Janteloven, (t)ja takk!

(Sist oppdatert 13.03.2024 @ 19:18 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Hode og paragraf

Fantastisk i diverse sammenhenger at man har Janteloven! Janteloven kan innimellom være en flott ting! Enkelte har behov for å bli litt “jekket” litt ned av denne “loven”.

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en (tja) ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja (tja) til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes. Janteloven kan i en viss grad bidra til at det blir litt mindre muligheter for maktmisbruk og bruk av hersketeknikker.

Det kan være et behov for at enkelte som er høye på seg selv blir noe “jekket ned”. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg selv rett og slett som mer verdt enn “gjennomsnittsmenneskene” rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Janteloven er de uskrevne “lovene” som preger mange skandinaviske småsamfunn. Enkelte vil hevde at “loven” trykker mennesker ned, og gjør det umulig å utnytte sitt potensiale. Så kan nok skje, men loven kan også ha noen positive effekter knyttet ved seg.

Jeg vil hevde at det er alt for mange mennesker med (alt for) store drømmer om å bli noe stort. De vil gjerne bli en godt betalt og beundret kjendis eller idol. Enkelte tror det skal la seg gjøre med lette grep å jobbe lite med kun interessante ting, men samtidig få mange lettjente penger rett oppi hendene. En del lever nok opp til sangtittelen til en sang av Dire Straits: “Money for nothing”. Enkelte er enkelt og greit noen utskjemte klyser av noen drittunger, som tror at pengene uten videre kommer seilende på ei fjøl. De samme personene ser gjerne på seg selv som verdens midtpunkt også.

Sannheten for de fleste av oss er at vi må ta til takke med høyst ordinære jobber som ansatte, og vi lever i en relativt anonym tilværelse. Det er begrenset plass i rampelyset. Alle kan ikke være kjendiser.

Janteloven påberopes i tide og utide av enkelte. Mange gode debatter har blitt ødelagt med misbruk av Janteloven. Konstruktiv kritikk og betimelige spørsmål blir feid av banen med maktspråk hvor meningsmotstander blir beskyldt for å fare med Janteloven. En del diskusjoner kan ikke tas uten at Janteloven-kortet kommer på banen.

Jeg er ikke fullt enig i dette som står i neste avsnitt, men jeg gjengir det likevel for helhetens og balansens skyld:

  • Det heter seg at norsk misunnelse er større og sterkere enn kjønnsdriften. Enkelte kaller det for sosialdemokratiets misunnelse, eller at bygdedyret sitter der og passer på oss hvor enn man går. Den sykelige misunnelsen kan igjen knyttes opp – direkte eller indirekte – mot Janteloven, og Jantelovens område eller domene.
  • Det samme sagt med andre ord: Enkelte påstår at misunnelsen er stor i Norge, og at den – misunnelsen – til tider er sterkere enn seksualdriften.

Til tider kan rammene som vi lever innenfor virke til å være noe trange, selv om alt dette selvsagt ikke bare har med Janteloven å gjøre. Noen vil også sikkert hevde at Janteloven påvirker kommunikasjonen og mulighetene for å kommunisere helt åpent og fritt. Til tider kan jeg innrømme at “kravene” om politisk korrekthet og konformitet kan være noe tyngende. Det er ikke alltid så lett å stikke hodet fram hvis man har avvikende meninger fra det akseptable, men alt dette kan ikke forklares med Janteloven.

Enkelte norske predikanter / forkynnere av kristentroen kunne med fordel ha blitt “felt” av Janteloven. Det hadde vært til det beste for samfunnet vårt, da jeg ser på en del av forkynnelsen som meget destruktiv for lett påvirkelige sjeler. Dessuten er det mye vranglære ute og går.

Mine søk via Google viser at det finnes mange artikler med motstand mot Janteloven på nettet. Mange kommer med utspill slik som: “Fuck Janteloven”, drit i Janteloven osv. Få støtteerklæringer slik som denne artikkelen finnes.

Å høre utsagn av typen “Fuck Janteloven” er altså ganske vanlig. Tja, hva skal jeg si til dette? Jeg synes faktisk at det er greit å ha “loven” og tankesettet bak den for å “jekke ned” og for å realitetsorientere oppkomlinger som måtte trenge det. Til tider er det litt for mange drømmere og urealistiske stortenkere blant oss. Enkelte amerikanere i USA – som er store i kjeften (store i ord med et ekstremt høyt selvbilde, f. eks. Donald Trump) – kunne ha trengt en dose med litt Jantelov.

Janteloven bør/må ikke benyttes som en unnskyldning for å drive med undertrykking, diskriminering, hetsing, mobbing, trakassering, misunnelse, sjalusi, avensyke m. m. av / overfor andre. Muligens kan delvis Janteloven gis litt av skylda for at enkelte ser på det som helt ok å være nett-troll, drive med netthets, presentere hatefulle ytringer osv. I enkelte sammenhenger kan Janteloven og tilsvarende mekanismer være nedbrytende og ødeleggende. Enkeltpersoner kan oppleve å bli trykket ned og ikke få anledning til å utnytte sitt maksimale potensiale. Janteloven bør ikke være en unnskyldning for å være et nettroll eller å komme med nedbrytende kritikk mot andre.

Janteloven og/eller at samfunnet ikke er klart for noe er unnskyldninger som innimellom blir benyttet. Det er sjeldent noen vil innrømme at de har en helt “dustete” ide, som umiddelbart bør skrinlegges og begraves en gang for alle. Hvis en ide eller innspill møter mye motbør er det ofte gode og berettigede grunner til at så skjer.

Jeg er fullt klar over at enkelte mer eller mindre sidestiller Janteloven med bygdedyret eller bygdetrollet. Bygdetrollet kan ha en nedtrykkene effekt. Det blir ikke rom for store drømmer og visjoner. Det blir trangt, for liten plass, ikke plass for drømmer og dømmende omgivelser. Enkelte passer ikke inn i de trange rammene, og enkelte føler at ikke får være seg selv og leve ut sine drømmer. Enkelte føler at de rett og slett må bryte opp og komme seg ut av det, da de trenger mer plass. En beskrivende sang om dette er sangen “Luftpalass” til gruppa “War Of Low Frequency (W.O.L.F.)”.

Noen vil nok si at Janteloven er til hinder for å oppnå selvrealisering og til å få tatt ut sitt fulle potensiale:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Tja. Kanskje er det noe i dette, men i noen tilfeller er det vel ikke så gunstig at alle får oppnå selvrealisering. Det kan medføre uønskede effekter og negative konsekvenser for dem rundt de som skal oppnå selvrealisering. Selvrealisering kan innebære en ganske stor porsjon av egoisme, selvopptatthet og opportunisme.

Et paradoks er at en del av dem som er sterkt imot Janteloven gjerne er personer som i stor grad selv benytter seg av den. De trør gjerne andre rundt seg ned i søla, og kritiserer dem i senk. Andre skal trykkes ned. F. eks. er det mange rosabloggere som er “flinke” med slikt.

En ting er Janteloven. Selv er jeg mer irritert over at folk oppfører seg som sauer i en saueflokk. Man tør ikke å ta sine egne valg eller å stikke seg ut. Valgene som tas må være de samme som alle andre tar. Dette at enkelte er så redde for å ta egne selvstendige valg og å stå for dem, uten å ha “søkt om tillatelse” fra flokkleder på forhånd. Det blir alt for enkelt å legge all skyld for slik oppførsel på Janteloven!

Janteloven ja. Det kan være på sin plass å sitere denne:

Sitat fra Wikipedia pr. 21.07.2022:

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven lyder slik:

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven og https://snl.no/Janteloven

 

Janteloven er selvsagt ikke en offisiell lov. Teksten er hentet fra en skjønnlitterær roman hvor forfatteren kommer med de 10-11 punktene. Prinsippene eller mekanismene fra loven eksisterer selvsagt uavhengig av selve lovformuleringen, så det er ikke forfatteren som har funnet på eller innført de eventuelle problemene som loven omfavner.

Janteloven framstilles gjerne som et særnorsk eller i hvert fall skandinavisk miljø. Stemmer egentlig dette? Det er vel ca. tilsvarende mekanismer som ligger bak galskapen slik som det moderne slaveri og det tidligere apartheid-systemet i Sør-Afrika.

En anti-jantelov har også blitt presentert. For helhetens skyld gjengir jeg også denne:

Anti-janteloven lyder slik:

  1. Du er enestående
  2. Du er verd mer enn noen kan måle
  3. Du kan noe som er spesielt for deg
  4. Du har noe å gi andre
  5. Du har gjort noe du kan være stolt av
  6. Du har store ubrukte ressurser
  7. Du duger til noe
  8. Du kan godta andre
  9. Du har evner til å forstå og lære av andre
  10. Der er noen som er glad i deg

Forfatter: Erling Førland. Kilde: NRK Kultur: 82-åring med “anti”-Jantelov

 

I tillegg til Janteloven og anti-Janteloven kan X faktor-loven også nevnes:

Fuck Janteloven – Her kommer X-Factor loven

Man har Janteloven på den ene siden (fellesskapet) og X faktor-loven (individualismen) på den andre, ifølge den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen. Sistnevnte «lov» tar for seg forhold slik som: Scenen er din, du kan bli det du vil, du er noe stort, det er ingen grenser, grip mulighetene, ikke bry deg om de andre, tenk kun på deg selv (egoisme og opportunisme), skap ditt liv og dine individuelle muligheter her og nå.

Individuelle egoistiske behov skal dekkes, og “drit” mer eller mindre i dem rundt deg. Drømmene skal følges og realiseres, og man skal vise igjen.

Diakon Hans Eskil Vigdel har skrevet et innlegg i sin blogg om temaet. Det han skriver er i hovedsak et tilsvar på et tidligere innlegg i Aftenposten (bak betalingsmur) forfattet av journalist Jonas Brenna. Han vil gjeninnføre Janteloven, noe Hans Eskil ikke direkte vil støtte. Noen sitater fra Hans Eskil sitt innlegg:

  • “Vi har blitt mer individualistiske, men selv om individualisme skulle være ensbetydende med egoisme og kunnskapsløshet, er janteloven slettes ikke løsningen.”
  • “Løsningen er verken janteloven eller x factor-lov, men et realistisk syn på hva det vil si å være et menneske. Hva individet trenger er frihet, mening og et kollektiv å være del av.”
  • “Det er en gyllen middelvei som er fellesskapets vei.”

Jeg sier meg vel i hovedsak enig at en gyllen middelvei mellom Janteloven og X faktor-loven er det mest balanserte og hensiktsmessige.

 

Kanskje noen små avsporinger før jeg avslutter denne artikkelen:

I lenkesamlingen til slutten av denne artikkelen er det blant annet en link til NRK TV og den innkjøpte dokumentaren “Drittsekkteorien“. Å være en gjennomført drittsekk er slettes ikke bra for drittsekkens omgivelser! Drittsekker opptrer ofte bøllete overfor sine medmennesker, og de er kun opptatt av og bryr seg om seg selv og sitt. De tar i liten grad hensyn til andre mennesker, eller tenker på andre menneskers ve og vel. Slike personer har ofte ufortjent stor selvtillit, og en del av dem kan klare å oppnå ganske så høy popularitet. En del av drittsekkene er nok strengt tatt narsissister. Drittsekker kan være vel så ødeleggende som å slippe til Janteloven.

Til tider blir jeg litt lei av fokuset på at man alltid skal være så snill, grei, positiv og smilende, og at alt skal framsnakkes. Av og til må det være lov til å både kritisere, å være litt sur og å være litt sint. Av og til bør en spade kalles for en spade, spesielt hvis man blir utsatt for maktmisbruk, hersketeknikker og overkjøring. Kritikk og negative vinklinger kan i noen tilfeller være det korrekte for å gripe fatt i uheldige situasjoner. Litt ekte og ærlige følelser kan være på sin plass, hvor også de negative er en naturlig del av livet og virkeligheten. Riktignok bør alt slikt skjer innenfor rimelighetens grenser, og uten å gå utover uskyldige.

Jeg synes det er tull og tøys med alle forståsegpåere som snakker om viktigheten å bare omgi seg med positive mennesker som bygger opp og som gir en selv utbytte. Man kan lære masse av motforestillinger, skeptikere og andre med motargumenter. Hvis alle bare er positive og skjønt enige om alt kommer man ikke videre her i livet på jakten etter de endre bedre løsningene.

Janteloven har sine negative sider, men også noen positive sett med mine øyne. Selv har jeg muligens et noe ambivalent forhold til Janteloven. Den er slettes ikke bra i alle sammenhenger, men den kan også fungere som et fornuftig “korreks” for å få oss ned på jorda. Jeg sier et betinget (t)ja til Janteloven.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert