Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

(Sist oppdatert 12.01.2024 @ 19:04 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier eller kristen kulturarv som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Kristne verdier er et ca. like diffust begrep som norske verdier.

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet “kristne verdier”. Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Hva er kristne verdier, sånt egentlig? Ja, det samme har ofte jeg lurt på. Temaet må det være fullt lovlig å diskutere!

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Mange ulike mennesker og mennesketyper finner sammen i en felles tro. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen og samlet.

En uomtvistelig objektiv liste med kristne verdier lar seg ikke utarbeide. Dessuten står det ikke i detalj svart på hvitt (eventuelt med gullskrift) i Bibelen hva vi kristne skal mene i alle saker, selv om enkelte Bibeltro påstår så.

Aktuelle saker: – Kristnes støtte til tidligere USA-president Donald Trump finner jeg meget kritikkverdige.- Ja takk til oppmykning av bioteknologiloven, på tross av min kristentro. Hold ellers god avstand til TV Visjon Norge! – Nei takk til: Konservativ kristendom + ekstrem-karismatisk tro!

Hvordan fastsetter man hva som er omforente (felles) kristne verdier? Hvem har definisjonsretten på hva som er kristne verdier? Hva er fundamentalt kristne verdier? Mange mener at de har blitt gitt rollen til å fastsette og å bestemme slik ting, men jeg stiller meg svært skeptisk til enkelte av “profetene” som høyest flagger såkalte kristne verdier.

Både Krf, Partiet De Kristne, Kristen Koalisjon Norge (KKN), MorFarBarn, den høyrevridde Oslo Symposium-gjengen, andre konservative kristne, ekstrem-karismatikere, TV Visjon Norge og diverse andre kristne konstellasjoner hevder alle at de kjemper for kristne verdier. Det hevdes at det er viktig å verne/beholde de kristne verdiene og vår kristne arv. Selv om jeg er en troende kristen deler jeg i liten grad deres syn på hva kristne verdier omfatter og hva som er viktig for en kristen å kjempe for og å mene.

Kristne verdier blir i praksis ofte ting slik som:

  • Fremmedfrykt
  • Livredde for muslimer og islam: Redsel for at muslimene skal ta over landet og for islamisering (snikislamisering)
  • Rasisme er helt ok
  • Overdreven og unødvendig dømming og moralisering (moralisme) av andre
  • Å “slå andre medkristne i hodet” – samt å dømme dem til død og pine – har visstnok blitt den nye hobbyen for enkelte superkristne
  • Kverulering med andre kristne, spesielt i forbindelse med diskusjoner på nettet
  • Mange kristne nettroll med sine hatefulle og dømmende ytringer er der ute
  • Baktaling / baktalelse og sladder
  • Ekskluderende og “klikkete” miljøer
  • Sekter og sekteriske tendenser
  • Motstand mot abort og homofili (LHBT)
  • Motstand mot pornografi
  • Ensidig dyrking av landet Israel og jødene + deres kultur som en gud/avgud
  • Dyrking av det perfekte
  • Rikelig plass for “Mammon” (pengekjærlighet og materialismen)
  • Griskhet/grådighet og maktsyken med bruk av hersketeknikker har funnet innpass i enkelte kristne miljøer
  • Noen legger sin “ære” i å framstå som kristne drittsekker
  • Mas om penger (minimum tienden til menigheten)
  • Gladkristne (+ superkristne) og/eller mørkemenn
  • Ekstrem-konservativ kristendom og/eller ekstrem karismatikk, jf. TV Visjon Norge
  • Konservativt Bibelsyn hvor alt er forbudt
  • Sex-fikserte og driver med dyneløfting
  • Høyrevridd standpunkt (politisk)
  • Dobbeltmoral, hvor enkelte enkelte f. eks. støtter dødbringende våpen og forurensende oljevirksomhet som ødelegger skaperverket
  • En del hyklere og hykleri ute og går
  • Hovmod (hvor dem som gjerne advarer mot dette selv framstår som ekstremt hovmodige)
  • Egoisme og opportunisme
  • Mørkemannskristendom med masse synd, lov og dom
  • Forvridd Bibeltroskap som et ideal
  • Homofili som den største dødssynden
  • Overdreven lojalitet må vises mot egen medlemsmenighet og ledelsen av menigheten
  • Kritikk forbudt, berettiget kritikk mot med-kristne brødre og søstre + meninghetsledelse tolkes som satans angrep og angrep mot Gud selv
  • Noen overfokuserer på satan, demoner og djevelen sine roller i en ond verden
  • Annerledeshet aksepteres ikke i noen stor grad (er truende, og det koster)
  • Lite rom for mangfold og ulike uttrykksmåter/uttrykksformer
  • Ikke-frelste ses på som litt handikappede som mangler noe sentralt i livet sitt
  • Pripne og motstandere mot det meste som er “gøy”
  • Bokstavelige og/eller sneversynte forståelser av skapelsen og fortapelsen
  • Den lavkirkelige bedehuskulturen har stått sterkt mange steder
  • Sær sang og musikk, enten i form av f. eks. gamle salmer, orgelspill eller i form av meningsløse lovsanger
  • Enkelte vil vel hevde at kristne verdier er bedre enn andre verdier
  • Dømming og diskriminering
  • En del seksuelle overgrep har blitt forsøkt holdt skjult (fortiet) for så å likevel (heldigvis!) bli avslørt innenfor enkelte kristne settinger, hvor overgrepene gjerne har blitt gjennomført av lederskikkelser
  • Kristne miljøer, en arena hvor det er tilnærmet fritt fram for å begå ulike former for overgrep?

Og lista fortsetter:

  • Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT). Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m.
  • Enkelte regner ordningen med kirkeasyl som en kristen verdi. Asylsøkere med utvisningsvedtak har kunnet “søke dekning” i kirkebygg.
  • Berettiget kritikk mot “kristne helter” stemples ofte som falske nyheter og forfølgelse.
  • Enkelte kristne stoler ikke lenger på de etablerte mediene (MSM).
  • Snevert konservativt verdisett er saliggjørende, og alt annet som minner om liberale meninger dømmes nord og ned.
  • Falsk fromhet og annen falskhet preger enkelte kristne miljøer.
  • Hat, hets, dømming og uthenging florerer. Kristenhatet – hatet BLANT kristne brødre og søstre – er ikke bare-bare.
  • Ekkokammer-tendenser blant enkelte, der man konstruerer sin egen virkelighet og sitt eget verdensbilde, gjerne kombinert med diverse konspirasjonsteorier m. m. Verden rundt er stygg mot de kristne, og man er et offer i den fæle verden som forfølger “rettroende kristne”. 
  • Enkelte norske kristne er svært “sugne” på det ekstreme, som igjen medfører import av “ny-karismatisk dritt” (ekstremkarismatikk) fra utlandet, og da gjerne spesielt fra USA. Verdier og moral hentes og fra over dammen.
  • Noen kristne kan ha svært radikale meninger, noe denne saken (lenke) er et godt eksempel på. Person som har vært aktiv i KrF og Normisjon er “plutselig” del av Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM).
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil, som også slå innover livssynsområdet? Er det et for stort fokus på konformitet og hva som er det “normale” (A4-livet)?
  • Enkelte klarer å få til likhetstegn mellom kristne verdier og (moderne) verdikonservativ politisk tenkning. Dette gjør meg jo ennå mer skeptisk til kristne verdier-begrepet, da jeg slettes ikke selv vil ha noe med den politisk konservative høyresiden å gjøre.
  • Til og med Fremskrittspartiet (FrP) inkludert Sylvi Listhaug prøver innimellom å fronte kristne verdier og å påstå at deres politikk (delvis) bygger på slike verdier. Hvordan de kan klare å hevde dette med overbevisning, og hvordan enkelte kristne i det hele tatt kan støtte eller stemme på dem er for meg et stort mysterium.
  • Den politiske høyresiden har aldeles ikke enerett eller monopol på å “kjempe” for de kristne verdiene. Det er vel så mye kristne verdier innebygget i venstresidens politikk.
  • Det er svært unaturlig for meg å oppsøke kirke på f. eks. 17. mai og nyttår. Slike dager har lite og ingenting å gjøre med det særkristelige.
  • Religiøs nasjonalisme er HELDIGVIS ikke så utbredt i Norge som i enkelte andre land.
  • Kan forekomme: Koblinger mot usunn nasjonalisme og høyreekstremisme.
  • Enkelte har stor mistro til vanlige medier, og i stedet støtter de helhjertet opp om alternative medier som er meget tvilsomme.
  • For å dra det litt langt: Er verdslig kunst, kultur (musikk, litteratur, teater, kino, film m. m.) og idrett en Guds velsignelse, eller er det satanistisk, djevelsk, demonisk og den rake motsetningen av kristne verdier?
  • Ulik og urettferdig verdsetting av mennesker, på alt annet enn objektive kriterier. Noen familier og personer er mer verdt enn andre, gjerne basert på slektsbånd, vennskap og familieavstamming. “Korrekte” personer blir hørt på og tatt seriøst, mens de “ukorrekte” blir ignorert og ikke tatt seriøst / vektlagt.
  • En økt til om Islam: Hatet og redselen for muslimer og Islam som enkelte kristne har forundrer meg. Vi kristne av alle burde virkelig støtte opp under fri religionsutøvelse og religionsfrihet. (Selvsagt finnes det uheldige momenter innenfor den muslimske lære, men dette bør ikke brukes som unnskyldning til å generalisere og bannlyse all islam. Som kristne deler vi heller ikke troen med muslimene, men deres frihet til utøvelse bør vi støtte.)
  • Enkelte kristne driver med splitt og hersk, og står for polarisering og splittelser.
  • Guds veier er uransakelige sier enkelte, som igjen benyttes som en unnskyldning for å la alt slags tull og tøys skje angivelig i Guds navn (Guds navn blir misbrukt på det groveste i en del tilfeller!).
  • En del av det som gjøres i Guds navn har lite eller ingenting med kristentro og kjærlighet å gjøre.
  • Å dømme, hetse og mobbe andre annerledestenkende og annerledestroende er neppe i samsvar med Guds vilje.
  • Enkelte kristenledere framstår som de reneste tyrannene og/eller diktatorene, både gjennom sin oppførsel, sine valg og sine verdier.
  • Det er steindyrt å være kristen. Mange pengepredikanter der ute som krever inn penger på “Guds” vegne.
  • Tienden, kollekt, tigging, penger og pengemas: Kristenfolket stjeler IKKE fra herren eller Gud, selv om man ikke gir tienden.
  • Kameraderi, forskjellsbehandling og maktkamper innenfor menigheter og menighetsliv.
  • Enkelte hevder: Norge, en hedensk nasjon som har snudd ryggen til Gud, kristen moral og Bibelen!
  • Er det pur ondskap som driver enkelte kristenledere? Eller er det “bare” egoisme og/eller opportunisme, som medfører maktmisbruk, bruk av hersketeknikker, manipulering, negativ sosial kontroll, massesuggesjon og andre former for splitt og hersk.
  • Politisert kristendom har jeg liten sans for. Min klare oppfordring: IKKE STEM ELLER STØTT Kristelig Folkeparti (KrF) eller et av de andre mikropartiene (Partiet De Kristne – PDK – med venner) som frir til kristne velgere!
  • I samme “gate”: Å ta Bibelen, kristentroen, Gud og Jesus til inntekt for et konkret politisk parti eller politisk retning (side) blir for dumt og useriøst. Gud er hevet over nåtidens partipolitikk, og han godtar at det enkelte menneske stemmer i samsvar med sitt politiske syn og overbevisning (den frie vilje).
  • Enkelte forkynnere tillater kun enveiskommunikasjon, hvor det forventes at tilhørerne lystrer det predikantene sier uten å komme med kritiske spørsmål.
  • Maktkamper / maktmisbruk og dyrking av eget ego får alt for mye plass i enkelte settinger.
  • Enkelte kristne spyr ut av seg med edder og galle, og de driver med utstrakt dømming av andre, netthets, trakassering, hat og andre stygge ting mot sine medmennesker. Betenkelig at slikt skjer i regi av “gode kristne” mennesker.
  • Noen kristne tolererer ikke uenighet eller ulike / avvikende meninger i det hele tatt. Flere har fjernet eller blokkert meg som venn via sosiale medier, da jeg tross alt i enkelte spørsmål kan ha et avvikende syn fra det “normale” (liberal kristen i enkelte spørsmål). Lite voksen gjort å ikke tåle litt meningsbrytning, og i stedet bygge seg et ekkokammer bestående av kun likesinnede.

Mange tidligere – og delvis nåværende – “kristne verdier” er det liten grunn å være stolt av (med noen gjentakelser fra tidligere liste):

  • Kvinneundertrykkelse og motarbeidelse av likestilling mellom kjønnene
  • Hets av homofili, homofile og homoseksuell legning
  • Undertrykkelse av minoriteter (inkludert urbefolkninger og “hedninger” på misjonsmarka)
  • Dømming av annerledestenkende
  • Til tider undertrykkelse av jøder
  • Akseptert slavehold i tidligere tider
  • Forfølgelse av hekser og heksebrenning
  • Maktmisbruk og bruk av hersketeknikker
  • Noe blodige kristning av Norge
  • Voldelige korstog
  • Overgrep i Guds navn
  • Negativ sosial kontroll
  • Prester som gav sin støtte til nazismen under 2. verdenskrig
  • Kirkas folk har nektet enkelte konfirmasjon og nattverd
  • Spredning på hets, hat og dømming
  • Framsatt unødvendige skremsler om endetid og dommedag
  • Stemplet andre som store syndere
  • Gode kristne kan oppleve å bli kalt for satans tjenere og vranglærere av andre dømmende “super-kristne”

Jeg kan vel ærlig og oppriktig si at jeg tar avstand fra alle de verdiene som er listet opp ovenfor. Det er langt ifra en offisiell liste, men etter å ha fulgt med i diverse debatter på nettet sitter jeg igjen med en ekkel følelse rundt at en god del kristne støtter opp om de råtne verdiene listet opp ovenfor.

Enkelte har konservative kristne og konservativ kristentro / verdigrunnlag som et (forvridd) ideal. Selv hevder de gjerne at de sverger til “Bibeltroskap” og at de er “Bibeltro” / “bokstavtro”. Blant annet innenfor kirka finnes det fortsatt konservative mannlige prester som mener at det er feil med kvinnelige prester / forkynnere, og som nekter å samarbeide og innordne seg med kvinnelige prester / forkynnere. Såkalte konservative prester / forkynnere står i realiteten for negative ting slik som:

  • Støtter og utfører diskriminering i “Guds navn”
  • Driver med boikotting av nødvendig samarbeid med kvinnelige kollegaer
  • Står for ekskludering og ekskluderende holdninger
  • Motarbeider likestilling
  • Bedriver ordrenekt og opptrer illojalt mot arbeidsgiver og vedtak/beslutninger
  • Griper inn i og hindrer andres trosfrihet
  • De ønsker (bevisst eller ubevisst) å regulere, påvirke og begrense andres liv
  • De har troen på å ha funnet den eneste rette veien og sannheten, og de vil presse sin tolkning og oppfatning på alle andre
  • Stygg hersketeknikk benyttes, og det finner sted maktmisbruk
  • Bevisste feiltolkninger og forenklinger av Bibelens ord finner sted
  • Demokratiet og mangfoldet trues av de konservative kreftene
  • Å være en liberal kristen blir gjerne sett ned på og er som et skjellsord å betrakte
  • Ser gjerne på seg selv som forfulgte med innskrenket handlingsrom
  • Ofte også motstandere mot likekjønnet kjærlighet / homofili, og eventuelt abort
  • En del sterke ledertyper blant slike konservative kristne

En litt mer seriøs og “objektiv” tilnærming til “kristne verdier” kan være en liste slik som denne:

  • Kjempe for menneskeverdet og retten til liv
  • Holde fanen høyt for det kristne og humanistiske menneskesynet
  • Kjærlighet, nestekjærlighet (bry oss om vår neste), solidaritet
  • Medmenneskelighet, brorskap, samhold/fellesskap og inkludering
  • Toleranse og respekt, respekt for andre mennesker og deres tro
  • Nåde
  • Rom for tilgivelse, og ikke bruk av blodhevn
  • Lydighet
  • Likhet og likeverd, kampen for de svakeste og kampen mot grådighet og likegyldighet
  • Internasjonalt ansvar
  • Gudsfrykt
  • Sosial rettferdighet og omsorg, kjempe for de svake
  • “God” moral og etikk
  • Sympati med andre mennesker i en vanskelig situasjon
  • Verne / bevare skaperverket (naturen og miljøet, miljøvern og klimakamp)
  • Gudsfrykt og plass til Gud i samfunnet
  • Nøysomhet og hardt arbeid
  • Gjestfrihet og barmhjertighet
  • Kirkeasylordningen
  • Beskytte og forsvare etniske og religiøse minoriteter
  • Forvalteransvar
  • Respekt for skaperverket og livet
  • Frelse via Jesus og evig liv
  • Religions- og trosfrihet
  • Det norske flagget har til og med det kristne korset – til minne om korsfestelsen av Jesus på Golgata – som en viktig del
  • “Inn” i tiden:
    • Beholde K-en i KRLE-faget
    • Fortsatt GOD plass til kristendommen i samfunnet, inkludert innenfor skole og eldreomsorg
    • Restriktiv bruk av bioteknologi
    • Mot menneskehandel og slaveri (det moderne slaveriet, sosial dumping).
  • Enkelte snakker varmt om den verdifulle salmeskatten. Salmer og salmebokas innhold er visstnok verneverdig og verdt å videreføre. Likeså tradisjonelle sangbøker og sangene på bedehus og andre forsamlinger.
  • Ifølge enkelte finnes det angivelig en egen kristen identitet.
  • Formidle tro, håp og kjærlighet (jf. 1. Kor. 13, 13).
  • Frelsesverket til Jesus.
  • Spre det glade budskap i form av evangeliet.
  • Misjonering og evangelisering.
  • Det er nåden og sannheten som skal formidles. Løgner, konspirasjoner og usannheter – jf. Donald Trump og i enkelte ekstrem-karismatiske miljøer – bør ikke ha plass blant kristne mennesker.
  • Markering av kristne høytider, det være seg advent, jul, påske og pinse + den kristne høytidsdagen Kristi himmelfartsdag. Ja takk til å beholde slike kirkelige / kristelige dager som fridager.
  • I et “svakt” øyeblikk kan jeg “innrømme”: Kristendommen og kristne høytider og markeringer (+ kristne verdier generelt) kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet og kulturarv.
  • Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok er ikke bare en verdslig feiring. Det er også en markering til minne om fødselen til døperen Johannes.
  • Mange ord og uttrykk har en Bibelsk, kirkelig eller kristelig bakgrunn, f. eks. en David mot Goliat-kamp, Uriaspost, kaste den første steinen, svelge kameler osv.
  • Enkelte “dyrker” haugianismen og arven etter Hans Nielsen Hauge. Ofte blir slike litt vel ekstreme i sin iver etter å etterleve sitt store idol, eller som man ofte pleier å si “mer katolsk enn paven” (selv).
  • Aktiv gudstro og trosutøvelse kan selvsagt inngå.
  • Gudstro og religion bidrar til at en del finner meningen med livet, gjennom troen på noe større enn seg selv.
  • Troen gir enkelte mennesker en nødvendig trygghet i livet.
  • Det kristne menneskesynet er positivt i den forstand at det forkynnes at alle mennesker er verdifulle, og alle mennesker har egentlig den samme verdien uavhengig av rang osv. Det kristne menneskesynet sine to hovedpilarer: Nestekjærlighet og forvalteransvaret.
  • Enkelte fronter et “Bibelbasert familieliv” / tradisjonelle familieverdier, dvs. ANTI så det holder mot homofile, barnevern og abort.
  • Oslo Symposium-klientellet er en “rase” for seg selv.
  • Ikke-aktive kirkemedlemmer har også sine forventninger til kristen virksomhet, og da gjerne spesielt til det som skjer i kirka. Mennesker er vanedyr og vil gjerne verne om det kjente og kjære. Vi setter pris på en god porsjon med nostalgi og tradisjoner.
  • Det har til dels i enkelte settinger blitt (nesten) et likhetstegn mellom Gud, fedreland og ytre høyre. Kristne verdier kobles sammen med ekstrem høyrepopulisme / høyreekstremisme, kampen mot innvandring, nasjonalisme og nasjonalistiske tilnærminger.
  • Enkelte er nok “miljøkristne” (kulturkristne) eller “miljøkristen” (kulturkristen).

Det er masse fine verdier ramset opp ovenfor, hvor jeg nok kan si meg enig i en god del. Imidlertid tenker jeg at hvis jeg skulle satt i gang med å bryte ned de romslige begrepene i listen ovenfor i del-verdier og operasjonalisert dem hadde “galskapen” vært løs. Da kan det godt tenkes at jeg ville ha lagt en hel del andre ting i begrepene og vektlagt på annen måte enn andre kristne.

Utvalgte positive og negative kristne verdier.

 

Fra et innlegg på Verdidebatt.no (lenke død pr. 15.09.2022) gjengir jeg også en liste over noen kristne verdier / norske verdier som har forholdsvis lange historiske røtter:

  • Likeverd
  • Barns rettigheter
  • Omsorg for fattige og syke
  • Skole og utdanning for alle
  • Høy arbeidsetikk
  • Sosialt engasjement
  • Godhet
  • Forskjell på arbeid og hvile
  • Ytrings- og organisasjonsfrihet
  • Troen på forvandling (misjonsiver)
  • Integrering?

Enkelte kristne framlegger en praktisk tilnærming og mener at kristne verdier handler om forhold slik som: Engasjement for flyktninger, rusavhengige, fattige barn og klimaet. Det finnes miljøaktivister også innenfor kristendommens rekker. Andre kristne utviser stor fremmedfrykt, bryr seg lite om de svake i samfunnet og gir en lang marsj i klimaet. Så også her kan ulikheter i kristnes vurderinger avdekkes.

Stjålet fra en kommentar på nettet (Facebook):

Bibelen bruker disse ord på kristne verdier: Ansvar, arbeidsglede, avholdenhet, barmhjertighet, ekthet, enhet, fred, glede, gode gjerninger, god tale, gudsfrykt, hjelpsomhet, håp, iver, kjærlighet (både til Gud og mennesker), medfølelse, sømmelighet, lydighet, mildhet, nøkternhet, trøst, orden, overbevisning, renhet, respekt, rettferdighet, sannhet, selvbeherskelse, sindighet, styrke, takknemlighet, tilgivelse, trofasthet, trygghet, utholdenhet, vennlighet, visdom, ydmykhet og ærlighet. Den nevner også egenskaper som: Forsonlig, føyelig, gavmild, gjestfri, helhjertet, høflig, nøysom, overbærende, pålitelig, tålmodig, upartisk og hjertelig.

Jeg Har ikke egenhendig kontrollsjekket lista mot Bibelen, men med første øyekast virker den troverdig og riktig nok opplistet.

 

Til og med Grunnloven sier noe om saken i § 2: “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.” (Men formuleringen har stort rom for tolkning!)

Kong Håkon VII (1905-1957) har visstnok uttalt / sagt følgende:

  • “Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.”

Dette har jeg ikke noe stor tro på! Også andre verdier kan være like så gode som de kristne for å styre et land. Fri og bevare meg for et samfunn hvor styringen er basert på konservativ kristendom. Det er viktigere å hegne om demokrati, menneskerettigheter, åpenhet, frihet, religions- og ytringsfrihet, likestilling, solidaritet, unngå diskriminering, tilgang på velferdsgoder, humanistiske verdier, rom for frivillighet osv. enn å kjempe for et “kristent land”. Jf. norske verdier, som har en god miks av verdier med kristen og ikke-kristen bakgrunn.

Reklame, filmer, TV, musikk, tradisjonelle medier (MSM), politikere, diverse aktivister og annen kulturpåvirkning hevdes av enkelte å undergrave tradisjonelle kristne verdier og normer. Takk og pris, sier nå jeg. En del av de tradisjonelle kristne verdiene og normene er ikke verneverdige, og de har tynn eller ingen god forankring i ordet (Bibelens ord).

Det finnes nok geografiske forskjeller i vårt land. Såkalte kristne verdier og kristentro generelt står nok svakere på indre Østlandet og i Nord-Norge enn i Bibelbeltet i Norge. F. eks. dem i Agder – og til dels i Rogaland – er «ekstremt kristne».

Jeg ser at det politiske partiet KrF opererer med følgende tre hovedverdier eller grunnverdier: Det kristne menneskesynet / menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Dessuten hevder partiet å være et familieparti som blant annet er opptatt av skole og utdanning. Dette høres i utgangspunktet greit nok ut, men når man går mer i dybden på temaet finner i hvert fall jeg KrF som et svært trangsynt bedehus- og Bibelbelte-parti som jeg på ingen måte kan være enig i.

Angående menneskeverdet (livsrett, likeverd og livshjelp, og menneskerettigheter): Mange er enige i om at å beskytte menneskeverdet er viktig. Det er verre å bli enige om hva det i praksis innebærer, og når det blir krenket. Hva skal i praksis beskyttes, og hvor mye? Strider abort og aktiv dødshjelp mot menneskeverdet? Hva med barnevernssaker der det ikke er til barns beste å bo hos sine biologiske foreldre? Hvordan behandler vi “outsidere” i vårt samfunn i praksis? Hva med flyktninger? Mennesker med andre religioner? Her er det mange ting og forhold man slettes ikke er enig i eller har en objektiv forståelse av.

Litt til om abort og aktiv dødshjelp, menneskeverd og en verdig død / verdig liv: Ja til livet, sies det. Er det så mye bedre å leve i smerte eller å ha et liv som ikke er verdt å leve? Hva gjør motstanderne aktivt for at det skal bli lettere å leve, for dem som er i vanskelige og smertefulle livssituasjon? Partier slik som KrF og deres konservative venner legger jo ofte bare til vanskeligheter, noe som slettes ikke gjør alternativene til en verdig død så mye lettere. Alle slike ting bør være den enkeltes valg og ikke noe kristelige overdommere bestemmer.

Jeg har skrevet litt mer om abortsaken i artikkelen “Kristendom: Lei av menneskelagde regler“. I år 2021 har abortsaken nok en gang blitt en het potet hvor mange ulike aktører mener mangt og mye, og hvor enkelte kristne opptrer som overdommere overfor dem som ønsker å ta abort. Selv klarer jeg ikke å se at Bibelen omtaler dette temaet overhodet. Det er helt feil å drepe det fødte og fullt levende liv, men dette blir noe helt annet enn abort av et ikke ferdigutviklet foster.

Politikk: Kristne verdier misbrukes til tider politisk, i et splittende og populistisk spill. Å bruke Bibelens (eller Koranens) ord og vers som eneste grunnlag for å fatte politiske beslutninger og standpunkter blir for meg noe feil. Bøkene i seg selv er fine nok dem, men de gir ikke en eksakt navigasjonskurs innenfor politiske og samfunnsmessige beslutninger. Å gjøre religion til politikk er neppe noen god ide. Vår Gud er ikke en politisk personlighet. Imidlertid kan en god del gode verdier hentes ut fra de hellige bøkene som igjen i en viss grad påvirker politiske valg.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 + kirkevalg står for døren når dette avsnittet skrives juli 2023. Såkalte “kristne verdier” dras inn i dette valget også, i og med at det for enkelte tydeligvis er viktig å gi sin stemme til et parti som er opptatt av slike verdier. Nok en gang høres det nesten ut for at det finnes en særegen liste med allment aksepterte kristne verdier. Selv mener jeg at kristne står fritt til å stemme i henhold til egen overbevisning, hvor de med fordel kan stemme på hvilket som helst parti på den politiske skalaen. Kirkevalget på sin side har også blitt kraftig politisert i de senere år, i og med at man flere steder har hele fire valglister å velge mellom: Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og nominasjonskomiteens liste.

Bibel, kors og himmel

Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

Uenigheter oppstår fort når man prøver å enes om det Bibelske verdensbildet eller Bibelske prinsipper som kan ha betydning for oss og politikken nå i dag. Masse bygger på tradisjoner og fortolkning av Bibelen. Ikke alltid er tradisjoner eller tidligere fortolkninger “korrekte” eller “riktige” for vår tid. Verden og samfunnet er i konstant endring, og også innenfor kristenheten skjer det utvikling og tilpasning.

F. eks. nei til globalisering med bruk av teologiske argumenter sammenblanding med litt politikk er høyst problematisk. Likeså gjelder for Israel-saken og for mye av familiepolitikken. Å dra inn politikk og å gjøre troen til noe politisk er problematisk i seg selv, og sammenblanding av tro og politikk er roten til mye vondt.

“Krigen”, kritikken og mistroiskheten mot oss kristne som støtter den politiske venstresiden forstå jeg meg ikke på. Det er ikke mer kristelig å være høyrevridd enn venstrevridd politisk sett. I sosialdemokratisk politikk ligger det masse fine tanker og ideer som i stor grad samsvarer med kristne verdier og Bibelen.

For enkelte er det et svært viktig krav / ideal at landets ledere og toppolitikere (statsministeren, statsråder m. m.) er troende kristne og driver landet etter kristne prinsipper. Guds angivelige plan for et land meg her og der. Selv sier jeg nei takk til et slikt tankesett. Er snevert samfunn drevet etter smal kristen tankegang høres for meg ut som et helvete på jord. Politisk og demokratisk styring av et land kan med fordel være adskilt fra religion og tro.

En evinnelig debatt er kristendommens plass i skoleverket. Enkelte hevder at skolen skal være en religionsnøytral skole. Spesielt rundt juletider er det stadige kamper rundt om det er ok eller ikke ok at elever deltar på skolegudstjenester. Heller ikke alle skoler tillater kristne møter i regi av f. eks. Laget. Enkelte i styre og stell har enkelt og greit utviklet alvorlig berøringsangst overfor alt som minner om det kristelige eller religiøse.

Hva slags land lever vi i? Sjokkerende og totalt tullete kommunal beslutning:

Det er sjeldent jeg er enig med KrF og KrFU, men her støtter jeg dem 100 %. Kommunen nekter det kristne skolelaget til å avholde samlinger og møtes inne på skolen i skoletiden (i friminutter). Hvorfor er skolen og kommunen så livredd for å slippe til lagsarbeidet klarer jeg ikke å forstå meg på enkelt og greit!

Støtter også 100 % opp om bispemøtets uttalelser, og da spesielt dette:

  • Et samlet bispemøte mener religiøse møter i skoletiden er en naturlig del av et tros- og livssynsåpent samfunn.

Både som skoleungdom og senere som student i “gamle dager” har jeg mange flotte minner fra samlinger i regi av Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag). Jeg har i sin tid deltatt på samlinger i regi av laget både innenfor og utenfor skoletid, og alt dette har funnet sted i skolenes lokaler. Jeg klarer ikke å se at frivillige og åpne samlinger av denne typen på noen som helst måte er ekskluderende, diskriminerende eller innebærer uheldig påvirkning (“for forkynnende”).

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så problematisk å avholde skolegudstjenester og julegudstjenester innenfor skoletiden. Likeså bør det være helt greit med kirkebesøk i skoletiden, eller eventuelt at kirkeansatte kommer på besøk på skolen for å informere og undervise (ikke forkynne) om seg og sitt. Ingen tar skade av å lære litt om Bibelen og den kristne troen. Å nekte slikt medfører at man velger å hoppe bukk over kristendommens plass innenfor det historiske og kulturelle Norge.

Å kunne feire jul og å kunne annonsere, skrive og si jule-relaterte ord er for enkelte en viktig del av den kristne kulturarven. Likeså viktig er det å holde hevd på andre kristne dager og høytider.

Kristent barne- og ungdomsarbeid har betydd en god del for ganske mange mennesker i vårt land. Søndagsskole, barnelag/barneforening, gutte-/jentelag, yngres, kor, Ten Sing osv. har vært sentrale aktiviteter, og ganske mange norske artister har startet sin “karriere” innenfor kristne miljøer. Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd (barnekonvensjonen og menneskerettigheter) mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, tukt, dårlig/mangelfull omsorg, overgrep, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” / “indoktrinerende” foreldre. Det typisk kristne kan også ha sine skyggesider.

Enkelte er dypt bekymret for landet vårt og verden for øvrig. Det hevdes at det aldri har vært viktigere enn nå å stå opp for vår kristne kulturarv, våre kristne verdier og tradisjoner. Og i hvert fall må det ikke gjøres knefall for islam. Dommedag, Guds straffedom og endetid er nær. Dem om det med sine utsagn, og slike personer som hevder slikt gjør ikke særlig inntrykk på eller “imponerer” meg.


En ting som nesten må nevnes er den lavkirkelige bedehuskulturen. Selv om bedehusene til tider har presentert en mørkemannskristendom jeg tar sterkt avstand fra, har selve bedehuskulturen sin historiske sjarm og nostalgi. Gamle bedehusbygg (gjerne med utedo og trangt kjøkken), interiøret, bildene/”kunsten” på veggene, basar med salg av årer og lodd på bok (på sørvest-landet – Egersundsområdet – rullelapper som lodd), nostalgiske julemesser, juletrefester, bevertning, Kaffelars, syng med den stemme du har, sangen/musikken fra sangboka, bedehusspråket/kommunikasjonen (synd, dom og frelse) etc. frambringer en del positive (og negative!) barndomsminner hos enkelte. Bedehusene har betydd mye for mange, men mye av dette historiske er i ferd med mer eller mindre å dø ut.

Interessant artikkel: NRK: Siste vers for norske bedehus.

Dette bildet kunne ha vært hentet fra et bedehus, men det er faktisk hentet fra min private samling og ikke fra noe forsamlingshus:

Jesusbilde

 

Bedehus og små forsamlingslokaler er en ting. Vi har også en del kirkebygg med lange tradisjoner. Ærverdige kirkebygg og katedraler representerer verdifull kulturhistorie, kristen kulturarv og tradisjoner, men kirkebyggene i seg selv er ikke hellige steder for oss kristne. Det er absolutt ønskelig å bevare slike bygg, men vel så viktig er å bevare en levende tro og la Guds ord (fortsatt) bli forkynt. Primært skal kirkebygg og andre kristne forsamlingslokaler være “levende” bygg og ikke museer, og gamle tradisjoner og historie i seg selv frelser ingen.

Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris våren 2019 har vist hvor mye slike bygg betyr for enkelte, hvor mange rikfolk m. m. er engasjert med å gi donasjoner med penger for å få kirkebygget fort på fote igjen. Landet Frankrike framstår i seg selv som et relativt sekularisert land, hvor religion ikke har all verdens mye plass før slike katastrofer som den nevnte inntreffer.

Det er en lei tendens til at man innenfor kristentroen ender opp med en rekke uskrevne regler som må følges. Det oppstår menneskelagde bud og regler, dvs. en form for gjerningskristendom. Det virker som om Bibelen ikke er god nok for enkelte, slik at det som står der må suppleres med menneskeskapte regler som må etterleves for å kunne kalle seg en god kristen.

De syv dødssynder

Dødssyndene (kardinalsyndene) ifølge gammel katolsk lære, med kardinaldydene i parentes:

  • Hovmod (ydmykhet)
  • Grådighet (barmhjertighet)
  • Begjær (kyskhet)
  • Misunnelse (velvilje)
  • Fråtseri (måtehold)
  • Vrede (tålmodighet/tilgivelse)
  • Latskap (innsatsvilje)

Kilde: Wikipedia | De syv dødssynder.

Bibelsk belegg for oppdelingen er muligens noe tynt, de de ikke står listet opp i klartekst i Bibelen vår. Vi mennesker feiler vel alle mot denne lista, men heldigvis blir vi reddet av nåden i troen vår. Også omtalt i Bibeltro-innlegget.

 

Den norske kirke har hatt stor makt, plass og betydning i det norske samfunnet i en årrekke. Nå i de senere år har kirka mistet deler av sin tidligere storhet pga. mindre framtredende rolle i samfunnslivet og synkende medlemstall, men ennå har kirka en tålig framtredende rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse). Enkelte kaller kirka for frafallskirken, da kirka angivelig farer rundt med vranglære og har forlatt “den rette vei” i en del etiske og religiøse spørsmål (homofili, abort, gjengifting m. m.).

Enkelte, spesielt konservative kristne, hevder at vår tid er preget av:

  • Manglende kjennskap til kristendommen, ingen Gudsfrykt blant folk flest
  • Samfunnet sekulariseres og Norge forlater Gud (avkristning)
  • Homofili er tillatt, noe som ses på som en styggedom av enkelte
  • Familien i “A4-format” (kjernefamilien) er truet, den tradisjonelle familien og familiebegrepet må beholdes
  • Skilsmisser, samlivsbrudd, samboere og gjengifte er en styggedom i enkeltes øyne (heldigvis blant en stadig minkende gruppe!)
  • Gjengifte (skilte personer som har giftet seg på nytt) lever i ekteskapsbrudd og hor (horkarl) kan enkelte få seg til å hevde
  • Abortloven er for liberal, en del mener at all abort er uakseptabelt
  • Motstand og kritikk mot Israel og jødene, Guds utvalgte folk
  • For liberal bruk av bioteknologi og fosterdiagnostikk
  • Bruken av surrogati er uønsket
  • Venstrepolitikk er visstnok en styggedom mens det er Guds vilje å støtte høyrevridd politikk
  • Alt skal være så “politisk korrekte”, og tilpasses tidsånden
  • Alt har blitt lov (inkludert synd)

Nok en gang klarer jeg ikke å si meg enig i lista. Dette er ikke sentrale tanker eller (mangel på) kristne verdier i min verden.

Litt politikk relatert til kristne verdier sett med mine svært personlige og subjektive øyne:

FrP – Fremskrittspartiet – prøver mer eller mindre å ta monopol på kristne verdier og å “kuppe” kristendommen / kristentroen for å oppnå billige politiske poeng i valgkampen. Mye gjøres for å tekke kristenvelgerne. De kjører på med skremselspropaganda relatert til innvandring, der de blant annet hevder at innvandringen setter de kristne verdiene under press. For meg er ekte kristne verdier, hvis noe slikt finnes, i hovedsak det motsatte av det FrP (og Sylvi Listhaug) står for.

At den politiske høyresiden har prøvd å kuppe og å ta monopol på kristne verdier setter jeg ikke særlig stor pris på. Den politiske venstresiden er på mange områder vel så gode forsvarere for kristne verdier som høyresiden er. Venstresidens ønsker om å ta vare på naturen (skaperverket), å fordele godene mer rettferdig, tilby velferdsgoder til dem som trenger det osv. er vel så kristelig som egoismen på den andre siden. Som noen skrev på Facebook, noe omskrevet av meg: Jeg tror at Jesus var sosialist, og at han hadde stemt rødgrønt (muligens SV til og med!) hvis han levde på jorda og i Norge pr. nå. Venstresidens ønsker om å være talerør for de svakeste i samfunnet, kjempe for mindre forskjeller og jobbe for fellesskap og fellesskapsløsninger bør/burde være midt i blinken for Jesus.

Som et tilsvar mot FrP sin fokus har det under valgkampen i forbindelse med Stortingsvalg 2017 nesten blitt et kappløp mellom partiene rundt hvem som er mest opptatt av kristne velgere og kristne verdier. Plutselig er kristne verdier veldig i skuddet og på alles lepper. Begrepet kristne verdier mer eller mindre misbrukes til politisk vinning.

Jeg har lite tro på at asylsøkere og innvandrere, om de så er muslimer, i noen stor grad så langt har truet eller utslettet kristne verdier. Slik jeg ser det er det sekulariseringen i Norge og sekulariserte nordmenn som i hovedsak truer eller forlater kristne verdier.

Enkelte hevder at det plutselig store fokuset på kristne verdier skyldes norsk resakralisering. Etter mange år med sekularisering er pendelen i ferd med å svinge til den andre siden. Det blir igjen muligheter for at kirke, kristendom og kristen kulturarv får komme fram i lyset igjen. Tja. Usikker på om jeg helt kjøper denne forklaringen.

En del av de konservative kristne sine såkalte kristne verdier håper jeg dør ut en gang for alle. Jeg ønsker ikke at slike smale, sære og gammeldagse verdier skal få prege eller styre vårt samfunn. Jeg ønsker IKKE å bo i et land der konservative kristne verdier har stor plass, da slike trange rammer og overformynderi innskrenker dagens frihet.

Hele de kristne verdier hevdes å være under angrep, ikke minst pga. de mikroskopisk små kvotene med asylsøkere Norge har sagt ja til å ta imot. Det FrP i virkeligheten setter under press er verdier slik som likhetstanken, fellesskap og solidaritet. Det kan igjen se ut for at FrP i en viss grad er påvirket av og henter inspirasjon fra USA, noe i hvert fall jeg ikke setter pris på.

Ureturnerbare asylsøkere må kunne få lov til å jobbe. Helt tullete at dem som setter slike i arbeidstjeneste skal trues med og bli straffeforfulgt, eventuelt med betinget eller ubetinget dom. Spesielt kristne kan ikke stå der med Bibelen i hånden og påstå at det er Bibelsk å utvise inhuman og lite medmenneskelig politikk mot asylsøkere og flyktninger.

Partiet De Kristne

Nevnte mikroparti påstår på sin nettside:

  • Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk.

For meg blir dette bare en helt totalt ubegrunnet påstand uten knytting mot realitetene. Jeg klarer ikke å se at kristendommen i seg selv har æren for vår velstand.

De Kristne – Løftebrudd

Kristendommen, eller i hvert fall såkalte kristne politikere, har også medført en del negative historiske feiltrinn for landet vårt:

  • Behandlingene av samene er det neppe grunn til å være stolt av nå i etterkant.
  • Lenge var det forbudt for jøder, munkeordener og jesuitter å komme til kongeriket Norge.
  • En del av kirkens prester og andre kristelige støttet dessuten nazistene og Hitler under 2. verdenskrig.
  • Enkelte har levd opp mer eller mindre som utstøtte pga. ikke-fullført konfirmasjon eller andre “konflikter” med den mektige kirka i tidligere tider.
  • Såkalte “kårfolk” hadde ikke stemmerett i starten av grunnlovens historie. Kun dem som eide noe hadde stemmerett.
  • Ikke religionsfrihet, som i dag regnes som en naturlig rettighet i alle “siviliserte” land.

Før PDK kommer med sitatet ovenfor skriver de også:

  • Det er nemlig ikke oljen som har gjort Norge til en internasjonal suksess. Ei heller sosialismens vilje til å regulere og begrense.

Jaha. Jeg vil da absolutt hevde at vårt land har blitt rikt pga. vi har blitt privilegert med rikholdige naturressurser. Både oljen og fisken har betydd mye for landet vårt. Vannkraften har også hatt en viss betydning.

Foreldet informasjon! Partiet De Kristne har blitt til partiet Konservativt, men en del av tankegodset lever og føres videre.

 

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia briljere med sin uvitenhet, fordommer og sterke forenklinger. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Sikkert underholdende for enkelte, men faktasjekkingen var det verre med.

Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Myter, fordommer og konspirasjonsteorier mot kristendommen ble presentert som sannheter. Realiteten er at kristendommens innflytelse på det norske samfunnet har vært mye mer positiv og gått mer hånd i hånd med opplysningstidens utvikling enn det han gav inntrykk av.

Selv er jeg i høyeste grad en kritisk kristen. Det er lett å kritisere og å finne feil i etterpåklokskapens navn i den kristne historie. Imidlertid har ikke akkurat Harald Eia sitt innlegg gjort meg mer positiv til komikere. Det ble for mye tullete kritikk for min del.

Saklige kritikk og motsigelser (innenfor rimelighetens grenser) er fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens og religionsfrihetens navn, uten at noen bør trekke fram forfølgelses- og/eller diskrimineringskortet. Kristentroen bør ikke være vernet for berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Slettes ikke alt som skjer i kristentroens navn er bra.

Strengt tatt er enkelte “superkristne” ikke tilhengere av ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet. De er kun tilhengere av dette når det gagner deres syn og sak blant sine meningsfeller. Andre med annen religion eller avvikende meninger / berettiget kritikk skal ties i hel, bringes til taushet, angripes, belæres eller “tråkkes” ned.

Enkelt og greit er det Gudstroen som “holder” oss kristne sammen, og ikke så mye mer enn det. Kristne er ulike mennesker og mennesketyper, og kristne har ulike syn og prioriteringer i sine liv. Bibelen tolkes på mange ulike måter, og forskjellige ting vektlegges. Så veldig mange fellestrekk og fellesverdier blant kristne finnes ikke så langt jeg klarer å se det.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre teokratisk kristendiktatur forfektes. Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom og verdisett skal få styre landet. Ja takk til ytrings- og religionsfrihet i et delvis sekulært samfunn, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende. Det bør være fritt fram for den enkelte å ha en valgfri tro eller å ikke tro i det hele tatt, men å si at selve landet Norge er et kristent land blir litt feil å hevde eller å ønske seg.

Det hevdes at man via åndskamp og bønn for styresmakter og lovverk kan få til forandringer. Gud kan gripe inn hvis man ydmyker seg, søker ham, ber ham og vender om. Gud kan sette fri og lege dem som lever etter sine egne lyster, og ingenting er umulig for Gud.

Joda, jeg tror også på en sterk Gud som kan gripe inn i våre liv. Imidlertid vil jeg ikke samme vei som de konservative kristne. Enkelte ønsker seg en ny kristelig reformasjon og en vekkelse, med en underforstått tone at det ønskes et mer kristen-konservativt samfunn med striks religiøs lovgivning. For meg ser jeg på et slikt samfunn som et rent helvete på jord. Håper og tror at Gud ikke gir dem positive svar på sine bønner.

Gode og til tider tilsvarende verdier som de såkalte kristne finnes i andre religioner og blant ikke-troende. Humanismen deler f. eks. mange verdier med kristendommen. Det finnes mange gode verdier som kristne slettes ikke har enerett og monopol på. “Normale” kristne (kristne som ikke er ekstrem-karismatiske eller fundamentalistiske) deler mange verdier med humanismen, og humanetiske og kristne verdier har mange fellesnevnere.

På den annen side: Det snakkes ofte om at vi har kristen-humanistiske verdier eller et kristent-humanistisk verdigrunnlag som utgangspunkt her i Norge. En god del av disse fellesverdiene har utgangspunkt i det kristne, hvor humanismen gjerne har tatt bort den religiøse dimensjonen. Det kan med et visst belegg hevdes at menneskerettighetene delvis er utledet fra kristne verdier. Imidlertid er vel en del av verdiene som kalles for “kristne verdier” vel så mye humanistiske verdier (fellesverdier).

I vårt pluralistiske samfunn er det enkelte som hevder at felles kristent verdigrunnlag er limet som holder mangfoldet sammen. Det hevdes også at det er helt umulig å oppnå fullstendig verdinøytralitet eller livssynsnøytralitet. Akkurat denne argumentasjonen er det vel litt vanskelig å avvise og å si imot. Muligheten for å kunne oppnå fullstendig livssynsnøytralitet er og forblir en myte!

Enkelte organisasjoner og institusjoner sier at de har eller bygger på et kristent verdigrunnlag. Hva er strengt tatt et kristent verdigrunnlag? Det kan være så mangt og mye, og det er ikke akkurat en ensartet benevnelse. Både liberale og konservative kristne kan finne på å bruke begrepet kristent verdigrunnlag, og forskjellene fra den ene til den andre siden av skalaen kan være ganske så store.

Enkelte prøver å gjøre allmenne og moderne fellesverdier til spesifikke kristne verdier. Om det er uærlighet eller uvitenhet som ligger bak er ikke godt å si. Alt som kalles for unike kristne verdier er nødvendigvis ikke dette i utgangspunktet. Det er ikke lett å si hva en unik kristen verdi egentlig er.

Det påstås at KrF, kirka og samfunnet har forlatt de grunnleggende kristne verdiene. Det sies også at Norges kristne kultur må vernes, og blant annet KrF “gnåler” om at vi må ta vare å den kristne kulturarven. (For meg er ikke den kristne kulturarven en eksakt og entydig størrelse eller verdisett.) Den politiske venstresiden gis visstnok skylda for at de kristne verdiene har forvitret i samfunnet, mens høyresiden i norsk politikk er redningen ifølge enkelte. Hva jeg mener om dette her? Tull og vås!

Historisk

Hvis vi et lite øyeblikk skal velge å tro på at det finnes noe som heter kristne verdier:

Kirken – Den norske kirke (DNK), vår tidligere statskirke og nå vår folkekirke – har selvsagt hatt stor betydning for de kristne verdier her i Norge. Likeså har også lekmannsbevegelsen underveis fått tålig stor påvirkningskraft – på godt og vondt. Jeg tenker da primært på framveksten av misjonsorganisasjoner (ytre- og indremisjon) og indremisjonsorganisasjoner fra +/- midten/slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Av slike lekmannsorganisasjoner kan nevnes: Det Norske Misjonsselskap (NMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), KFUK-KFUM, de som etter hvert ble til dagens Normisjon og forgjengerne til Indremisjonsforbundet (ImF). I samme åndedrag må heller ikke Frelsesarmeen, metodistene eller pinsebevegelsen / pinsevennene glemmes. (Og så er det helt sikkert mange flere som burde ha vært nevnt her.)

Alle slike organisasjoner har bidratt til å sette dagsordenen og forme hva som regnes for å være kristne verdier. Flere av disse har frontet sine saker med høy stemme og stor frimodighet.

De kristne avisene eller mediene må heller ikke glemmes. Den kristne dagsavisen Vårt Land feier 75 år høsten 2020, og denne avisen har i hele sin levetid så langt hatt en viktig rolle. Avisen har bidratt til å ta pulsen på og delvis sette dagsordenen rundt det som skjer innenfor kristne og til dels verdslige miljøer. En del debatt og uenighet (konflikter) har det blitt. Avisen Dagen har en enda lengre historie å vise til enn Vårt Land, og også denne avisen har vært sentral til tross for en mer “mørkemannskristendom-vinkling”.

Når det gjelder TV Visjon Norge og “avisen” Norge IDAG velger jeg å gå forbi disse to i stillhet. Disse er ikke verdt noen nærmere omtale i denne sammenheng.

Enkelte vil muligens også mene at Kristelig folkeparti (KrF) har hatt en rolle i Norges kristelige utvikling.

 

Det er stadig diskusjoner om hvilken plass og rolle i offentligheten (samfunnet) den kristne verdi- og kulturarven og kristentroen skal ha. Enkelte påberoper seg at det her skjedd en utbredt avkristning og vil tilbake til slik som det var før. Enkelte hevder også at kirka og politikerne har bygget opp en ny tannløs kristendom og tro bygget på fine humanistiske verdier, men hvor det er lite med plass til kjernebudskapet om frelse og dom. Og som vanlig gis den politiske venstresiden skylda for det meste.

Jeg forstår godt at enkelte troende kristne er noe skeptiske til å stå fram med og å fronte troen sin. Ofte blir man tillagt meninger som man har og assosiert med holdninger man ikke kan stå inne for. Det burde være unødvendig å måtte forsvare og rettferdiggjøre sin tro, så lenge den er innenfor “normalen”.

Enkelte forkjempere for kristne verdier går også så langt at mange konspirasjonsteorier framsettes. Det er ikke måte på hvor langt enkelte vil gå i sin “kamp” for de såkalte kristne verdiene. Tydeligvis må enkelte mene at verdiene er nært utryddet og alt vil bli så meget mye bedre hvis klam konservativ kristendom får gjennomsyre landet og politikken.

Kristne skal være de svake gruppenes beskyttere. Man skal stå opp for de fattige, taperne, de ufrivillige ensomme, de eldre, barna, outsiderne, innvandrere og de som har møtt på problemer og utfordringer i sine liv. De som andre ser ned på og ignorerer (jf. samfunnets rangstige) skal kristne ta i forsvar. Kjærligheten, nestekjærligheten og det motsatte av likegyldigheten skal få råde blant kristne.

Det dobbelte kjærlighetsbud (Matt. 22, 37-40): “Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.”

 

I “gamle dager” var en god del kristne opptatt av nøden for de ufrelste og unådde. Evangeliserings- og misjonsfokuset stod sterkt i mange kristne miljøer (misjonsbefalingen ble tatt på alvor!), hvor det ble utvist stor grad av omtanke og nestekjærlighet + forbønn for andre. Nå kan det virke som om slike ting har gått ut på dato, og de tidligere kristnes positive verdier og gjerninger / handlinger har blitt erstattet av dømming, hets og hat i “Guds navn”. Hersketeknikker benyttes, og maktmisbruk og at man blir herset med finner sted.

Troende kristne skal fungere som lys og salt i verden via sine gjerninger og væremåte, samt evangelisere via ord. I praksis blir mye tullball, menneskebud, avsporinger, vranglære, sære fortolkninger og uvesentligheter formidlet.

Etniske og religiøse minoriteter som blir utsatt for grove uttalelser, hat og eventuelt trusler om vold skal beskyttes og forsvares. Homohat og hat/hets mot andre minoritetsgrupper er det motsatte av såkalte kristne verdier. Jeg synes heller ikke noe om slike angrep (lenke) som dette mot andre kristne, hvor andre troende stemples på verst tenkelige måte.

Det er uakseptabelt med framsettelse av trusler om at homofile og/eller homofile støttespillere skal brenne i helvete. Hva slags mennesker – deriblant kristne – får seg til å komme med slike trusler? Hvilken rett har de blitt gitt til å dømme verden rundt seg? Det vitner om total mangel på medmenneskelighet.

Jeg sliter enkelt og greit med å forstå at homofili og homofile personer (LHBTIQ) & likekjønnet kjærlighet klarer å provosere enkelte så kraftig. Ekte og sann kjærlighet bør applauderes og ikke dømmes, uavhengig av kjønnsmessig tiltrekning. Også homofile personer er skapt av Gud – og elsket av Gud – med sin legning. Jeg klarer ikke på noen som helst måte å se at trofaste homofile parforhold er i strid med Bibelen og Bibelens ord.

Takk og pris for dem kirkelige eller andre kristne som støtter PRIDE. Jeg unner alle uavhengig av legning å få oppleve forpliktende og ekte kjærlighet.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

Denne saken “stjålet” fra Facebook (ukjent opprinnelse) oppsummerer det meste om PRIDE, regnbueflagget og hvorfor ting markeres:

Pride, markering, feiring og regnbueflagg

 

Teksten oppå regnbueflagget lyder altså: “Pride ble ikke skapt for å feire homofile og transpersoner, men for å markere vår rett til å eksistere uten å bli diskriminert, overfalt, forfulgt, kastet i fengsel og drept. Så i stedet for å spørre hvorfor ikke heterofile har sitt eget flagg og sin egen feiring; vær glad dere ikke trenger det!

Kampen for de lesbiske og homofiles (LHBT+) rettigheter og muligheter er ikke over! Fortsatt utsettes enkelte “skeive” for diskriminering pga. sin legning, og likekjønnede forhold er ikke fullstendig aksepterte i enkelte settinger. Enkelte ser ennå på homofili som en sykdom som kan kureres eller leges (reorientering, fjernes via bønn). Enkelte ønsker slettes ikke mangfold, inkludering, ekte nestekjærlighet, likeverd og respekt for alle, uavhengig av seksuell legning og kjønnsidentitet.

Jeg forstår ikke enkelt og greit at ting slik som Pride, regnbueflagget og likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT+) provoserer andre så mye. Den likekjønnede kjærligheten plager eller provoserer meg ikke (påvirker ikke mitt liv), og andres kjærlighet angår strengt tatt ikke meg uavhengig av form og farge. Det samme burde være tilfellet for alle andre i vårt samfunn. Pride står for flotte ting slik som kjærlighet, likhet og mangfold. Jeg unner både homofile og heterofile – alle – å finne lykken og kjærligheten.

Det blir helt tullete når enkelte i homofilidebatten drar inn Sodoma og Gomorra. Det er ingen automatikk i at homofili medfører overgrep, voldtekter, ukontrollerbare sex, masse begjær og generelt “fri flyt” av det seksuelle (sexorgier) uten faste rammer. Trofastheten og faste forhold blant de likekjønnede kan være like stor som blant de heterofile. Enkelte prøver å gjøre homofili til noe ekkelt og ekstra syndig, og de som er lever ut likekjønnet kjærlighet stemples gjerne som forvirrede mennesker. Legning er ingen livsstil eller motefenomen, det er en sentral del av identiteten og personligheten.

Joda, det blir nok litt gjentakelse: Til tider en del homofobi og i hvert fall ikke homovennlig kirke- og menighetsliv her i Norge. Det er også etter mitt syn tullete at det skal være lov til å spørre om samlivsform, og å diskriminere dem som lever i likekjønnet ekteskap. Slik jeg leser Bibelen sier den ikke noe som helst imot likekjønnet kjærlighet, så sant det er snakk om gjensidige og likestilte forhold (ikke utnyttelse). Forsamlinger som ikke kan akseptere de homofile / lesbiske burde ikke ha fått en eneste krone i statsstøtte.

Sex, likekjønnet kjærlighet og kristne

Hvorfor er alltid enkelte kristne så sykt og fanatisk opptatt av sex, og da gjerne spesielt andres sexliv? Hvorfor skal de overstyre og kontrollere andres sexliv, om de andre er kristne eller ei? Og hvorfor er spesielt homofili og/eller annen likekjønnet kjærlighet en spesiell styggedom for enkelte? Hvordan kan det være greit å dømme og hetse andre for sin seksuelle legning eller seksuelle praksis «i Guds navn»?

Hvordan kan kristne fare med irrasjonell argumentasjon av typen: Gud hater homser og homofile, homosex gir ikke barn, homofili er en innbilning eller sykdom, homofili er smittsomt og alt som har med homofil å gjøre er ekkelt. Hvorfor skal andres lykke og kjærlighet være så provoserende?

Likekjønnet kjærlighet.

 

Hva med å bare akseptere andre for det de er og står for? Og hva med å ikke blande seg inn i andres sexliv, et område vi ikke har noen som helst grunn til å være overdommer over. Kan ikke de som har funnet likekjønnet kjærlighet få fred fra andres fordommer? Kan ikke enkelt og greit LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet) få fred fra andres moralisme og dømming?

(Selv er jeg heterofil, men jeg unner likevel også de homofile / LBHTI-personer å finne sin store kjærlighet. Muligens blir det også økte muligheter for barn for en god del mennesker, hvis oppmykningen av bioteknologiloven går igjennom.)

Skremmende å lese:

 

Motstanderne mot de homofile hevder gjerne freidig og frimodig at de fronter et Bibelsk syn på homofile og likekjønnet kjærlighet, hvor det i den store boka ifølge dem står svart på hvitt at slikt er forbudt. At store doser med tolkning og tvilsomme “bokstavtroskap” ligger bak et slikt syn sies det lite og ingenting om. Gud er kjærlighet, og i hans kjærlighet er stor nok også for de homofile!

Verdt å lese:

Ingressen lyder: “Det er en lei tendens blant enkelte kristne grupper å seksualisere homofile og lesbiske, og at legningen vår blir gjort til noe som er ekkelt og syndig.”

Religion og tro – inkludert i Bibelens navn – kan i høyeste grad brukes til maktmisbruk, for å kontrollere, diskriminere og undertrykke andre. Fra kommentaren “Homofile og helvete” til Ingeborg Senneset i Aftenposten (bak betalingsmur) gjengir jeg følgende sitat fra ingressen:

  • “Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker.”

Enig i dette at religiøse krefter ikke skal få lov til å kontrollere andres seksualitet, kjærlighet og deres samliv.

Selv sier jeg ja takk til både likekjønnet kjærlighet / ekteskap, abort i regulerte / kontrollerte former og bruk av bioteknologi. Likevel har jeg min kristentro, og jeg aksepterer ikke å bli kalt for frafallen kristen, B-kristen, feil verdigrunnlag eller å ha en feil / ikke god nok tro. Super-kristne, ekstrem-karismatikere og konservative kristen-forkjempere har ikke dømmekraften og definisjonsmakten over mitt liv og min tro.

Er det mulig? Nok en gang noen forvridde konservative kristne som mer eller mindre vil ta monopol og ha enerett på kristne verdier:

Hva er det enkelte “super-kristne” innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet. Kristelig utgave av Sharia-lovgivning, nei takk!

Etter mitt syn er det tilnærmet katastrofe og helvete på jord hvis konservative kristne (verdikonservative) klarer å oppnå at deres verdier og verdisett blir infiltrert / integrert inn i lovverk og politisk styring av landet vårt. Å forme lovene fullt ut etter kristen etikk er lite ønskelig for mange av oss som lever i dette landet. Det står definitivt ikke på min ønskeliste at partier slik som f. eks. “Partiet De Kristne” (PDK) får stor makt og oppslutning, eller at stiftelsen MorFarBarn vinner gjennom med sitt syn. I samme slengen av ikke-ønsket utvikling kan også Kristen Koalisjon Norge (KKN) nevnes.

Kristnes syn på dette med hva som er lov og ikke lov – syndig og ikke-syndig – har sannelig utviklet seg en del hvis man ser på det i et langtidsperspektiv (noen tiår). Mange tidligere synder er ikke så syndige nå lenger. Eksempler på slike forhold:

  • Skilsmisse og gjengifte ok i mange kristne miljøer.
  • Pengebegjær og maktmisbruk ok.
  • Litt svart arbeid og sosial dumping skaper ikke noen store saker.
  • Pengemas, pengegnål og tigging fullt lovlig i menighetssammenheng.
  • TV og filmer + kino med små-snuskete innhold og umoral er mer akseptert nå enn tidligere.
  • Mange sang- og musikktyper som tidligere var fy-fy er ok nå.
  • Helligdagen holdes ikke særlig hellig av mange troende.
  • Sex før ekteskap er ingen stor dødssynd i mange miljøer.
  • Abort aksepteres også mange plasser.
  • Til og med porno aksepteres i enkelte kristne miljøer. (Men slettes ikke over alt!)
  • Drittsekker av noen overgripere kan i noen tilfeller bli svært beskyttet mot lov og dom av kristne miljøer.
  • Fritidsaktiviteter som kristne sjeldent tidligere deltok i har blitt stuereine nå.
  • Alkoholen har fått større innpass i kristne miljøer enn tidligere.

Ting er i utvikling (dynamikk), også innenfor området kristentro og kristne verdier. Alt er ikke hugget inn i stein.

Hva er og hva er ikke synd? Der synes jeg biskop Kari Veiteberg har svart meget klokt: “– Om vi blir enig om å forstå synd som alt som truer livet og det som er godt…” Det som er synd i en slik fortolkning er alt det som framstår som trusler mot det gode og det som truer livet. Det som krenker / skader andre mennesker og/eller Gud, overgrep og utnyttelse er eksempler på klare synder. Flisespikkeri og bagateller innenfor vanlig livsutøvelse er IKKE nødvendigvis synder. Sex utenfor ekteskapet gjennomført innenfor trygge rammer og med samtykke og klar / felles grensesetting fra begge parter oppfatter ikke jeg (eller nevnte biskop) som synd..

Finnes det en egen eller særegen kristen etikk? Nei, vil jeg nok svare. Også ikke-kristne kan ha god etikk og ha med seg mange av de verdiene som kristne ville ha inkludert i kristen etikk-begrepet. Det er ikke et “must” å være kristen for å være et godt medmenneske som bryr seg om andre. Også andre enn kristne kan vise kjærlighet som Bibelen oppfordrer oss til å vise overfor vår neste.

Kristne verdier et uttrykk. Andre uttrykk som benyttes om det samme er blant annet: Klassiske kristne verdier på Bibelsk grunn, kristne grunnverdier, vår kristne arv eller kristne hjertesaker. Den kristne kulturarven eller den kristne kulturtradisjonen er også begreper som benyttes. Den kristne kulturarven har ifølge enkeltes utsagn vært som en bærebjelke i vårt samfunn i ca. 1000 år.

Klassiske kristne verdier, hva i “huleste heite svingende” er dette? Det foreligger neppe noen objektiv liste som alle kristne / troende kan samstemme i. Etter mitt syn er det mer snakk om bruk av maktspråk og hersketeknikk enn konkrete “objektive” verdier. Enkelte hevder at må man kjempe for å komme tilbake til etterlevelsen av disse såkalte klassiske (og universelle) kristne verdiene.

Statskirken, Den norske kirke eller folkekirken har vært av stor betydning for den kristne kulturarven. Kirka har i de senere år mistet en god del av sin betydning, i og med at kirka har færre medlemmer (prosentvis) enn tidligere og ikke minst færre spesielt aktive medlemmer. Enkelte bekymrer seg for avkristningen og sekulariseringen landet vårt er utsatt for, og de ønsker vekkelse (“påkristning”).

Videre påstår enkelte “innesnødde kristne” at kun “kristne” politiske partier slik som KrF eller i enda større grad Partiet De Kristne er garantister for slike verdier. KrF eller andre kristne partier er slik jeg ser det ingen garantist for å få beholde kristne verdier.

KrF har vel på mange måter mistet sin tidligere autoritet som “kristelig” eller “kristent” parti, som forsvarer av kristne verdier og den kristne kulturarven. Nå er de mer opptatt av å støtte FrP sin politikk, med f. eks. billigere vin og snus (jf. statsbudsjettet 2021) og et minimum med kvoteflyktninger. Noe “Guds parti” eller et parti som samler tilnærmet alle kristne (troende) er de ikke lenger.

En delvis interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalgs-prosjekt.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

KrF og retningsvalg – valg av høyresiden

Diskusjoner rundt kristne verdier ender til slutt opp i politikk, noe vi ikke minst har sett i forbindelse med KrF sitt mye omtalte retningsvalg høsten 2018.

Jeg har oppriktig prøvd å sette meg inn og forstå hvorfor enkelte hevder at det er så mye mer “kristelig” å tilhøre høyresiden (ikke-sosialistisk side, borgerlig, blå side) enn å være del av politikkens venstreside (rød side). Jeg må innrømme at jeg ikke har nubbesjanse til å forstå dette, og jeg kjøper fortsatt ikke argumentasjonen om at det er mer «kristelig» på borgerlig side.

En typisk “høyrevridd” herremann er Jostein Rensel / Nye Asker KrF, en kar jeg husker fra min tid i Hønefoss. Verdier som han trekker fram i sitt innlegg, fritt gjengitt:

  • Nestekjærlighet
  • Forvalteransvaret
  • Rettferdige løsninger for samfunnet
  • Menneskers ukrenkelige verdi
  • Omsorg for verdens fattigste
  • Stort fokus på familiene og dens særrolle
  • Individene i fokus som samfunnsbyggere, ikke staten.
  • Verdiorientert ideologi med menneskeverdet i sentrum.
  • Kamp mot sorteringssamfunnet er sentralt, da alle er like mye verdt.
  • Respekt og toleranse for mindretallet og minoritetsgrupper.
  • Varmt livssynsåpent samfunn, ikke livssynsnøytralt.
  • Bevare og bygge videre på nedarvede verdier, vår kristne kulturarv og ha respekt for tradisjoner, trosfundament og nasjonalverdier som har bygget landet.

Å være kristendemokrat nevnes, hvor dette innebærer at verdier fra kristendommen er en viktig del av deres verdigrunnlag. Kristent menneskesyn som etisk og moralsk kompass i politikken trekkes fram.

Angivelig kan alt dette best løses og sikres via høyresiden i politikken, inkludert FrP.

En del høyrevridde KrF-personligheter (ikke nødvendigvis Jostein!) har berøringsangst for SV. Alt som lukter av sosialisme er fy-fy. Gammel redsel og fordommer mot kommunisme og sosialisme i “ren form” lever i beste velgående. Dagens venstreside i politikken er langt fra så røde som enkelte på høyresiden liker å hevde.

Selv er jeg vel helle igjen stor sympatisør overfor SV sin politikk. Imidlertid synes jeg ikke SV står for verre ting enn det FrP gjør på den andre siden. Hvordan kristne kan støtte FrP er for meg et svært og stort mysterium!

Nei, jeg kjøper ikke argumentasjonen med at det er mer “kristelig” og sikrer kristne verdier på en god måte gjennom å støtte en ikke-sosialistisk regjering (blå side), mens “alt” blir ødelagt gjennom eventuelt å støtte en “venstreside”-regjering (rød side) hvor også stødige og stabile Senterpartiet inngår.

Verdt å lese: Attac Norge %: Jesus, Ivar Aasen og sosialisme (Odd Tarberg). To sitater herfra:

  • “Særleg forundrar det meg sterkt at det enno i dag finns nordmenn som ser ut til å tru at vi som forsvarar sosialisme-inspirert utjamningspolitikk har heltebilder av Stalin eller liknande på soveromsveggen.”
  • “Slik eg har lært å forstå sosialisme, står den ideologien derimot for eit opplegg som prøver å sikre ei anstendig fordeling av “godene”, på bekostning av rikfolk sin fridom til å utbytte fattigfolk.”

Det er og blir fantasi, historie, fordommer og konspirasjonsteori at dagens “sosialistiske side” (fortsatt) vil ha staten som en stor og stygg allstyrende overformynder. Heller ikke dagens venstreside ønsker seg en stat som blander seg inn i den enkeltes liv på detaljnivå, på en uheldig måte som hindrer den enkeltes “normale” livsførsel. (Men visse reguleringer er nødvendig for å unngå interessekonflikter og overkjøring av “svake grupper”.)

Solidaritet, likeverdige muligheter og gode levekår for alle er eksempler på venstresidepolitikk. Slike ting må vel være i samsvar med god kristen ånd? Jeg svarer selvsagt ja på dette spørsmålet.

Oppdatering: “Fasiten” ble at partiet valgte høyresiden. Skuffende!

 

Til og med “Kongeriket Noregs grunnlov” av 1814 med senere justeringer sier noe om temaet vår kristne arv og våre kristne verdier:

  • § 2: “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.”
  • § 16: “Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.”

Det har tidligere vært litt “støy” rundt disse formuleringene.

Historien må ikke glemmes! Kirke, kristendom og kristne verdier har ikke alltid stått for noe positivt. En god del undertrykking og forfølgelse har i tidligere tider funnet sted i Guds navn. Enkelte har opp gjennom historien blitt dømt for kjetteri av Bibelens og kirkens menn. I en periode var jøder uønsket her i landet, og jesuitter og munkeordener var forbudt.

Den kristne misjonsarven og misjonsvirksomheten i løpet av de siste ca. 200 år har ikke bare vært positiv. Den har blant annet hatt innslag av aggressivitet og angrep på andre religioner. Gudsbegrepet til “hedninger” har blitt latterliggjort, og det har vært tendenser til rasisme og klasseskille mellom misjonærene og de som blir misjonerte. Dessuten har det vært noen uheldige tilfeller der misjonærenes barn ble utsatt for ulike former for overgrep og/eller omsorgssvikt på misjonsselskapenes internatskoler.

Det må være plass til annerledestenkende, ikke-troende / ikke-religiøse eller dem som har et annet verdigrunnlag og en annen tro enn den kristne. Dialog, toleranse og respekt for andres (manglende) tro og religionsutøvelse må det være rom for. Jeg liker ikke at noen finner på å brenne Koranen eller publisere Muhammed-karikaturer bare for å provosere muslimene (Islam) og deres trosutøvelse. Slik provoserende, nedlatende og blasfemisk oppførsel gagner ingenting, og er i hvert fall ingen stolt kristen verdi.

Å gå løs på andres tro, religion og verdier har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det har heller ingenting å gjøre med formidling av sannhet og knusing av ondskap. Det er og blir – ferdig snakket – onde, dømmende og hatefulle handlinger, inkludert en porsjon hersketeknikk og maktmisbruk. Det finnes mange ondsinnede kristne og kristne ledere der ute, som liker å dømme, splitte og skremme opp folket.

Koranbrenning og annen skjending av andres religiøse tekster eller symboler (karikaturtegninger av Muhammed osv.) har jeg ingen sans for. Vel og bra er det at vi har ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet i vårt land. Imidlertid bør IKKE denne misbrukes til slik hatkriminalitet eller fornærmede oppførsel mot andres tro (blasfemi).

Religions – og trosfrihet er en fin ting, men det blir helt feil når “superkristne” bruker denne som begrunnelse for å kunne drive med utestenging av andre, tråkke på meningsmotstandere, dømming, kvotering, diskriminering, ekskludering og sortering. Deres Bibelske begrunnelser holder ofte ikke vann heller. Trosfrihet / religionsfrihet gir INGEN rett til å undertrykke og å diskriminere andre i Guds navn, og er vel heller ikke i samsvar med Bibelens budskap. Diskriminering, ekskludering og rangering basert på kjønn og/eller samlivsform er ikke akseptabelt i mine øyne.

Jeg er møkka lei av “super-kristne” som driver med moralisering og påtvinger andre ikke-kristne eller kristne sine verdier, menneskebud og leveregler. Ofte mener de at deres bokstavtro tilnærming er den eneste rette, som alle andre bør følge og etterleve. Spesielt er det mange som blader seg inn i beslutninger om abort, samboerskap, gjengifte, skilsmisse, likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT), rette livsprioriteringer og “korrekte» politiske valg. Slik fordømmende og innblandende virksomhet overfor medmennesker tar jeg sterkt avstand fra.

Alkohol og den tapte avholdssaken

Synet på bruk av alkohol i kristne kretser er verdt en liten kommentar. For noen år siden var det helt uhørt at kristne drakk alkohol. Det var synonymt med å være en kristen at man også var avholds. En kristen som drakk en aldri så liten skvett alkohol var ikke en ekte kristen. Tobakk og narkotika har også vært uglesett i enkelte kristne miljøer.

Nå ligger kristen-Norge og “spyr” i motsatt grøft. Det har blitt alt for mye av det gode den andre veien. Nesten ingen samlinger kan finne sted uten alkohol må inntas, også blant gode kristne mennesker. Det begynner vel nesten å bli utfordrende og krevende å være avholdsmann også i kristne miljøer.

 


Man kan oppleve stort drikkepress (alkohol) i enkelte kristne miljøer, og man kan nesten oppleve å bli uglesett eller latterliggjort som avholdsmann eller avholdskvinne. Snakk om endring (til det verre!) i løpet av de senere år!

 

Innimellom kan man lese slike ting på nettet:

  • Nasjonen Norge beveger seg angivelig lenger og lenger bort fra Guds veier, bud og Bibelen, og før eller senere vil vi som nasjon måtte høste og ta konsekvensene av vårt frafall og vårt opprør. Guds straffedom og hevn følger.

Selv tror jeg ikke på en slik hevngjerrig og straffende Gud.

Tidligere har jeg blant annet skrevet følgende om teamet kristne verdier:

Artikkelen “Ting jeg IKKE tror på”:

Felleskristne verdier: Troen på at det finnes et objektivt sett med “kristne verdier” som alle kan enes om. Det er vanskelig å finne verdispørsmål som samler hele kristenheten. Kristne er sannsynligvis mer enn noen gang før en svært fragmentert og polarisert «gruppe». Det er slettes ikke snakk om en homogen gruppe der alle er enige om alt og deler de samme verdier og synspunkter. Politisk sett spriker også kristne i alle tenkelige retninger, og slettes ikke alle støtter KrF sin politikk. (Muligens er de fleste protestantisk kristne enige i trosbekjennelsen, Jesus frelsesverk og nåden (jf. reformasjonen og Luther)?)

 

Artikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”:

Et problem for KrF er nok at kristne (og andre “verdiinteresserte”) ikke lenger er en homogen gruppe. Det finnes ikke en felles objektiv liste over kristne verdier eller politisk syn som alle kan enes om.

Enkelte vil hevde at KrF skal være et parti for såkalte «bibelorienterte kristne velgerne», dvs. de skal stå for “tradisjonelle kristne verdier”. De skal bidra til en “verdibasert” politikk og eventuelt regjering. For meg blir slike tanker og ønsker det rene svada. Som sagt før: Kristne er ikke (lenger) en ensartet homogen gruppe som kan enes om en felles politisk forståelse.

 

Artikkelen “Kristent Samlingsparti, nei takk!”:

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at “kristne verdier” er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

(Kristent Samlingsparti er nå en del av Partiet De Kristne som også er opptatt av “kristne verdier”.)

Artikkelen “Nei til TV Visjon Norge!”:

De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.

 

Artikkelen “Kristne politiske partier, nei takk!”:

Det virker som om “Partiet De Kristne” vil tilbake til den mørke middelalder. De står for et totalitært tankegods der deres skrudde fortolkning av kristne verdier skal påtvinges alle om de vil eller ikke.

 

Dette med kristne verdier er i en viss grad beslektet med artikkelen jeg har skrevet om norske verdier og typisk norsk. Norske verdier og kristne verdier er i en god del tilfeller sammenfallende. I forbindelse med denne tidligere artikkelen skrev jeg blant annet:

Norske verdier og typisk norsk er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling.

 

Det kan delvis berettiget hevdes at kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, og da både for samfunnsutviklingen, politikken, skole, helse og den enkeltes personlige frihet. Et land (nasjon) i seg selv kan ikke være kristent slik jeg ser det, men et land kan ha mange innbyggere og politikere som tror på en Gud, og hvor troen påvirker landets styring indirekte.

Enkelte hevder at den beste måten å beskytte den kristne kulturarven på er å være aktiv i menighetslivet samt bidra økonomisk til kristen virksomhet / aktivitet og arbeid. Tja. Dette får neppe min støtte i noen stor grad, men så er jeg ikke så opptatt av å verne om de såkalte kristne verdiene.

Enkelte kristne – heldigvis en relativt marginal gruppe enn så lenge – tar avstand fra internasjonale organisasjoner slik som FN. De ønsker i stadig mindre grad å ta ansvar for verden rundt oss, utenom Israel da. Vi vil være oss selv nok med vår egoisme, korttenkning og grådighet, og andre land sine utfordringer med f. eks. fattigdom og klimaendringer er vi ikke særlig opptatt av. Internasjonalt ansvar rømmes det fra. Det norske – inkludert det norske flagget 🇳🇴 – og det nasjonalistiske dyrkes og vektlegges høyest og over alt – beklageligvis – av slike.

Det er en lei tendens til at selvutnevnte / selvoppnevnte profeter, apostler, forkynnere og ledere, spesielt i den karismatiske fløyen. Noen av dem sprer rundt seg med profetier, profetiske budskap, syner og åndelige åpenbaringer som hevdes å være mottatt direkte fra Gud. Det forventes gjerne at disse åpenbaringene eller profetiene skal bli (nesten) likestilt med det som står i Bibelen.

En smørje eller lapskaus av menneskelig og guddommelig budskap – godt infiltrert og rotet sammen – presenteres. Det er vanskelig å gå (si) imot slikt vas, i og med at det påstås at det er Gud i egen person som har kommet med budskapet. Åndeliggjøringen gjør dette til et nesten uhåndgripelig område.

Bibeltro eller bokstavtro har blitt nevnt før. Diverse tvilsomme fortolkninger av Bibelen finner sted, gjerne under skalkeskjul av at det er snakk om å være tro mot ordet. F. eks. har vi fått sett en del av dette i USA i forbindelse med presidentvalget 2020 (Biden mot Trump), hvor noen i fullt alvor mener at det står å lese i Bibelen at Trump er den gudeutvalgte presidenten. Enkelte framstår som veldig bastante i sin kristne framferd, hvor de påstår hardnakket at Bibelen forbyr ditt og datt og gir føringer og leveregler i den ene og den andre retningen basert på meget tynne og svært tvilsomme fortolkninger.

Nattverd er noe alle kristne burde feire på egen hånd

Vi kristne skulle ha drevet med litt mer “sivil ulydighet” når det gjelder feiringen av nattverd (Herrens nattverd, brødsbrytelsen). Det er enkelt og greit VRANGLÆRE at det kun er prester og frikirkepastorer som kan forrette nattverden. Alle kristne burde ha feiret dette i sine hjem med sin familie og med sine kristne venner når de samles.

De første kristne feiret nok ofte nattverd på en slik måte:

  • “Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.” (Apg. 2, 46.)

Frasen “brøt de brødet” tolker i hvert fall jeg som feiring eller markering av nattverd, hvor nattverden minner om Jesus sitt frelsesverk på Golgata. Vinen er til minne om hans blod og brødet til minne om hans kropp.

Bibelen selv forklarer nattverden bedre enn jeg er i stand til å forklare den:

  • “Nattverden: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: ‘Ta imot og spis! Dette er min kropp.’ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: ‘Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.’” (Matt. 26, 26-29.)

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498. Redigert versjon hentet fra Pixabay.

 

Hvem som forretter nattverden (lek eller lærd) har ingen betydning for om nattverden er gyldig eller ei. Heller ikke størrelsen på forsamlingen betyr noe. Om man kaller nattverden for et sakrament eller ei er heller ikke særlig vesentlig. Nattverd er noe som alle kan feire til minne om Jesus sitt frelsesverk, ute å være avhengig av prest, pastor, kirke eller forsamling!

(Og dette med nattverd som feires i eget hjem uten geistlighet til stede bør være fullt lovlig både i normalsituasjoner og i krisesituasjoner, f. eks. nå med korona-pandemien.)

 

Noen grunnsannheter kommer man ikke utenom innenfor kristentroen. Den viktigste er Jesus’ frelsesverk på Golgata:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

 

Har fått med meg at til og med enkelte teologer tviler på og tar avstand fra dette. Slikt kan jeg ikke forstå! Kirken MÅ peke på Guds lam som bærer verdens synd, og dette at Kristus har sonet menneskehetens synder. Uten dette er det lite og ingenting igjen av kristentroen.

Svært dagsaktuelt for tiden: Jeg klarer ikke å forstå meg på kristne som i fullt alvor støtter Russland i Ukraina-krigen. For meg framstår Russland som en skikkelig ukristelig og umoralsk nasjon, med tendenser til å fungere mer eller mindre som et diktatur. Ikke det at USA – inkludert Trump – er så mye bedre, da.

Så er det tid for litt gjentakelser! Kristne er og blir INGEN ensartet homogen gruppe. De troende kristne har preferanser som spriker i alle mulige retninger, hvor kun (knapt) den grunnleggende troen er samlende. F. eks. på følgende områder er det store forskjeller mellom kristne:

  • Synet på Israel, og hvor viktig saken er.
  • Hvor Bibeltro man vil / skal være.
  • Om man liker kirka best, eller om man er mer frikirkelig anlagt.
  • Hva slags sang og musikk man liker, f. eks. salmesang med kirkeorgel eller moderne lovsanger.
  • Dåpssyn, hvor noen ikke vektlegger dåp i det hele tatt, noen er tilhengere av barnedåp mens andre igjen mener at troens dåp (voksendåp) er tingen.
  • Noen støtter det jordnære og litt lavmælte (kirke eller bedehus), mens andre igjen tiltrekkes av det ekstreme og fundamentalistiske (karismatiske).
  • Noen av oss synes TV Visjon Norge er en “styggedom”, mens andre ser på kanalen som en velsignelse.
  • Noen forsvarer med nøbb og klør konservativ kristendom, konservative kristne og mørkemenn.
  • Endetidsfokuset varierer, fra dem som er svært opptatt av dommedag (endetidsopptatte) til dem som ikke fokuserer så hardt på dette temaet.
  • Enkelte er svært opptatt av konspirasjonsteorier.
  • Noen ser på KrF (Kristelig Folkeparti) som partiet med stor P, mens andre ikke forstår at svake kristne sjeler kan rotte seg sammen i et slikt sært parti. Og enda verre enn KrF: Andre små kristne nisjepartier, som HELDIGVIS kun blir støttet av et lite mindretall av såkalte kristne.
  • Politisk befinner det seg vel kristne langs hele den politiske skalaen, fra lengst venstre til lengst høyre.
  • Kristenhatet lever blant enkelte kristne (enkelte kristne er ondsinnede!), og også blant kristne finnes det rasister og praktisert rasisme.

Konklusjonen min blir som jeg allerede har skrevet: Kristne verdier er et ullent og kunstig begrep for meg. Det foreligger ingen objektiv liste med verdier som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe der alle mener det samme eller deler en felles liste over kristne verdier. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen.

Denne artikkelen ble i sin tid “lenket opp” fra nettsiden Kristenbloggere.no:

Kristenbloggere.no

 

Kristenbloggere.no – Et bloggsamfunn for kristne, ble en døgnflue for kristne debatter. Nettsiden er nå for lengst borte vekk, og domenet i seg selv har jeg gått til anskaffelse av.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

5 kommentarer til Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

  1. Andreas sier:

    Hei! Veldig godt innlegg med mange momenter som jeg selv har tenkt på. Det mest påfallende og opprørende for min del er at mange kristne er veldig konforme og imot annerledeshet. Det er skummelt…

    Kan for øvrig glede deg med at din blogg er representert som kilde på den nye portalen Kristenbloggere.no. Håper det er ok for deg. Regner med at det gir deg nye lesere. 🙂

  2. Andreas sier:

    Så flott. 🙂 Du skriver mye bra! Gleder meg til å lese mer fremover.

  3. Trygve sier:

    På nettsiden din fant jeg ingenting som jeg er enig i. Her er mest masse negativt og hets mot oss konservative kristne som om vi er minusvarianter av mennesker og ikke er berettiget til trosfrihet.

    • Trygve: Selvsagt fullt lov til å mene det du mener. En fri verden osv. Jeg for min del skrev dette og tilsvarende innlegg etter å ha blitt lei av å bli tråkket på og herset med av såkalte konservative eller “rettroende” kristne. Jeg er ikke ute etter å drive med surmulende kritikk, hets og hat mot konservative kristne, men jeg har behov for en form for et oppgjør etter å ha tålt i lange tider alt for mye tullball fra denne leiren.

      Litt hønen og egget-situasjon i mine øyne. Jeg mener at “alt” startet med konservative kristne sin dømming av oss som tenker noe annerledes. Konservative kristne vil vel sikkert si at vi “trakasserer” og “forfølger” dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert