God kristen påske?!?

(Sist oppdatert 13.03.2024 @ 19:23 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold, sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg (nam, med palmeolje!), appelsiner, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Påsken 2020 & påsken 2021 ble vel muligens noe spesielle, hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødela” feiringen, eller i hvert fall begrenset feiringen og markeringen noe. Vi fikk en noe annerledes påske enn normalen! Men påske ble det, da påsken i seg selv selvsagt ikke kan bli eller var avlyst. Påsken 2022 ble heldigvis en helt normal påskefeiring, og likeså påsken 2023. Og påsken 2024 bør så absolutt bli en helt ordinær og tradisjonell påskefeiring.

God påske!

Hvorfor klarer ikke vi kristne å få påskebudskapet ut til landets befolkning? Kanskje blir alt for mye tid brukt på interne trivielle diskusjoner og krangler? Kanskje har mange menigheter blitt en lukket sosial koseklubb for spesielt utvalgte? Kanskje har vi det så bra selv – egoisme – at vi glemmer å tenke på dem rundt oss? Nå i de senere år har det virket som om fillesaken homofili og motstanden mot likekjønnede ekteskap er det eneste som kristne er opptatt av. Å slå hverandre i hodet med Bibelen (les: dømme andre, spre hat) og påpeke andres feiltolkninger av skriften er visstnok også en sentral hobby for mange (og manglende Bibeltroskap-kortet dras) .

Kanskje tar enkelte avstand fra menighet og kristentro pga. de forbinder / assosierer kristendommen med fullt av menneskelagde bud og regler? Kanskje har fordømmelsen fått større plass enn kjærligheten i landets menigheter? Kanskje har tvilsomme forkynnelse gjort at enkelte har tatt helt avstand for alt som har med kristendommen og kristentroen å gjøre?

Vår høye materielle velstand og vårt opplyste kunnskapssamfunn gjør at mange tror at de ikke trenger evangeliet. Selv tror og mener jeg helt bestemt at budskapet fortsatt har mye å tilby til det moderne mennesket. Fortsatt har vi behov for å tro på noe større enn oss selv, og ikke minst å finne meningen med livet. Påskeharen er ikke velkommen hos meg, mens litt påskepynt med kyllinger etc. er ok selv om det kristne budskapet er det viktigste!

“Typisk” norsk påske (men slettes ikke alle av oss reiser på fjellet!).

 

Litt påskepynt:

Påskepynt.

 

Forfallet i kunnskap (avkristningen, sekulariseringen) om den kristne tro har nok pågått over en årrekke både blant barn, ungdom og voksne. Det blir for lettvint bare å skylde på humanetikerne, muslimene, skolen, staten eller spesifikke regjeringer / regjeringssammensetninger. Kristne og landets menigheter har sviktet sin oppgave med å få aktualisert og kommunisert ut budskapet til landets befolkning.

Påske

 

Noen gir nok helt blanke i det kristne innholdet relatert til påske. Dem om det, men selv tror jeg på Bibelens påskebudskap. Heldigvis har man religions- og trosfrihet i Norge til å tro og/eller ikke-tro på det man måtte ønske. Dette at påske er en bevegelig høytid – hvor det nok kan diskuteres om tidspunktene (når på året og eksakt årstall) for når de historiske hendelsene fant sted – er mindre vesentlig og rokker ikke med hovedbudskapet.


 

Påskefeiringen inneholder et sterkt og trist budskap, med dom, korsfestelse og død. Imidlertid er det også glede i budskapet, i forbindelse med påskedag og Jesus sin oppstandelse fra de døde.

Den katolske kirke (katolikker) og den ortodokse kirke (ortodokse kristne) har litt andre måter å feire påsken på enn oss protestanter (den evangelisk-lutherske kirke), men dette drøftes ikke videre i dette innlegget.

Noe av påskeinnholdet sett med (norske) kristne øyne, knyttet opp mot Jesus: Hyllet som konge palmesøndag, innstifting av nattverd, bønn og pågripelse i Getsemane, forrådt av Judas, dømt til døden, hånet, kors, korsfesting, lidelse, blod, død, synd og soning. Til slutt og det mest sentrale: Jesu oppstandelse og seier over døden. Jesus døde for verdens synd (og sykdom / lyter + død), men han overvant døden og stod opp igjen.

Omhandler Jesus: Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes. 53, 5)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3. 16)

Andre ledd fra Den apostoliske trosbekjennelsen sier også noe om påskebudskapet:

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Maleri av det siste påskemåltidet mellom disiplene og Jesus:

Maleriet "Nattverden" av Leonardo da Vinci.

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498.

 

En redigert versjon (funnet på nettet), med litt sterkere og friskere farger:

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498. Redigert versjon hentet fra Pixabay.

 

Det siste måltidet, altså innstiftelsen av nattverden, ble foretatt av Jesus skjærtorsdag før han skulle dø (korsfestes) på korset. Vinen er et uttrykk for Jesus sitt blod, og brødet som symbolikk for Jesus sitt legeme (jordiske kropp). Nattverden feires til minne om Jesus sin død og oppstandelse, dvs. en symbolikk- og minnehandling. (Kirka – Den norske kirke – legger enda litt mer i nattverden enn det jeg gjør, i og med at den er et sakrament og innbefatter syndstilgivelse.)

Bibelens ord om innstiftingen av nattverden (utdrag):

  • “Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: ‘Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.’ På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere’.” (Luk, 22, 19-20.)

Nattverd, ja. Dette er noe jeg mener alle kristne skulle ha feiret og markert i sine hjem eller i små-store grupper. Jeg er ikke tilhenger av kirkas system hvor det kun er prest som har lov til å forrette denne seremonien eller sakramentet. Uansett er dette på utsiden av denne artikkelens innhold.

Før det siste måltid skjærtorsdag vasket Jesus føttene til disiplene (fotvasking). Dette kan ses på som en symbolsk handling hvor man utfører en ydmyk tjeneste i kjærlighet. Det vises på denne måten vilje til å tjene andre, og vilje til å påta seg en tjenerskikkelse.

Jesus ber – med dødsangst – i Getsemane (mens disiplene sovner):

Jesus i Getsemane.

Jesus i Getsemane.

 

Illustrasjon av Jesus på korset:

Jesus på korset

Jesus på korset. INRI, forkortelse for “Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum” (latin) og betyr “Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.

 

Og en kollasj med illustrasjoner av korset og graven:

Korset på Golgata og korsfestelsen av Jesus, samt den tomme graven etter Jesus sin oppstandelse.

 

Følgende figur eller illustrasjon hentet fra “Min tro”-artikkel oppsummerer påskebudskapets viktighet:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk på Golgata-korset, som er en sentral del av påskebudskapet, skaper en bro over avgrunnen mellom mennesker og Gud. Avgrunnen eller kløfta har oppstått pga. synden, hvor den allmektige og hellige Gud ikke tåler synd. I påskebudskapet overvinnes djevelen og synden av Jesus, Jesus står opp igjen fra de døde og Jesus-korset fungerer som en døråpner eller bro over kløfta mellom mennesker og Gud. Via mellommannen Jesus er kanalen eller veien igjen åpen mellom mennesker og Gud, da Jesus har overvunnet all synd.

For ordens skyld kommer en oppramsing av de ulike påskedagenes innhold sett fra et kristent ståsted:

  • Palmesøndag: Jesus sitt inntog i Jerusalem, ridende på et esel, hyllet som en konge, jubelrop, tilskuerne viftet med palmegreiner og kapper ble bredt ut på veien til ære for ham.
  • Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og påskedag.
  • Skjærtorsdag: Jesus vasket disiplenes føtter (skjær = ren), han spiste påskemåltid sammen med disiplene sine, innstiftet nattverden (brød og vin som symboliserer Jesus kropp/legeme og blod), gikk ut til Getsemane for å be, Jesus rammes av dødsangst, disippelen Judas Iskariot forrådte Jesus mot sølvpenger, Jesus ble pågrepet og disippelen Peter benektet at han kjente Jesus,
  • Langfredag: Dømt til døden av Pontius Pilatus pga. han ble sett på som en opprører og mulig trussel mot romerne. Jesus truet maktapparatet gjennom å kalle seg selv for konge og Guds sønn, Jesus ble hånet, ført til Golgata, korsfestet på et kors, Jesus døde.
  • Påskeaften: Kvelden før påskedag. Den stille og hellige lørdagen, Jesus lå i graven.
  • Påskedag: Noen kvinner kom til graven og fant den tom. Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, etter å ha seiret over djevelen og dødsriket. (1. påskedag er dagen for oppstandelsen, mens 2. påskedag feires av enkelte land til minne om at den oppstandne Jesus viste seg for disiplene.)
  • Påsketiden varer fram til pinse.

Tidsrommet fra palmesøndag til påskeaften kalles for den stille uke eller den hellige uke.

Kristen påske blir feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – hans forsoningsverk (synd og sykdom tok han på seg, overvant djevelen og dødsriket, bro bygget mellom mennesker og Gud). Påskehøytiden innledes av enkelte med faste (40 dagers faste før påske), noe jeg ikke er med på å feire eller markere. Etter påske er neste kristne sentrale markering Kristi himmelfart, og deretter kommer pinse. Ellers hadde det ikke vært noen kristen påske å feire hvis det ikke hadde vært for jul og juleevangeliet.

Påskeliljer

Påskeliljer

 

Jødene feirer påske for å markere israelittenes utvandring fra fangenskapet, slaveriet og trelldommen i Egypt. Påske kalles pascha / páska på latin og gresk (på hebraisk pesach / pesah), som igjen betyr ‘å gå forbi’. Pascha / pesach viser til hendelsen der jødene mens de var i Egypt slaktet et lam og strøk blodet på dørstolpene, som igjen medførte at morderengelen (dødsengelen til Gud) gikk forbi huset når den så blodet uten å drepe den førstefødte. De førstefødte barna til egypterne ble drept, mens israelittene sine ble sparte.

Akkurat dette å markere påsken gjennom å spise et påskelam har jeg et noe avslappet forhold til. Noen ganger spiser jeg lammekjøtt i påsken, og andre ganger ikke. Påskelam har oppstått som tradisjon for å minnes at Jesus ble ofret som et uskyldig lam på korset (offerlammet på Golgata).

Eides språksjov påskespesial (påske 2020) var det reneste evangeliseringsprogrammet, som blant annet omhandlet innholdet i det kristne påskebudskapet:

NRK: Eides språksjov påskespesial (2020). Kilde: https://tv.nrk.no/

 

Blant annet ble det hebraiske ordet “Pesach” nevnt. Det betyr noe slikt som “å gå forbi”. Se tidligere forklaring her i artikkelen. Skjærtorsdagens innhold m. m. ble også nevnt i TV-programmet. Sendingen i opptak kan ses fra adressen: NRK TV | Eides språksjov påskespesial (2020).

Forut for påske markeres faste av enkelte og fastelavn av ende litt flere. Fastelavn eller fastelaven betyr opprinnelig kvelden eller aftenen før fasten, og kommer i forkant av fasten (den “kristne” versjonen) på 40 dager før påskehøytiden. “Nå for tiden” består fastelavn av fastelavnssøndag, mens dagene blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag før fasteperioden startes ikke markeres på noen markant / spesiell måte. De fleste av oss – inkludert meg – faster ikke.

I en kortere eller lengre periode kan man avholde seg fra mat og/eller andre livsgoder, dvs. gjennomføre faste / fasteperiode. Nå i den moderne tid er det enkelte som velger å ha faste fra TV og utstrakt bruk av teknologi (nettet og sosiale medier). Imidlertid er det slik jeg ser det ingen påbud om faste i den nye pakt i Bibelen, og jeg anser vel hele fasten som litt vel katolsk som ikke passer så veldig bra inn i den vår reformerte kirke.

Salmen/sangen “Påskemorgen slukker sorgen”.

 

Og starten av en annen salme sier også mye om påske: “Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.”

Tradisjonelle salmer og påskesanger appellerer ikke så veldig mye til meg, da. Påskemusikk for meg? Jo, f. eks. gruppa Petra med sangen “It is finished” og W.A.S.P og sangen “Golgotha”. Sterkt påskebudskap i disse sangene!

W.A.S.P: Golgotha

W.A.S.P: Golgotha (plateomslaget).

 

Petra med sangen “It is finished”, som omhandler korsfestelsen av Jesus og det som skjedde rundt denne (langfredag):

 

W.A.S.P med sangen “Golgotha”, som også omhandler Jesus på korset og ikke minst om røveren på nabokorset som bad om Jesus sin nåde / frelse:

 

Tro og bekjennelse (av nåde) må til for å bli frelst (Guds redning av menneskene fra synd og død til et evig liv). Gode gjerninger og å leve et bra liv holder ikke i seg selv.

‘Kom, for nå er alt ferdig!’ (Luk. 14, 17)

 

Biskop Halvor Nordhaug (nå eks-biskop / biskop emeritus) hadde en del fine påsketanker påsken 2019, hvor jeg gjengir følgende:

  • “Påskefortellingen er grunnleggende demokratisk: Vi er alle syndere og står på samme sted, uten forskjell i rang og anseelse for Gud. Og vi har alle samme håp: Jesus fra Nasaret som ble korsfestet; men som sto opp og som nå lever for at vi skal leve med ham. Han er ikke lenger i graven, han er alle steder. Men hans merke er fortsatt korset.”

Lovverket kan også dras inn når det gjelder påske. Det finnes en lov som heter “Lov om helligdager og helligdagsfred”, hvor blant annet påske er nevnt spesielt. En spesielt interessant paragraf fra nevnte lov er denne (kun første ledd er gjengitt):

§ 3. Helligdagsfred
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Så: Det er ikke fritt fram på påskedagene å sette i gang med støyende hagearbeid / vedlikeholdsarbeid hus, fester eller vill russefeiring. Her på Flatraket er sjeldent slike ting noe stort problem, da det nesten kan virke som om hele bygda er tom for folk i påskehøytiden. “Alle” reiser på påskeferie til sine hytter på påskefjellet.

Påske sin farge er gul. Ifølge det jeg finner på nettet har ikke dette så mye med religion å gjøre. Ser at det enkelte plasser hevdes at gulfargen er valgt pga. nytt liv vender tilbake i naturen i disse dager (vår) og ikke minst med fargen til sola.


✝️⛪🐣🥚🍫🍊🐤🐇🙌🙏

God påske!

Påsketre

 

(Noe omskrevet versjon av artikkel som første gang ble publisert i min gamle blogg påske 2010. Publisert på nytt / redigert i denne bloggen påske/faste 2012 og hvert år fram til og med påske/faste 2023.)

Lenker:

Andre høytider:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

3 kommentarer til God kristen påske?!?

  1. Stine sier:

    Du har nok et poeng der ja! Jeg vet faktisk ikke selv hva som skjedde alle de forskjellige dagene, burde kanskje lære meg det. God påske 🙂

  2. Egersund sier:

    Kanskje norges befolkning har blitt så opplyst at de setter spørsmålstegn med sansynligheten for at en mann skal dø, så legges i ei hule, bli levende igjen tre dager senere, flytte en tung stein og så fly til hemmels.

    Hallo?

    At dette står i ei gammel bok betyr ikke at det er sant!

  3. Rune sier:

    Kanskje fordi de ikke er kristne, og derfor ikke så opptatt av hva som skjedde?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert