Kunstig intelligens og lokale forhold

Kunstig intelligens (KI) / Artificial Intelligence (AI).

Det er vel liten tvil om at kunstig intelligens (AI/KI) vil medføre store samfunnsmessige og jobbrelaterte endringer i tiden som ligger framfor oss. Mange problemstilling må bli avklart, blant annet innenfor juss (lovverket), grenseganger og det moralske. Helt frie tøyler må ikke den kunstige intelligensen bli gitt, da det i ytterste konsekvens kan medføre store negative konsekvenser for oss mennesker.

Uansett er det ikke noen tvil om at teknologien har store forbedringspotensialer når det kommer til norske forhold, og da spesielt på regional- og lokalplan. Jeg har gjort noen mindre tester av både Google Bard og ChatGPT, og resultatene jeg endte opp med var høyst tvilsomme og alt annet enn imponerende!

Jeg gjorde søk relatert til bygda Flatraket og til Kinn kommune. Jeg fikk i retur mange usannheter, tullball og faktafeil, og det ble rett og slett noe humoristisk og morsomt. Man kan så absolutt ikke stole på resultatene derifra på lokale norske forhold!

Les mer 🙂

Notater relatert til Microsoft 365 og Teams

Office.com i bruk. Masse apper og funksjonalitet tilgjengelig via nettsiden.

Microsoft 365 – inkludert Teams – for bedriftsbruk er en omfattende og rikholdig pakke, som består av masse glimrende verktøyer som kan bidra til effektivisering, besparelser og nye måter å jobbe på. I og med at nevnte løsning har blitt tatt i bruk på jobb tenkte jeg det kunne være greit med et innlegg med noen notater relatert til løsningen. Innføringen av løsningen kan inngå som en del av den pågående digitaliseringen av kommunal sektor.

Microsoft 365 bygger vel i stor grad videre på gruppevaretankegangen “oppfunnet” av/i Lotus Notes, kombinert med Microsoft sin godt innarbeidede Office-pakke og oppkjøpt kommunikasjonsteknologi fra Skype m. m. Det mest “revolusjonerende” er at alt skjer i skyen i stedet for via lokale servere. Alt lagres og bearbeides altså i skyen, og det er selvsagt snakk om Microsoft sin egen sky og deres datasentre. Microsoft Azure (tjenester for databehandling i skyen) ligger i bunnen for skyløsningen.

Et av de mest sentrale verktøyene i hele pakken er slik jeg ser det Microsoft Teams (møter inkludert videomøter, chat, ringing og samarbeid).

Les mer 🙂

Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

Finger, av/på-bryter, nettverk og Internett

Ja, jeg innser det! Internett pr. bredbånd har nesten blitt en livsnødvendighet og et grunnleggende behov for det moderne mennesket. Hva man gjorde før nettets inntog i de tusen hjem husker jeg ikke lenger. Selvsagt er det her snakk om det som kan kalles for typisk i-landsproblem / problematikk.

Grunnen til at jeg skriver om dette her og nå har sammenheng med at vi hadde et utfall av nettet i ca. 1 1/2 døgn februar 2020. Ruteren tilkoblet vår Enivest fiberlinje (Genexis (Inteno) EG400) stoppet plutselig å fungere, og da ble gode råd dyre. Nytt modem er når dette skrives på vei via posten fra Enivest i Førde, men enn så lenge er vi på nett igjen via et lånt “modem” (“boks”, hjemmesentral, gateway). (Oppdatering pr. 11.02.2020: Nytt modem er nå i drift, og lånemodemet er koblet fra igjen.)

Les mer 🙂

Steingammelt TV + Shield TV (& Telia Box)

Vi har et “steingammelt” TV-apparat her i huset, kjøpt / produsert i 2014!

Som nevnt i den tidligere publiserte artikkelen “UPnP/DLNA mediaservere og avspillere“: Siden høsten 2014 har vi vært i besittelse av et Samsung Smart TV (Samsung 50″ UHD LED Smart TV UE50HU6905, nå for lengst utgått modell). Dette Smart-TV-apparatet, som når dette ble skrevet (november 2019) hadde blitt litt over 5 år gammelt, var ifølge TV 2 Sumo (nå TV 2 Play) å anse som eldre. De så nok på mitt TV-apparat som steingammelt, ja! Dinosaurstatus eller definert som et fossil neste. Muligens burde apparatet allerede for flere år siden ha blitt donert til og utstilt på et museum.

Fra TV 2 Sumo fikk jeg en e-post hvor det blant annet stod:

TV 2 Sumo vil avvikle app på eldre smart-TV fra 2014 og tidligere
Teknologien i smart-TV fra 2014 og tidligere gjør det vanskelig å opprettholde en god nok kvalitet på tjenesten, samt utvikle ny og forbedret funksjonalitet. TV 2 Sumo vil derfor avvikles på TV-er fra Samsung og LG som er fra 2014 og tidligere. Du kan fortsatt se TV 2 Sumo på en gammel modell ved å koble til en Apple TV, Chromecast eller Android TV.

Kjøpe ny TV?
Vi har i samarbeid med Elkjøp et eksklusivt tilbud på utvalgte Samsung TV-er fra 2019 til deg som bruker TV 2 Sumo på en av de berørte modellene.

Tydeligvis ville de ha meg til å kjøpe nytt fjernsynsapparat – alternativt koble til en “ekstern boks” – da de ikke lenger ønsket å holde sin Sumo TV-app / TV 2 Play-app oppdatert og i live til slike gamle apparater som mitt Samsung-apparat med 4K. Spotify har for lengst forsvunnet som app fra TV-apparatet, og det skal ikke undre meg om Netflix og/eller YouTube blir neste ut. Redningen min ble kjøp av Nvidia Shield TV (2019-varianten, standardutgaven), som i en periode hadde selskap av en Telia Box (tidligere navn: Get boX). Pr. desember 2023 har jeg pensjonert Shield-boksen, og erstattet den med en strømmeboks av typen Nokia Streaming Box 8010.

Les mer 🙂

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Les mer 🙂

Elendig forsøk på “pornosvindel”

ELENDIG forsøk på pornosvindel

ELENDIG forsøk på pornosvindel

Rett som det er dukker det opp useriøse e-poster (spam) i mitt epost-program, gjerne i form av ulike forsøk på svindel og lureri. Normalt sett er forsøkene såpass dumme og useriøse i sin utforming at det ikke er noen stor og umiddelbar fare for å bli lurt. Selv velger jeg å dele opp slike e-poster i følgende tre kategorier:

  • Småirriterende, men samtidig småmorsomme forsøk på svindel (ofte ufrivillig morsomme).
  • Svært useriøse forsøk på svindel som er så søkte og dumme at man må være særdeles “bortreist” for å gå på limpinnen.
  • De proffe, som det faktisk er fullt mulig å bli lurt av.

Så langt har jeg kun opplevd å motta e-poster innenfor kategori 1 og 2. Sist ut når dette skrives er et elendig forsøk på “pornosvindel”, som vel passer bra inn i både kategori 1 og 2. Imidlertid er den så langt ute på viddene at den definitivt ikke kan kalles proff eller medfører noen fare for å bli lurt (jf. kategori 3).

Så “endelig” har jeg mottatt en slik “norsk” porno-e-post – sak, som det har blitt skrevet en del om i løpet av det siste halvåret! Angivelig skal man ha blitt filmet (webkamera) + skjermopptak mens man så på porno og det som verre var, og svindlerne hevder at de skal distribuere videoen til kjente (og ukjente) kontakter i den enkeltes adressebok. Noen får også oppgitt et gammelt passord som “bevis” for at man har blitt hacket, mens for mitt vedkommende påstås det at en “exploit” (sikkerhetshull) har blitt utnyttet til å få plassert skadevare på datamaskin og mobil. Man kan mot betaling (utpressing!) bli spart for belastningen og ydmykelsen det måtte være med å få videomateriellet spredt.

Les mer 🙂

Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt (til og med år 2018) har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Les mer 🙂

Smarte og automatiske strømmålere (AMS) + 5G

Automatisk strømmåler (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Det har vært litt debatter rundt på nettet og i media angående innføringen av smarte og automatiske strømmålere hos alle landets strømkunder. Fram til sommeren 2018 har jeg ikke engasjert meg i denne saken, men etter å ha fått brev i posten fra min strømleverandør om at tiden for montering og innføring nærmer seg fant jeg det naturlig å knote ned noen ord.

Min strømleverandør er SFE Kraft / SFE Nett, dvs. Sogn og Fjordane Energi (SFE) / Linja / Wattn og deres datterselskaper. Informasjonsbrevet jeg har fått i posten – selvsagt skrevet på nynorsk – lyder tittelen: “Gjer deg klar til å bli oppgradert – Snart får du automatisk straummålar”. Det reklameres med en moderne infrastruktur, man slipper selv å lese av strømmen, måleren varsler strømbrudd og det tilrettelegges for framtidige løsninger. Ting skal bli enklere, tryggere og smartere.

Det nevnes ingenting om strålingsfare (helsefare), muligheter for enda mer økt nettleie for å dekke innføringen, økte strømpriser, hvem innføringen EGENTLIG gagner, mulighetene for overvåkning og svekket personvern, problemer med upresise målere, økt brannfare pga. muligheter for døgndifferensierte priser og økt bruk av elektrisk nattestid osv.

Ofte benyttes forkortelsen AMS i sammenheng med automatiske/smarte strømmålerne. AMS er en forkortelse for “Avanserte Måle- og Styringssystemer”.

Oppdatering: Nå er det ingen vei tilbake. Strømmåleren har blitt montert (14.08.2018) og tatt i bruk. Så spørs det da hvordan bivirkningene / langtidsvirkningene blir (helse, personvern, datasikkerhet og økonomi).

Les mer 🙂

Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet

Datasikkerhet og hacking

Verden er fæl, og da spesielt Internett-verdenen! Truslene og farene ligger på lur nesten over alt i den globaliserte og digitaliserte verdenen. Det finnes nok av datakriminelle kjeltringer der ute i den store stygge verden. Det er nok av dem som har datainnbrudd / cyberangrep, cyberspionasje, digital svindel og/eller cybersabotasje som sitt levebrød, og som er profesjonelle på dette. Vi vanlige dødelige IKT-brukere – som privatpersoCner eller bedrifter – blir deres uskyldige ofre. Det er fort gjort å bli lurt!

Denne artikkelen vil ta for seg tematikken informasjonssikkerhet, datasikkerhet, IKT/IT-sikkerhet og cybersikkerhet. Jeg har tidligere vært innom disse temaene før her i bloggen, men nå blir det altså en helt egen artikkel kun viet disse temaene.

Informasjonssikkerhet er et omfattende og komplisert tema, og det er i praksis et helt eget fagområde for “spesielt interesserte” som vil fordype seg i problematikken. Uansett er dette et temaområde som vi alle bør ha litt overfladisk/allmenn kjennskap til og bevisst forhold til, da det er aktuelt for absolutt alle som nyttiggjør seg av IKT. Dvs. i praksis tilnærmet alle mennesker i Norge.

Les mer 🙂

Rutere og datasikkerhet privat

Datasikkerhet og hacking

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi nordmenn muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Les mer 🙂

Nettvett og digital mobbing – barn og unge

Nettvett og digital mobbing

Januar 2018 var det en interessant foreldresamling på kveldstid om nettvettFlatraket skule, hvor foredragsholder var en kar fra det lokale politiet. Vedkommende person fra politiet hadde ikke fasitsvar på alt, men i stedet prøvde han å få foreldregruppa til å begynne å bli litt mer bevisste samt tenke og fundere selv over problematikken.

Nevnte samling gav meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen. Artikkelen vil både inneholde temaer som ble gjennomgått på samlingen, men jeg har også puttet inn en del egne tanker og innspill. Det er heldigvis masse god informasjon å finne på nettet også rundt denne tematikken.

Dette med nettvett og å forhindre digital mobbing blant barn og unge (+ blant voksne) er sentrale utfordringer i dagens digitale verden med utstrakt brukt av IKT. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men den kan brukes både til positive og negative formål. Bruk av teknologien til kommunikasjon kan medføre en del utfordringer og farer, da slettes ikke alle som man møter virtuelt på den digitale motorvei har gode hensikter eller er den en utgir seg for å være. Den teknologiske utviklingen går svært kjapt, så det er ikke bare bare å følge med på alle muligheter og tjenester som finnes.

Les mer 🙂

HTTPS tatt i bruk for *.brr.no

Blogging

De av nettsidene mine som ligger lagret på webhotellet til Domeneshop OG nettsidene som kjøres fra min PC har blitt lagt om til å benytte seg av HTTPS. Dette inkluderer også denne bloggen. Sertifikat-løsninger: ZeroSSL UnoSSL FreeSSL PunchSalad Free SSL Certificate Generator (Let’s Encrypt SSL-sertifikater) for web.brr.no + Let’s Encrypt for www.brr.no, hvor sistnevnte ifølge Domeneshop er en en gratis, automatisert og åpen sertifikatleverandør som utsteder enkle SSL-sertifikater.

I “gamle dager” ville jeg ha sagt at å besøke mine nettsider nå er trygt som banken. Beklageligvis viste det seg at bankene likevel ikke var så trygge, og det kan godt tenkes at det samme gjelder for HTTPS. Støtt og stadig oppdages det ulik sikkerhetshull.

Uansett: Jeg har i hvert fall gjort et forsøk på å øke sikkerheten på kommunikasjonen mot mine nettsider.

Nettsidene på web-hotellet starter nå på https, slik at min hovedside etter omleggingen lyder adressen https://www.brr.no/ Denne bloggen kan nås direkte på adressen https://blogg.brr.no/ eller https://www.brr.no/wordpressbrr/ Det nye er altså s-en etter http i adressen.

https://www.brr.no/

Les mer 🙂

UPnP/DLNA mediaservere og avspillere

UPnP/DLNA mediaservere og avspillere

Siden høsten 2014 har vi vært i besittelse av et Samsung Smart TV (Samsung 50″ UHD LED Smart TV UE50HU6905, nå utgått modell). Ikke så lenge etter at apparatet var i hus fant jeg ut at det var kjekt å kunne benytte det sammen med Samsung Link (ikke tilgjengelig lenger).

Jeg har en god del bilder og videosnutter liggende lagret på min stasjonære datamaskin (ikke i skyen). Disse ønsker jeg å kunne ha mulighet for å vise på TV og/eller nettbrett/mobil innenfor husets fire vegger. Dette skjer via husets nettverk (kablet + trådløst), hvor Samsung Infolink har fungert som en mediaserver på min stasjonære datamaskin.

For ikke så lenge siden oppsøkte jeg Samsung Link sin nettside og ble der møtt med meldingen: “Melding om opphør av tjenesten Samsung Link (1. november 2016).” Samsung har altså sluttet å tilby og utvikle videre tjenesten. Enn så lenge fungerer fortsatt Samsung Link ok til mitt formål, men jeg fant det likevel naturlig å begynne å lete etter et annet alternativ som fortsatt er under utvikling.

Jeg lærte underveis at UPnP/DLNA mediaservere og avspillere er et noe kaotisk og uoversiktelig område, hvor det finnes mange halvdårlige og halvferdige produkter.

Les mer 🙂

Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene “heldig” utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost (“snail mail”) ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin “markedsføring” å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Les mer 🙂

De særnorske tegnene æøå skaper ennå trøbbel!

Penn (kulepenn) og skriving

Den som “oppfant” bokstavene æøå / ÆØÅ (nordiske “spesialtegn”) har gitt oss masse trøbbel og utfordringer! Fra “tidenes morgen” innenfor IKT / IT (som tidligere het data og/eller EDB) har de særnorske tegnene æøå / ÆØÅ skapt trøbbel. Det var neppe tenkt på at verden skulle bli såpass internasjonal og grenseløs når de særnorske bokstavene ble innført. Spesielt med utskift og filnavn har bokstavene ofte vært et problem. Og det er ikke helt fritt for at de ennå skaper trøbbel.

Jeg ble august 2016 – nok en gang – minnet på disse problemene ved at det dukket opp problemer med bildevisning av enkelte bilder i noen artikler i min personlige blogg – blogg.brr.no – som du nå leser denne artikkelen i. Det viste seg at bildene som ikke lenger ville la seg vise hadde æøå / ÆØÅ i sine filnavn. At enkelte bildefiler i min blogg har hatt de særnorske tegnene i sine filnavn har fungert fint i flere år. Plutselig var det slutt på at dette gikk bra.

Jeg har måttet omdøpe filene til å ikke ha æøå / ÆØÅ i filnavnet. Dessuten har jeg i artiklene måttet fjerne gamle lenker og lagt inn de nye bildelenkene til de nye filnavnene.

Les mer 🙂

Digitalisering av kommunal sektor

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet (og andre offentlige virksomheter). Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk. før kommunereformen) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. I tillegg må en del kultur endres, mer samordning og koordinering må til, og lovverket må på enkelte områder oppdateres. Skreddersøm og ekstremt store digitale løft over natta er ikke realistisk for alle landets kommuner pga. mangel på ressurser, midler, kompetanse m.m.

Les mer 🙂

Gode programmer for support nettverk og PC

PartedMagic

Jeg vil anbefale noen utvalgte programmer (Windows) for å drive support på datanettverk:

  1. inSSIDer (alternativt Acrylic WiFi Free)
  2. SoftPerfect Network Scanner
  3. Andre progammer inkludert diverse oppstarts-CD-er / bootbare minnepenner, les resten av artikkelen for komplett oversikt.

I tillegg finnes det mange gode programmer for feilsøking og vedlikehold av datamaskiner. Det er tilgjengelig både “vanlige” Windows-programmer for feilsøking og support, og ikke minst ferdiglagde gode oppstarts-CD-er (eventuelt oppstart fra USB minnepenn i stedet) som kan lastes ned. En del programvare som jeg liker og pleier å benytte meg av blir omtalt i denne artikkelen.

Les mer 🙂

Jeg er ingen mobiloman

Huawei Honor 7 prisguide

Jeg kan likeså godt starte med den oppdaterte konklusjonen våren 2022: Jo, jeg ER mobiloman likevel. Når dette leses har jeg tatt i bruk en Apple iPhone 13 Pro – jeg som aldri skulle velge Apple og/eller kostbare mobiltelefoner.

Tilbake til slik det var tidligere:

Helt siden våren 1995 har jeg hatt egen privat mobiltelefon (GSM). Jeg kom inn i “gamet” etter at NMT-mobiler begynte å gå av moten, så slike mobiltelefoner har jeg ikke vært i besittelse av. Noen av de første mobilene på markedet av typen NMT var forresten ikke særlig mobile, heller mer “slepbare” i nøden.

Imidlertid har jeg aldri vært noen storforbruker av mobiltelefonene jeg har hatt. I løpet av en måned har jeg normalt sett mindre enn 10 utgående telefonsamtaler og et tilsvarende antall SMS-meldinger. MMS har jeg vel knapt sendt, og mobiltelefonen har i liten grad blitt benyttet til datatrafikk via mobilnettet.

Les mer 🙂

Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll

Personvern

Dagens seriøse tema er personvern, informasjonssikkerhet og internkontroll på (primært) bedriftsnivå. Et tungt og kjedelig tema vil nok noen si, men jeg synes både det er interessant og relevant. Mange tar alt for lett på denne viktige tematikken, og kunnskapsnivået kan nok være ganske sviktende både blant privatpersoner og bedrifter.

Min videre vinkling i denne artikkelen er preget av at jeg er offentlig ansatt i kommunal virksomhet. Samtidig er jeg opptatt av og interessert i IKT og teknologiens muligheter. I jobben har jeg visstnok også en viss rolle innenfor temaet, i og med at jeg er utpekt til å være personvernrådgiver.

Å ha en del noe rigide regler og lover for personopplysninger og personvern kan til tider virke noe byråkratisk. Hensikten er imidlertid å unngå krenkelser av personvernet og å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det er innimellom oppslag i media der rutinene har sviktet og personopplysninger har kommet uvedkommende i hende, noe som kan være veldig krenkende og ødeleggende for den som blir rammet. Datatilsynet er “vaktbikkja” som passer på at reglene blir fulgt og som blant annet kan utstede bøter ved lovbrudd.

Å samle på mange personopplysninger som ikke trenges bare pga. det er “kjekt å ha” dem er ikke lovlig. Det er også viktig å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at personopplysninger ikke kommer uvedkommende i hende, blir endret/slettet av uautorisert personell eller at opplysningene ikke er tilgjengelige for dem som virkelig trenger dem.

Les mer 🙂

Corel PaintShop Pro og ACDSee

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021)

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021).

Jeg vil “slå et slag” for bilderedigeringsprogrammet Corel PaintShop Pro (Paint Shop Pro/PaintShop Photo Pro) på Windows-plattformen, gjerne sammen med Windows 10 eller 11. For mange er bilderedigering synonymt med bruk av programmet Adobe Photoshop, men jeg mener at det kan være like naturlig å velge PaintShop Pro i stedet. I tillegg vil jeg også anbefale ACDSee sine produkter, og da spesielt ACDSee Photo Studio-serien.

ACDSee Photo Studio og Corel PaintShop Pro er programvare jeg i stor grad nyttiggjør meg av til bildevisning og bilderedigering på min Windows PC. Jeg liker begge disse programmene / programpakkene godt, og jeg har brukt dem i en årrekke nå. Denne artikkelen er litt omtale og “reklame” for disse funksjonelle og gode programmene. PS! Jeg er IKKE sponset eller betalt for å skrive dette – alle lisenser er kjøpt og betalt på helt vanlig måte av meg selv!

Oppdatering august 2022: Det nærmer seg / er høst, og nok en gang tid for oppdatering / oppgradering. Redigert versjon av tidligere publisert artikkel i forbindelse med at ny versjoner av Corel PaintShop Pro (og etter hvert ACDSee) har blitt lansert. Siste versjon av Corel PaintShop Pro når dette skrives er Corel PaintShop Pro 2023. ACDSee kommer nok også snart med nye versjoner  av sine bildebehandlingsprogrammer, men pr. dags dato er det disse versjonene som gjelder: ACDSee Photo Studio Ultimate / Professional / Home 2022 (+ Photo Studio for Mac 8). Begge aktører – Corel og ACDSee – har helt og/eller delvis innført 64-bits støtte.

Gjeldende versjoner i bruk for min del pr. dags dato: ACDSee Photo Studio Ultimate 2022/2023 via “Home plan”, ACDSee 365 (abonnementsavtale) og Corel PaintShop Pro 2023 (lisenskjøp). Pr. 16.09.2022 ser det ut for at ACDSee Photo Studio 2023 (i utgavene Home, Professional og Ultimate) er rett rundt hjørnet (åpnet opp for forhåndsbestilling / forhåndssalg), og 23.09.2022 ble ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 lastet ned og tatt i bruk. Oppdatering pr. september 2003: ACDSee Photo Studio Ultimate 2024 har erstattet 2023-versjonen.

Les mer 🙂

Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

Barn og koding/programmering

Det finnes en bevegelse med navnet Lær Kidsa Koding (LKK). De jobber blant annet for å få programmering inn i skoleverket. Deres formål er at barna skal lære å skape med IT og ikke bare bli brukere av IT. Å lære barn å bruke IT i seg selv er greit nok, men selve programmeringsbiten er jeg noe skeptisk til.

Jeg registrerer høsten 2016 at IT-bransjens organisasjoner mener at regjeringen svikter ungene og framtida hvis koding ikke blir obligatorisk i skolen. Bransjen forventer at framtidige statsbudsjetter har avsatte midler til å innføre obligatorisk programmering i grunnskolen. En del skoler har i første omgang kommet i gang med koding eller programmering som valgfag.

Selv om jeg til tider både har vært datanerd, jobbet med IKT og har en god del utdannelse innenfor fagfeltet er jeg noe skeptisk til dette initiativet. Å lære barn og unge å bruke IKT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i skolen er fint det, men akkurat som man ikke trenger å være bilmekaniker for å kjøre en bil kan jeg ikke forstå at man må kunne programmere for å bruke en datamaskin.

Les mer 🙂

Blogging generelt og litt teknisk om min blogg

WordPress

Jeg ble en gang spurt om konkrete tips og råd fra en person som ønsket å komme i gang med blogging (weblog/blogg). Blant annet ville personen ha innspill på gratisløsninger for blogging.

Slik jeg ser det er de mest åpenbare alternativene for å komme fort og greit i gang å ta i bruk løsningene til enten:

Mange “fjortiser” og influensere benytter seg også av bloggesamfunnet blogg.no.

Alle disse tre er gratis, men på blogg.no er det masse reklame og på de to andre er det en del begrensninger på hva man kan få gjort som “gratispassasjer”.

I tillegg til disse tre finnes det et hav med andre mer eller mindre gratisløsninger hvor man ofte kan starte gratis, men hvor man gjerne må betale for tilleggsfunksjoner eller må leve med ikke-styrbare reklame.

En interessant løsning er Webnode. De tilbyr både løsninger for hjemmeside og blogg med mange flotte maler/bra design, og de tilbyr løsningene sine både gratis og mot betaling. De støtter også at man bruker eget domene.

De fleste webhoteller tilbyr også løsninger for blogg, gjerne i form av “innebygde” bloggsystemer/ferdig installert som gjør at man kommer fort i gang uten dyp IKT-teknisk kunnskap.

Videre vil denne artikkelen handle om det tekniske oppsettet av min WordPress-blogg som pr. dags dato kjøres via Domeneshop webhotell (kjøres fra “mitt” eget webhotell og domene) med diverse utvidelser og Mantra tema.

Les mer 🙂

Windows 10 og Office 2016 (Win 11 + M365)

Windows 10 Technical Preview

Da er det er igjen tid for litt nerde-aktivitet! Det går på testing av nye Windows-versjoner og nye versjoner av Office-pakken. Er og blir en Microsoft-mann!

Oppdatering pr. 5. august 2015: Windows 10 (“endelig” versjon/utgave av Home) har blitt installert og tatt i bruk på to maskiner her hjemme. Så langt er jeg i hovedsak godt fornøyd med den nye versjonen!

Oppdatering pr. 24. september 2015: Nå har også Office 2016 blitt tatt i bruk. Som abonnent på Office 365 Home var oppgradering “gratis”. Office 2016 ser ikke ut til å by på noen revolusjoner når det gjelder brukergrensesnittet. Gjenkjennelig og helt greit i bruk. (Nå i mars 2021 er det vel Office 2019 / Microsoft 365 som gjelder, da.)

Oppdatering pr. 7. juli 2021: Både Windows 10 og Office 2016 er gammelt nytt! Testversjon av Windows 11 har blitt lansert, og senere har endelig versjon blitt lansert og tatt i bruk. Både privat og på jobb har Microsoft 365 erstattet Office 2016. Mer om dette senere i denne artikkelen.

Les mer 🙂

Windows-programmer (PC)

Programvare Windows.

For at jeg skal være fornøyd med min Windows PC må jeg ha en del programvare (software) installert. For meg er det et “must” å ha følgende programvare tilgjengelig på min private hjemme PC:

Les mer 🙂

Backup er viktig!

Diverse gammelt “datadill”.

Fikk nylig bekreftet at det er viktig å ta backup (sikkerhetskopi), til og med av ting som ligger på webhotell. Bloggen min var plutselig ikke tilgjengelig pga. feil i en tabell i databasen. WordPress sin prosedyre for å fikse feil i databasen førte ikke fram, så til slutt måtte jeg gjenopprette databasen fra en SQL-kopi som jeg hadde tatt for en stund tilbake. (Hvorfor basen hadde krasjet? Aner ikke!)

SQL sikkerhetskopien av WordPress sin MySQL database hadde jeg tatt med programmet MySQL Workbench (Windows program). Alternativt kunne jeg nok like godt ha benyttet meg av phpMyAdmin (web-basert), men nå hadde jeg på et tidligere tidspunkt valgt å gå for MySQL Workbench i stedet for phpMyAdmin  (husker ikke lengre hvorfor jeg valgte slik).

Gjenopprettingen gikk fint, databasen var igjen frisk og bloggen fungerte fint. Ingen viktige data ble mistet, utenom muligens noe statistikk over besøk. Sikkerhetskopien hadde jeg liggende både på lokal PC og ute i skyen via Jottacloud.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert