Hva er vitsen med høyere utdannelse?

(Sist oppdatert 28.10.2023 @ 14:23 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Et lite hjertesukk: Hva er vitsen eller hensikten med høyere utdannelse? Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse (akademisk utdannelse) med hovedfagsgrad (ca. tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om “master-syken”. Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse. Der og da var det mest fokus på det kommende kunnskapssamfunnet, som ville kreve godt utdannede mennesker.

Å bo ute i distrikts-Norge uten å ha ønsker om å bruke masse tid på pendling gir ikke akkurat de største muligheter angående valg av jobb. Det snakkes om at det er viktig at distriktene klarer å gjøre seg attraktive for dem med høgskole- eller universitetsutdannelse, men jeg har sett lite til dette i praksis.

Den norske gjennomsnittslønnen (brutto årslønn) ligger på ca. kr 610.000 (år 2021, SSB) i året, og en medianlønn (alle lønninger fordeles fra lavest til høyest, og medianen er verdien akkurat på midten) på ca. kr 550.000 (år 2021, SSB) i året. Gjennomsnitt betyr selvsagt at det finnes de som tjener langt mer enn dette og på den andre siden andre som tjener langt under gjennomsnittet. Selv lå jeg i 2020 et lite stykke under gjennomsnittet, selv om jeg har tilbrakt mange år på skolebenken og etter hvert har en del ansiennitet. År 2021 har jeg klart å komme meg litt over gjennomsnittet. Av utdannelse fra høyere nivå har jeg 125 vekttall, som kan omregnes til 375 studiepoeng.

Jeg har i en periode over noen år hatt en årslønn noe i underkant av minstelønnen (garantilønnen) for “Gruppe 2: Stillinger med krav om 3-årig universitets-/høgskoleutdanning, 16 år ansiennitetstillegg” innenfor det som kalles for kapittel 4 (kommunal sektor, KS-området). I 2020 hadde jeg kommet meg opp til en lønn sånt ca. på høyde med “Gruppe 2: Stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdanning”, 16 år ansiennitetstillegg:

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet 2020 KS.

 

I slutten av år 2020 lå min lønn rett rundt norsk gjennomsnittslønn, og noe over medianlønnen i Norge.

Sukk! Hvis jeg hadde valgt å jobbe som lærer i den videregående skolen – noe jeg er utdannet for – ville jeg ha gått opp +/- kroner 80.000,- i lønn. Jeg ville ha vært lønnet som lektor med tilleggsutdanning, 16 års ansiennitet. Hvis det hadde vært tilgjengelige lærerstillinger innenfor de fagområdene jeg er utdannet som lektor i kunne jeg ha fått en lønn på minimum kroner 691.000 (grunnlønn 2022, med muligheter for alskens tillegg).

Vitnemål som lektor.

 

Selv tilhører jeg det som kalles for Hovedtariffavtalens kapittel 5, KS-området. Fordelen/ulempen med dette er at alt baserer seg på lokale lønnsforhandlinger og ikke på sentrale lønnsoppgjør. Likevel blir det nok også innenfor kapittel 5 sett litt på hva som skjer innenfor kapittel 4.

Fra 1. mai 2021 er det følgende garantilønnsnivåer som gjelder innenfor KS-området (kommunene og fylkene), for dem som har sentrale forhandlinger (kapittel 4):

KS: Garantilønnsnivåer pr. 1. mai 2021.

 

Når dette skrives (medio november 2021, med oppdatering desember 2021) har de årlige lønnsforhandlingene for min del blitt gjennomført, hvor jeg som tidligere nevnt tilhører kapittel 5 (kun lokale forhandlinger, ikke sentrale). Forhåpningene til lønnsoppgjøret var ikke særlig høye, noe som viste seg å være veldig begrunnet. Jeg blir liggende ca. på det nivået som er innringet med rødt i tabellen ovenfor. Med en utdannelse tilsvarende mastergrad og med en god dose ansiennitet burde jeg MINST ha hatt en lønn tilsvarende “lektor med tilleggsutdanning”, 16 års ansiennitetstillegg (kroner 674.900,- i 2021, som er ca. kroner 77.000 mer enn jeg har pr. nå i lønn som kommunalt tilsatt). Et fram til nå manglende kompetansetillegg for mastergrad / hovedfag har blitt innfridd pr. desember 2021, noe som gjør at lønnen min legger seg et sted mellom de to gruppene ringet inn med rødt ovenfor.

Helt fersk pr. 24.05.2022 er denne oppdaterte tabellen:

KS: Garantilønnsnivåer pr. 1. mai 2022.

 

Lønnsforhandlinger 2022 har nå i desember 2022 nylig blitt gjennomført, med etterbetaling tilbake til 1.5.2022. Nå ligger jeg så vidt over lønnen til “Lektor og Stillinger med krav om mastergrad”, 16 års ansiennitet. Det går sakte og gradvis rett vei, men jeg er nok fortsatt underbetalt i forhold til mange av kollegaene mine med tilsvarende stillinger.

Lønnsoppgjøret 2023 har for min del blitt gjennomført noe tidligere enn normalt, selv om jeg tilhører kapittel 5 som kun har lokale forhandlinger i det kommunale lønnsoppgjøret. Det ble ikke et nevneverdig godt oppgjør, i og med at mange inkludert meg kun fikk et flatt påslag på ca. 5 %.

Lønnsoppgjøret 2023 i kapittel 4 (sentrale forhandlinger) gikk gjennom uten at det endte med streik, og oppgjøret der dannet vel sannsynligvis et utgangspunkt for hva de ville gi meg. Mer om kapittel 4-oppgjøret 2023:

Kan “smelle inn” en oppdatert oversikt over garantilønn KS-området (kommunal sektor, kapittel 4) pr. 1.5.2023:

Garantilønn / minstelønn KS pr. 1.5.2023, kapittel 4.

 

Selv ligger jeg lønnsmessig pr. ultimo 2023 et sted mellom stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdannelse og stillinger med krav om mastergrad, med 16 års ansiennitetstillegg.

Bevis på at jeg har litt utdannelse:

Vitnemål: Hovedfagskandidat.

 

Se også min CV, som blant annet forteller at jeg har totalt 18 år med utdannelse inkludert 6-årig høgskoleutdannelse. Totalt har jeg 125 vekttall, som kan regnes om til 375 studiepoeng. Av ansiennitet / arbeidserfaring har jeg for lengst passert 20 år, og nærmer meg fort 30 år.

Jeg retter ikke primært kritikken mot dagens eller tidligere arbeidsgiver. De har fulgt sentralt gitte tariffer og minstelønnssatser. Kritikken rettes mot systemet som helhet med de sentraliserte lønnsforhandlingene / tarifforhandlingene på KS-nivå. Akademikere blir enkelt og greit ikke nok verdsatt i kommunal administrasjon innenfor offentlig sektor, dvs. høyere utdannelse lønner seg i mindre/liten grad.

Når det gjelder lønn og økonomi er det nok ofte mer gunstig å få seg jobb i det private næringslivet enn å jobbe i det offentlige. Tidligere har ofte forhold slik som gode pensjonsbetingelser og høy grad av jobbsikkerhet blitt trukket fram som store fordeler med jobb i den offentlige sektor. I dagens verden er nok slike forskjeller mellom offentlig og privat sektor mindre, noe som igjen gjør det mindre attraktivt å jobbe i det offentlige til lav lønn.

En ting som har skuffet meg noe innenfor offentlig sektor (les: primært kommunal sektor) er ulikhetene og urettferdigheten som eksisterer når det gjelder lønnsnivåer. “Trynefaktoren” spiller i en viss grad inn, og relativt like jobber kan være høyst ulikt lønnet. De som står på aktivt med å selge seg selv blir i en viss belønnet for dette, mens mer beskjedne sjeler havner mer i bakleksa. Det er ikke nødvendigvis dem som skriker høyest eller har den høyeste lønna som gjør den beste jobben. Lik lønn for likt arbeid / stilling gjelder ikke alltid, men ofte går det (heldigvis!) på andre faktorer enn kjønn.

Se ellers min CV for mer informasjon om min utdannelse og praksis m. m. Jeg jobber pr. dags dato som IKT-rådgiver (stillingskode 8530) i kommunal sektor, og noen vil vel kalle meg for en typisk byråkrat ut fra jobben jeg innehar.

 

Alle i arbeid som et mantra

Jeg kom over et interessant innlegg:

Noen momenter fra innlegget:

  • Arbeidslinja er blitt offisiell religion.
  • Stor omstillingsevne og fleksibel arbeidsstyrke forventes (inkludert at vi flytter på oss til der jobbene er).
  • Bruk av økonomiske insentiv for å få flest mulig i jobb.
  • Pga. automatisering kan det bli snakk om pseudoarbeid og tullejobber, uproduktive jobber, “tomt arbeid”.
  • Det vil ikke bli arbeid til alle, og i hvert fall ikke meningsfullt arbeid til alle.

Føyer for egen del til at automatisering også omfatter digitalisering og robotisering. En utfordring i tiden framover kan bli mange midlertidige og usikre jobber (f. eks. via vikarbyrå og vikariater / kortere prosjekter). Utviklingen vil vel spesielt gå hardt utover “lavere” stillinger på “gulvet”. Det som også er en utfordring som ikke nevnes direkte i artikkelen er alle typer stillinger og produksjon som blir flagget ut til utlandet.

Absolutt verdt å tenke og å fundere litt på. Framtidens arbeidsmarked kan se ut til å ha sine skyggesider.

 

Akademikerforbundet logo

Hvem sier at lærerne tjener spesielt dårlig? Selv blir jeg ganske så irritert og provosert når lærerne klager over lønna si, lønnsadelen i kommunal og fylkeskommunal sektor som de er. Våren 2022 streiker enkelte lærere, blant annet pga. “dårlig” lønnsoppgjør. Jeg har ingen som helst sympati med lærerne og deres streik. Faktisk hadde jeg vært helt fornøyd med dagens lærerlønn, da den er betraktelig høyere enn min kommunale lønn. Men å få en lærerstilling innenfor fagområdene mine er lite realistisk. Gode gamle handel- og kontor er borte og det er ikke all verdens mange steder hvor det undervises i de fagområder jeg har i min lærerutdannelse.

Jeg blir ikke helt ferdig med lærerne: Lærerstreiken 2022 til Utdanningsforbundet “med venner” forstår jeg meg vel ikke helt på rett og slett, og i hvert fall ikke når det kommer til lønn og lønnskrav. Lærerne hevder at de i flere år har vært lønnstapere f. eks. sammenliknet med andre kommunalt / offentlige tilsatte. Dette er jo bare løgn og fanteri, da de slik jeg ser det er lønnsadelen og lønnsvinnerne innenfor i hvert fall kommunal sektor. Som kommunalt ansatt med betraktelig høyere utdannelse enn en standard lærer tjener jeg langt mindre enn dem. Glad jeg har meldt meg ut av tidligere fagforening, som var en del av UNIO som også har Utdanningsforbundet under sin paraply.

Velger å angripe en gruppe til: Sykepleiere i kommunal sektor unner jeg heller ikke høyere lønn, i og med de har minimalt med utdannelse (kun 3-årig høgskole). Imidlertid kan det nok være en stressene jobb med årlige arbeidsvilkår, men dette har ikke nødvendigvis direkte med lønn å gjøre. Her kan det heller gjøres noe med organisasjon / organisering og ledelse.

I personvernregelverket regnes fagforeningstilhørighet som en sensitiv personopplysning (særlige kategorier av personopplysninger). Imidlertid er jeg som offentlig ansatt ikke redd for å si at jeg er fagorganisert i og medlem av Akademikerforbundet (har inngått muntlig samtykke med meg selv om å kunne opplyse om dette!). Ikke at dette har hjulpet meg så veldig mye da. Har forresten så langt i min yrkeskarriere aldri blitt tatt ut i streik. (Det tidligere navnet på Akademikerforbundet var Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund forkortet til UHF. Vittige sjeler ville ha det til UHF var en forkortelse for “Uten Hemningers Forbund”.)

NITO-logo

Akademikerforbundet bruker ikke uttrykket fagorganisasjon eller fagforening om seg selv. Selv kaller de seg en “medlemsorganisasjonen for personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning”. Akademikerforbundet er knyttet opp mot hovedorganisasjonen Unio. Akademikerforbundet har ikke knyttinger mot LO, så selv er jeg altså ikke medlem / indirekte medlem av LO, LO-organisasjon eller forbund under (små-kommunistiske) LO. Markering av 1. mai og arbeidernes dag står neppe så veldig sterkt i min fagorganisasjon.

Oppdatering: Vurderer seriøst å bytte fagforening, og da til en fagforening med lokal tillitsvalgt innenfor Kinn kommune. Dagens ordning med lønnsforhandlinger på vegne av meg fra Bergen fungerer ikke helt bra. Vedkommende kjenner noe dårlig til Kinn kommune og mulighetene / forholdene der.

Skifte av fagforening er gjennomført fra og med 15.11.2021. Jeg er nå medlem av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon). Selv har jeg ingen ingeniørutdannelse, men jeg har min hovedfagsgrad (tilsvarer dagens mastergrad) og jeg jobber med IKT (kommunal sektor). I NITO-systemet blir jeg sett på som en teknolog, slik at jeg passer bra inn som fagorganisert via dem. Ifølge NITO sin lønnskalkulator (år 2021-tall) burde jeg ha hatt en lønn som er nesten kroner 100.000,- høyere enn det som er tilfellet pr. dags dato (foretatte valg: sektor kommune, arbeidsområde IKT, ansiennitet 25-29 år, utdanning master).

Ny runde kjørt mai 2023:

NITOs lønnskalkulator benyttet pr. 31.05.2023. Jeg som IKT-tilsatt i kommune med tilsvarende mastergrad og masse ansiennitet burde ha tjent mer enn jeg gjør.

 

Over til annet tema:

Oljebransjen og oljearbeiderne har nok bidratt til å presse lønns- og kostnadsnivået opp her i landet. Offentlig sektor har ikke alltid klart å holde tritt med denne utviklingen. Det koster å leve og bo, og man merker da godt at kommunal lønn kan bli litt i trangeste laget.

Noen små avsporinger fra artikkelens hovedtema:

Ikke all skoleundervisning underveis har vært like matnyttig, noe følgende morsomhet hentet fra Facebook understreker:

“På skolen lærer man ikke hvordan man tar opp et lån, betaler regninger eller kjører bil. Men TAKK GUD for at jeg kan spille blokkfløyte og analysere dikt!!”

Det må understrekes at jeg slettes IKKE kan spille blokkfløyte eller analysere dikt pr. dags dato (takk og pris for selektiv hukommelse og glemsel!), men begge tingene ble jeg eksponert for i min tid som skoleelev. Grøss og gru for en fæl lyd det var i de blokkfløytene, som virkelig kunne ha gitt meg livslangt hat mot all musikk. Når dikt- eller tekstanalyse skulle gjennomføres kunne jeg ikke la være med å tenke på at forfatterne neppe alltid var så bevisste sin bruk av språklige virkemidler etc. som våre elevanalyser avdekket.

Dessuten har jeg heller aldri sett nytten av mye av den matematikkundervisningen jeg fikk. Enkelte lærere var ikke flinke til å gjøre undervisningen relevant for det daglige liv, og en stor del av matematikken har jeg aldri på noen som helst måte hatt brukt for.

Hva sitter igjen av min langvarige utdannelse mon tro? Den har forhåpentligvis bidratt til personlig utvikling, modning, preging av tankesettet, gitt meg en del knagger å henge ting på og generelt til stede i ubevisstheten hvor den legger noen føringer for mine beslutninger og valg.

 

Jeg hadde nok i det lange løp tjent vel så bra på å ta en yrkesrettet kortvarig utdannelse og kommet meg tidlig i jobb enn å gå totalt 18 år på skolen som jeg har gjort. Jeg får rett og slett ikke nok tilbake i form av verken lønn (eller utfordringer) til at jeg nå i etterkant kan fullt ut forsvare mitt valg om å bruke såpass mange år på skolebenken.

Lenker:

(Denne artikkelen bygger på et innlegg fra gamlebloggen skrevet i 2009. Teksten har blitt oppdatert og utvidet. Originalinnlegget er tilgjengelig som PDF-fil.)

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert