• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 22.08.2017.


Digitalisering av kommunal sektor

(Artikkel sist oppdatert: 24.10.2016).
Digitalisering

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet. Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk.) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor «show-stopper» for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor.

Svært få kommuner har anledning til skreddersøm, så for de fleste blir det snakk om å kjøpe inn et standard system tilpasset kommunal virksomhet. Ofte er det snakk om spesialiserte systemer fra leverandører slik som Acos, Visma, Infodoc, Norkart osv. Slettes ikke alltid er forholdet mellom kost, nytte og risiko bra sett fra en kommunes ståsted

Via anbudsprosesser ender man gjerne opp med en kombinasjon (cocktail) av diverse fagsystemer levert av ulike leverandører. I en mindre kommune kan det fort være snakk om 50-60 fagsystemer. Å få alle disse til å spille på lag med hverandre, dvs. å få til integrasjon mellom dem, er i praksis ikke alltid så lett. Ulike leverandører samarbeider ikke alltid så godt med sine «konkurrenter». En endring i ett system gir problemer i de andre, leverandørene vet å fakturere integrasjoner med gaffel og innimellom selger de løsninger som slettes ikke vil kommunisere på tvers.

Det er ikke så veldig mange leverandører av fagsystemer til kommunal sektor å velge blant. Lovverk, personvern, andre krav fra høyeste hold og kommunal sektors særegenhet gjør det ikke mulig å ta i bruk hvilket som helst system utviklet for privat sektor. Kommunal IKT er et «sært» og nisjepreget marked, normalt sett med masse reguleringer fra rikspolitisk hold. Dette at det er få aktører om «kaka» kan også se ut til å gjøre leverandørene lite interessert i innovasjon og videreutvikling av sine systemer.

Litt bakgrunnsinformasjon om digitalisering før jeg går videre med mine resonnementer:

  • Visjon i KS’ digitaliseringsstrategi for kommunesektoren: «en samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg«.
  • Wikipedia: «Digitalisering blir således brukt som et uttrykk for arbeidet med å effektivisere prosessene ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)».

Ifølge undersøkelse gjennomført av Telenor har ikke kommunene kommet så langt med å levere digitale selvbetjeningsløsninger og tjenester over nett. Vi som innbyggere ønsker jamt over mer digitale løsninger. Fra pressemeldingen om undersøkelsen er følgende sitater hentet:

  • «Bare et fåtall norske kommuner lever opp til innbyggernes forventninger om selvbetjeningsløsninger.»
  • «I årets undersøkelse går det frem at kommune-Norge er kommet kort på veien med å tilby sine ansatte gode digitale verktøy og sine innbyggere gode selvbetjeningsløsninger.»

Sett fra brukerperspektiv er selvsagt også jeg interessert i at kommunene får digitalisert. Det er noe avleggs å måtte etterspørre analoge søknadsskjemaer som må fylles ut for hånd og leveres tilbake til kommunen via personlig oppmøte eller oversendelse som «snail mail» (posten). Som mange andre har jeg selvsagt også kommet borti det som kan kalles kvasi-digitalisering. Skjema foreligger elektronisk på nett til nedlasting, men det må skrives ut før utfylling og retur via post eller innlevering. Andre sektorer har nok kommet lengre enn kommunene, f. eks. bankene og likeså billettsalg (konserter, fly, hoteller etc.).

Alt i alt er den reelle status at kommunene jevnt over ikke klarer å innfri innbyggernes økte forventninger til å kunne få utført tjenester via IKT-hjelpemidler og nettet. Offentlige virksomheter utnytter ikke i tilstrekkelig grad de muligheter digitalisering gir for effektivisering m. m.

Som nevnt tidligere mener jeg ennå at kommunene kan ikke ta hele skylden for mangelfull modenhet innenfor digitalisering. Leverandørene av IKT-systemer til kommunal sektor må ta sin del av skylda. Gjentar det jeg skrev i denne artikkelens ingress:

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor «show-stopper» for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor.

Noen stikkordsmessige og u-systematiserte momenter rundt digitalisering:

  • Enkelte steder kan en utfordring i digitaliseringsarbeidet være mange «kongen på haugen»-personer og enheter (mange småkommuner, og også mange småsjefer innenfor en kommune).
  • Enkelte kommuners knappe ressurser innenfor økonomi og personell kan selvsagt ha noe å si for digitaliseringen og digitaliseringstempoet.
  • Leverandørene av IKT-systemer er etter mitt syn et problem! Vanskelig å få god integrasjon til en hensiktsmessig pris mellom ulike datasystemer, spesielt mellom systemer fra ulike leverandører. En leverandør gjør en endring, som igjen påvirker kommunikasjonen mot andre systemer. Integrasjonsarbeidet blir også gjerne «fakturert med gaffel».
  • En del leverandører har lukkede API-er på sine fagsystemer som de hemmeligholder til «the bitter end».
  • Min påstand er at det vel så mye er leverandørene av datasystemer til kommunal sektor som er sinker, som kommunene selv.
  • En standard norsk kommune er for liten til å drive med «skreddersøm» av systemene.
  • Mangel på samordning, samarbeid og samhandling på tvers av kommuner, offentlige nivåer/aktører (overfor f. eks. fylkeskommuner og stat) samt mot privat sektor?
  • Lite med drahjelp «ovenfra» (statlig hold).
  • Enkelte kommuner har nok lav modenhet på IKT-siden.
  • Komplekst å digitalisere alle tjenester i en kommune. Mange ulike tjenesteområder, mange ulike fagsystemer osv. Alt må spille på lag.
  • Høye kostnader med noe usikre gevinster/resultater.
  • Krever tid, ressurser (økonomiske) og kompetanse, som ofte er en knapphet i mange kommuner. En travel hverdag med «brannslukking» gjør det vanskelig å prioritere slike store nye prosjekter.
  • Datasikkerhet og regelverk må hensyntas.
  • Samordnede digitale tjenester og gjenbruk av registrert informasjon er et «must».
  • Digitalisering gir vel ikke automatisk effektivisering? Ofte må det også gjøres store organisatoriske endringer for å hente ut gevinster.
  • Alt kan vel ikke digitaliseres? («Varme hender» innenfor f. eks. helse, personlig kontakt/relasjon mellom lærer og elever osv.)

Eksempler på noen ting som kan digitaliseres:

  • Dialogen mellom kommune og innbyggere.
  • Søknader på stillinger, barnehageplasser, SFO osv.
  • Velferdsteknologi (Tekniske installasjoner/løsninger til selvhjelp, økt livskvalitet og verdighet i egen bolig).
  • Tekniske tjenester (kart, byggesøknader, eiendomsinformasjon, feiing etc. via selvbetjeningsløsninger).
  • Innbyggervarsling (kriser, brudd på ledningsnett vann osv.)

En utfordring er at digitaliseringen kan bli fragmentert pga. man må forholde seg til ulike systemer for ulike tjenesteområder. Samordning på tvers av tjenesteområdene kan være en utfordring.

Ifølge undersøkelsen IT i praksis 2016 (se senere lenke til Digi sin omtale) ønsker norske kommuner å digitalisere. Imidlertid har de liten oversikt over hva slags gevinster en slik digitalisering vil gi internt eller for innbyggerne og næringslivet. Et problem er visstnok lav kompetanse blant dem som arbeider med og tar beslutninger rundt digitaliseringsprosessen.

Sentrale begreper og mål/ønskede effekter med digitalisering: Effektivisering, innovasjon, automasjon (kontorautomasjon) og økt produktivitet. Fornying, forenkling, forbedring. Robotene overtar?

For å oppnå ønskede gevinster vil det ofte være behov for organisatoriske og personellmessige endringer. I hvert fall en omlegging av interne rutiner må ofte finne sted. (I studietider lærte vi om PSO. Ved endringer blir det ofte behov for endringer og gjensidig samspill mellom personell, system og organisasjon.)

Man skal ikke akkurat være noen stor spåmann for å kunne konstatere:

Stor automatisering/digitalisering av offentlig forvaltning og ellers i tertiærnæringene (servicenæringene) er nært forestående. Det kommer!

Lenker:

Utskrift

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: http://www.brr.no/
Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *