• Velkommen til blogg.brr.no!

    foto.brr.no

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser
    !

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no.

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 22.08.2017.


Møkka lei av helsehysteriet

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Les mer! 🙂

Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok «Lærerløftet» eller «kompetansehevingskravet». I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og «egnet» som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reellt og stort problem i dagens skole?

Les mer! 🙂

Forsvarstale for barnevernet

Familielykke

Jeg har i denne artikkelen lyst til å komme med en forsvarstale for barnevernet relatert til saker om omsorgsovertakelse. Barnevernet fortjener masse applaus og ros for at de orker å stå på for barns beste mens det «stormer» i media, politiske og religiøse miljøer. Barnevernet gjør i grove trekk en meget god og viktig jobb.

Jeg er MØKKA LEI av blant annet TV 2 sin ensidige nyhetsdekning rundt de «stakkars» foreldreparene som «uten grunn» fratas omsorgen for sine barn. Kun deler av sakskomplekset blir belyst. Vi får bare se en side av saken, og det spilles i stor grad på følelser og et svært dårlig og lite faktagrunnlag. På sviktende grunnlag får man sympati for de gråtkvalte biologiske foreldre støttet av øvrig familie som står i fare for å bli fratatt barna. Selvsagt står ingen biologiske foreldre fram og innrømmer sannheten at de ikke duger til å gi barna en god og trygg oppvekst

Les mer! 🙂

Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør «Hva tanker du på?». Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

«Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor, viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….»

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn «tilgjengelig», og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: «Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.»
Les mer! 🙂

1. mai – arbeidernes dag

Arbeidernes dag (1. mai)

Muligens er det viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet delvis er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens regjering.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene.

I dag er de fleste av oss privilegert med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode ferieordninger. Stønadsordninger slik som sykelønn må heller ikke glemmes.

  1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest.

Les mer! 🙂

Eiendomsskatt

Hus, hjem og bolig

Eiendomsskatt, I don’t like it!

Normalt sett betaler jeg min skatt med glede og uten å irritere meg. Det er helt OK med dagens skattenivå for å få tilgang på alle de «gratis» velferdsgodene (finansiert via skatteseddelen) vi har i Norge. Det er flott at alle her i landet uavhengig av inntekt og familiebakgrunn kan få seg en utdannelse samt tilgang på nødvendig medisinsk behandling. Man slipper å «blakke» seg for å få tilgang på slike viktige goder.

Å betale avgifter for vann, kloakk, renovasjon (søppel) og feiing er helt ok. Her får man noe tilbake for pengene som kreves inn. Jeg har heller faktisk ikke noe imot å betale NRK-lisensen.

Men det er en skatt jeg IKKE liker: Eiendomsskatten.

Les mer! 🙂

Hva er vitsen med høyere utdannelse?

Hardtarbeidende

Et lite hjertesukk: Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse med hovedfagsgrad (tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om «mastersyken». Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse.

Les mer! 🙂

Er kvinner lettlurte?

Tupperware til salgs på kjøpesenter i Kina

Jeg starter med et småfrekt spørsmål: «Er kvinner ekstra lettlurte?» Hva jeg mener med det? Jo, jeg tenker på alle dem som «støtt og stadig» deltar på selskaper/samlinger av typen homeparty / hjemmesalg. Enkelte foretar store innkjøp under slike selskaper og skryter vilt og hemingsløst i etterkant om produktenes fortreffelighet. I en del tilfeller er det snakk om ganske dyre produkter som kvinnene ganske ukritisk går til innkjøp av. Muligens har de heller ikke strengt tatt behov for produktene som kjøpes inn.

Hvorfor er alt så mye bedre når det kjøpes på slike direktesalg-samlinger i hjemmene (eller i et forsamlingslokale som ikke er en butikk) i stedet for i en butikk? Lar enkelte seg rive med på en måte som aldri hadde skjedd i en butikk?

Les mer! 🙂

Æ er skeptisk

Google Play: Æ – Rema 1000

Rema 1000 «gnåler» i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder «bindes» og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt (i en periode 20 % i stedet) på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

Les mer! 🙂

Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

Norske verdier, typisk norsk og norsk livsstil er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg. Norge og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å «trø ned» andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt verneverdige? Det har blitt som et mantra for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden.

Hva er strengt tatt norske verdier? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur og verdier er dynamiske størrelser. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag.

Les mer! 🙂

Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene «heldig» utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost («snail mail») ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin «markedsføring» å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Les mer! 🙂

Janteloven, (t)ja takk!

Hode og paragraf

Hode og paragraf

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes.

Det kan være et behov for at enkelte blir «jekket ned» noe. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg rett og slett som mer verdt enn «gjennomsnittsmenneskene» rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Les mer! 🙂

Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

«Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen «magic ruler» eller «magic snake». Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!»

Originalen Rubik's Snake

Originalen Rubik’s Snake

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et «kopiprodukt» (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Les mer! 🙂

Hvorfor må alt være så sexy?

Sexy lepper

Sexy lepper

Hvorfor må alt være så sexy? Det er slettes ikke sjeldent at man kan lese om sexy datamaskin, sexy bil, andre sexy produkter, det er sexy å gjøre ditt og datt osv.

Har vi ikke andre superlativer eller begreper å benytte oss av enn å spille på sex og det seksuelle? Å beskrive en datamaskin som sexy blir bare helt totalt feil for meg. Det er skikkelig feilaktig bruk av ordet. Det er da snakk om en ting, en maskin. Den er ikke et menneske som kan vekke følelser. Muligens er den høye bruken av ordet sexy et tegn på dårlig oppfinnsomhet og ordforråd blant dem som bruker ordet i tide og utide?

Sexy meg her og der. Dumpet over en artikkel om teamet hos avisen Vårt Land. Tar med meg noen sitater fra denne artikkelen i fortsettelsen da artikkelforfatteren virkelig har truffet spikeren på hodet rundt det jeg tenker om denne saken og temaet.

 

Les mer! 🙂

Ikke følg drømmen din!

Konsert og scene

Konsert og scene

Jeg dumpet over en kommentar skrevet av Aslak Sira Myhre i «Nye meninger», Dagsavisens side for kommentarer, analyser og debatter. Tittelen er «Ikke følg drømmen din!» Hans oppfordring er: «Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen.»

Kommentatoren sier følgende til dette å følge drømmene sine: «Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk.» Å følge drømmene kan bli dypt individualistisk og egoistisk livsførsel.

De unge utsettes på nettet for «en orgie i selvhjelpsider, karriereråd, billig livsfilosofi og New Age» som støtter opp under drømmen. Filosofien er at den enkelte ikke er alminnelig, og du fortjener å bli sett.

Les mer! 🙂

Biltester – hva er vitsen?

Bil (tegneserieutseende)

Bil (tegneserieutseende)

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Les mer! 🙂

Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!

Konsert og scene

Konsert og scene

Det er mange ulike (super)kjendiser, helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og «dyrket» som helter eller nesten som «avguder».

En del av artistene og superkjendisene er dårlige forbilder eller rollemodeller for sitt ungdommelige publikum. Livsførselen tyder på dårlig moral og liten bevissthet rundt hvor stor påvirkningskraft de har.

Det finnes ulike typer kjendiser innenfor flere ulike bransjer, hvorav jeg ønsker å kommentere følgende:

Les mer! 🙂

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid.

Les mer! 🙂

USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den?

Les mer! 🙂

Folk for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer

Facebook og sosiale media

Facebook og sosiale medier. Kilde: Pixabay.

Dagens påstand fra undertegnede: Enkelte personer er alt for lite kritiske til hvilke støtte- og protestgrupper på Facebook og underskriftskampanjer de engasjerer seg i. Det er vel og bra å være engasjert, men når fakta ikke får plass og synsing og feilinformasjon styrer agendaen blir det ganske så feil. Mangel på kritisk sans til det som presenteres på nettet kan fort føre til galne konklusjoner og ubegrunnede støtte- eller protesterklæringer.

Det finnes masse støtte- og protestgrupper på Facebook og andre sosiale medier for alskens formål og (enkelt)saker. Likeså er det mange pågående underskriftskampanjer til enhver tid. Ofte presenterer disse gruppene og kampanjene ikke den reelle sannhet. Virkeligheten blir gjerne forenklet, det er lite rom for nyanser og vital faktabasert informasjon utelates i sakspresentasjonene. Det er lite rom for å sjekke fakta, og ingen motforestillinger eller motargumenter presenteres.

Les mer! 🙂

Tidsklemma, et oppkonstruert problem?

Stress og tidsklemma

Stress og tidsklemma

Det har i de senere år vært en del snakk om den «populære» tidsklemma. Tiden strekker ikke til. Mye skal gjøres og tiden strekker ikke til. Stress, mas og kjas er hverdagen for mange.

Mye skal gjøres og døgnet har simpelthen ikke nok antall timer. Man blir trøtte og slitne av å stresse på, og enkelte opplever å bli utbrent og/eller møter den berømte veggen.

Etter mitt syn er hele tidsklemma et oppkonstruert problem. Det er våre egne valg som gir oss problemer med tiden. Vi har kortere arbeidsuker enn våre forfedre hadde, og generelt sett har vi mye fritid å ta av vi som bor her i Norge.

Les mer! 🙂

Kommunereformen

Kommunereformen

Kommunereformen

Selvsagt har jeg noen meninger rundt den forestående kommunereformen (bokmål) eller kommunereforma (nynorsk). Både som kommunalt ansatt og som samfunnsengasjert person har jeg gjort meg noen tanker.

I utgangspunktet har vi muligens litt for mange (små)kommuner i vårt lille land, og også noen kunstige kommunegrenser enkelte steder. Kommunekartet er nok ikke helt tilpasset dagens virkelighet og terreng enkelte plasser. Dagens struktur er tilpasset tidligere tider hvor vi ikke hadde dagens infrastruktur. Økt antall biler og bilbruk samt bedre og flere veier har gjort oss mer mobile og tilgjengeligheten større. Digitalisering og elektroniske tjenester har gjort at behovet for fysisk å oppsøke «kommunen» for mange er mindre enn før. Å slå sammen enkelte kommuner kan dermed være naturlig og fornuftig.

Imidlertid synes jeg det kan virke som om regjeringen driver et råkjør for å TVINGE (mer med tvang enn frivillighet!) kommuner til å slå seg sammen til (for) store enheter. Mantraet er at store kommuner blir mer robuste og bedre kommuner for framtida. Bare kommunene blir store nok blir visstnok alt bra. Robuste kommuner, stordriftsfordeler, kvalitet, effektivitet og produktivitet er fine honnørord som brukes om store enheter.

Selv er jeg noe skeptisk til kommunereformen og oppnåelsen av ønskede gevinster, og begrunnelsen følger nedenfor!

Les mer! 🙂

Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet

Freia påskeegg

Freia påskeegg

Jeg lar meg ikke stoppe av en (useriøs) rosablogger! Det ble en del mediaoppslag mars 2015 etter at en kjent rosablogger skrev om bruken av palmeolje i Freia påskeegg, etterfulgt av enkeltes boikott av produsenten og eggene! Jeg velger å nyte Freia sine påskeegg med god samvittighet.

Ifølge reklamen til Freia (Mondelez Norge AS): «Freia Påskeegg er deilig melkesjokolade fylt med melkekrem.» Kritikken går på bruken av palmeolje i sluttproduktet. Ifølge produsenten er palmeoljen en sentral ingrediens i produktet som det ikke finnes noe fullgodt alternativ til. Oljen har stor betydning for skillet mellom hardt skall (sjokoladen) og mykt innhold (melkekremen).

At en naiv og «blond» rosablogger langer ut mot påskeeggene er ikke særlig troverdig. Slike rosabloggere er jo ikke akkurat særlig miljøvennlige i sin livsførsel. Hyppige innkjøp, mye bruk og kast, høyt forbruk, shopping som livsstil, sydenturer med forurensende flyreiser, masse miljøfiendtlige kosmetikkprodukter osv.

Les mer! 🙂

Nett-troll og hatefulle ytringer

Diskusjon forbudt.

Diskusjon forbudt.

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, nettmobbere, netthets og at det generelt er et hardt debattklima på nettet. I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å «ta» meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner, gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha.

Les mer! 🙂

Jeg hater idrett!

Sport

Sport

Jeg tar sjansen på å proklamere følgende: «Jeg hater idrett og sport!». Spesielt gjelder dette for organisert idrett på høyere nivå (elite-, topp-, profesjonelt nivå). Idretten innehar en del uetiske sider som jeg ikke vil støtte opp om, f. eks. bruk av dop, vanvittige pengesummer involvert, heltedyrking, pampestyring av idrettsledelsen, manglende etikk og moral m. m.

Jeg har selv ikke gått helt fri fra personlig sportsutøvelse. En kortere periode drev jeg med dykking og jeg var også en ganske aktiv turrittsyklist i noen år. Breddeidrett kan være helt ok det. Det er spesielt utøvelse på høyere plan jeg er skeptisk til.

Ut fra kjønn og alder («mann i sin beste alder») burde jeg ha vært interessert i å se sport på TV. Det er jeg ALTSÅ IKKE! Jeg er ikke det minste interessert i å følge med på sportssendingene på TV. Tvert imot kaller jeg slike sendinger for alvorlige fargefeil (grønn fargefeil for fotball eller hvit fargefeil for ski) på TV som jeg prøver å unngå.

Les mer! 🙂