• Velkommen til blogg.brr.no, Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg!

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

    foto.brr.no

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 20.10.2017.


Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

(Sist oppdatert: 23.07.2017).

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok «Lærerløftet» eller «kompetansehevingskravet». I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og «egnet» som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reellt og stort problem i dagens skole?

Lang erfaring som lærer har visstnok ingen betydning. En person som f. eks. har jobbet som lærer i 20 år og undervist i blant annet basisfagene kan bli forbigått av en «ung jypling» nyutdannet fra høgskole/universitet med liten eller ingen praktisk arbeidserfaring. Mange kommuner har for lengst begynt å kun ansette lærere i fast stilling som har nødvendig kompetanse for å kunne undervise i basisfagene. Lang og tro tjeneste som «gammeldags» allmennlærer er plutselig ikke noe verdt.

Det må ikke være kjekt å jobbe som lærer og vite at politikerne mener at norske lærere er for dårlige. Å ha denne mistilliten og lærerforakten hengende over seg må virke nedbrytende og fort gå utover motivasjonen til videre innsats som lærer. Joda, det er mulig for «gammeldagse» allmennlærere å bli kvalifiserte for «framtidens» skole via etter- og videreutdanning. Likevel er det ikke bare-bare å starte på slike studier etter mange år ute i arbeidslivet. Det må også være noe vanskelig for mange lærere å forstå at de i det hele tatt trenger denne videreutdannelsen.

Kompetansehevingskravene til lærerne kommer selvsagt mens den blåblå regjeringen har vært på «vakt». Selv er jeg jo i utgangspunktet mindre begeistret for dagens blåblå regjering (2013-2017). Reformen jeg skriver om her i denne artikkelen har gjort meg alt annet enn mer positiv til regjeringen. Muligens burde det ha vært vel så naturlig å stille noen kompetansekrav til politikerne i stedet for å drive med forfølgelse av lærere og andre med blåblå mistillit.

Er egentlig lærernes «lave» faglige kunnskapsnivå et problem i grunnskolen? Jeg vil i hvert fall si at svaret er nei. Økt faglig fordypning for lærerne i basisfagene vil ikke nødvendigvis gi en bedre skole målt i kunnskap. Slik jeg ser det er det mange andre og viktigere/større utfordringer i skolen enn det faglige nivået til lærerne. Noen momenter jeg fort tenker på er følgende:

  • Pedagogiske utfordringer og taklingen av disse
  • Didaktikk og didaktiske utfordringer
  • Sosiale forhold (mange lærere bruker vel så mye tid på å være sosiallærer som å være faglærer)
  • Lærernes evne til å formidle, formidlingsevnen
  • God kommunikasjonen må oppnås mellom lærer og elev
  • Personlig egnethet (læreren)
  • Den menneskelige faktor, det menneskelige
  • Empati med elevene, uten at det blir for personlig
  • Punkt litt på siden: Den kraftige byråkratiseringen, dokumentasjonshysteriet og alle vurderinger i skolen ødelegger!

Ikke alt slikt kan løses med mer utdannelse. Noen av faktorene er iboende egenskaper hos oss mennesker. Enten har vi dem, eller så har vi dem IKKE! Nyutdannede lærere kan nok få en kalddusj når det går opp for dem hvor mye de må jobbe med andre ting enn faglig formidling.

Å jobbe som lærer er i hovedsak å jobbe med mennesker, inkludert oppdragelse og elevers personlige traumer og problemer. Det faglige kommer ofte i andre rekke. Læreryrket er så mye mer enn faglig undervisning. Å gi lærerne mer faglig fordypning vil ikke løse alle disse menneskelige utfordringene.

Hva slags utgangspunkt har jeg da til å kunne uttale meg så skråsikkert i disse sakene. Nei, si det. Mener nå at jeg har vel så godt utgangspunkt som enkelte politikere som sitter der og synser og mener uten å være fagpersoner.

Selv er jeg faktisk lærerutdannet med lektorgrad (hovedfagsgrad/master). Imidlertid er ikke min utdannelse gyldig for grunnskolen. Hvis jeg skulle ha jobbet som lærer måtte jeg ha jobbet i den videregående skolen. Min utdannelse i sin tid bestod av faglig spesialisering/fordypning innenfor smale fagområder, ikke så helt ulikt dagens omlegging av allmennlærerutdannelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke har praktisert læreryrket så veldig mye, og det begynner å bli en god del år siden jeg var innom skoleverket. Imidlertid husker jeg at min opplevelse var at også i videregående skole er det mest utfordringer på det menneskelige og sosiale plan, og ikke på det faglige. Man møter en del skoletrøtte og umotiverte ungdommer.

En ting jeg selv stusset på i min studietid var hvordan utdannelsen for å bli lærer var lagt opp. Utdannelsen favoriserte de teoretisk flinke «bokormene». Imidlertid var enkelte av disse en ren katastrofe når det kom til den pedagogiske formidlingsevnen. Det nytter lite å være «fagidiot» når man ikke klarer å få formidlet videre kunnskapen. Dessuten var det svært sjeldent at noen ble sortert ut og stemplet som uegnet som lærere i praksisperioder osv. Mange lite egnede personer slapp gjennom systemet og fikk tildelt tittelen som adjunkt eller lektor. Håper systemet rundt seleksjon basert på egnethet som lærere har blitt noe forbedret i dagens utdannelsessystem.

Alt i alt forstår jeg meg i liten grad på hele «Lærerløftet» eller «kompetansehevingskravet for lærere» (grunnskolen). Jeg er slettes ikke sikker på at reformen vil gi ønskede effekter. Læreryrket er så mye mer enn bare faglig formidling. At enkelte lærere reagerer på regjeringens lærerforakt, mistillit og stempling av lærerne som ikke gode nok forstår jeg veldig godt. Jeg opplever hele reformen som utidig og en ren forfølgelse av en yrkesgruppe.

Lenker:

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *