Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

(Sist oppdatert 05.10.2021 @ 21:43 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet”. I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og “egnet” som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reelt og stort problem i dagens skole?

Å gi en slik beslutning tilbakevirkende kraft er en noe uvanlig måte å gjøre ting på. Om det ble stilt krav til utdannelse av nye lærere hadde vært noe mer forståelig. Å avskilte lærere som gjerne har jobbet i en masse år inkludert undervisning i nevnte basisfag (norsk, matematikk og engelsk) på denne måten har jeg lite sans for.

Etter innføring av endringen i 2015 har det blitt en liten justering. Erfarne lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene får fortsette å undervise fram til 2025. Kompetansekravene blir stående, men altså med en overgangsordning på 10 år.

Lang erfaring som lærer har visstnok ingen betydning. En person som f. eks. har jobbet som lærer i 20 år og undervist i blant annet basisfagene kan bli forbigått av en “ung jypling” nyutdannet fra høgskole/universitet med liten eller ingen praktisk arbeidserfaring. Mange kommuner har for lengst begynt å kun ansette lærere i fast stilling som har nødvendig kompetanse for å kunne undervise i basisfagene. Lang og tro tjeneste som “gammeldags” allmennlærer er plutselig ikke noe verdt.

Det må ikke være kjekt å jobbe som lærer og vite at politikerne mener at norske lærere er for dårlige. Å ha denne mistilliten og lærerforakten hengende over seg må virke nedbrytende og fort gå utover motivasjonen til videre innsats som lærer. Joda, det er mulig for “gammeldagse” allmennlærere å bli kvalifiserte for “framtidens” skole via etter- og videreutdanning. Likevel er det ikke bare-bare å starte på slike studier etter mange år ute i arbeidslivet. Det må også være noe vanskelig for mange lærere å forstå at de i det hele tatt trenger denne videreutdannelsen.

Kompetansehevingskravene til lærerne kommer selvsagt mens den blåblå regjeringen har vært på “vakt”. Selv er jeg jo i utgangspunktet mindre begeistret for dagens blåblå regjering (2013-2021). Reformen jeg skriver om her i denne artikkelen har gjort meg alt annet enn mer positiv til regjeringen. Muligens burde det ha vært vel så naturlig å stille noen kompetansekrav til politikerne i stedet for å drive med forfølgelse av lærere og andre med blåblå mistillit.

Er egentlig lærernes “lave” faglige kunnskapsnivå et problem i grunnskolen? Jeg vil i hvert fall si at svaret er nei. Økt faglig fordypning for lærerne i basisfagene vil ikke nødvendigvis gi en bedre skole målt i kunnskap. Når jeg tenker tilbake på egen skolegang er det mye som tilsier at faglig dybde ikke nødvendigvis er synonymt med god undervisning. Det finnes mange “fagidioter” som kan sitt fag svært godt, men som ikke er i stand til å formidle kunnskapen videre til andre.

Slik jeg ser det er det mange andre og viktigere/større utfordringer i skolen enn det faglige nivået til lærerne. Noen momenter jeg fort tenker på er følgende:

  • Pedagogiske utfordringer og taklingen av disse
  • Didaktikk og didaktiske utfordringer
  • Sosiale forhold (mange lærere bruker vel så mye tid på å være sosiallærer som å være faglærer)
  • Lærernes evne til å formidle, formidlingsevnen
  • God kommunikasjonen må oppnås mellom lærer og elev
  • Personlig egnethet (læreren)
  • Den menneskelige faktor, det menneskelige
  • Empati med elevene, uten at det blir for personlig
  • Punkt litt på siden: Den kraftige byråkratiseringen, dokumentasjonshysteriet og alle vurderinger i skolen ødelegger!

Ikke alt slikt kan løses med mer utdannelse. Noen av faktorene er iboende egenskaper hos oss mennesker. Enten har vi dem, eller så har vi dem IKKE! Nyutdannede lærere kan nok få en kalddusj når det går opp for dem hvor mye de må jobbe med andre ting enn faglig formidling.

Å jobbe som lærer er i hovedsak å jobbe med mennesker, inkludert oppdragelse og elevers personlige traumer og problemer. Det faglige kommer ofte i andre rekke. Læreryrket er så mye mer enn faglig undervisning. Å gi lærerne mer faglig fordypning vil ikke løse alle disse menneskelige utfordringene.

En annen side er skolens generelle utvikling i de senere år. Det har blitt mye fokus på tester, måloppnåelse, løpende vurderinger, målark og kompetansemål. Alt skal måles og vurderes. Hele skolen blir en eneste lang eksamen. Stakkar elever som kaver og strever med skolen. Slike vil konstant føle seg som noen store tapere når de alltid blir stemplet med dårlig måloppnåelse.

Hva slags utgangspunkt har jeg da til å kunne uttale meg så skråsikkert i disse sakene. Nei, si det. Mener nå at jeg har vel så godt utgangspunkt som enkelte politikere som sitter der og synser og mener uten å være fagpersoner.

Selv er jeg faktisk lærerutdannet med lektorgrad (hovedfagsgrad/master). Imidlertid er ikke min utdannelse gyldig for grunnskolen. Hvis jeg skulle ha jobbet som lærer måtte jeg ha jobbet i den videregående skolen. Min utdannelse i sin tid bestod av faglig spesialisering/fordypning innenfor smale fagområder, ikke så helt ulikt dagens omlegging av allmennlærerutdannelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke har praktisert læreryrket så veldig mye, og det begynner å bli en god del år siden jeg var innom skoleverket. Imidlertid husker jeg at min opplevelse var at også i videregående skole er det mest utfordringer på det menneskelige og sosiale plan, og ikke på det faglige. Man møter en del skoletrøtte og umotiverte ungdommer.

En ting jeg selv stusset på i min studietid var hvordan utdannelsen for å bli lærer var lagt opp. Utdannelsen favoriserte de teoretisk flinke “bokormene”. Imidlertid var enkelte av disse en ren katastrofe når det kom til den pedagogiske formidlingsevnen. Det nytter lite å være “fagidiot” når man ikke klarer å få formidlet videre kunnskapen. Dessuten var det svært sjeldent at noen ble sortert ut og stemplet som uegnet som lærere i praksisperioder osv. Mange lite egnede personer slapp gjennom systemet og fikk tildelt tittelen som adjunkt eller lektor. Håper systemet rundt seleksjon basert på egnethet som lærere har blitt noe forbedret i dagens utdannelsessystem.

Hvis jeg skal “ta” lærerne som gruppe på noe er det deres stadige klager over lønnsnivået, dvs. lav lønn. I forhold til en god del andre kommunalt/offentlig ansatte tjener lærerne slettes ikke så dårlig som de vil ha det til, noe jeg har skrevet noen ord om i en tidligere artikkel. Lange ferier osv. unner jeg imidlertid lærerne. Alt i alt er læreryrket et viktig og ikke minst krevende yrke.

Alt i alt forstår jeg meg i liten grad på hele “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet for lærere” (grunnskolen). Jeg er slettes ikke sikker på at reformen vil gi ønskede effekter. Læreryrket er så mye mer enn bare faglig formidling. At enkelte lærere reagerer på regjeringens lærerforakt, mistillit og stempling av lærerne som ikke gode nok forstår jeg veldig godt. Jeg opplever hele reformen som utidig og en ren forfølgelse av en yrkesgruppe.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert