivet
  • Erfaringer med kriminalitet

Den typiske soloterroristen er en ung mann.

Ekstrem aktivisme

Diverse former for aktivisme kan innimellom gå litt vel langt. Jeg tenker da på ting slik som “woke”-bevegelsen, klima-/miljøvern, antirasisme, anti-abort, vaksinemotstand osv. Det kan ende over i den reneste ekstremismen/fundamentalismen, der alle som ikke er enige med “dagens mote” (det politisk korrekte på nåværende tidspunkt) blir utsatt for stygge hersketeknikker, destruktiv uthenging/kritikk og eventuelt vold. (Noe av det grenser nok over i konspirasjonsteorier.)

Nevnte så vidt “woke” ovenfor. Ifølge SNL (store norske leksikon) på nett pr. 2.11.2023 innebærer “woke” blant annet: “Woke er en betegnelse på en tilstand av kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering av minoriteter.” Fint og flott i seg selv, men noen ganger går det for langt i sin form. Kort vei fra sunn aktivisme til ekstremitet.

Alt gammelt tankegods skal kastes på båten (eller var det på sjøen?), og all gammel historie er over natta tabu. Litteratur må skrives om for å ikke støte noen, og enkelte former for kunst må gjemmes bort. Historieløst, og tullete framferd! Tenker ettertiden vil dømme oss for en del av dette!

Kanselleringskultur

Ytringsfriheten bør vernes og henge høyt i Norge, og man må kunne ytre seg uten frykt for represalier og uten å bli kneblet. Utbredelse av en ødeleggende kanselleringskultur vil vi ikke ha i Norge! Feilaktige stereotyper trenger vi heller ikke!

Enkelte hevder at den politiske venstresiden i Norge gjør det vanskelig å ha et konservativt ståsted. Slik argumentasjon kan jeg selvsagt ikke støtte, da det nok finnes ganske så jevnt fordelt kreftene som ønsker å få andre til å holde kjeft.

Må ta mer ansvar

Et innlegg fra nettet jeg fant interessant er dette fra Egersund:

Noen momenter fra innlegget, hvor jeg noen steder siterer og andre steder bruker egne ord og fritolkninger:

  • Generalisering (sterke forenklinger og å sette folk i bås på særdeles tynt grunnlag) er et stort problem i dagens samfunn.
  • Debattklimaet har hardnet til, og da gjerne spesielt innenfor politikken og via nettet.
  • Skittkasting og personangrep er vanlige virkemidler i diskusjoner / debatter.
  • I generasjoner (i Egersund, og i landet for øvrig) har man snakket ned andre som ikke er like en selv.
  • Sosiale medier, kommentarfelt og nettet generelt med sine nett-troll får det til å virke som om flertallet mener ditt og datt.
  • Nett-trollene er ikke alltid så veldig mange, men de skriker høyt og er veldig aktive.
  • Kommende generasjoner og den oppvoksende slekt trenger bedre forbilder via oss (siviliserte) voksne.
  • Oppfordring fra skribenten: Spre positivitet og glede, og bekjemp det negative og vonde.

Begrepet krenket kunne han også ha dratt inn. Vi lever i et krenke-samfunn, der alle “avvik fra det normale” (vedtatte “sannheter”) fører til at enkelte føler seg krenket, truet eller tråkket på. Bruken av primitive hersketeknikker – og tullete kverulering og maktmisbruk – kunne også ha vært dratt inn. Ikke alle aksepterer mangfold, avvikende meninger (fra det allment aksepterte) og frittenkende mennesker.

Uansett må man ikke havne i den andre grøfta, hvor man alltid skal være snill og positiv uten å ta noe opp til (frisk) debatt. Berettiget kritikk, begrunnet uenighet og friske diskusjoner som er siviliserte må fortsatt være fullt lovlig.

Andre momenter

Enda verre enn å være et nettroll er dem som går så langt at de oppfører seg som en “stalker” mot andre. Ifølge Wikipedia er “Stalking“: “Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.”

I en tidligere artikkel har jeg plukket fram kommunikasjonsmodellen. Fornuftig og nødvendig kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser kan bli ødelagt av nettroll, kverulanter, personer som hetser andre og tilsvarende.

Enkelte ganger nytter det ikke å si, mene eller skrive noe som helst. Kommunikasjonen i seg selv kan være god nok, men det er ikke “riktig” person som kommer med budskapet. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig. Dette kan gå på ytringsfriheten løs.

Høsten 2016 ble vi via media kjent med den lukkede Facebook-gruppa “Mannegruppa Ottar”. Der har det skjedd masse som dårlig tåler dagens lys. Trakassering og ikke humor må vel (deler av) gruppas innhold kunne klassifiseres som. Det har blitt “spøkt” med ting som det ikke er naturlig å ta lett på, f. eks. oppfordringer til incest, voldtekt, overgrep, hets mot kvinner/jenter og grov rasisme. Tvilsomme bilder har det også vært en god del av sies det. (Jeg hadde for min del aldri hørt om gruppa før den dukket opp som tema i media.)

Høyreekstreme og høyreekstremisme (høyreekstreme holdninger og synspunkter) er en relativt stor trussel, og tankegods rundt hvit nasjonalisme eller hvit overherredømme må bekjempes. Høyreekstremismen lever beklageligvis i beste velgående, og spesielt aktive miljøer finnes via nettet (Internett). Nynazisme er også en del av dette bildet. En god del uønsket radikalisering finner sted via nettet. Trump og USA er IKKE gode eksempler på hvordan ting skal gjøres og løses. USA og presidentvalget 2020 er vel meget gode eksempler på misbruk av Internett til å spre på konspirasjonsteorier, edder, galle, hets, hat, usannheter og generelt tullball – og Donald Trump har ikke hele skylda (et så polarisert samfunn som USA har nok oppstått over noe tid).

Innimellom blir religion og tro misbrukt, til å kunne fare rundt med trusler om f. eks. “Guds straffedom“:

Trussel om “Guds” straffedom, pga. kritikk rettet mot TV Visjon Norge.

 

Akkurat denne trusselen mottok jeg pga. mine skriverier mot TV Visjon Norge. Et litt mer fyldigere tilsvar er tilgjengelig her (lenke).

Hva med jeg som har forfattet dette blogg-innlegget? Er jeg selv et nett-troll eller “stalker”? Noen ganger kan jeg nok nærme meg i hvert fall å være et troll. Imidlertid prøver jeg hele tiden å være mer opptatt av sak enn person. (Angrip saken og ikke personen(e), gå etter ballen og ikke spillerne.) Jeg prøver å unngå personangrep og å tillegge andre meninger som de ikke måtte ha.

Innimellom funger stempelet nettroll som maktspråk (maktmisbruk) og hersketeknikk. For å slippe å ta hensyn til andres konstruktive meninger og kritikk er det en effektiv diskusjonstopper å få stemplet motparten som nettroll. Alle som hever sin stemme i diskusjoner og som heller mot å være kverulerende er ikke nødvendigvis nettroll. Debattanter som tar i bruk kraftige språklige virkemidler kan ha et interessant budskap å komme med som det kan være verdt å høre på. Døm selve budskapet (innholdet), døm ikke personen eller de språklige virkemidlene og/eller uttrykksmåten i seg selv.

Det sies at troll sprekker i sollyset, men hvordan dette er for nettroll som havner i sollyset eller rampelyset – offentlighetens lys – kan nok variere. Det er neppe noen automatikk i at lys og lupe mot et nettroll får det på bedre tanker. Noen av nettrollene mer eller mindre renner over av pur faenskap uten å se konsekvensene av deres handlinger og gjerninger. De mangler rett og slett empati for andre mennesker og deres følelser.

Man bør i diskusjoner tåle og takle å være uenige, uten å helt miste fatningen og besinnelsen. Motparten i en diskusjon kan faktisk ha noe fornuftig å si som det er verdt å lytte til. Å utvide sin horisont noe og å se en sak fra flere sider kan være til det positive, og likeså å bli påvirket av det andre måtte mene. Et skarpt skille mellom sak og person bør alltid være til stede. Intoleranse må bekjempes.

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Slettes ikke alle klarer å holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Jeg vil hevde at ordskiftet i sosiale medier (SoMe) og andre massemedier har blitt betydelig hardere i løpet av de siste årene. Hat spres over en lav sko, og enkelte er slettes ikke redd for å drive med trakassering av enkeltpersoner. Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har ikke akkurat bidratt til et mindre hardt ordskifte. Hardkjøret og hetsen mot offentlige personer slik som toppolitikere kan medføre at vi på sikt kun sitter igjen med hardhudete, ufølsomme og mindre dyktige personer i framtredende posisjoner. (Hvem anstendige mennesker gidder vel å stikke fram hodet hvis det eneste som oppnås er drapstrusler, netthets, stygge kommentarer rettet mot person og ikke sak osv.)

De harde ordene som faller innenfor blant annet vår asylpolitikk og bruken av mer eller mindre religiøse klesplagg (hijab, nikab eller burka) kan fort bli selvoppfyllende profetier. Enkelte stempler alle med muslimsk bakgrunn som terrorister eller kriminelle. Kanskje kan det negative fokuset og dømmingen medføre at enkelte faktisk blir radikalisert, blir terrorister eller kriminelle. Med all dømmingen de blir utsatt for kan dette bli den enkleste farbare vei. Det er heller ikke måte på konspirasjonsteorier rundt at asylsøkere og muslimer vil overta vårt land osv.

Et nymotens begrep er ekkokammer. Personer med samme meninger og syn på en sak søker sammen og støtter hverandre i tykt og tynt. Innvendinger fra personer med annet syn ignoreres eller latterliggjøres i en nedlatende tone. Eventuelt kalles ikke-ønskede innspill for falske nyheter (“fake news”). Konsensus og majoritetssynet innenfor den avgrensede gruppa trumfer motstridende synspunkter (minoritetssynet).

Det har vært en del snakk om mobbing blant barn og unge i skolene, samt nettvett. Det skal framover visstnok være nulltoleranse for all mobbing. Hvordan i all verden skal det være mulig å oppnå en skolehverdag uten mobbing da mange voksne ikke klarer å oppføre seg? Mange av de som driver med netthets er godt voksne mennesker (i hovedsak gretne, “gubbete” og sinte menn), gjerne foreldre til barn i skolealder. Mange er vel middelaldrende menn på min egen alder. For noen dårlige forbilder enkelte voksne er! Voksne må skjerpe seg!

Barn og unge, ja. Masse rart som finner sted blant de unge. Snitching, blikking, utestenging, hat, hets og mobbing (analoge / tradisjonelle mobbing og/eller digital mobbing). Hjelpes. Slettes ikke lett å være oppdatert i alt som skjer her.

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning.

Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side (enkelte liker ikke “venstrevridde” nyheter) er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Betalte kommunikasjonsrådgivere og utenlandske aktører med knytninger mot myndighetsnivå og proffe løgnfabrikker prøver også å påvirke oss og den politiske styringen. Godt organiserte og profesjonelle løgnfabrikker og trollfabrikker – spesielt utenlandske – er og blir en realitet i dagens samfunn.

Stygge trusler og ønsker/hentydninger om å dra til helvetet og/eller ønsker om at en person blir skadet eller dør er IKKE akseptabelt. Heller ikke mobbing og annen trakassering. Slik oppførsel har ingenting med frie diskusjoner og ytringsfrihet å gjøre.

Selvsagt sier jeg totalt nei til trakassering, trusler og sjikane mot enkeltpersoner. Det kan absolutt bli for mye av heksejakt og bruk av digital gapestokk (uthenging). På den annen side er enkelte litt vel snare med å påberope seg mobbing, forfølgelse, hets og/eller sjikane. Enkelte inntar (alt for) fort offerrollen, hopper ned i sin digitale skyttergrav og bruker overdrivelser overfor det som finner sted. En del kritikk og spørsmål må det være lov til i ytringsfrihetens navn å framsette uten at det blir kalt for alvorlige ting slik som hets eller personsjikane.

Etablerte medier

Etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) eller hovedstrømsmedier har sine “svin” på skogen. Alternative medier sprer gjerne en god del falske og feilaktige nyheter, men det er slettes ikke alltid så bra med de etablerte mediene heller. De liker å dra på “heksejakt”, jage i flokk og å peke ut syndebukker, i en del tilfeller på tynt og feilaktig grunnlag. Tullete og meningsløse “agurknyheter” – samt tabloide “nyheter” – spres også.

Blant annet er det en del bruk av klikkagn (clickbait). Tabloide overskrifter som får oss til å trykke oss inn for å lese eller se mer er typisk, og ofte har de blåst en liten fillesak ut av proporsjoner. Videre er det en del som egentlig kun leser overskriftene, og sitter igjen med et feilaktig bilde av en stor sensasjon som egentlig bare er en filleting.

Modereringen av kommentarfelt – blant etablerte medier som har slikt – kan til tider være ganske så mangelfull. Mye edder, galle, hets og hat får flyte fritt i en del tilfeller uten at noen gjør noe med det.

“Vi som støtter Visjon Norge”

Selv kjenner jeg meg ikke igjen i at jeg bedriver hets mot Visjon Norge-sympatisører, men likevel har jeg blitt beskyldt for å drive med slikt:

Vi som Støtter Visjon Norge-manipulering av mitt profilbilde. Og tydeligvis tror det at jeg har en “dypere” kobling til Hanvoldkanalen enn det jeg har.

 

Diverse berettiget kritikk har jeg flere ganger framsatt, men det er et stykke fra dette til å drive med hets. Uansett har jeg ingen som helst aktiv rolle i “Hanvoldkanalen”, utenom at jeg er et menig medlem eller liker som innimellom kommenterer enkelte innlegg. Kristenhatet (hatet blant kristne) er ikke til å spøke med!

Har det blitt typisk norsk å drive med netthets og beslektet virksomhet?

Internett, falske nyheter og konspirasjonsteorier

Et tema i samme gate er Internett/nettet, falske nyheter og konspirasjonsteorier. På Verdidebatt.no fant jeg et interessant innlegg skrevet av Øivind Bergh med tittelen:

Internett gjør oss dummere

 

Noen sitater og punkter fra dette innlegget følger nedenfor:

  • Nettet kan blant annet “brukes til å skaffe fram det rene vrøvl. Falske nyheter og rare konspirasjonsteorier spres raskt, og påvirker samfunnet i skremmende grad.”
  • “Vitenskap blir utfordret, og mange nordmenn tror rett og slett ikke på forskningsresultater.”
  • Det finnes en del “alternative medier” i form av nettsteder. Disse presenterer sine alternative nyheter og vinklinger, inkludert masse konspirasjonsteorier.
  • “…noen og enhver få en nyhetsstrøm som er tilpasset det man selv liker. Det offentlige rom forvandles til et ekkokammer, der konspirasjonsteoriene blir bekreftet.”

Av temaer som det foreligger konspirasjonsteorier rundt kan følgende nevnes, hentet fra det tidligere nevnte innlegget på Verdidebatt.no:

  • Tragedien 22/7 (Utøya-massakren og bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo, år 2011)
  • USA 11/9 (år 2001, terrorangrep mot New York og Pentagon)
  • Blir betvilt at jorda er rund
  • Vaksineskepsis

Det er svært viktig med god kildekritikk og kritisk sans (“bondevett”). Å bare være del av ekkokamre eller nettkilder der falske nyheter eller “alternative fakta og nyheter” florerer er ikke personlig eller samfunnsmessig bra. Fornektelse av åpenbare sannheter gagner ikke vårt land, og ekstremisme, radikalisering, steile- og splittende fronter og motsetninger kan fort oppstå. Likeså er det lite ønskelig med (militante) parallellsamfunn bygget opp på mer eller mindre løgner.

Det er egentlig et paradoks at såpass mange går i “fella” gjennom at de begynner å tro på og forfekte usannheter. Vår verden er visstnok en opplyst verden, men samtidig lever vi i desinformasjonens tidsalder. Vi lever i en opplyst verden, og mange er velskolerte gjennom skolegang m. m. Vi har også lett tilgang på all slags informasjon, og man skulle tro at de fleste har fått oppøvd sin kritiske sans gjennom dette at man må filtrere og velge ut informasjon for å ikke “drukne” (information overload) samt gjennom det man lærer på skolen. Likevel biter enkelt på slikt tullball og nonsens.

En annen side av saken er bevisste forsøk på påvirkning fra fremmede nasjoner og makter. F. eks. kan det virke som om Russland og diverse andre land driver med organiserte forsøk på å få spredd falske nyheter, propaganda og rykter med mål om påvirkning. Det har blitt en del debatter rundt dette etter presidentvalget i USA (2016). Det har ikke akkurat blitt mindre av dette etter at Russland invaderte Ukraina.

I mange år har vi via medier og nettet hatt det morsomt i vår jakt på gode og godt kamuflerte / troverdige aprilspøker 1. april hvert år. Nå i de tidene vi lever i med masse falske nyheter er det få seriøse medier som tørr å holde fast med denne tradisjonen. Deres rykte og troverdighet kan stå på spill, og det er alltid noen som tar aprilspøkene for “god fisk” og “biter på”, eventuelt blir krenket. Aprilspøker kan bidra til spredningen av falske nyheter og konspirasjoner / konspirasjonsteorier i etterkant.

Enkelte ser på alternative medier som redningen for nyhetsstrømmen og nyhetsformidlingen. Støttespillerne har sluttet å stole på de etablerte mediene (MSM), da det hevdes at deres agenda er alt annet enn objektiv. De nye og alternative mediene blir gjerne som ekkokamre for likesinnede, og det er slettes ikke bra alt som skjer i deres regi. Alt i alt er de etablerte mediene mer pålitelige og seriøse enn mange av de nye alternative mediene.

Nå ute av drift: Eksempel på et alternativt media med høy grad av useriøsitet: Sørlandsnyhetene på Facebook er den reneste arenaen for mobbing og stygge personangrep. De driver med møkkaspredning, og det er nok helt umulig å få til en anstendig debatt / diskusjon via denne kanalen. Alt i alt et medium for ytre høyre, hvor alt annet enn slik politikk og meninger blir sensurert bort.

På den satiriske nettsiden til “Vredens Gnag” måtte jeg flire litt av artikkelen “Slår alarm etter massivt utbrudd av idioti i Norge”. Artikkelen omhandler kort fortalt spredningen/smitten av idioti knyttet opp mot kommentarfelt på nettet. Siste setning fra artikkelen: – Hvis du mistenker at du er smittet med idioti: Hold kjeft, kast PC-en din og ikke lag barn.

Internett (sosiale medier, kommentarfelt m. m.) er på mange måter den moderne tids det ville Vesten, hvor til dels lovløse tilstander råder. Enkelte ser ut til å helt miste hodet bare de kommer seg bak et tastatur. De kan lire av seg stygge og fornærmende utsagn over en lav sko “gjemt” bak tastaturet. Ting blir skrevet som de ikke hadde sagt ansikt til ansikt overfor et menneske. Distansen mellom sender og mottaker i kommunikasjonen og den noe mer upersonlige settingen gjør at mye rart blir spydd ut. Mer eller mindre alle hemninger, bondevett og kritisk sans må fare når nettet benyttes til kommentarer og debatt. Man glemmer helt at personen i den andre enden også er et normalt menneske med sine tanker, samvittighet, personlighet og følelser som kan bli såret og/eller krenket.

Dette å bli krenket – og hva som oppleves som krenkende – er en utfordrende og vanskelig problemstilling. For tiden virker det som om enkelte har en veldig lav terskel for å bli krenket. Alt som ikke er helt politisk korrekt kan bli oppfattet som krenkende for enkelte. Humor og satire spesielt tråkker enkelte på tærne. Til tider blir det litt vel mye av det gode når alle påstår at de blir krenket for småsaker, og hele greia framstår som litt vel historieløst. Reell og alvorlig krenking bør selvsagt unngås, men til tider er enkelte alt for hårsåre og misbruker krenker- og krenket-begrepet.

For tiden kan det virke som om vi lever i krenkesamfunnet. Tilnærmet alt kalles for krenkelser. Gamle filmer og TV-serier må sensureres, da noe av innholdet sett med dagens øyne kan krenke enkelte. Ofte går det på rasisme og diskrimering. Reelle og alvorlige krenkelser skal selvsagt ikke finne sted, men slik det har blitt nå har ytringsfriheten virkelig blitt kraftig innstrammet i og med at alle blir krenket av den minste bagatell. All kritikk kan ikke automatisk klassifiseres som krenkelser!

En del nettaviser må bruke forholdsvis mye tid på moderering, da enkelte voksne mennesker ikke selv klarer å begrense og moderere seg. Likevel vil enkelte hevde at kommentarfelt er en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, der alle kan få framsatt sin mening. Beklageligvis har mange medier sett seg nødt til å stenge sine kommentarfelt, i og med at folk ikke kan oppføre seg. Også er det de godt voksne som er problemet.

En ekspert på sosiale medier tar til orde for å stenge kommentarfeltene i avisene og på/via Facebook. Kommentarfeltene fører ikke lenger med seg noe bra og er tilnærmet meningsløse, og i en del tilfeller ender diskusjonene med personangrep og usaklige påstander. Man er bare interessert i å vinne diskusjonen, og ikke å lære noe nytt eller skape en endring.

Kampen mot det useriøse ordskiftet på nettet er vanskelig å få kontroll over. Å rapportere inn slikt (hets og hat over grensa for det akseptable) til f. eks. Facebook eller WordPress.com har ofte lite for seg. Det som ytres skal være ganske så galt før det blir moderert bort. Redaktøransvaret påtar slike aktører seg nødig.

På den andre siden: Unødvendig sensur og blokkering av spesifikke personer slik at de ikke kan kommentere i sosiale medier (SoMe) er etter mitt syn en form for maktmisbruk. Ytringsfriheten bør henge høyt, og hvis man begynner å sensurere i hytt og pine blir det lite demokrati igjen til slutt.

Varslere og varslingskultur

Selvsagt er jeg dypt kritisk til nettroll, netthets og sjikane via sosiale medier og tilsvarende. Imidlertid er slettes ikke alt som kommer opp via slike kanaler ment som ubegrunnet, ufortjent, uthenging, maktutøvende og svertende kritikk. Via slike kanaler har varslere fått en ny måte å komme fram med sine legitime saker.

Det er selvsagt ikke folket som skal dømme enkeltpersoner i straffesaker. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Kun domstoler og rettskraftige dommer gjelder til syvende og sist. Verken medier (aviser, TV osv.) eller sosiale medier skal være øverste-dommere i alvorlige saker. Uthengning av uskyldige mennesker er ikke ønskelig.

Enkelte liker ikke varslere og varslerkulturen, da det hevdes at de har blitt nåtidens domstoler og den moderne tids gapestokker. Slike utsagn sier jeg meg selvsagt totalt uenig i. Det kan nok i enkelte tilfeller forekomme feilaktige varslinger av syke personer som søker oppmerksomhet, men dette er neppe et stort hovedproblem. Når andre metoder ikke fører fram for å kunne framsette kritikkverdige forhold er det greit å ha sosiale medier som en ekstra kanal.

Enkelte vil nødig tro på varslere. Ofte kommer varslerne med berettiget kritikk mot personer som oppfattes som hedersmenn (eller hederskvinner). Personene som blir kritisert innehar gjerne stor anerkjennelse og respekt i sitt miljø. Likevel kan heller ikke slike “engler” fritas fra kritikk og represalier når de har gjort noe som er galt og kritikkverdig.

Varslere kan varsle om mangt og mye. Det kan være snakk om ulike former for overgrep i form av f. eks. maktovergrep, hersketeknikker, seksuelle overgrep, trakassering, vold, korrupsjon, beslutningsvegring, feilprioriteringer, kritikkverdige forhold osv. Når det er snakk om straffbare forhold bør selvsagt politiet inn i sakskomplekset. Potensielt straffbare handlinger bør ikke varsles offentlig via nettet.

Ofte koster det mye å være en varsler. Varslerne får ofte sin ikke-fortjente straff i form av negative sanksjoner og represalier. De blir ikke alltid trodd, ofte blir de upopulære, de kan bli utestengte, miste anseelse osv. I jobbsammenheng i arbeidslivet kan varsling få sosiale, statusmessige og yrkesmessige konsekvenser. Å bli utsatt for trusler er forholdsvis vanlig.

I en periode har det vært en del fokus på #MeToo-kampanjen. I artikkelen “Overdrivelser og utvanning av begreper” har jeg skrevet følgende om denne kampanjen:

På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Det som er positivt med #MeToo er fokuset det har blitt på maktmisbruk ved hjelp av seksuell trakassering eller andre virkemidler. Det er tydelig at det finnes utfordringer og kulturproblemer mange steder. Et aldri så lite oppgjør med “gutteklubber” (Gutta Boys) og deres maktmisbruk og hersketeknikker kan nok være på sin plass. En del av sakene som har kommet opp fortjener fokus og må ikke bli bagatellisert.

Dette med varslere og varslingskultur er litt både og. Jeg er glad for de nye mulighetene som finnes for varsling av kritikkverdige forhold, men det finnes også noen fallgruver. Dømming og uthenging av identifiserbare enkeltpersoner kan gå for langt og være svært ødeleggende for personene det gjelder. Enkelte som blir beskyldt for kritikkverdige forhold kan vise seg å være uskyldige som får hele sitt omdømme lagt i grus av kampanjene mot seg.

Bloggen “Monsens Revelje” anbefales. Bloggen tilhører Per-Yngve Monsen, og han har valgt som hovedtema dette med varsling av kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser (arbeidslivet). Tidligere hadde han som hovedsak Fretex og Frelsesarmeen, da han selv har fått oppleve deres amatørmessige behandling av varslingssaker og varslere.

 

Både korona-pandemien og krigen i Ukraina viser hvordan nettet – og delvis mediene – kan bli misbrukt. Store doser med feilinformasjon, desinformasjon, propaganda, falske nyheter og konspirasjonsteorier spres rundt på nettet som ild i tørt gress, og mange lar seg lure og lar seg bli påvirket av informasjonen. En versting i spredningen av slikt tullball er det sosiale nettverket TikTok, og nå etter hvert Twitter / X. Nettverket har veldig mange brukere samtidig med at det i liten grad foretas filtrering av informasjonen.

Benyttelsen av kunstig intelligens (AI/KI) via tjenester slik som f. eks. ChatGPT kan medføre spredningen av en del falsk og feilaktig informasjon. F. eks. er det masse faktafeil å spore om norske forhold via nevnte tjeneste.

Sosiale nettverk som dommere

Mye intoleranse, idioti, dumskap, falske “fakta”, mangel på empati, egoisme og opportunisme preger diverse nettdebatter via sosiale medier og i andre ordskifter. Man kan virkelig begynne å lure på enkelte nordmenns mangel på intelligens og folkeskikk, og om vi i det hele tatt er et opplyst folkeslag som vi selv liker å tro at vi er.

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor stor makt ansatte og eiere av de sosiale nettverkene eller mediene har. Sosiale nettverk slik som Facebook, Twitter, Instagram etc. kan uten de aller beste begrunnelser finne på å fjerne innlegg eller å stenge en brukere ute (suspendere) fra sine systemer. Noen ganger kan det mest utrolige av hets passere uten noen sensur, mens i andre tilfeller blir brukere utestengt uten at det kan virke som om det foreligger noen god grunn for å gå så drastisk til verks. Det virker litt vilkårlig.

Spesielt bilder og video har det vært en del sensur av. Nakenhet er det ofte svært strenge grenser for mens forherligelse og dyrking av våpen og våpenbruk er helt ok. Forstå det den som kan. I en del saker og mot enkelte personer kan man drive med skikkelig hets og trakassering, mens overfor andre personer og sakstyper skal ikke mange negative ord bli publisert før det blir fjernet.

Det blir vel gjerne ekstra uforståelig for oss nordmenn. Flere av de store sosiale nettverkene er amerikanske, og dette påvirker i stor grad hvordan de administreres og hva som blir tillatt og ikke tillatt. På mange måter framstår de sosiale nettverkene som moralpoliti eller verdenspoliti. Enkelte typer meninger blir effektivt ekskludert fra debatt pga. sensuren.

“En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll.”

Kilde: Verdidebatt.no (Une Bratberg, kommentator i Vårt Land): Dikt og forbannet løgn

 

Sosiale nettverk sin makt er noe betenkelig både for ytringsfriheten og demokratiet. Deres tilsynelatende vilkårlige sensur gjør at enkelte stemmer ikke får slippe til i samfunnsdebatten.

Jeg er ikke så imponert høsten 2017 over at TV Visjon Norge klarte å få slettet en masse innlegg og få en bruker suspendert fra bruk av Twitter.

Straffeloven har en egen paragraf om hatefulle ytringer:

Straffeloven § 185, en sovende og ikke-praktisert paragraf?

 

Så veldig mange har ikke blitt dømt etter denne paragrafen, og de ganger den har blitt benyttet har det vært svært grove tilfeller.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Kilde: https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§185

Se også §§ 263-267 som omhandler trusler, grove trusler, hensynsløs adferd, alvorlig personforfølgelse og krenkelse av privatlivets fred. Spesielt § 266 a om alvorlig personforfølgelse kan nevnes spesielt, da denne paragrafen kan være aktuell innenfor temaet til denne artikkelen.

Straffelovens bestemmelser på området er med på å begrense den relativt vide ytringsfriheten vi har her i Norge. Se Grunnloven § 100 for mer informasjon om ytringsfriheten. Paragraf 16 i samme lov – Grunnloven – bør også nevnes, da denne omhandler fri religionsutøvelse. I Norge er det full tros- og religionsfrihet / fri religionsutøvelse. Religionsfrihet er også en menneskerettighet, jf. Menneskerettighetserklæringen.

Paragraf om blasfemi fjernet: Etter 2015 har ikke straffeloven lenger noen egen paragraf som beskytter mot blasfemi (gudsbespottelse, ringeakt m. m.). Blasfemiparagrafen var i hovedsak en sovende paragraf, slik at fjerningen av den er av mindre betydning. Dessuten videreføres det beskyttelse av de viktigste områder via rasismeparagrafen (§ 185, gjengitt ovenfor). Imidlertid har ikke norsk lovverk lenger noen blasfemiparagraf via straffeloven.

 


I samme åndedrag kan Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) nevnes, og da spesielt § 3-6. (erstatning for krenking av privatlivets fred) og § 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser). Den som har krenket privatlivets fred kan pålegges et erstatningsansvar (oppreisning). Likeså er tilfellet hvis en ytring framsettes som bidrar til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme.

 

Noen kristne er spesielt hårsåre, da de ønsker å kunne fortsette med hatprat, hets, hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot enkelte grupper basert på sin tvilsomme og omdiskuterte fortolkning av Bibelen. Forfølgelseskortet – kristne forfølges – dras gjerne. I den forbindelse:

Blant annet straffelovens § 185 foreslås utvidet / endret, hvor hatefulle ytringer basert på “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” kan bli et straffbart diskrimineringsgrunnlag. Den foreslåtte endringen vil blant annet gi transpersoner et bedre vern mot diskriminering.

I Norge IDAG-kommentaren framstilles forslagene som en pastorlov, dvs. en lov som vil legge sterke begrensninger og reguleringer (reduserer trosfriheten) på jobben som forkynnere, talere og pastorer driver med. Man kan lese det slik at forfatteren av kommentaren mener at loven vil ramme hardt kristen virksomhet, forkynnelse og kristentroen generelt, hvor man blir forhindret fra å forkynne og å ytre “Guds ord” (Guds rene ord). Sitat fra kommentaren: “Flere har imidlertid advart om faren for at kristne som fremholder sitt syn, kan bli rammet av loven dersom noen opplever seg krenket av deres ytringer.”

Uttrykket om at dette vel er noe av det dummeste jeg har hørt om er nok oppbrukt, men det er ikke langt ifra at innspillet via avisen Norge IDAG tar kaka. Det er helt galt i mine øyne at menigheter, forstandere, talere og pastorer med Bibelen i hånda kommer unna med sin nåværende diskriminering og hatprat rettet mot enkeltgrupper (transer, homofile, kvinner, liberale troende, samboere, aborttilhengere osv.).

Som tidligere nevnt rettes det ekstra mye hets, hat, trusler, straffbare ytringer og ubehagelige ytringer mot kvinner. Spesielt utsatt for slikt er (unge) kvinner i framtredende posisjoner (f. eks. politikere), og da gjerne spesielt mot dem med utenlandsk avstamming. Spesielt har det våren 2021 kommet fram at MDG-politiker Lan Marie Berg har blitt utsatt for mye slikt. Bra at politiet er / har vært på saken, og flott hvis de kan klare å få straffeforfulgt de verste hetserne.

Brukerne av sosiale medier og nettverk framstår til tider som dommere (overdommere). Det dannes over en lav sko støtte- og protestgrupper for både det ene og det andre. Sosiale medier med sine brukere framstår av og til som både domstoler og som digitale gapestokker. Å bruke sosiale medier på denne måten har sine fordeler og ulemper. (Se blokksitat-boks lengre oppe i denne artikkelen for mer info.)

Det er helt greit å bruke sosiale nettverk og diskusjonsfora til å kritisere ideer og meninger, men likevel skal og bør vi elske menneskene som står bak. Det er sak og ikke person som bør være fokus i debatter. Å angripe homofile (LHBTI-miljøet m. m.), svake grupper (“tapere”, NAV-ere osv.) og minoriteter er helt uakseptabelt. Hudfarge, religion og bakgrunn skal ikke medføre netthat.

“No platforming”

Et “motefenomen” for tiden er “No platform”. Man hindrer aktivt en person med uakseptable eller støtende meninger fra å få en plattform til å utrykke seg på. Personen blir hindret fra å delta i en offentlig debatt, seminar eller møte. “No-platforming” kan også gjelde for sosiale medier eller debattsider på nett osv.

I teorien kan “No platforming” ha noe for seg. Ytringsfriheten er selvsagt ikke grenseløs. Enkelte ytringer er grenseoverskridende og kan være forbudt i henhold til lovverket (diskriminerende ytringer, hatefulle ytringer, trusler, vold m. m.).

Likevel er jeg personlig noe små-skeptisk til initiativet. Ytringsfriheten og mangfoldet kan bli truet. Og hvem skal bestemme hva som er så grovt at det må sensureres? Klarer de som driver med sensuren å gjøre dette på noenlunde objektive og omforente kriterier?

 

På den annen side har Trump gitt meg og andre et nytt syn på “no platforming”. Det er ingen menneskerett å kunne ha lov til å spre på edder og galle – samt usannheter – via sosiale medier:

Private aktører som de nevnte sosiale mediene – samt andre medier – har ikke noen publiseringsplikt. Når man ikke følger plattformenes brukervilkår, kan en konsekvens være utestengelse. Man har fortsatt fulle muligheter for å ytre seg i offentligheten selv om man er utestengte fra enkelte plattformer, og ytringsfriheten er alt i alt intakt / til stede. Det er helt rett av enkelte medier å stenge for Trump, så lenge som han oppfordrer til vold og sprer på usannheter / løgner.

Utpressing og alvorlige trusler

Noen ganger går det så langt at det rett og slett blir snakk om alvorlige trusler og/eller utpressing (penger). Det har vært en del episoder gjengitt i media som har omhandlet sex-trakassering / seksuell trakassering, pornosvindel og porno- og sex-utpressing/trusler. Det verserer også trusler om drap og/eller kidnapping / bortføring, hvor man må betale penger (løsepenger, i kryptovaluta) for å unngå at noe fælt skjer.

Enkelte mottar trusselmeldinger (SMS, e-post eller via sosiale medier) og/eller trusselbrev (gammeldags post, flygeblad) som truer med ditt og datt, hovedsakelig med anonym avsender. Trakassering, utpressing og trusler om vold er selvsagt ikke akseptabelt, og det er ikke slik vi gjør ting i et demokratisk og opplyst samfunn. Man kan være svært så uenige i sak, men å gå til personangrep hører ingen plass hjemme. Man skal behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvor uenige man er på saksnivå.

Jeg sliter med å klare å forstå meg på personer som går så langt at de framsetter konkrete trusler og hets overfor medmennesker. Noen går så langt at de oppsøker og skjeller ut andre personer, og andre igjen sender gjerne ut hat-brev (via tradisjonell post eller via digitale medier). Kan ikke andre personer som tenker noe annerledes enn en selv gjør bare få fred? Det er ikke opp til oss å dømme andre, og i hvert fall ikke på vegne av “gud” som enkelte også gjør.

Utpressing via nettet: Forsøk på pornosvindel har pågått en stund, og nå trues det også med kidnapping og med at livene er i fare hvis man ikke betaler utpresserne. Skremmende trusler, men forhåpentligvis tomme trusler i det minste.

Et lesbisk par i Sandnes opplevde våren 2019 innbrudd og alvorlig hærverk på sin familiebolig. Boligen ble tagget, masse ble ødelagt og paret ble også frastjålet en god del gjenstander. Tidligere har de også fått et trusselbrev etter at de flagget med regnbueflagget i tillegg til norsk flagg på 17. mai. Det kan virke som om de har blitt utsatt for hatkriminalitet på sitt verste, bare pga. de er lesbiske.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

For meg er og blir det et mysterium at folk blir så provoserte av regnbueflagget, PRIDE og/eller av likekjønnet kjærlighet. Hvem og hvilket kjønn man blir forelsket i har ingen andre enn dem det gjelder noe som helst med! Kjærlighet er kjærlighet, og alle fortjener å oppleve kjærligheten uavhengig av legning.

PRIDE, LHBTI+ og fargene fra regnbueflagget: Viktigst og størst av alt er kjærligheten!

 

Typisk: Det er de få som ødelegger for de mange. Folk flest oppfører seg ok, men det finnes alltid noen unntak som ikke kan oppføre seg og som ødelegger for oss andre. Dette gjelder både overfor likekjønnet kjærlighet, og ellers overfor en hel rekke andre forhold i vårt samfunn. Den enkelte får passe på seg og sine, og jeg forstår ikke hvorfor enkelte på død og liv alltid må blande seg inn i hvordan andre personer lever sine liv. Man bør ikke bli krenket og provosert over alt som skjer rundt seg som ikke angår en selv.

Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

Vold

Fordommer, konspirasjonsteorier, frykt, sinne, radikalisering og hat kan til slutt lede til og medføre voldsbruk. Rasisme kan ligge bak voldsbruken og annen hets / hat, og ofte kan kvinnehat (mannssjåvinisme) også være en del av problematikken. Bruk av vold for å nå sine mål er selvsagt totalt uakseptabelt.

Terror

Det er høyst naturlig å ta med et eget punkt rundt terror, som omfatter terrorhandlinger / terroraksjoner. Noen lar trusler, hets og hat ende med action (handlinger), f. eks. i form av terror. Og ikke minst blir mange skremt opp av trusler om (nye / flere) terrorangrep, da terrorister ganske så bevisst spiller på folks naturlige frykt og redsel overfor vold (liv og død).

Bakgrunnen for terror kan være radikalisering / ekstremisme av enkeltpersoner, grupper og nettverk innenfor områder slik som rasisme, etnisitet, politikk, forskrudd nasjonalisme, religion og ideologi. Fremmedgjøring og følelsen av utenforskap kan bidra til å rekruttere terrorister. Enkelte terrorister framstår som “ensomme ulver”.

Terrorisme ifølge Wikipedia pr. 20.07.2021:

  • “Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan beskrives som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige. Handlinger av en slik art blir gjerne fulgt opp med trusler om nye hendinger. Handlingene utføres av personer eller grupper med en agenda som ikke faller sammen med de styrenes (les: myndighetenes), og vil ofte ta sikte på å oppnå at noe skal endres i en bestemt retning.”
  • “Et viktig trekk ved terrorisme er at tilfeldige ofre brukes til å skape frykt hos andre for å påvirke en tredjepart.”

En “vellykket” terroraksjon medfører som oftest flere dødsfall (drepte), skadde mennesker, traumatiserte personer og store materielle skader. Aksjonene går som oftest ut over helt uskyldige mennesker. Bruk av ekstrem vold er normalt, og det er ikke sjeldent at bomber (sprengninger) og våpenbruk / skyting brukes som verktøyer. Fra gjerningsmennenes side er det gjerne ønsker om å drepe og å ramme flest mulig, for å vinne fram og få mest mulig fokus (oppmerksomhet) på sin sak. Terroristene er ofte “programmerte” kaldblodige mordereFeig måte å “krige” på for å vinne gjennom med sitt syn!

Hvis vi forholder oss til norske forhold har 22. juli-terroren 2011 – eller massakren – skrevet seg inn i historien. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene mot Arbeiderpartiet, AUF, sosialdemokratiet og det “generelle” demokratiet (bombe mot Regjeringskvartalet i Oslo sentrum og skyting av mennesker i AUF-leiren på Utøya, i daværende Buskerud fylke). Attentatmannen eller terroristen var den vaskekte nordmannen Anders Behring Breivik, og han prøvde vel til og med å blande inn kristendommen / kristentroen (misbrukte kristne symboler) som delvis begrunnelse for angrepet. Det er ikke bare radikaliserte muslimer eller ekstreme islamister som bedriver terror!

Har vi tatt lærdommer av hendelsene? Tja. Det har blitt noe mer fokus på beredskap, men ellers er vel lærdommen ganske grunn og begrenset. Skulle virkelig ha ønsket at vi hadde lært mer av hendelsen! Beklageligvis ble folk fort “lei” av 22. juli.

Kampen mot det høyreekstreme er langt fra vunnet. Dessuten benyttes ofte hersketeknikker fra den politiske høyresiden, gjennom at man blir “arrestert” (kritisert) for å dra “22. juli-kortet” og/eller “Utøya-kortet”. Det norske storsamfunnet har på mange måter svikter ofrene og deres familier. Det er helt uakseptabelt at overlevende fra Utøya blir utsatt for hets og hat.

Enkelte mener: Samfunnet har sviktet de overlevende etter terroren 22. juli 2011. Ekstremister ble inviterte inn i varmen, mens ofrene for ekstremismen mer eller mindre fikk beskjed om å besinne seg (ikke påta seg offerrollen). Vi som samfunn har ikke gjort nok.

Har blitt sett, og kan på det sterkeste anbefales: TV 2-dokumentaren “Arven etter 22. juli”. Tidligere har jeg også sett Netflix-filmen “22 July”. 22. juli 2011 – Vi glemmer aldri! Og vi MÅ IKKE GLEMME hendelsen!

Hatet mot Arbeiderpartiet

Interessant debattinnlegg:

Enkelte uttrykker et uforståelig intenst hat mot Arbeiderpartiet (Ap), AUF, arbeiderbevegelsen og mot politikere fra nevnte parti. Man ser dette hatet komme til overflaten via sosiale medier, kommentarer og debatter.

Det kommer til syne via f. eks.:

  • Grums
  • Kraftig hat, hets og sinne
  • Trusler framsettes i et forsøk på å true andre til taushet
  • Drapstrusler
  • Uakseptabel (usivilisert) oppførsel
  • Mistillit
  • Mangel på respekt for og svartmaling av andre
  • Spredning på usannheter og stygge rykter
  • Ap gis skylda for alt som er galt eller skjevt i samfunnet

Hatet har nok ofte et utgangspunkt i konspirasjonstenkning, pga. opplevd avmakt og maktesløshet. Lette forklaringer søkes, og noen syndebukker skal pekes ut for enhver pris.

Politisk uenighet og/eller saksuenighet er fullt lovlig, men det er ikke greit når det går over til skadelig hets og hat! Ytringsfriheten misbrukes på det sterkeste når det er slik destruktiv kommunikasjon som går ut.

Nei, det er ekstremt lite igjen av ideologiene kommunisme og sosialisme innenfor Arbeiderpartiet (Ap). Og nevnte parti har ikke skylda eller ansvaret for alle samfunnsproblemer som finnes rundt oss.

Rosabloggere

Det kan hevdes: Unge rosabloggere er dagens troll – også nettroll – i bikini.

Dette å kalle enkelte unge jentebloggere for troll er ikke noe jeg kom på. Inspirasjonen er hentet fra “Til sist”-spalten i vår lokalavis Fjordenes Tidende fredag 23. februar 2018. Forfatter Arnfinn Kolerud, som bor her på Flatraket, har skrevet et innlegg med overskriften “Troll i bikini”. To sitater fra hans innlegg:

  • “Bloggarane lokkar ikkje jentene inn i fjellet, men inn i ei verd fylt av silikon og Botox og restylane og vippeserum og hettegenserar til 1600 kroner.”
  • “Det er dette bikinitrolla lærer døtrene dine: å finne feil der det ikkje er feil.”

Enkelte av de unge og populære rosabloggerne er dårlige forbilder for andre unge jenter. De er opptatt av unødvendige plastiske operasjoner, dyre moteklær, sminke, dyre vesker, å være sylslanke og de liker å vise fram sine perfekte lettkledte kropper i bikinier osv. De har liten eller ingen forståelse for det presset de legger på andre unge jenter (og til dels gutter).

Kvalifiserer de unge rosabloggerne seg til å bli kalt nettroll? Ja, vil jeg hevde. De er i høyeste grad manipulerende i sin kommunikative framferd, og de setter dagsordenen for hva som er “normalt” ifølge deres forvridde målestokk. Ikke-tema blir blåst opp som svære saker av disse unge dårlige forbildene, mens diskusjoner og temaer som burde ha vært sentrale blir det helt hoppet bukk over.

Nå skal det også sies at en del rosabloggere – spesielt jenter / unge damer – har fått ufortjent mye hat, trusler og hets rettet mot seg og sin familie. Stygge personangrep mot bloggerne er selvsagt ikke akseptabelt.

Rosabloggere kan til tider være noen svært dårlige rollemodeller og forbilder for andre unge, noe jeg har skrevet mer om i superkjendis-artikkelen.

Politikere

Politikere kan få sitt helt eget avsnitt her i denne artikkelen. Som tidligere nevnt er det ikke alle politikere som opptrer som noen gode forbilder eller idoler gjennom sin oppførsel i sosiale medier, sine gjerninger og i debatter. Eksempler på politikerkjendiser eller idoler som ødelegger den seriøse debatten er f. eks. Donald Trump som er president i USA og Sylvi Listhaug som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Det oppstår sterk polarisering og unødvendige konflikter og skillelinjer gjennom den måten enkelte populistiske politikere kommuniserer på. Vi har hatt en tålig passiv statsminister (Erna Solberg) som uimotsagt bare har latt FrP-elefantene rase rundt i glassbutikken på egen hånd.

Dette var en side av saken. En vel så viktig side er hvordan vi stemmeberettigede behandler enkelte politikere:

Mai 2019 har det vært en del søkelys på hva Klepp-ordføreren (Jæren) Ane Mari Braut Nese har opplevd mot seg og sin familie pga. hennes positive syn på bompenger. Hennes sønn har blitt utsatt for ubehagelige episoder inkludert fysisk vold og verbale trusler, og selv har hun fått slengt masse dritt og trusler etter seg. En slik oppførsel mot politikere og deres familie fra personer som ikke er enige i politikken er totalt uakseptabelt.

I Bergen har det også vært en tilsvarende sak:

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har fått bompengemotstanderne i Bergen “på nakken”. Hun har blitt trakassert, fått trusler og trusselbrev, og hun må leve med voldsalarm og ekstra patruljering fra politiets side. Hun og familien kan ikke bevege seg helt så fritt som oss andre.

Slik oppførsel fra meningsmotstandere er helt forkastelig. Alle midler tas i bruk for å vinne fram med meningene sine, og dette går ut over både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere blir utsatt for uakseptabel hets, og enkelte mennesker klarer enkelt og greit ikke å skille mellom sak og person (personangrep) samt hvor grensene går for normal oppførsel (god folkeskikk). Hets, hat, verbale trusler, stalking og til med fysiske angrep mot politikere og deres familie kan virkelig ødelegge for rekrutteringen. Et resultat på sikt kan være at man kun blir sittende igjen med politikere som er hardhudede, kyniske og tilnærmet umenneskelige politikere. Alle andre blir skremt bort fra å satse på en politisk karriere, og vi sitter igjen med dårligere politikere og mindre mangfold enn det som er tilfellet pr. dags dato.

Trollene i den dypeste internettskogen

Jf. artikkelen/innlegget:

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål til deres tankegods og påstander. De tar slikt svært personlig. Du risikerer å bli nettstalket i uker og måneder og år, du kan bli anmeldt til politiet for absurde ting, du trues med søksmål. I tillegg blir din arbeidsgiver kontaktet.”
  • “Konspirasjonslandskapet er en branntomt av galskap man ikke trodde fantes, men det finnes. Pur faenskap, psykiatri, idioti og kunnskapsløshet går hånd i hånd. Skriver man kritisk om dette miljøet er du fritt vilt.”
  • “Det er faktisk merkelig å se at voksne mennesker snekrer seg gapestokker på sosiale medier, hvor de egentlig bare oppnår å fremstille seg selv som dilettanter, kverulanter og paranoide.”

PS! Jeg har ikke satt meg inn i alt personen bak Tøvsugeren står for, og jeg kan på ingen måte gå god for resten av nettstedets innhold da jeg ikke har fått studert det godt nok. De navngitte nettrollene av ypperste klasse har jeg ingen kjennskap til.

Konstruktive innspill og legitim kritikk kan bli møtt med beskyldninger om at du er pedofil, kvinnemishandler, barnemishandler, syk (fysisk eller psykisk), gal, psykopatiske trekk, autistiske trekk, narsissistisk, paranoid, du er en cyberstalker, nettroll, du har hacket min PC osv. Lavmåls bruk av hersketeknikker med andre ord.

Det er mange “ekle” nettroll som lurer der ute på det store stygge nettet. Noen av dem er ikke uvillige til å gå inn i langvarige “kriger” med sine utpekte ofre, gjerne basert på helt uskyldige og legitime ytringer som eliteserien av nettroll ikke aksepterer.

En del nettroll sprekker heldigvis av seg selv til slutt av sollys (dagslys), forspiselse eller en kombinasjon.

Bodyshaming

Dette er også et fenomen, som jeg først ble skikkelig oppmerksom på etter å ha “ramlet” over artikkelen / innlegget:

Her skrev de “bodyshaming”. Andre steder har de kalt det samme fenomenet for “body shaming” eller “body-shaming”. Dette blir vel helst språklig flisespikkeri. På norsk blir det snakk om noe slikt som kroppsskam.

Det fenomenet omhandler er at det rettes kritikk mot eget eller andres utseende, åpenlyst eller i form av baktalelse (bak ryggen). Kan også omfatte sammenlikninger av seg selv med andre, samt kritikk av bekledningen (klærne). Enkelte mennesker kan av andre eller av seg selv bli karakterisert som stygge, feite (eller for tynne!), dårlig klesstil / smak, annen kritikk av kroppen osv.

Slikt finner sted både i kristne og i verdslige / sekulære miljøer. Imidlertid bør det spesielt være uakseptabelt i kristne miljøer, og det er noe alle kristne bør ta et sterkt og skarpt oppgjør med. Ikke minst bør vi ha i bakhodet om hva Bibelen sier om mennesker. Vi er alle vakre, verdifulle og perfekte, skapt i Guds bilde akkurat slik vi er kroppslig sett. Vi bør sette pris på mangfoldet og forskjellene som finnes.

Fremmedfrykt, religion og etnisitet

Enkelte av utenlandsk opprinnelse blir utsatt for hets og hat pga. sin hudfarge og/eller religion. Det er en del fremmedfrykt, fordommer, frykt for andre religioner (f. eks. Islam, og muslimer) og redsel for andre etnisiteter som lever blant enkelte nordmenn. Dyrkingen og verningen av Norge, norske verdier og det norske kan til tider gå over alle støvleskaft.

Vi har også slike uønskede hets- og hatgrupper som SIAN:

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

Radikaliserte / ekstreme islamister er ikke ønskelig i vårt land, men det er slettes ikke bedre med høyreekstremisme slik som SIAN.

Dyrkingen av eller hatet mot Israel og jødene – avhengig av hvilken gruppe man spør – går også til tider alt for langt.

Hatkriminalitet

Ifølge politiet er hatkriminalitet følgende:

  • “Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.”

Slik kriminalitet rammer hardt den enkelte som utsettes for det (fysiske eller psykiske skader, skremmende trusler, skadeverk, traumer osv.), men hatkriminaliteten kan også bidra til å skape frykt og redsel hos utsatte grupper.

Du verden så onde mennesker kan være mot hverandre. At noen i det hele tatt kan drive med hatkriminalitet gjennom å begå straffbare handlinger som rammer andre personer kan jeg vanskelig fatte og begripe. Alt for å fremme sitt syn i en bestemt sak.

Syndebukker

Noen negative trekk – sykdomstegn – i dagen samfunn: Man skal på død og liv finne ansvarlige syndebukker for det meste, som skal stilles til ansvar og henges ut. Andre blir (forsøkt) påført skam, og noen skal tas og gis skylda når noe går galt. Det kan til tider bli alt for mye gapestokk og uthenging til spott og spe. På annen side blir noen meget lett krenket for den minste filleting.

Koronapandemien / viruset (Covid-19) og redselen for å bli smittet har fått fram noe av det verste i folk. Til tider (fra våren 2020 og utover) har det vært reneste lynsjestemningen mot dem som har blitt smittet. Smitte-shaming og Korona-heksejakt + hets, hat, edder og galle + påføring av skam har fått tilnærmet fritt leide.

Kommunereformen – Kinn kommune

Fra 1.1.2020 ble Vågsøy og Flora kommune slått samme til Kinn kommune. Jeg jobber i tidligere Vågsøy kommune – Kinn kommune avdeling Måløy – men jeg har ikke hatt noen som helst befatning med den overordnede beslutningen om å gå i prosess for sammenslåing. Imidlertid har jeg vært medlem av en administrativ temagruppe, nærmere bestemt innenfor temaet “Digitale Kinn”. Hva har denne kommunereformen og kommunesammenslåingen med artikkelens tema å gjøre? Faktisk MYE!

Det har i en periode vært ganske steile fronter mellom ja- og nei-siden i denne prosessen. Mye av kommunikasjonen som finner sted er alt annet enn fin. Noen flere momenter rundt dette:

  • Mye galt skjer på begge sider i form av ufin kommunikasjon. Det blir feil å legge all skylda på bare en av siden, selv om jeg nok personlig heller mot at nei-siden (nei til sammenslåing) har vært mest useriøse i debatten.
  • Debatten går høyt på sosiale medier, via leserinnlegg i lokalavisa på nett og/eller papir (Fjordenes Tidende, FJT), debatter/folkemøter osv.
  • Motstandere ilegges meninger og motiver de ikke nødvendigvis har.
  • Stygge personkarakteristikker, kallenavn og stemplinger av motstanderne.
  • Det finner sted en del personangrep som har lite med sak å gjøre.
  • Generelt mye personfokus hvor man prøver å latterliggjøre eller stemple navngitte motstandere som useriøse.
  • Enkelte med sterke meninger bor ikke engang innenfor kommende Kinn kommune sine kommunegrenser.
  • Masse usakligheter og synsinger uten forankring i virkeligheten har haglet.
  • Fordommer og redsel for endringer får styre, ikke fakta.
  • Enkelte er faktaresistente.
  • Aggressivt språk og kommunikasjon. Drittslenging og drittpakker i stort monn.
  • Ikke-etterprøvbare tall og “fakta” framlegges.
  • Motstanderne driver med synsing mens det man selv driver med er fakta, dvs. en form for maktspråk og hersketeknikk.
  • Få virker til å være opptatt av helhetsperspektivet og helhetstenkningen.
  • Det resultat av de heftige kampene kan bli varige skillelinjer og fiendskap.
  • Frustrerende med enkeltes ønsker om omkamper. En beslutning står tilsynelatende kun fast fram til neste omkamp.

Tilsvarende kritikk kunne ha vært rettet mot prosessen hvor Bryggja-området valgte å gå over fra Vågsøy kommune (Kinn kommune) til Eid kommune (Stad kommune). Imidlertid er dette skillet opplest og vedtatt, så det er lite grunn til å rote rundt i denne saken nå.

Ordfører Kristin Maurstad (perioden 2015-2019) i Vågsøy kommune er en tøffing! Hun har måttet tåle mye hets, hat og ufine kommentarer i sin ordførerperiode, ikke minst pga. kommunereformen og Bryggja-saken. Tre artikler som forteller litt om det hun har stått i:

Skremmende at voksne folk kan være så stygge og å drive med slik mobbing av folkevalgte pga. enkeltsaker man er uenig i!

I lokalavisen Fjordenes Tidende (bak betalingsmur) skrev Eva Marie Pleym et innlegg juni 2019 som var svært betimelig og treffende. Hun har fått nok av negativiteten og kranglene i Vågsøy, og hun ønsker i stedet at folk framsnakker hjemkommunen i stedet for å spre mer krangling og negativitet. Hun er bekymret for omdømmet til kommunen og området (Måløy), og hun vil heller ha fokus på positive løsninger.

“Krigen” fortsetter inn i år 2022. Det er steile fronter og harde ord mellom Kinn-tilhengere og Kinn-motstandere. Høsten 2022 avgjøres det om det blir deling av Kinn kommune. Kommunereformen har ikke akkurat bidratt til sivilisert kommunikasjon i Kinn (Vågsøy/Måløy og Flora/Florø).

I kommunen der jeg bor, Selje kommune som skal bli Stad kommune (Eid og Selje), har kommunereformen gått mye roligere for seg.

Hvorfor?

Den syke lysten enkelte har til å dømme, utøve makt og å herse over andre, inkludert dette å fare med hets og hat, forstår jeg meg ikke på. Vi skulle ha brydd oss mye mindre om hvordan andre mennesker lever og mener, så lenge så de selv har det ok og deres livsførsel ikke går ut over livskvaliteten til oss andre.

Gjør det noe om andre har litt andre meninger eller livsførsel enn den man selv har? Hvorfor blir noen så veldig provosert over andres kjærlighet, f. eks. likekjønnet kjærlighet?

Vi skulle ha vært flinkere til å leve i samsvar med Kardemommeloven:

  • “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.” – Kardemommeloven

Kverulanter og meningsløs kverulering – f. eks. inne på Facebook-siden til Toyota – irriterer meg også. Hvis man synes at Toyota leverer kjedelige og lite spennende biler kan man vel finne seg andre steder å henge enn der inne. At noen oppretter anti-sider er helt innenfor, men jeg forstår ikke hvorfor de gidder å komme med sine sure oppgulp inne på produsentens / leverandørens side til stor irritasjon for oss som liker merket og bilene.

I forbindelse med dette skrev jeg følgende:

Facebook-kommentar av meg på Facebook-siden til Toyota Norge. Masse dritt om Toyota og hybrid-motorer legges inn der av andre.

 

Dette gjelder selvsagt ikke bare for Toyota sine nettressurser. Mange flotte initiativer og arenaer for erfaringsutveksling blir tilnærmet ødelagt av kverulanter og kverulering. Enkelte legger sin elsk og flid i å spre på usaklige kommentarer og kverulering på siden av tema og retningslinjer for diskusjonen.

Avslutning

Vi må ikke være naive og lettlurte når det kommer til å bidra med spredningen av / dele på propaganda, falske nyheter, hets, hat og konspirasjoner. Det gagner ingen og ingenting å bidra med usannheter og annet tullball.

Dette med hvordan vi oppfører oss i diskusjoner på nettet (diskusjonsforum, kommentarfelt, sosiale media etc.) bør være noe vi alle tenker over. Ingenting er som en god, saklig og saftig diskusjon, men når det ender opp med avsporinger og personhets blir det ikke lenger interessant eller lærerikt/utviklende. Personer som ikke i det hele tatt er åpne for motstridende synspunkter og innlegg har det ingen som helst hensikt å diskutere med.

Lenke til tidligere skrevet artikkel om samme tema:

For en oppførsel på angivelig godt voksne mennesker:

Det heter seg at “man skal høre mye før ørene faller av”, noe som definitivt er tilfellet her:

Nett-trollene lever i beste velgående i Egersund:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

En kommentar til Nett-troll og hatefulle ytringer

  1. Torodd Fuglesteg sier:

    Bra artikkel og bra lesing.Mye til ettertanke og det er en tid jeg skal bruke til det. Artikkelen trenger endel ettertanke hos meg.tf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert