• Velkommen til blogg.brr.no, Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg!

    - En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

    foto.brr.no

    Noen av temaene til denne bloggen er "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 18.10.2017.


Hvordan kan kristne stemme FrP?

Folk flest MOT FRP

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp! For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet, nestekjærlighet og å hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen «Hvordan kan kristne stemmer FrP?», og jeg delte også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg i forbindelse med Valg 2017.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Les mer! 🙂

Valg 2017

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre «halv-politiske» innlegg i bloggens kategori politikk.

To aktuelle scenarier før valget 11. september 2017, hvor alternativ 1 gikk av med seieren:

Alternativ 1: Huff. Det blir blåmandag etter at valgseieren går til blåblått. Det blir fire nye år (status quo) med Erna & CO, håpløs blå-politikk blir videreført, FrP får fortsette med sin umenneskelige og usosiale politikk, og den generelle samfunnsutviklingen går i feil retning. Det blir et kaldere samfunn, mer motsetninger, mer hat, tøffere arbeidsmarked, økt fremmedfrykt og et tøffere debattklima.

Alternativ 2: Hurra! Det ble rødgrønn seier! Endelig kan vi slippe flere år med den blåblå regjeringen som vanskjøtter vårt land. Et bedre samfunn for folk flest kan bygges, hvor det er like muligheter for alle og ikke bare de rike prioriteres. Et mer inkluderende og varmere Norge kan skapes, og distrikt-Norge kan få blomstre. Privatiseringsiveren og salg av Norge kan bremses ned.

Uansett utfall håper jeg at både Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK) oppnår dårlige resultater.

Oppdatering/resultat etter valget: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Les mer! 🙂

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid.

Les mer! 🙂

USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den?

Les mer! 🙂

Regjeringskritikk

Partilogoer

Partilogoer

Hvis det hadde vært mulig hadde jeg med øyeblikkelig virkning sagt opp «abonnementet» på dagens regjering (stortingsperioden og regjeringsperioden 2013-2017). Jeg hadde liten tro på en blåblå politikk og en blåblå regjering (Høyre + Fremskrittspartiet) i utgangspunktet, og så langt har jeg ikke klart å bli overbevist om at dagens regjering og politikk er til noen særlig gagn for vårt land. Regjeringens politikk så langt har etter mitt syn vært liten grunn til å være imponert av for «vanlige folk» eller «folk flest». Jeg bistår så gjerne med hjelp til å annonsere at regjeringen byttes eller gis gratis bort via Finn eller en gi bort-side på Facebook. 

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen: «For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.» Nå når noen statsbudsjetter har blitt presentert av regjeringen og den blåblå regjeringen har fått styrt Norge i noen år kan det se ut for at min skepsis er berettiget. Blåmandagen er et faktum etter at jeg har fått sett politikken i praksis.

Oppdatering: Jeg tar fram igjen denne artikkelen da utviklingen slettes ikke har vært særlig positiv fra høsten 2014 til januar 2015:

STOPP søndagsåpent!

STOPP søndagsåpent!

I en periode ble det kjørt på for å tillate søndagsåpne butikker, noe som hverken handelsstanden eller folk flest er særlig interessert i. Det har også blitt foretatt endringer i Arbeidsmiljøloven (les: svekket lov) som ikke kommer oss arbeidere flest til gode. Mer bruk av pålagt overtid, søndagsarbeid, mer bruk av vikarer og midlertidige stillinger gagner ikke andre enn utkrøpne bedriftsledere og næringslivstopper med kortsiktig profitt som mål.

I terrorismens navn kan det også gå i retning av mer overvåking. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benytter seg av terrorfrykten i samfunnet til å få nye muligheter til å ta kontroll over mobilnettet og overvåke i større grad enn i dag. Alt tyder på at lovforslaget som er ute på høring vil bli vedtatt. Datalagringsdirektivet (DLD) er enn så lenge lagt på is etter domstolsvedtaket fra EU, men i stedet kommer altså Politiet og PST på banen med noe som kan være like truende mot personvernet.

Den blåblå ønsker å «selge landet» til utenlandske aktører. Telenor, Flytoget, SAS, Statoil, Kongsberg Gruppen med flere står på salgslista. Jeg kan ikke se poenget med å selge ut mange av våre viktigste nasjonale fellesverdier til private (utenlandske) investorer. Nei til salg av Norge sier nå jeg.

Et umenneskelig og rasistisk nasjonalt tiggerforbud jobbes det også for å innføre og menneskerettigheter ønskes brutt for å bli kvitt problemet Mulla Krekar. Kortsiktige og populistiske tiltak velges uten å ta hensyn til de litt mer dyptgripende langsiktige konsekvensene.

Oppdatering etter valget 2017:Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis nok en gang flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke. Sukk. Nå får vi bare prøve å stålsette oss for fire nye år med den samme politikken.

Les mer! 🙂

Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier

Partilogoer

Partilogoer

Oppdatering: Dessverre ble valgresultatet ved stortingsvalget 2013 seier til blåblått. Den eneste trøsten er at Frp ikke gjorde et fullt så bra valg som enkelte spådde på forhånd, og at de tross alt har mistet 12 mandater på Stortinget i forhold til forrige valg. Enda verre gikk det heldigvis for de kristne mikropartiene «Kristent Samlingsparti» og «De Kristne». Og: Stortingsvalget 2017 gikk heller ikke særlig mye bedre. Det blir fortsatt blåblå regjering.

Jeg syntes det ofte var interessant å lese det Per Fugelli (døde 13. september 2017) skrev. Han pleide å ta tak i interessante problemstillinger og han «talte rett fra leveren». Som ivrig samfunnsdebattant og bakgrunn som lege og professor i sosialmedisin pleide han å ha innsikt i de temaene han debuterte.

I forbindelse med stortingsvalget 2013 skrev han i Aftenposten 18. august 2013 en kronikk med overskriften «Egoisme forkledd som frihet». I denne kronikken sies det blant annet: «Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?»

Han avsluttet med å skrive: «En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?»

Les mer! 🙂

Kristne politiske partier, nei takk!

Kristne partier, nei takk!

Registrerer at jeg får mye å irritere meg over under kommende politiske valg (stortingsvalg, fylkestingsvalg og/eller kommunestyrevalg). Jeg har i en årrekke uttrykt min store skepsis mot KrF. I de senere valg har partiet fått selskap av «Partiet De Kristne» (PDK), og til Stortingsvalget 2013 hadde KrF også «konkurranse» fra de kristne mikropartiene «Kristent Samlingsparti» (KSP) og «Norges Kristne». Og hvis ikke dette var nok: Desember 2016 ble oppstart av det kristne partiet Verdipartiet (i Rogaland) allment kjent.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne. Partiet Norges Kristne er vel historie. De små kristne mikropartiene kommer og går etter å ha ha kommet med tomme løfter om høy oppslutning som er umulig å innfri. Interne krangler rir også disse småpartiene.

Kristne som står fram og fronter andre partier enn de «kristne» partiene (KrF, Partiet De Kristne osv.) får ofte «pes» og kritikk. Enkelte mener tydeligvis at det er mer kristent å stemme på et av de små kristelige nisjepartiene, alternativt blått, enn å stemme og støtte rødgrønn side.

At kristne skal «rotte» seg sammen i egne partier klarer jeg ikke å forstå vitsen med. Kristne kan heller ikke automatisk enes om politisk retning, saker og verdier der alle har samme syn. Dessuten er nok en stemme på i hvert fall de «kristelige» nisjepartiene en bortkastet stemme. En stemme på kristne småpartier kan faktisk gi mindre kristen innflytelse i norsk politikk.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med kun ca. 0,3 % oppslutning. Verdipartiet på sin side var ikke-målbart i oversikten med sine under 150 stemmer.

Les mer! 🙂

Fortsatt skeptisk til KrF

Nei til KrF

I min gamle blogg hadde jeg et innlegg som het: «Skeptisk til KrF». Dette står jeg ennå fast på. Jeg er fortsatt skeptisk og kritisk til både KrF og ikke minst andre tilsvarende nisjepartier som «Partiet De Kristne» (PDK) og «Verdipartiet». (Under Stortingsvalget 2013 fantes det også to andre «kristne» mikropartier: «Norges Kristne» og «Kristent Samlingsparti», hvorav sistnevnte nå er en del av PDK mens det andre er nedlagt (?).)

I de senere år har det vært noen utskiftninger i partiledelsen til KrF, uten at dette har betydd så mye fra eller til. Oppslutningen til partiet har ikke vært all verdens høy i den senere tid (5,6 % av stemmene under stortingsvalget 2013 og katastrofale 4,2 % under stortingsvalget 2017). Selv tror (og håper) jeg at storhetstiden for KrF som politisk parti er over. Trenger vi i det hele tatt KrF? For min del er svaret nei. KrF bygger mer eller mindre på tanken om at alle kristne og andre verdiinteresserte har det samme politiske synet og er en ensartet homogen gruppe. Er nå dette tilfelle i dagens Norge? Jeg tror ikke det.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg.

KrF fikk et resultat på 4,2 prosent. Dette er visstnok den dårligste oppslutningen på 81 år, dvs. helt tilbake til 1936 må man gå for å finne et dårligere valgresultat for dette partiets del.

Det gjenstår å se hvor prinsippfaste partiet er. De har tidligere sagt at det er uaktuelt med samarbeidsavtale eller å sitte i regjering så lenge FrP er en del av regjeringsapparatet. Det spørs om de holder ord, eller om maktsyken blir for sterk.

Les mer! 🙂

Kristent Samlingsparti, nei takk!

Kristent Samlingsparti (KSP), nei takk!

Vi bor i et fritt land og den enkelte må selv velge hvilket parti man vil stemme på under valg 2011 (kommunestyre- og fylkestingsvalget). Imidlertid kunne jeg personlig aldri ha stemt på Kristent Samlingsparti (KSP). Dette partiet blir etter mitt syn for «sært» og «nisjepreget», et parti som muligens passer for enkelte i konservative kristenmiljøer eller i karismatiske miljøer (ytterste kristenfundamentalistisk høyrefløy).

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at «kristne verdier» er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

Kristent Samlingsparti (KSP) definerer seg som et borgerlig, ikke-sosialistisk parti som er opptatt av å kjempe for Grunnlovens og Bibelens innflytelse på det norske samfunn. De påstår at de bygger sin politikk på ”Guds ord”.  Enkelte representanter for partiet går også så langt og påstår at dagens rødgrønne regjering har bidratt til å avkristne Norge og dermed åpnet opp for terror, guds vrede m. m.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne (PDK).
Les mer! 🙂

Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage. I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati og ytringsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel!

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer («unødvendige» lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregime og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: «Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!»?)

Les mer! 🙂

Norge, dobbeltmoralens land?

Norge

Dobbeltmoral kan defineres som: «fremheve visse idealer, men ikke leve opp til dem.»

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssitasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet.

Les mer! 🙂