Kristendommen og grunnloven

(Sist oppdatert 26.03.2023 @ 16:50 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Kors og Bibel

I 2012 ble landets grunnlov angående forholdet mellom staten og kirken endret. I den forbindelse var Kristent Samlingsparti (nå en del av PDK, Partiet De Kristne, som igjen har skiftet navnet til Konservativt) med venner i den konservative leiren i full aktivitet med “Underskriftsaksjonen for å beholde Jesus i Grunnloven”. De hevdet at grunnlovsendringen vil bidra til avkristning av landet. Noen hevder enkelt og greit at Jesus har blitt skrevet ut av Grunnloven, eller at han har blitt fjernet fra nevnte lov med et enkelt pennestrøk. Selv tolker jeg det ikke slik.

Selv er jeg noe usikker på hva som er det beste for kirka økonomisk, organisatorisk og teologisk når det står mellom valgene om fortsatt å være en statskirke eller en noe mer frittstående folkekirke. Nå er imidlertid “skilsmisseprosessen” fullført, og man får jo respektere flertallets kirkeforlik (demokratisk prosess) på Stortinget.

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Fra 1.1.2017 ble siste del av løsrivingen av kirka fra staten gjennomført. Kirka ble “helt sjef” over eget hus inkludert overtok ansvaret for sine ansatte (prester m. m.). I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Løsrivingen har selvsagt både sine fordeler og ulemper.

Det er noen år siden dette innlegget ble skrevet, men problemstillingene og temaene er vel like interessante og aktuelle nå i år 2023 her i Norge.

Sitat fra en artikkel jeg tidligere skrev her i bloggen (lenke): “Jeg er lei av dårlige unnskyldninger angående dette at Norge er i ferd med å bli et sekularisert samfunn. Etter mitt syn er det største problemet oss kristne. Vi isolerer oss i våre menigheter og snakker om hvor vond verden har blitt. I stedet burde vi ha gått ut med evangeliet og hatt menigheter som gir et interessant budskap og tilbud til dem som ikke er kristne.

Pastor og rådgiver Arnfinn T. Clementsen har i 2012 også uttalt seg om temaet på Verdidebatt.no. Fra hans innlegg (død lenke) sakser jeg følgende: “Noen kristne ledere har fremstilt dette (egen kommentar: Grunnlovsendringen og fristillingen av kirka) som et nytt og stort skritt i avkristningen av landet. Jeg tror ikke det. Jeg er glad for, og det er betydningsfullt, at den kristne tro og arv fortsatt vises tydelig i grunnloven, men på den annen side er det ikke bokstaven i grunnloven eller Statskirken om avgjør “trosnivået” i det norske folk, eller i utviklingen av året samfunn. Det er den levende Jesu Kristi Kirke som i sin bredde kan gjøre Jesus synlig og formidle de kristne verdier til folket!

Arnfinn T. Clementsen har skrevet nok et interessant innlegg på Verdidebatt om saken. Tittelen er: “Forsvinner Jesus ut av grunnloven mandag 21. mai (2012)?” (død lenke). Hans “svar” var at en statskirke neppe er en garantist for hans (Jesu) tilstedeværelse. Det er kristne og kirker over hele landet som må sørge for at Jesus blir tilstedeværende.

For oversiktens skyld kan det være greit å vite hva det står om kirka i grunnloven. To paragrafer er spesielt sentrale:

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Tilbake i 2012 var det masse “styr” da denne paragrafen ble endret til dagens ordlyd. Neste sentrale paragraf:

§ 16. Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

 

Altså: Den norske kirke har ennå en form for særstilling. Den “…forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten”.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Følgende paragraf kan også nevnes:

§ 4. Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religionen.

 

Grunnloven av 1814.

 

Enkelte kristne har ikke ennå lagt ballen død og forstått at kampen er tapt. Jeg har personlig liten tro på at grunnloven blir reversert tilbake til slik den var før 2012 når det gjelder kristendommens plass i samfunnet. Personlig klarer jeg ikke å se den store dramatikken i grunnlovsendringene som ble foretatt i 2012. Det er fortsatt gode muligheter og rammer for å få formidlet det kristne budskapet i Norge.

Sak og kjapp debatt i Stortinget mai 2020

Kongen, kirken og Grunnloven var også til debatt i mai 2020. Partiet SV + V ville at kongen ikke lenger skulle være automatisk knyttet opp mot den kristne troen. Massivt flertall sikret fortsatt kirke og tro i Grunnloven, og at kongens tro forblir den evangelisk-lutherske religionen. Mer informasjon via lenker i slutten av denne artikkelen / innlegget. Resultatet ble etter kun kort debatt at ting forblir status quo, dvs. kristendommen har fortsatt sin relativt sentrale plass i Grunnloven. Akkurat dette applauderer jeg også.

 

Nå gjenstår det å se hvor bra det går med kirka på egne bein. Økonomien og om rammeoverføringene blir holdt store nok til kirkas behov gjenstår å se. Det kan nok også bli andre utfordringer rundt det organisatoriske, ledelse og hvilken vei kirka skal gå. Gjentar det jeg skrev om skillet mellom stat og kirke i en annen artikkel:

“Skilsmissen” vil nok medføre masse diskusjoner, konflikter, splid og dårlige kompromisser/beslutninger. Jeg tror ikke kirkesystemet («folkekirken») er forberedt og modne nok til jobben som selvstendig kirke. Beslutninger rundt ledelse, finansiering og økonomi (offentlig finansiering og/eller medlemsfinansiering) blir også en utfordring. Alle disse trivielle og praktiske problemstillingene vil neppe bidra til at flere blir frelst eller får møte Bibelens Gud.

 

Skillet mellom kirke og stat måtte på et eller annet tidspunkt komme. Andre land har i stor grad allerede gjennomført slike skiller. Det gjelder vel bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Et land eller stat i seg selv kan ikke være en kristen enhet/kristent land slik jeg ser det. Det blir opp til oss som bor her å benytte vår trosfrihet til å velge hva vi skal tro på som enkeltmennesker og grupper.

Vi bor i et land med høy grad av religionsfrihet og ytringsfrihet. Det er ingen reell fare for “ekte” forfølgelse pga. troen og religionen. Det gjelder å utnytte disse mulighetene best mulig til å nå ut med evangeliet.

Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.

Kristendommen i skolen

Grunnloven og kirka sin stilling er en ting. Enkelte står støtt og stadig fram og “gnåler” om at kristendommen og Gud har blitt fjernet fra skolen, og at dette medfører en avkristning av landet vårt. Kristne privatskoler og barnehager har også dukket opp som paddehatter rundt i landet vårt, med formål om å forsvare kristendommen og å kunne tilby en kristen formålsparagraf.

Det kan være interessant å se hva lovverket sier om kristendommen! I denne forbindelse er det følgende lov og paragraf som er interessante:

Der står det å lese:

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

 

Det er jeg som har uthevet skriften, riktignok. Jeg har gjort dette for å “bevise” at det kristne ikke er (helt) fjernet fra skolen. Muligens noe nedtrappet og redusert i forhold til tidligere tider, og ren forkynnelse (hvor elevene stilles på valg) skal jo ikke finne sted i skolen.

I tillegg til loven er det nok greit å kjenne til læreplanen på området. Jeg tenker da på gjeldende plan for:

I fagtittelen har fortsatt kristendommen en sentral plass. Faget heter “Kristendom, religions, livssyn og etikk” – KRLE, hvor “Kristendom” har en liten særstilling. Islam og andre religioner som de også skal lære om nevnes ikke i tittelen med navn.

Nei, Bibelen, kristendommen og den kristne guden er ikke helt ute av skolen i Norge. De som påstår noe slikt farer med usannheter og løgner! Å lyve om dette er ikke fint eller i samsvar med kristentroen / kristendommen!

Tilbake til kirkas frigjøring fra staten:

Statsbudsjettet og kirkeøkonomi

I forslag til Statsbudsjettet 2018 begynner man muligens å se litt av konturene til kirkas framtid som fristilt kirke. Forslaget til Statsbudsjettet 2018 kan visstnok i verste konsekvens medføre at 30 prestestillinger på landsbasis vil forsvinne/må kuttes. Økningen i bevilgninger er såpass liten at den ikke en gang vil dekke lønnsveksten. I det sannsynligvis endelige Statsbudsjettet for 2018 blir kirken i stor grad “reddet” fra de store kuttene, takket være forliket med KrF og Venstre. Oppdatering: I endelig budsjettforlik ble 50 millioner plusset på, og krisen er over for denne omgang. Fortsettelse følger nok i de kommende år, da jeg tror mangel på penger vil bli en tilnærmet standardsituasjon i alle kommende budsjetter og år innenfor kirken.

Likevel vil kirka ha enda mer penger i årene som kommer, noe de har signalisert ved at Kirkerådet ber Stortinget bevilge en kvart milliard mer til Den norske kirke i 2019.

Avisen Vårt Land har skrevet en lederartikkel om saken med tittelen “Ambisjoner uten penger”. Myndighetens ambisjoner på folkekirkens vegne er store, men det er noe verre med de økonomiske bevilgningene. Den fristilte kirke skal være:

  • “landsdekkende” og “lokalt forankret”
  • “ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke”
  • “tilby trosopplæring til alle døpte barn”
  • “være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier”

Store ambisjoner som koster masse penger, ikke minst i form av lønnsmidler til prestene.

Regjeringen på sin side mener at løsningen er effektivisering av kirkedriften. Når det meste av kirkas statlige midler går til lønn av prester er det vel noe vanskelig å se hvordan det skal være mulig å effektivisere uten at det går utover tjenestetilbudet. Prestene har masse avtaler og reguleringer for sin arbeidstid, noe som gjør det vanskelig å få dem til å jobbe noe særlig mye mer uten å gå til kamp mot tilkjempede avtaler og goder. (At prestene etter mitt syn er noe overbetalt er en annen sak, men å gjøre endringer i dette vil være umulig uten å komme i krig mot fagforeninger osv.)

Det som kan bidra til å spare inn en del penger er å kutte i det voksende kirkebyråkratiet. Spesielt på bispedømme-plan og nasjonalt plan har det vært en byråkratisering uten like i de senere år. Det har blitt opprettet mange nye administrative stillinger og fagstillinger, både i Kirkerådet sentralt og ved bispedømmekontorene. Det er rådgivere, konsulenter og “eksperter” på alskens områder. Stillingene benyttes blant annet til overvåkning, rapportering, dokumentasjon og kontroll av det “fotfolket” jobber med. Jeg synes det i stor grad vitner om mistro til dem som jobber lokalt i kirka.

Et interessant innlegg i denne debatten er Verdidebatt-kommentaren til Åste Dokka , forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land. Tittel på innlegget er: “En tid for å skjære ned. Det er på tide at Den norske kirke reduserer sin stab av flere hundre byråkrater.” Jeg er i stor grad enig med det hun skriver.

Førstelinjetjenestene (prester, kateketer, diakoner, trosopplærere, kirkemusikere m. m.) bør i hovedsak skjermes for kutt. Det er slike stillinger og personene bak dem som gjør den virkelige jobben, det er dette som er kirkens fotfolk. De formidler evangeliet og kommer mennesker i møte.

Jeg for min del sier bare følgende til saken om kampen om penger til drift av folkekirken: Helt som forventet! Det blir nok en årlig kamp om de her pengene.

Det blir alt for lett å skylde den pågående sekulariseringen og avkristningen av Norge på en grunnlovsendring. Det er nok heller vi kristne samt menighetene som må begynne å fungere! Det må satses på det utadrettede arbeidet og mindre på det regionale og nasjonale byråkratiet. Kanskje også på tide at menighetene slutter å fungere som en klikk eller sekt?

Flere lenker:

 

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert